Hardangervidda vest og Hårteigen

Trolltunga - på vei fra Skjeggedal til TyssevassbuDato: 3. – 6. august 2009

Sted: Fra Skjeggedal i Odda til Kinsarvik, om Trolltunga, Hårteigen og Husedalen

Privat/organisert: privat

Hvem var med: Rita og meg

Overnatting: DNT-hytter: Tyssevassbu, Torehytten og Stavali

Kart: Turkart 1:50 000, Hardangervidda Vest (2005)

Mandag 3. august: Skjeggedal – Trolltunga – Tyssevassbu

Vi hadde overnattet på vandrehjem i Voss på vei fra Vinjerock i Jotunheimen til Hardangervidda. Vi kjørte derfra kl. ni, måtte vente et kvarter-tjue minutter på ferje fra Bruranes til Brimnes, kjøpte moreller langs veien innover Sørfjorden og parkerte på Skjeggedal (opp fra Tyssedal) ti på tolv. Her begynner Mågelibanen, som går fra Skjeggedal (400 moh) til Topp (860 moh). Den er stengt for kommersiell drift, og er kun for hytteeierne på Topp og Statkraft (evt. lokalt kraftverk), men har noen avganger i helgene som er mulig for andre å sitte på opp, ble det sagt. Det var i det hele tatt vanskelig å finne ut av hvordan banen egentlig brukes, da vi fikk ulik informasjon avhenging av hvem vi spurte.

Oppover Mågelibanen med Skjeggedal i bunnen og en snill hytteeier i førersetetVi hadde belaget oss på å gå opp de drøyt 400 høydemeterne på sti, da det fem på tolv kom en bil med en hytteeier i, som skulle ta banen opp. Vi fikk haik opp, og gjorde unna høydemeterne på 12 minutter!

Vi startet fra Topp (toppen av banen) kl. halv ett etter en kort lunsj. Vi fulgte stien forbi en del små hytter, opp Gryteskar til Trombeskar, ca 1 time, 3 km og 400 nye høydemeter. Det var et nydelig landskap de neste 6,5 km, grønt og frodig og masse Bratte fjellsider ned til Ringedalsvatnetblomster, og bratt ned på alle sider til Ringedalsvatnet (som lå på ca 400 moh, mens vi gikk i 11-1200 meters høyde). Vi brukte ca 2 timer (estimert til 3 timer på kartet), til vi kom til Trolltunga, en flott og spektakulær steinhylle over Ringedalsvatnet. Her hadde vi en lunsj nr to. Rett over haugen lå Reinaskorsbu (Bergen Turlag), en liten (ny?) selvbetjent hytte på kanten av stupet.

Vi har lagt bak oss de første 2-3 km fra Reinaskorsbu og TrolltungaVi hadde hatt sol og opphold helt hit, men her kom regnet. Det var vanskelig å finne stien videre fra Trolltunga mot Tyssevassbu, den var dårlig merket, og vi mistet stien (når vi endelig fant den) to ganger til de første 2 km. Kan være en utfordring i tåke. Det var et veldig kupert terreng de første km og glatt Rasteplass med benk og tak...enkelte steder når det var vått. Vi brukte 1 time på de første 2 km. Der vi traff på kraftledningen første gang (ca 769 692) var det en fin hvileplass under tak – en steinbenk med heller over, med plass til 3-5 personer.

Etter å ha fulgt kraftlinja litt kom vi til Tyssespranget – imponerende fosser og stryk ned fra Holmavtn til Stednesvannet (stien gikk imidlertid noe mer på nordsiden av kraftlinja enn tegnet inn på kartet, rundt Tyssespranget).

Det var gjennomgående ganske dårlig merket hele veien fra Reinaskorsbu til Tyssevassbu. Vi gikk over en del snøflekker i et småkupert område og var fremme ved Tyssevassbu etter 6 km og 2,5 timer (estimert til 3,5 t på kartet) ca kl. 1900. Det virker som om kartet har beregnet noe for lang tid, da vår tid både inneholdt pauser, litt roting etter stien og at vi gikk i et ganske rolig tempo.

