Årets romjulstur ble en hytte-til-hytte-tur i bil siden jeg var gravid i 8. måned. Bevegelsesradiusen var derfor meget begrenset… Lite snø, varmegrader og mye vind, men vi fikk to fine skiturer og en gåtur i snøen med bål. Late morgener og kvelder er en selvfølge på romjulstur.
Dato: 27.-31. desember 2015
Sted: Todalen og Storlidalen, Nordmøre
Privat/organisert: privat
Hvem var med: Lars Erik, jeg, Varg og Karo
Overnatting: Kårvatn (TT) og Bårdsgården (TT)
Kart: Trollheimen 1:50 000
Det hadde vært en snøfri jul over store deler av Norge, men 2. juledag kom det endelig noe. Vi kjørte innover Todalen, sør for Surnadal. Veien endte ved Kårvatn fjellgård (210 moh), der ett av husene fungerer som en selvbetjent hytte drevet av Trondhjems turistforening. En nydelig gård og sjarmerende tømmerhus som vi bodde i to netter, helt alene. Dette er tydeligvis ikke en hytte det er vanlig å tilbringe romjulsdagene i i følge både hyttenaboer og hyttebøkene.
Søndagen la vi turen til Naustådalsfossen, et par km fra Kårvatn. Det var helt nydelig landskap med nysnø, frossen foss og faktisk endel kuldegrader. Vi var også innom fjellbutikken som ligger i tilknytning til gården. En skikkelig bra utstyrt butikk med merkevarer innen fjellsport.
I løpet av natt til mandag steg temperaturen betraktelig og mye snø smeltet da det ble flere varmegrader. Det var mange blader og lesestoff på Kårvatn så etter en lang morgen og formiddag kjørte vi nordvestover til ferjeleiet Kvanne ved Stangvikfjorden. Det hadde begynt å blåse skikkelig og flere ferjer var innstilt. Vi fikk akkurat tatt ferja over til Rykkjem før vi hørte ca 15 min etter vi var kommet over til andre siden at denne ferja også ble innstilt. Vi kjørte videre gjennom Sunndalsøra og opp til Storlidalen og Bårdsgarden (625 moh, selvbetjent, Trondhjems turistforening). Der var det flere folk; en barnefamilie og ei dame. Dagen etter kom det ett par til og en voksen vennegjeng på 5 personer.
Vi hadde en koselig kveld på hytta mens vinden blåste ute. Både tirsdag og onsdag fikk vi fine skiturer; jeg fikk to skiturer med distanse 1-2 km på hver av de, mens Lars Erik, Varg og Karo la på en 0 på antall kilometer… Pga bekkenløsning var det ikke lange stykket jeg kunne gå, men jeg koste meg desto mer, og tidsmessig hadde vi like lange turer! Det var kjørt flotte spor innover mot Tovatna og scooterspor over til Vassendsetra, men det blåste visst godt når løypa kom opp i høyden i følge Lars Erik.
Nyttårsaften fikk vi som sagt en skitur før vi pakket sammen og dro til Trondheim for å feire nyttårsaften med venner der.
1. maihelgen er virkelig startskuddet for fine vårskiturer. Vi fant ut at Rondane var en egnet destinasjon denne helga. En nydelig helg – men langt fra «vårskitemperatur» om kvelden og natta!
Dato: 30. april – 3. mai 2015
Sted: Rondane, fra Mysuseter og rundt Rondvassbu
Privat/organisert: privat
Hvem var med: Rita, Harald, Birgitte, Lars Erik, jeg, Varg og Karo
Overnatting: telt
Kart: Turkart 1:50 000 Rondane
Torsdagen satte vi kursen fra hhv Trondheim og Oslo. Trondheimsbilen startet endel tidligere, parkerte på Mysuseter, fulgte traseen til sommerveien og fikk satt opp teltleiren 3-4 km før Rondvassbu mens det fremdeles var lyst. Nærmere midnatt så vi noen lys røre seg nedi bakken og Oslogjengen nærmet seg.
