Årets romjuls- og nyttårstur gikk til et for oss ukjent område til nå; Gausdal Vestfjell, fra 2005 også kjent som Huldreheimen. Jotunheimens forgård som geografisk ligger mellom Valdres og Gudbrandsdalen har behagelige fjell og fantastisk utsikt. Årets korteste dager ble også tilbragt på små, veldig koselige allmenningshytter med god mat og fyr på peisen.

Dato:  27. desember 2014 – 2. januar 2015

Sted: Nordlige delen av Gausdal Vestfjell, innom Langsua Nasjonalpark

Privat/organisert: privat

Hvem var med: Lars Erik, jeg, Varg og Karo

Overnatting: Tonebu, Svarttjønnholet, Nordbua og Megrunnsbua (allmenningshytter)

Kart: Turkart 1:50 000 Gausdal

Vi kjørte Gudbrandsdalen sørover fra Trondheim tidlig 3. juledag. Det var vindstille, fint og kaldt (minus 15-20 grader). Ved Vinstra tok vi av fra E6 mot Skåbu. I Skåbu henta vi nøkkel til Svarttjønnholet etter beskrivelse fra bestillingskvitteringen og kjørte videre et kvarters tid ned Espedalen og parkerte ved Espedalen Fjellhotell. Klokka var blitt nærmere to da vi startet og det var en time til det var mørkt. Heldigvis hadde noen gått før oss oppover lia mot Venlisetra, så det var ikke så tungt å gå i all løssnøen. Men sporene stoppet ikke langt fra Venlisetra og det var enda 3 km til dagens mål, Tonebu, noe vi brukte rundt to timer på da snøen gikk opp til lårene og ga etter for hvert skritt… Tonebu er ei dagsturhytte mye brukt av gjester på Espedalens hoteller. Men fullt mulig å overnatte. Det var imidlertid dårlig med ved og det tok en stund fra gradestokken gikk fra minus 12 grader inne til godt opp på plussida. Men vi fikk nå varmen og sov godt i stua!

Neste dag gikk vi over Nedre Ågnsjøen til Nedre Svarttjønnholet, der vi ble to netter. Ei utrolig koselig hytte eid av Espedalen bygdeallmenning (leies på inatur.no). På sommerstid er det hesteslipp i Espedalen med unghingshamn ved Svarttjønnholet, en tradisjon som har vart i mange år. Det var spennende å lese om dette livet i hyttebøkene, det er gjerne mellom 40 og 50 unhingster som beiter i området vi gikk i.

Det var så koselig på Svarttjønnholet at vi ble her en ekstra natt. Vi startet dagen med lesing foran peisen, sen frokost på trappa, og fortsatte med tur opp til Gråurdhøa, toppen bak hytta, og fikk med oss solnedgangen på vei ned igjen. Noen dager senere hørte vi at det lille nyttårsaften, altså dagen vi dro fra Svarttjønnholet, var blitt felt en ulv i området vi var i, som hadde tatt 30-40 rein! Vi var altså ikke mange kilometrene fra denne.

Lille nyttårsaften gikk vi over Øvre Ågnsjøen, på nordsida av Krusgravkampen og Nordbukampen til Nordbua. Nok en koselig åpen bu, denne eid av Gausdal fjellstyre. Det var ett rom, fire sengeplasser og vedfyring. Vi hadde til nå ikke sett snurten av folk, men på Nordbua møtte vi opptil flere. Det var én mann i andre enden av hytta (utleiedel) og et par som kom en halvtime etter oss som lurte på å bli værende men som bestemte seg for å gå videre til Storkvelvbu. Hyggelig å treffe folk også. I løpet av kvelden steg temperaturen til godt opp på plussida, og neste morgen var det hele 6 varmegrader og snøen rant fra taket!

Nyttårsaften gikk vi fra Nordbua oppover mot Øvre Megrunnstjønna og Megrunnsbua. Det var blitt skikkelig trått og råttent føre men vi var heldige og kunne gå på en hundekjøringsløype nesten hele veien opp til Megrunnsbua. I løpet av disse dagene møtte vi totalt tre hundespann som alle trente til hundekjøringsløpet Gausdal maraton som skulle arrangeres rett over nyttår.

På Megrunnsbua ble vi nyttårsaften og første nyttårsdag. Nyttårsaften laget vi tradisjonen tro pinnekjøtt på primus med poteter, kålrabistappe og stekt flesk som tilbehør. Og i år ble det kirsebærkompott til dessert! Vi så ikke noe «tillaget» fyrverkeri, men himmelen serverte oss de mest fantastiske farger og lyseksplosjoner litt tidligere på kvelden. Første nyttårsdag blåste det godt og vi ble rundt hytta, fisket på isen, gikk på tur opp mot Megrunnskampen og fikk kaffebesøk av en trivelig hundekjører. Utpå ettermiddagen blåste det kraftig opp og på kvelden var det en vindstyrke godt over fornuftig og ferdes ute i. Det ble litt av en ekspedisjon bare å komme seg til utedoen. Men dette været gjorde det bare ekstra godt å sitte inn i en god, varm og koselig hytte.

2. nyttårsdag hadde stormen stilnet og det ble nok en nydelig dag. Vi ryddet oss ut av Megrunnsbua og dro ned til Espedalen Fjellhotell og bilen på til dels hardt og skarete føre… Men vi kom oss ned til slutt. Godt fornøyde med nok en finfin romjulstur. Gausdal vestfjell var et nydelig område som vi har veldig lyst til å besøke igjen, gjerne også sommerstid. Det er utrolig mange hytter og åpne buer her. Endel av de bestilles på inatur.no, noen er selvbetjente DNT-hytter (pluss Liomseter som er betjent) og veldig mange er åpne buer der man kan betale en frivillig sum pr. sms (står oppslag på hyttene). Et utrolig flott tilbud med korte avstander mellom hyttene.

Det å være på romjulstur er for oss skikkelig rekreasjon. Det er korte dager, lyst bare noen få timer midt på dagen. Mye lesing, frisk luft og fine turer, koselige små hytter, mye soving og mye god mat. I år bestod menyen av ryper, elghakk, surpølse fra Røros, indrefilet av rådyr, juleskinke og pinnekjøtt av selvskutt rådyr. Vi kom vel neppe ut av fjellet noen kilo lettere enn da vi gikk inn… Men vi var vel fødd til å ta fatt på et nytt år med blanke ark klare for nye opplevelser.