TyssevassbuDet var en familie på 6 personer da vi ankom Tyssevassbu (DNT Oslo og omegn, som hadde strøm og komfyr), så hytta var god og oppvarmet. Deilig det når vi var gjennomvåte etter de siste timene i regn. Ruta fra Topp til Tyssevassbu var på ca 15,5 km og 500 høydemeter, og var en kjempeflott rute. Vil uten tvil anbefale denne ruta fremfor å gå fra Topp til Tyssevassbu på den nordlige (og litt kortere stien), som jeg antar er mer likt terreng hele tiden.

Tirsdag 4. august: Tyssevassbu – Hårteigen – Torehytten

Endel snøflekker på vei mot HårteigenVi startet å gå over en del snøflekker frem til stikrysset der du kan ta av til Litlos. Det var fint vær, mye skyer men også litt sol. Mer riktig tidsangivelse på kartet på denne ruta virka det som. Ved Bykset (860 691) måtte vi vade til knærne – godt og kaldt… Familien fra Tyssevassbu kom rett etter oss og fant en måte å komme over elva uten å vade bare litt lengre nedover elva…Kald vading av Grøno

Fra Bykset og videre var det veldig frodig og grønt. Ved Grotbotnen (887 724) var det vading på nyt. Heldigvis skinte sola, og denne ganga var det en ganske så både bred og dyp elv vi måtte krysse. Vannet gikk nesten opp til rompa! På østsiden av elva var det utrolig fint for telting, med grønt gress, strand, vann og nydelig dal. Vi fulgte stien til vannet på 1400 moh sørvest for Hårteigen, som lå på østsiden av stien. Her tok vi av fra stien og gikk slakt nordøstover nord for Sandatnet. Dette var en kjedlig strekning på 3-4 km. Vi fant igjen stien ved 927 732. Derfra så vi også Hårteigen badet i sol, mektig og flott.

Hårteigen sett fra sørvestVi gikk opp umerka sti til Hårteigen, fra sørøst (start på 932 744). Vi la igjen sekkene på stien nede og brukte 30 minutter opp. Det ligger en snørenne ca 2/3 opp mot toppen, som visstnok kan være vanskelig å passere hvis den er for stor, som tidligere på året. Nå var den såpass smeltet at vi kom forbi på høyre side av den, der det også var lagt ut tau på det bratteste partiet. EtterToppen av Hårteigen og Hardangervidda dette tok stien hardt mot høyre, og rundt nordøstsiden før vi kom opp på topplatået. Det var som et eget kupert landskap på et nivå høyere hevet enn resten av verden. Vi så mot den kuperte og snøklattdekkede vestvidda, med Folgefonna bakerst, til Hardangerjøkulen og den flate og brun-grønnkledde østvidda.

Nede på stien igjen og til Torehytten (1330 moh, DNT Oslo og omegn) var det ca en time å gå på myrete sti, og vi kom frem ca kl. seks. Det var helt blå himmel, og vi tok et herlig og kaldt bad i fjellvannet (1322 moh) rett nedenfor Torehytten. I dette vannet finnes det fisk, men hyttevakta sa at det var for kaldt i vannet til at den bet noe særlig på nå… Torehytten lå utrolig nydelig til på en gressvoll med vann nedenfor og Hårteigen rett utenfor vinduet. Vi satt Hårteigen sett fra Torehytten, og en deeeeilig middag...ute og spiste middag – kjøttboller og potetmos og nøt kvelden. Etter hvert kom månen opp rett vest for Hårteigen, og idyllen var fullkommen. Vi var vel en rundt 20 personer fordelt på de to hyttene, mesteparten utledninger fra Danmark, Tyskland og Nederland.

Ca 23-24 km.