Fredagen hadde vi laaaang morgen med frokost og påfølgende lunsj før vi begynte å tenke på tur. Været var så som så, lavt skydekke men varmt. Vi hadde Storronden som mål i dag, men forstod ganske tidlig at det nok ikke ble toppen denne dagen. Det var lavt skydekke og ikke særlig skigunstig fjell med mye steiner som stakk opp, og klokka begynte også å tikke mot kveld. Så vi satte kursen mot leiren igjen og gjorde klart til utendørs fredagstaco. Det ble en kald fornøyelse men det smakte utsøkt.
Det var godt nede på blå grader om natta men neste morgen var været hakket bedre enn dagen før. Lang morgen denne dagen også, men vi satte kursen mot Veslesmeden litt tidligere enn dagen før. Det var relativt lavt skydekke i dag også og de siste hundre høydemeterne gikk vi uten sikt. Men da vi kom på toppen klarnet det opp og vi fikk en nydelig nedkjøring i nylig falt puddersnø. Det ble kjølig etter sola gikk ned denne kvelden også så vi bestemte oss for å ta middagen i teltet. Det var Lars Erik og jeg som stod for dagens middag. Det ble deilig rådyrbiff. Og jubelen stod i telttaket da Lars Erik overraskende dro opp en flaske rødvin til. Jubelen ble ikke desto mindre da det etter maten var fortært viste seg at Oslogjengen hadde tatt med sukkerbrød og ingredienser til bløtkake. Så det ble en skikkelig festkveld i teltet denne lørdagskvelden.
Søndagen våknet vi til strålende sol. Det ble egg og bacon til søndagsfrokost ute i sofakroken. Etter det gikk turen oppover mot Storesmeden. Jeg var ikke helt i form så Karo og jeg snudde etterhvert og hadde en fin lese-/sovestund i sofakroken mens de andre gikk oppover til Storesmeden (2016 moh). Den var visst litt brattere og mer utfordrende å bestige enn Veslesmeden, men de kom seg opp alle som en inkludert Varg.
Da de kom ned fra Storsmeden ble leiren rask pakket sammen og vi satte kursen ned mot bilene. Derfra dro vi henholdsvis nordover og sørover, etter en god start på mai måned.
Påsketur i Femundsmarka, først isfiske på Vonsjøen, deretter langtur øst i Femundsmarka til Feragen. Endel vind men for det aller meste fint vær og strålende sol.
Påskedager i Femundsmarka
Dato: 1.-6. april 2015
Sted: Vonsjøen til Feragen
Privat/organisert: privat
Hvem var med: Lars Erik, jeg, Varg, Karo og Åge og Stig Roar på Sylbuen
Kart: Femunden 1:100 000 (2002) og Femunden nord 1:50 000 (2008)
Vi kjørte til Käringsjön i Sverige på onsdagen der vi traff en fyr som kjørte oss over Rogen med scooter. Lars Erik, Stig Roar, Varg, Karo og jeg satt baki scooterhengeren og humpet et par timer. Han satte oss av i vestenden av Rogen, ved grensa mellom Norge og Sverige og derfra gikk vi de siste kilometerne til Litle Vonsjøen og Sylbuen, som ligger vest for vannet helt i sørenden..
Onsdag, torsdag og fredag prøvde vi fiskelykken på Lille Vonsjøen, uten det store utbyttet. Torsdagen gikk alle utenom Åge litt sørover til Vonsjøen og de små vannene sør for Søndre Litlevonsjøvola. Det var ikke større fiskelykke der, men en fin tur.
Lørdagen ryddet vi ut av bua. Åge og Stig Roar gikk mot Rogen for å bli kjørt ut, mens Lars Erik, Varg, Karo og jeg skulle bruke tre dager på å gå nordover gjennom Marken.
Vi krysset Litle Vonsjøen og fulgte bekkedalen nordøst for sjøen ned mot Storfisktjønnan. Rett før vi kom til den østre tjønna kom vi til «Bjørnehiet», et lite krypinn uten ytterligere fasiliteter annet sjarmerende. Vi krysset den T-merkede stien der det var som smalest (ca midt på den østre Storfisktjønna) og gikk over til den vestre tjønna. Dreide derfra nordøstover og gikk over til Storrundhåen. Da vi hadde kommet på nordsiden av den tok vi en god og lang lunsj i sola. Lars Erik prøvde fiskelykken – igjen uten hell.
Vi tok en avstikker et par km nordøstover for at jeg fikk sett Møllerbua. Kjempekoselig og sjarmerende bu rett ved elva.
