Dato: 8.-12. august 2011

Sted: Solund, Sogn og Fjordane

Privat/organisert: privat, Valdrestur

Hvem var med: Rita, Geir og jeg (Torstein og Kristin kom da jeg dro)

Overnatting: Råkeneset (DNT-hytte, 2 netter), under åpen himmel (1 natt), telt (1 natt)

Kart: Utskrift fra UT.no, OPPTUR Sogn og Fjordane-boka, Sjøkart 1:50 000 over Solund.

Mandag 8. august: Oslo – Sogndal – Råkeneset (5-6 km fra Hardbakke i Solund)
Jeg møtte Rita og Geir på flyplassen i Sogndal. Jeg kom med fly fra Oslo, de med bil fra Solvorn. Vi kjørte langs nordsiden av Sognefjorden vestover mot Solund. Vi møtte på en liten halvtimes venting pga veiarbeid ved Vadheim, og bomma litt på tida på de to ferjene vi tok. Den siste – Rysjedalsvika – Krakhelle går ganske sjelden, 2-3 timer mellom hver, så der ventet vi i godt over en time. Men vi hadde all verdens tid. Fra Krakhelle på øya Sula i Solund, til Hardbakke – sentrum i Solund (også på Sula) – var det 22 km, men vi brukte godt over halvtimen, da veiene er svært smale og kun én fil. Men sjarmerende og nydelig landskap. Vi kom til Harbakke rett før seks, og rakk så vidt innom Spar på Hardbakke (som stenger kl. 1800). Sentrum er ikke stort – et «kjøpesenter» med noen få og små butikker og en havn med bl.a. kommunehus og turistinfo (som er åpen om sommeren i begrenset åpningstid). Det var en utrolig flott kveld, og vi hadde bestemt oss for å overnatte på Råkeneset – en ubetjent DNT hytte som åpnet som turistforeningshytte i 2009, drives av Sogndal Turlag, og er en av seks husmannsplasser i Norge som er vernet av riksantikvaren. En utrolig nydelig plass! Og DNTs vestligste hytte.

Vi kjørte dit, parkerte ved veien der det var et lite, hjemmelaget skilt inn til Råkeneset. Vi fulgte stien noen hundre meter utover mot sjøen, og kom ned til Råkeneset. Vi laget maten inne og satt oss ut for å spise – det var en utrolig nydelig kveld. Men – der ble vi ikke lengre enn strengt tatt nødvendig. Knotten kom og var utrolig irriterende. Så vi nøt den nydelige kvelden gjennom vinduene.

Tirsdag 9. august: Pollatinden (541 moh)

Vi hadde en lang frokost før vi kjørte noen km sør-østover og parkerte ved Pollen. I boka Opptur Sogn og Fjordane står det at det er dårlig merket opp til Pollatinden. Løypa har nok blitt merka etter boka ble skrevet, for det manglet ikke på merking av stien opp til toppen. Vi møtte på litt tåke på toppen, men så potensialet i en utrolig fin utsikt langt utover til Utvær – Norges vestligste punkt. Det begynte å blåse noe veldig på toppen, og selvfølgelig kom dagens eneste regnbyge da vi var på toppen. Men den sluttet etter hvert og vi tok lunsj før vi kom til bilen. Fin og kort tur, brukte en times tid opp til toppen. Pollatinden er Solunds nest høyeste topp. Krakhellenipa er høyest, på 569 moh, begge på hovedøya Sula.

Vi avtalte å møte Nils Bjørgo i Hardbakke, som vi skulle leie kajakker fra (Kajakk i Solund). Vi traff han og fikk vist hvor vi kunne hente kajakkene neste dag. En hyggelig fyr, som i samarbeid med Kystakademiet har begynt å leie ut kajakker. Vi betalte 700 kr hver for to døgns leie.

Deretter kjørte vi tilbake til Råkeneset, og fant en annen bil som nettopp hadde parkert. Vi tenkte at vi kom til å få selskap i kveld, og hvem andre enn Hallgrim fra jobb pluss tre til var det? Utrolig morsomt, og vi fikk en finfin kveld på hytta. Vi prøvde oss på å spise maten ute i kveld også, men løp inn igjen ganske fort. Hallgrim og co dro ut for å prøve fiskelykken senere på kvelden og kom inn med en fisk til nattmat! Det skal visstnok være lite med både fugle- og dyreliv i Solund iflg naboen til Råkeneset, så de var heldige som fikk napp.