Onsdag 5. august: Torehytten – Stavali

TorehyttenVi startet fra Torehytten kl. 0945 etter å ha vasket ferdig (ble fordelt ut ulike oppgaver til alle fra hyttevakten). Det var en bratt stigning rett bak hytta, deretter småkupert hele veien. Nydelig og frodig landskap også i dag. Ca 1,5 km fra Torehytten, 901 774, var det en elv som måtte hoppes over. Denne kunne være litt kinkig og et vanskelig sted å krysse hvis snøen lå litt lenger ut eller man ikke var så glad i å hoppe. Vi hørte om noen som gikk helt rundt vannet og andre som måtte klyve veldig for å komme over. Vi passerte Kinsekvelv, en setervoll, drøye 100 høydemeter lenger nede, så ut som et koselig sted, med en flott stor slette nedenfor, et elvedelta. Vi lunsjet ved elva Grønt og frodigsom rant ned i Båtadalstjørni (871 820). Idyllisk sted med elv og bratt berg og gress. Vi fortsatte til Hanastein (3 t 15 min effektiv gange mot 4,5 t på kartet fra Torehytten og hertil, 11,5 km). Det ble grønnere og mer ”lavlandsaktig” siste del. Vi gikk forbi det koselige stølstunet Helnaberg. Kun steinbua nord for stien var original, men koselige og små hytter. Det var også en stor heller ovenfor husene med muligheter for tørke og tørr oppbevaring, litt som ”husene under helleren” i Jøssingefjorden, men uten hus under, og ikke fullt så stor…

Det var ca 200 høydemeter nedover fra Lonene til DNT hytta Stavali (1024 moh, Bergen Turlag). En ”betjent” selvbetjeningshytte med muligheter for å kjøpe rømmegrøt, spekemat og fersk brød, eller lage din egen mat. Kjøkkenet var meget velutstyrt og stort, og det var innlagt vann. Regnet kom da vi akkurat var kommet inn døra (ca kl. 1600). Totalt drøye 2 mil, ca 5 t 45 min effektiv gange. Ca 25 personer som overnattet denne natta.

Torsdag 6. august: Stavali – Husedalen – Kinsarvik

Steinhyttene på StavaliVi laget oss frokost på Stavali og vasket oss ut. Vårt rom hadde fått ansvar for å vaske over vaskerom og gang oppe i tillegg til eget rom. Det var litt grått, men blå himmel innimellom, som sa oss at det skulle bli en fin dag i dag også. Bare 50-100 meter fra hovedhytta Stavali lå det noen steinhytter, her var ysteri i den ene, ekstra sengeplasser i en annen og båser til kuene i en tredje. Skikkelig koselig.

De første 4-5 km var nokså som dagen før – småkupert men ganske på lik høyde. Fra sommerbroa over Grøno var det en stigning på ca 100 høydemeter før bratt nedstigning i Vierdalen. På kartet stod det at det var vadested her, men vi fant ikke noe sted det var nødvendig. En nydelig dal for telting ved Vierdalsvatnet (981 moh), i det hele tatt en veldig fin og frodig strekning i dag også.

Søtelifossen, den øverste fossen i HusedalenRett etter Vierdalsvannet begynte den virkelige nedstigninga langs med fossene. Det var noen mektige fosser, både Søtefossen, Nykkjesøyfossen og Nyastølfossen. Det gikk bratt nedover, tidvis mye på svaberg. Det gikk veldig fint i dag, med tørt og fint, men kan tenke at det kan være en utfordring og mer skummelt med regn og glatt. Etter hvert kom vi ned i skogen og mer på stier. Vi møtte på masse turister på vei oppover langs med fossene. Ved Tveitafossen var det parkeringsplass og herfra og ut Husedalen til Kinsarvik 4-5 km på kjedelig vei. Heldigvis ble vi hentet etter ikke lange tida så vi slapp hele veien til fots.

Et par km fra parkeringsplassen innerst kom vi til en helikopterbase. Hele dagen nedover langs fossene hadde vi både sett og hørt helikopter omtrent kontinuerlig. Det laget mye støy, og det kunne virke som de drev med turisme, da bøndene/fastboende som har støler på vidda kun har konsesjon til to turer i året. Det virker i tilfelle veldig rart og veldig uheldig hvis det skal være lov i Nasjonalparken, der grensa går mellom Nyastølfossen og Tveitafossen.

Ellers er strekningen fra Tyssevassbu og hele veien vi gikk til og med ut Husedalen en kjempeflott strekning for telting. Mange små vann og grønne sletter.

Vestvidda er både kupert, variert og frodig

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s