Vi gikk videre opp mot Styggsjøan og krysset disse. Vi gikk oppover den lange tynne tarmen i nordenden av vannet og krysset over til Revsjøen derfra. Videre gikk turen nordover over Revsjøen og videre nordover gjennom furuskogen og deretter stigning opp på fjellet vest for Skjebrofjelltangen. Sola gikk ned idet det begynte å flate ut og himmelen ble farget rosa. Vi gikk de siste kilometerne nordover, langs den østre av Volsjøan, og opp til Fautbua nordøst for denne. Fullmånen kom opp og vi hadde en koselig kveld i Fautbua. Fautbua er ei koselig koie med to brisker, bord mellom, vedovn og plankegulv.
Neste morgen tok vi rolig og vi fikk besøk av en dagsturist allerede før frokosten var fortært. Vi fikk nå etterhvert pakket sammen og forlatt Fautbua. Vi gikk rett nordover til Midtre Muggsjøen. Ingen fiskelykke der. Prøvde så rett vest, på Storhåen. Ingen fiskelykke der heller, men en fin plass for lunsj. Fulgte derfra tjønnene nordvestover til Stortjønna. Derfra fulgte vi videre oppover langs elva til vi fant Syndre Håbua. Også dette ei trivelig lita bu med to brisker, en ovn, et bord, og steingulv.
Værskiftet kom natt til mandagen. Det ble plutselig varmegrader, lummert, råtten snø og tungt føre. På kartet så det ut som en tilsynelatende grei tur vestover til Gjettjønna og videre til Halvortjønna, men denne etappen var tung og tidkrevende! Vi så litt mørkt på dagens etappe hvis det skulle fortsette slik. Vi hadde gått 4 km og hadde ca 16 igjen… Heldigvis fant vi scooterspor på Halvortjønna og dagen var reddet. Sporene gikk videre nordvestover mot Ljøsnåvollen, men dreide mer vestover et par km før Ljøsnåvollen. Vi fulgte sporene gjennom nydelig furuskog og tok lunsj rett før vi kom ned til Feragen, ca halvveis over vannet fra «Øya» innerst i østvika. Fra nå av ble både været og føret bare finere og finere og etter en god og lang lunsj tok vi fatt på siste etappe – 8 km på flatt vann over Feragen. Med litt vilje og en god porsjon tålmodighet kom vi til slutt over, og kom frem til sluttdestinasjonen rett før avtalt tid med Åge som kom og hentet oss med bil. Nok en herlig påske over.
Åge og Varg tålmodige ved fiskehullet på Litle VonsjøenViktig å kle seg godt for isfiske…Koselige SylbuenFullmåne over Vonsjøen«Bjørnehiet» øst for StorfisktjønnanBjørnehiets form for hyttebokLunsj på nordsiden av StorrundhåenOppe fra furuskogen, på vestsiden av Skjebrofjellet, med Storsvuku i bakgrunnen. Snart fremme på Fautbua.Karo er glad for å være fremme i FautbuaLesing av hyttebok……og kaffekosIsfiske på Midtre Muggsjøen – uten fiskelykkeSyndre HåbuaLunsj med kaffebål på barrabb i snøen og sola som varmer – dette er starten på våren i fjellet!Ca 8 km kryssing av Feragen – men nå er vi snart over!!
Vinterferie i Femundsmarka – fra koie til koie gjennom herlig furuskog. Med fyr på ovnen inne og bål under stjernene ute. Sol, baksing gjennom nysnø og god glid over islagt Femunden.
Vinterferie i Femundsmarka – bedre kan det ikke bli. Utsikt fra Skarpholet.
Dato: 19.-22. februar 2015
Sted: Femundsmarka, fra utløpet av Røa og nordover til Synnervika
Vinterferie i Femundsmarka – det var vi veldig klare for! Koie til koie – enda mer klar for! Etter et formiddagsbesøk på Rørosmartnan fikk vi skyss av Kåre og scooteren over en islagt Femunden med mye overvann, før vi fikk på oss skiene ved utløpet av Røa. Vi var spente på om noen andre hadde kommet før oss til Roastbekkbua. Det er ikke all verdens plass der, og vi så skispor som tok av fra scootersporet innover. Men – bua var tom og klar for besøk igjen. Vi måtte gå noen runder for å finne bekken som var under snøen et sted, men fant den til slutt og hadde ubegrenset tilgang på vann. En koselig kveld i bua med den obligatoriske (når man er i Femundsmarka…) surpølsa på menyen.