Onsdag 10. august: Hardbakke – Hognefjorden – Kjerringøyna i kajakk (ca 12 km)

Vi kom oss ikke av gårde før litt utpå dagen, men i tretida dro vi av gårde med kajakkene. Det var nydelig vær, men ganske kraftig nordavind – som kom rett imot oss da vi padlet ut Liasundet. Vi rundet Hogneneset og tok «lunsj» på Kjerringøyna. Etter det padlet vi innover i Hognefjorden. Helt i enden, ved Storeglåmen, var det en fin, potensiell teltplass, med plass til flere telt og en fin strand å trekke kajakkene opp på. Men med vinden rett inn var den uaktuell for i dag. Solund er et øyrike med masse øyer, men øyer som er ganske bratte og vanskelige å både komme i land på og ikke minst å slå opp telt på. Så man bør gjerne forhøre seg med kjentfolk for å finne aktuelle overnattingsplasser. Vi endte opp med å padle tilbake til Kjerringøyna, og gikk inn i bukta på sør-østsida. Vi gikk over til vestsida av øya, og fant en okei plass med litt vind. Knotten (eller smikka som det het på Solundsk) hadde allerede begynt å gjøre seg gjeldende. Vi lagde middag og nøt en fantastisk solnedgang over Pollatinden og det ble nesten fullmåne. Men vi brant også myggspiral til den store gullmedalje. Det var ikke noe sted å sette opp telt på, så vi overnattet ute under åpen himmel. Det var en fantastisk kveld og fin natt, så værmessig var det ingen problem å ligge ute. Men knotten…! Vi lovet hverandre at neste natt skulle det bli telt – uansett!

Torsdag 11. august: Kjerringøyna – Olderneset – Langøysundet – Færøyna – Råkeneset – Hardbakke i kajakk (drøye 2 mil)

Vi tok et morgenbad, spiste frokost og kom oss fort ut i kajakkene – der var det ingen knott! I dag var det utrolig nydelig vær og veldig lite vind. Vi padla rett vestover til Olderneset, og så nordover og gjennom Langøysundet. Der tok vi lunsj, på Langøyna, før vi kryssa fjorden østover til Lågøystraumen, nord for Færøyna. Her så vi også en potensiell fin teltplass på nordsiden av Færøyna. Ikke langt unna ligger litle Færøyna. Her har det vært spilt inn en serie av «der ingen kunne tru at nokon kunne bu». Vi padla sørover, rundet Hågøyna og padlet inn til Råkeneset. Der traff vi naboen til hytta og fikk en prat med han før vi padla inn til Hardbakke – godt fornøyde etter en finfin dag på sjøen.

Vi skylte kajakker og utstyr, pakka inn i bilen og kjørte utover mot Hersvikbygda nord på Sula. Vi prøvde å finne en teltplass på vei ut, men det er et ganske kupert og myrete landskap, så vi fant ikke noe før vi var fremme. Der møtte vi en ganske stille bygd (de fleste husene er visst sommerhus). Kun 14-15 innbyggere, men med egen landhandel og bensinpumper. Tidligere var det også skole, post og telefon her. Veien hit kom i 1979, samme år som landhandelen åpnet der den er nå. Før det var landhandelen nede på brygga. Vi fant en mulig teltplass ved kirkebrygga, og fant et hus med noen hjemme som vi ringte på og spurte om lov. Det var ingen problem sa de, så vi dro ned og slo opp teltet og gledet oss til å nyte kvelden ute på brygga. Vi lærte visst aldri…Det var jo ikke råd i det hele tatt å sitte ute – i kveld var det bittesmå fluer som erta oss. Og de bet ikke på myggspiral heller! Så vi slukte maten og skyndte oss inn i teltet med myggnettingen godt lukket. Litt synd, for det var en fantastisk kveld – men (dessverre!) ingen vind! Så det ble en ganske tidlig kveld!

