Dato: 20. – 26. juli 2009

Sted: Folgefonna og Bondhusbreen

Privat/organisert: DNT fjellsport Bergen

Hvem var med: kursledere Sindre Haslene, Camilla Ianke, Johannes Øvreås og Torild Hage, deltakere Mildrid, Endre, Paul, Brita, Svein Erik, Kåre, Birgithe, Eva, Britt, Tord, Solfrid, Rune, jeg

Overnatting: Fonnabu

Kart: Turkart 1:50 000 Folgefonna

Mandag 20. juli: Bergen – Sunndal – Fonnabu

Vær: regn og etterhvert opphold.

Vi møttes utenfor Bergen Turlag i Marken kl åtte. Noen kjørte og andre tok bussen kl 0910 fra Bergen til Sunndal (via to ferjer, Os – Fusa (ca 10 min) og Gjermundshavn – Løfallstrand (ca 40 min)). Vi var fremme i Sunndal ca kl. 1300, og gikk 10-15 min innover veien mot Folgefonna, der vi møtte resten av kursdeltakerne på parkeringsplassen. Omtrent samtidig som oss kom regnet…

Vi gikk innover Bondhusdalen og fulgte først deler av Isveien i dalen. Isveien går fra Bondhusbreen og ut til Maurangerfjorden, og ble bygget for å lette transporten av is fra breen og ned på båtene på fjorden. Deretter tok vi av til venstre og begynte oppstigninga mot Fonnabu. Vi fulgte Keiserstien opp til Fonnabu, ca 9 km og 1400 høydemeter. Etter 22 svinger og ca 750 høydemeter lunsjet vi ved Gardshammer, en støl med en flott beliggenhet. Ved ca 1000 moh lå et lite vann der vi kunne fylle opp drikkeflaskene. Vi gikk ikke oppom Breidablikk, men fulgte snøen på sørsiden. Vi brukte totalt ca 5 timer opp.

Breidablikk (ubetjent, Bergen Turlag, 1322 moh) ble bygget i 1893 (?) – da gikk breen helt opp hit, nå er det et stup på 80 meter fra Breidablikk til breen. Fonnabu (selvbetjent, Bergen Turlag/Kvinnherad Turlag, 1449 moh) ble bygget i 1964 (?), har større kapasitet og ligger nærmere inngangen på breen. Det er totalt 34 sengeplasser fordelt på to hytter og to trekantbuer. Hytta ligger utrolig flott til med utsikt over store deler av Sør-Fonna, Bondhusbreen, Nord-Fonna, Midt-Fonna og utover Hardanger.

Veien fra Sunndal til Fonnabu er en av de mest brukte inngangene til Folgefonna. Den opprinnelige kjerreveien ble bygget i 1890-årene, takket være midler fra Deutsche Nordlandsverein i Hamburg (5000 kr). Veien er rustet opp for noen år siden. Kjerreveien gjorde det mulig å frakte turister med hest og kjerre fra Hardagerfjorden over Folgefonna og ned turiststien på Oddasiden av Folgefonna. Keiserstien har fått navnet etter keiser Wilhelm. Den tyske keiseren besøkte Hardanger og Maurangerfjorden, men han skal visstnok selv aldri ha beveget seg opp Bondhusdalen langs Keiserstien og til Folgefonna. Keiseren valgte i stedet å bli på båten og bli fraktet sjøveien til Sørfjorden og Odda.

På kvelden hadde vi en presentasjonsrunde samt inndeling i taulag og fordelinga av matlaging i løpet av uka (ett taulag hadde frokost og ett middag, og så rullerte det hver dag).

Tirsdag 21. juli: Vindhåla nedenfor Fonnasbu, grunnleggende teknikk

Vær: Tåke og regn.

Første del av dagen hadde vi teori innendørs, der vi gjennomgikk både innbinding, knuter og tilpassing av utstyr. Etter lunsj gikk vi ned i vindhåla nedenfor Fonnabu og øvde oss på snøbakketeknikk, setting av sikringsmiddel i is og snø, stegjernsteknikk og taulagsrutiner. Avslutning med akekonkurranse ned den bratte snøbakken opp mot Fonnabu. Om kvelden hadde vi teori om redning på is, der kaffekoppene fikk gjennomgå og henge både nede i sprekka mellom to bord og redde den falne kaffekopp.

Onsdag 22. juli: Til Bondhusbreen, gange i blåis og redning på is

Vær: Opphold og skyet først på dagen, plaskregn da vi begynte med redning, tåke hjemover.

Vi gikk taulagsvis bortover mot Bondhusbreen og inn på breen. Vi fikk gått litt og prøvd oss i å sette isskruer og lese breen før lunsj. Idet vi satte oss ned kom regnet. Vi fant etter hvert en fin plass for redning på is, noe som ble en kald fornøyelse i regn og sur vind, men gøy for det! Da vi gikk hjemover etter redninga kom tåka. Vi fulgte sporene våre og det var deilig å komme frem til Fonnabu og tørre klær! Om kvelden hadde vi om redning på snø – nå med innbundne leverposteibokser og sekker av smøresker.

