Vinterferie i Femundsmarka – fra koie til koie gjennom herlig furuskog. Med fyr på ovnen inne og bål under stjernene ute. Sol, baksing gjennom nysnø og god glid over islagt Femunden.

Dato:  19.-22. februar 2015

Sted: Femundsmarka, fra utløpet av Røa og nordover til Synnervika

Privat/organisert: privat

Hvem var med: Mari, jeg, Varg

Overnatting: Roastbekkbua (Roastkoia), Skarpholet, Gubbtjønnbua

Kart: Turkart 1:50 000 Gausdal

Vinterferie i Femundsmarka – det var vi veldig klare for! Koie til koie – enda mer klar for! Etter et formiddagsbesøk på Rørosmartnan fikk vi skyss av Kåre og scooteren over en islagt Femunden med mye overvann, før vi fikk på oss skiene ved utløpet av Røa. Vi var spente på om noen andre hadde kommet før oss til Roastbekkbua. Det er ikke all verdens plass der, og vi så skispor som tok av fra scootersporet innover. Men – bua var tom og klar for besøk igjen. Vi måtte gå noen runder for å finne bekken som var under snøen et sted, men fant den til slutt og hadde ubegrenset tilgang på vann. En koselig kveld i bua med den obligatoriske (når man er i Femundsmarka…) surpølsa på menyen.

Våknet opp neste morgen til enda en strålende dag. Etter rolig morgen, frokost, vedhogst og hyttebokskriving begynte vi med godt mot oppover skråningen mot Skarpholet. Dagens etappe var kort, kun 3-4 km i luftlinje. Vi hadde all verdens tid, og det viste seg at vi visstnok skulle trenge… Vi fløt ikke oppå snøen – så langt ifra. Og når man i tillegg går gjennom tett bjørkeskog med mange fallgroper ble ikke gjennomsnittshastigheten den største. Men det gikk da fremover, og vi koste oss underveis. Det var likevel godt å finne koia til slutt – godt nedsnødd. Vi fikk gravd oss inn og flyttet inn i det sjarmerende krypinnet. Stjernene kom etter hvert frem, det var vindstille og vi tok med middagen ut, sanket inn nedfallsved og koste oss langt utover kvelden med bål, elgbiff, kaffe og sjokolade.

Sola var en trofast følgesvenn på hele turen og etter en relativt lang fotosession utenfor Skarpholet bar det videre nordover. Denne gangen mer i høyden, mellom store furutrær og med god utsikt. Snøen var betydelig fastere og vi kunne gått i evigheter. Dagens mål var koselige Gubbtjønnbua. Vi kom frem litt før mørket seg på og fikk oss en koselig lesestund på trappa. Inne ble det etterhvert godt og varmt. Dagens middag var laks og sjokoladefondant i appelsinskall stekt i ovnen til dessert. Deilig! Vi sovnet glade og mette denne kvelden også.

Mine trofaste Liv Arnesen-ski hadde fulgt meg i fem år – helt siden vår forrige februartur i Femundsmarka. Da vi krysset Gubbtjønna på søndagen røk plutselig den ene stålkanten på venstre ski! Og på Koltjønna, bare noen hundremeter lenger fremme røk sannelig den ene stålkanten på høyre skia også! Det var litt vemodig. Var dette siste turen på mine gode venner? Vel, vi hadde enda litt av turen igjen, og etter en god rast i strandkanten tok vi fatt på de siste kilometerne over Femunden. Nå heldigvis uten overvann, men med desto mer isete felter.

Mari rakk toget med akkurat god nok margin. Jeg fikk deilig middag hos Åge og Kristmar før jeg og Varg satte kursen mot Trondheim. Et nytt godt turminne knyttet til Femundsmarka. Takk for turen Mari!

Les Maris beskrivelse av turen.