Fredag 12. august: På tur med Postbåten: Hersvikbygda – Kråkøysundet – Saltskår – Færøyna – Buskøyna – Hersvikbygda

Vi hadde lest i hytteboka på Råkeneset at noen hadde tatt postbåten ut til øyene. Så vi hadde spurt oss fram og fått rutetider og ringt postmannen og spurt om vi kunne være med. Det var bare hyggelig, sa Jan Henrik postmann, bare møt opp på brygga litt før kl tolv. Så vi ble med (helt gratis!) og fikk en skikkelig bra omvisning av Jan Henrik, og var med på å levere posten på postkasser på privatbrygger eller fellesanlegg på fellesbrygger. Jan Henrik var oppvokst på Buskøy, der også mor hans hadde butikk. Denne ble lagt ned for et års tid siden. En periode var det også butikk på andre siden av sundet, på Steinsøy. Det var mor til Klara (som jeg traff på bussen senere på dagen) som drev den. Færøyna (den nordligste, en annen enn den vi hadde padlet forbi dagen før) er den med flest innbyggere. Barna som har bodd her har gått på ungdomskole på Hardbakke. Yngstemann går siste år på ungdomsskolen nå. Etter dette er det ingen barn igjen på Færøyna.

Da vi var tilbake etter halvannen times tid, gikk vi tilbake til teltet og spiste lunsj og slakka på brygga før vi pakka teltet sammen. Rita og Geir skulle tilbake til Råkeneset der Torstein og Kristin kom senere på kvelden. Jeg skulle til Førde, og hadde funnet ut at det gikk buss (minibuss) fra Hersviksbygda halv seks (tror jeg det var), som korresponderte med hurtigbåten inn til Askvoll (nordover). Vi hadde en lang prat med Berit Hersvik, eier og driver av landhandelen. Hun var over 80 år og hadde drevet landhandelen siden 1979. Dette var en landhandel i ordets rette betydning, og virkelig en butikk med sjel og historie. Veldig spennende å prate med Berit. Da Rita og Geir dro, var det enda en liten time til bussen kom. Berit stengte landhandelen og bød meg inn på kaffe i huset hennes – nabo med butikken. Det var et kjempekoselig besøk hos ei veldig hyggelig dame. Hun kom opprinnelig fra Oslo, men dro til sjøs og traff mannen hennes, som var fra Solund. Da jeg spurte hvordan det var å komme fra Oslo og ut hit sa hun at det var «som å komme til himmelen!». Hun kom hit i 1959. Datteren hennes, Mona, var bussjåføren, og hjalp henne daglig i butikken. Herlig dame det og!

Fra Hersvik, og huset til Berit så man helt ut til Alden (også kalt Norskehesten) – en flott fjellformasjon øst for Bulandet. I hele Solund er det totalt 850 innbyggere – flere øyer enn innbyggere som Nils Bjørgo sa. Solund er et ganske spesielt geologisk sett. Det består for det meste av konglomerat, visstnok samme «akse» som de har funnet igjen i Australia. På 60-tallet var det mange geologer i Solund. Av arbeidsplasser i Solund er det 30 stykker som jobber på Taretrålere (en egen tarefabrikk holder til på Buskøy), oljearbeidere, fiskere/sjøfolk, jobber i kommunen – skole, barnehage, aldershjem…

Da bussen skulle gå takket jeg Berit for kaffen og tok bussen til Krakhella. Båten skulle gå kl. 1820. Lite vant som jeg er med hurtigbåter tenkte ikke jeg på å spørre om den gikk i riktig retning. Jeg så på klokka, den var 1820 og der kom en hurtigbåt. Tanken på at to hurtigbåter kom til samme tidspunkt slo meg ikke… Så da vi var godt igang og det spraket i høytaleranlegget som annonserte at vi var på vei til Bergen (altså sørover!) fikk jeg litt småpanikk… Jeg skulle inn til Førde og overnatte der til neste dag da jeg skulle ta fly hjem. Men heldigvis fikk vi ordna det – fra Eivindvik i Gulen (neste stopp etter Krakhella) tok jeg båten som gikk innover Sognefjorden, hoppet av på Lavik, og den ene styrmannen syntes så synd på meg som hadde tatt så feil, at han ordnet haik til meg fra brygga og inn til Førde!! Herlige folk! Så jeg satt på inn og besøkte og overnattet hos Ingeborg og Håvard og hadde en hyggelig kveld og frokost der før jeg dro med flyet hjem lørdag morgen.