Torsdag 23. juli: Redning på snø og isklatring i vindhåla

Vær: Tåke og regn.

Før lunsj hadde vi redning på snø fra toppen av vindhåla. Alle fikk prøvd seg både i ”sprekken” og i de ulike posisjonene i taulaget. Det var kaldt og vått, men regnet ikke så mye, og sluttet helt til lunsjtider. Vi spiste lunsj i vindhåla, og etterpå var det lek og moro i vindhåla – vi fikk prøvd isklatring, munterknute med både oppovergåing og rappellering, setting av standplass og diverse andre lure ting. Om kvelden var det gjennomgang av førstehjelp og turplanlegging.

Fredag 24. juli: Tur over breen ”i tåke” til Holmaskjærbu

Vær: opphold og til tider sol!

Denne dagen skulle vi øve på å gå på kompasskurs i tåke over breen ved hjelp av god planlegging, kompasskurser og telling av taulengder. Det var jo ganske morsomt at dette falt på den eneste dagen vi ikke hadde antydning til tåke… Men vi telte iherdig taulengder, og fulgte kompasskurs fra Fonnabu til Holmaskjer (selvbetjent, Bergen Turlag, 1555 moh) og tilbake igjen (ca 3 timer til og 2 timer tilbake). Vi hadde lunsj på Holmaskjer og Camilla disket opp med tomatsuppe til alle. Om kvelden var det første gang vi i det hele tatt hadde tenkt på å kunne tilbringe tiden utendørs – noe vi også gjorde, og hadde klemknutegang opp brannstigen…

Lørdag 25. juli: Til Bondhusbreen, gange i blåis

Vær: opphold, etter hvert tykk tåke.

Vi gikk taulagsvis over til Bondhusbreen. Tåka kom før vi nådde blåisen, og vi fikk prøvd oss på orientering i blåisen også, der det er til veldig god hjelp å vite om du skal oppover eller nedover! Vi fikk gått over snøbroer, bratte opp- og nedoverrygger, sikret oss med isskruer, og prøvd oss på ulike teknikker. Ved lunsjtider hadde vi også isklatring og standplassplassering. Alt i tåke… Det var en veldig gøy dag, selv om de postkortaktige bildene med ren blåis, snø og sol fra skyfri himmel ikke ble noe særlig av…

Om kvelden kom det opp grupper på grupper med folk. Vi hadde vært stort sett alene hele uka, med 2-6 personer på den andre hytta fra dag til dag, men i dag fyltes alt som var av senger, sofaer og gulv opp. Vi var totalt 52 personer fordelt på 34 sengeplasser.

Søndag 26. juli: Fonnabu – Sunndal – Bergen

Vær: opphold og ganske klart, blå himmel innimellom.

Vi ventet med å stå opp til alle folkene var ute av hytta. De skulle være med på breføring som hadde oppmøte kl. 0900 (Folgefonna breførerlag har to breførere fast på Fonnabu flere uker om sommeren, som tar de som ønsker det over breen til Holmaskjær). Vi ryddet og vasket ut så Fonnabu ble skinnende ren, før vi tok fatt på nedturen de 1400 høydemeterne ned til Sunndal. På veien ned tok vi en avstikker inn til Bondhusvannet og i Tjuvhåla (de sa at her kunne småtyver gjemme seg og røve fra de som gikk Isveien) fikk vi fortalt sagnet om lorden som forsvant på Folgefonna. På slutten av 1800-tallet var det en engelsk lord som ville krysse fonna fra Fonnabu og Holmaskjer sammen med dattera si på ca 10 år. Den lokale guiden som fulgte de over mente etter hvert at det var for mye tåke til at det var ansvarlig å gå videre. Dette var lorden uenig i, så de gikk selv. Guiden så de forsvinne inn i tåka hånd i hånd, og siden har ingen sett dem – kanskje dukker de snart opp igjen av isen…?

Folgefonna

–          Folgefonna er Norges 3. største isbre og Sør-Norges nest største etter Jostedalsbreen.

–          Folge betyr skjult/skjult dal, så det betyr fonna som skjuler dalen

–          Folgefonna er en maritim platåbre. Det er en maritim bre siden vindene og nedbøren kommer fra Atlanterhavet som ligger nærme Folgefonna. Platåbre siden den ligger som et platå oppå et område. Den er gjennomsnittlig ca 150 meter tykk.

–          Det at det er mye tåke og regn her er ikke så rart – det er jo blitt liggende en bre der…

–          Fra toppen av Folgefonna kan du se helt til Nordsjøen, Hardangerfjorden, Rosendalsalpene og Hårteigen.

–          Før i tiden var en av de tingene du skulle gjøre for å være ordentlig mann var å stå på toppen av Folgefonna – på lik linje som å se Colosseum i Roma.

–          Folgefonna ble nasjonalpark i 2005, den ble åpnet av dronning Sonja.