Utladalen – Jotunheimen

Dato: 25.-28. september 2009

Sted: Utladalen i Jotunheimen

Privat/organisert: privat

Hvem var med: Mari, Elisabeth og jeg

Overnatting: De ubetjente hyttene Avdalen og Stølsmaradalen

Kart: Jotunheimen Vest (turkart, 1:50 000)

Fredag 25. september: Hjelle – Avdalen

Vi kjørte fra Oslo i halv tolv tida på formiddagen, og brukte ca seks timer, inkludert en god pause i Fagernes, til Hjelle i Årdal. Det går buss fra Årdal til Hjelle i juli og august. Vi parkerte ved Utladalen Naturhus, og gikk et kvarters tid innover veien mot Vetti før vi, rett etter å ha krysset første bro, tok av til venstre opp mot Avdalen, med Avdalsfossen på venstre side av stien. Vi brukte ca 25 minutter opp en bratt men flott sti. Vi kom til Avdalen (ca 400 moh, drives i samarbeid mellom stiftelsen Avdalen Gard og Årdal Turlag) i halv syv tida, et kjempekoselig tun med mange hus. Avdalen er betjent i sommermånedene, men resten av året er det et lite ubetjent kvarter (stabburet) med fire senger som kan brukes. Det er ingen peis eller ovn i stabburet, så det kan nok bli litt kjølig senere på året. En sparsommelig innredet hytte, men vi fikk laget oss en herlig middag og satt på gulvet og spiste, med t-lys og stearinlys som både lys- og varmekilde.

Lørdag 26. september: Avdalen – Gravdalen – Fuglenosi – Stølsmaradalen

Det duskregnet litt, men fjellet hadde helt fantastisk flotte farger denne helga. Skikkelig knall gult, rødt og oransje. Vi fortsatte en times tid opp ca 400-450 høydemeter, til vi kom til Gravdalen (også ubetjent hytte til Årdal Turlag), et veldig koselig tun med tre hytter, den ene av de holder på å bli restaurert. En av de var veldig koselig, fire sengeplasser og ovn og kokemuligheter. Vi hadde lunsj her, da det regnet var det god plass under ett av husene – og tørt.

Vi fortsatte på umerket sti innover Gravdalen, en nydelig dal med god utsikt innover Hurrungane vil jeg tro, med litt mer sikt… Etter hvert mistet vi den ganske tydelige stien, men vi visste vi skulle over Gravdalsnosi, og begynte oppstigninga der. Vi fant og mistet stien om hverandre over høyden under Gravdalsnosi (ca 1140 moh) og over Fuglenosi (ca 1120 moh) og nedover mot den merka stien fra Avdalen til Stølsmaradalen. I Sluftsedalen måtte vi over Slufsedøla – en elv som var ganske stri med en

del vann nå. Vi brukte ganske mye tid for å finne et sted å vade over. Jeg tok av sko og bukser, Mari og Elisabeth var så våte i skoene allerede at de holdt de på for godt feste. Kaldt var vannet i alle fall!

Vi fortsatte over Fuglenosi og kom inn på den merka stien rett ved Nybekken, og fulgte stien videre. Flott og fargerikt terreng også her, litt småkupert og ganske så vått og sølete. Vi kom til Stølsmaradalen i halv åtte tida, rett før det ble mørkt. Vi brukte ca 7,5 timer (ca 14 km, og 800 meter stigning) inkl. en times lunsj og ca en halv time på å finne vei over og krysse Slufsedøla.

Stølsmaradalen (ubetjent hytte, DNT Oslo og omegn, 848 moh) var en utrolig koselig støl, også denne i enden av en hengedal med mest sannsynlig en fantastisk utsikt inn mot Hurrungemassivet (hvis sikt), som Gravdalen. Hengedalene er noe som kjennetegner Utladalen.

Søndag 27. september

Vi våknet etter en ganske kald natt – hytta er nok ikke ment for vinterbruk eller kalde senhøstnetter, og med kraftig vind hadde vi fin aircondition inne… Men – med fyr på ovnen, varm kaffe og madrass og tepper foran ovnen ble det en lang og god morgen inne. Og ute var det et veldig regnvær. Så dagens turplaner ble stadig utsatt, og endte med noen småturer i området rundt hytta før det mørknet, og masse herlig innetid!

Mandag 28. september

Etter å ha spist frokost og vasket ut av hytta – begynte det å snø ute! Det lå snø ned til ca 1000-1200 moh. Vi gikk fra Stølsmaradalen ned til Vetti Gard, en veldig bratt nedstigning ca 600 høydemeter. God merking av stien, bortsett fra ett punkt som vi var litt i tvil. Vi så Vettisfossen (fall på ca 275 meter, høyeste frie fall i Nord-Europa) nesten hele veien, en flott foss med Vettismorki med støler og hytter over. Vi gikk over sommerbroa (NB: ikke helårsbro… – hadde vært svært vanskelig (umulig?) og

kommet seg over elva som var både stor og stri, uten bro), før vi hadde en ca 100 meters oppstigning til Vetti gard. Også denne betjent om sommeren, men ikke noe

ubetjent kvarter eller muligheter for overnatting utenom sesong. Drøye 3 timer fra Stølsmaradalen og hit. Vi spiste lunsj under stabburet, siden det hadde begynt så vidt å regne, før vi gikk veien ut (en drøy time) til Hjelle. Idet vi nærmet oss Hjelle kom også sola frem på toppene, men Utladalen er ganske smal og dyp, så vi fikk ikke kjent noe av sola.

Etter et besøk på Nasjonalparksenteret på Skåri/Hjelle, kjørte vi mot Oslo igjen, og møtte vinteren på veien over Tyin. Dagen etter kom vinterdekkene på – klok av skade!

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s