Våknet opp neste morgen til enda en strålende dag. Etter rolig morgen, frokost, vedhogst og hyttebokskriving begynte vi med godt mot oppover skråningen mot Skarpholet. Dagens etappe var kort, kun 3-4 km i luftlinje. Vi hadde all verdens tid, og det viste seg at vi visstnok skulle trenge… Vi fløt ikke oppå snøen – så langt ifra. Og når man i tillegg går gjennom tett bjørkeskog med mange fallgroper ble ikke gjennomsnittshastigheten den største. Men det gikk da fremover, og vi koste oss underveis. Det var likevel godt å finne koia til slutt – godt nedsnødd. Vi fikk gravd oss inn og flyttet inn i det sjarmerende krypinnet. Stjernene kom etter hvert frem, det var vindstille og vi tok med middagen ut, sanket inn nedfallsved og koste oss langt utover kvelden med bål, elgbiff, kaffe og sjokolade.
Sola var en trofast følgesvenn på hele turen og etter en relativt lang fotosession utenfor Skarpholet bar det videre nordover. Denne gangen mer i høyden, mellom store furutrær og med god utsikt. Snøen var betydelig fastere og vi kunne gått i evigheter. Dagens mål var koselige Gubbtjønnbua. Vi kom frem litt før mørket seg på og fikk oss en koselig lesestund på trappa. Inne ble det etterhvert godt og varmt. Dagens middag var laks og sjokoladefondant i appelsinskall stekt i ovnen til dessert. Deilig! Vi sovnet glade og mette denne kvelden også.
Mine trofaste Liv Arnesen-ski hadde fulgt meg i fem år – helt siden vår forrige februartur i Femundsmarka. Da vi krysset Gubbtjønna på søndagen røk plutselig den ene stålkanten på venstre ski! Og på Koltjønna, bare noen hundremeter lenger fremme røk sannelig den ene stålkanten på høyre skia også! Det var litt vemodig. Var dette siste turen på mine gode venner? Vel, vi hadde enda litt av turen igjen, og etter en god rast i strandkanten tok vi fatt på de siste kilometerne over Femunden. Nå heldigvis uten overvann, men med desto mer isete felter.
Mari rakk toget med akkurat god nok margin. Jeg fikk deilig middag hos Åge og Kristmar før jeg og Varg satte kursen mot Trondheim. Et nytt godt turminne knyttet til Femundsmarka. Takk for turen Mari!
Herlige Roastbekkbua…med en enda herligere utedoFlott utsikt utover RoastenKveldskos med Varg og MariObligatorisk lesing av hyttebøker. Foto Mari KolbjørnsrudVed må kappes før vi kan forlate hyttaNydelig lunsjpause i sola etter en strabasiøs ferd i løssnø og skog. Foto Mari KolbjørnsrudReinskinnene Ante og Mattis er våre gode følgesvenner på vinterturer. Foto Mari KolbjørnsrudSkarpholet! Vi fant det – nå var det bare å grave oss inn…To vedkubber og gamma var omgjort til badstuGood morning!Fotosession i fantastiske omgivelserOg fotoobjektet prøver alle tenkelige triks. Foto Mari KolbjørnsrudBarflekk og sol – bedre kan det ikke bliLunsjtid. Foto Mari KolbjørnsrudFremme ved Gubbtjønnbua. Foto Mari KolbjørnsrudHytteboklesing og kaffe på trammen. Foto Mari KolbjørnsrudPå vei tilbake fra do…Nok en lunsj i lyngen. Foto Mari KolbjørnsrudSiste etappe over en islagt Femunden. Foto Mari Kolbjørnsrud
Årets romjuls- og nyttårstur gikk til et for oss ukjent område til nå; Gausdal Vestfjell, fra 2005 også kjent som Huldreheimen. Jotunheimens forgård som geografisk ligger mellom Valdres og Gudbrandsdalen har behagelige fjell og fantastisk utsikt. Årets korteste dager ble også tilbragt på små, veldig koselige allmenningshytter med god mat og fyr på peisen.
Gausdal Vestfjell var et utrolig flott område å være på tur i. Det er mye kulturhistorie i området, blant annet seterdrift og gjeting av unghester i mange tiår.
Dato: 27. desember 2014 – 2. januar 2015
Sted: Nordlige delen av Gausdal Vestfjell, innom Langsua Nasjonalpark
Privat/organisert: privat
Hvem var med: Lars Erik, jeg, Varg og Karo
Overnatting: Tonebu, Svarttjønnholet, Nordbua og Megrunnsbua (allmenningshytter)
Kart: Turkart 1:50 000 Gausdal
Vi kjørte Gudbrandsdalen sørover fra Trondheim tidlig 3. juledag. Det var vindstille, fint og kaldt (minus 15-20 grader). Ved Vinstra tok vi av fra E6 mot Skåbu. I Skåbu henta vi nøkkel til Svarttjønnholet etter beskrivelse fra bestillingskvitteringen og kjørte videre et kvarters tid ned Espedalen og parkerte ved Espedalen Fjellhotell. Klokka var blitt nærmere to da vi startet og det var en time til det var mørkt. Heldigvis hadde noen gått før oss oppover lia mot Venlisetra, så det var ikke så tungt å gå i all løssnøen. Men sporene stoppet ikke langt fra Venlisetra og det var enda 3 km til dagens mål, Tonebu, noe vi brukte rundt to timer på da snøen gikk opp til lårene og ga etter for hvert skritt… Tonebu er ei dagsturhytte mye brukt av gjester på Espedalens hoteller. Men fullt mulig å overnatte. Det var imidlertid dårlig med ved og det tok en stund fra gradestokken gikk fra minus 12 grader inne til godt opp på plussida. Men vi fikk nå varmen og sov godt i stua!
Neste dag gikk vi over Nedre Ågnsjøen til Nedre Svarttjønnholet, der vi ble to netter. Ei utrolig koselig hytte eid av Espedalen bygdeallmenning (leies på inatur.no). På sommerstid er det hesteslipp i Espedalen med unghingshamn ved Svarttjønnholet, en tradisjon som har vart i mange år. Det var spennende å lese om dette livet i hyttebøkene, det er gjerne mellom 40 og 50 unhingster som beiter i området vi gikk i.
Det var så koselig på Svarttjønnholet at vi ble her en ekstra natt. Vi startet dagen med lesing foran peisen, sen frokost på trappa, og fortsatte med tur opp til Gråurdhøa, toppen bak hytta, og fikk med oss solnedgangen på vei ned igjen. Noen dager senere hørte vi at det lille nyttårsaften, altså dagen vi dro fra Svarttjønnholet, var blitt felt en ulv i området vi var i, som hadde tatt 30-40 rein! Vi var altså ikke mange kilometrene fra denne.
Lille nyttårsaften gikk vi over Øvre Ågnsjøen, på nordsida av Krusgravkampen og Nordbukampen til Nordbua. Nok en koselig åpen bu, denne eid av Gausdal fjellstyre. Det var ett rom, fire sengeplasser og vedfyring. Vi hadde til nå ikke sett snurten av folk, men på Nordbua møtte vi opptil flere. Det var én mann i andre enden av hytta (utleiedel) og et par som kom en halvtime etter oss som lurte på å bli værende men som bestemte seg for å gå videre til Storkvelvbu. Hyggelig å treffe folk også. I løpet av kvelden steg temperaturen til godt opp på plussida, og neste morgen var det hele 6 varmegrader og snøen rant fra taket!
Nyttårsaften gikk vi fra Nordbua oppover mot Øvre Megrunnstjønna og Megrunnsbua. Det var blitt skikkelig trått og råttent føre men vi var heldige og kunne gå på en hundekjøringsløype nesten hele veien opp til Megrunnsbua. I løpet av disse dagene møtte vi totalt tre hundespann som alle trente til hundekjøringsløpet Gausdal maraton som skulle arrangeres rett over nyttår.
På Megrunnsbua ble vi nyttårsaften og første nyttårsdag. Nyttårsaften laget vi tradisjonen tro pinnekjøtt på primus med poteter, kålrabistappe og stekt flesk som tilbehør. Og i år ble det kirsebærkompott til dessert! Vi så ikke noe «tillaget» fyrverkeri, men himmelen serverte oss de mest fantastiske farger og lyseksplosjoner litt tidligere på kvelden. Første nyttårsdag blåste det godt og vi ble rundt hytta, fisket på isen, gikk på tur opp mot Megrunnskampen og fikk kaffebesøk av en trivelig hundekjører. Utpå ettermiddagen blåste det kraftig opp og på kvelden var det en vindstyrke godt over fornuftig og ferdes ute i. Det ble litt av en ekspedisjon bare å komme seg til utedoen. Men dette været gjorde det bare ekstra godt å sitte inn i en god, varm og koselig hytte.
2. nyttårsdag hadde stormen stilnet og det ble nok en nydelig dag. Vi ryddet oss ut av Megrunnsbua og dro ned til Espedalen Fjellhotell og bilen på til dels hardt og skarete føre… Men vi kom oss ned til slutt. Godt fornøyde med nok en finfin romjulstur. Gausdal vestfjell var et nydelig område som vi har veldig lyst til å besøke igjen, gjerne også sommerstid. Det er utrolig mange hytter og åpne buer her. Endel av de bestilles på inatur.no, noen er selvbetjente DNT-hytter (pluss Liomseter som er betjent) og veldig mange er åpne buer der man kan betale en frivillig sum pr. sms (står oppslag på hyttene). Et utrolig flott tilbud med korte avstander mellom hyttene.
Det å være på romjulstur er for oss skikkelig rekreasjon. Det er korte dager, lyst bare noen få timer midt på dagen. Mye lesing, frisk luft og fine turer, koselige små hytter, mye soving og mye god mat. I år bestod menyen av ryper, elghakk, surpølse fra Røros, indrefilet av rådyr, juleskinke og pinnekjøtt av selvskutt rådyr. Vi kom vel neppe ut av fjellet noen kilo lettere enn da vi gikk inn… Men vi var vel fødd til å ta fatt på et nytt år med blanke ark klare for nye opplevelser.
På vei mot Tonebu første kvelden – i 20 minusOver myrer……og vannVarg snuser på fangsten – en finfin ørretUtsikten fra Svarttjønnholet sørover mot ValdresHerlig å være på tur igjenGodt fornøyde med årets romjulstur!Koselige Nedre SvarttjønnholetDet tar litt tid å få opp varmen i hytta, men ingenting er så koselig som å sitte foran ovnen og varme seg, med en god bok, sjokolade og noe varmt i koppen!Surpølse til middag! Jippi!!Varg storkoser seg i snøenDet går med en del ved på korte dager og lange kvelder…Romantisk seterflørt på trappen:-)Herlige kontrasterDen nydelige blåtimenHund i solnedgangØvre og Nedre Svarttjønnholet sett fra nordvestKveldsstemning på SvarttjønnholetSe og lær hvordan man fisker på isen, gutten min…Gode dagerMiddag i NordbuaMorgensola titter inn vinduet i NordbuaHimmelens fyrverkeri over Megrunnstjønna på nyttårsaftenUte på tur i blesten første nyttårsdagMegrunnsbua fint dekorert av snø som stormen har pyntet medPå vei mot Espedalen fjellhotell og bilen, med Megrunnstjønna og Megrunnsbua i ryggenI det vi er igang med siste del av siste etappe skimtes fjellet Heidalsmuen i det fjerne – nok et turmål på ønskelista
Sultne på snø og ski hadde vi funnet ut at det var både snø og skiføre i Storlidalen innenfor Oppdal. Bårdsgården – en ny hytte for oss alle – var et utmerket utgangspunkt for denne minihelga.
Bårdsgården
Sted: Storlidalen ved Oppdal
Dato: 11. – 12 januar 2014
Privat/organisert: privat
Hvem var med: Lars Eivind, Kirsti, Lars Erik, jeg, Varg, Karo
Overnatting: Bårdsgården (DNT)
Kart: 1:50 000 (Gjevilvatnet/Storlidalen?)
En kort helgetur fra lørdag til søndag, men med mye innhold. Kaldt og godt – ca 20 minus, men vindstille, og ikke minst – den etterlengtede snøen var her, og skiene kunne få luftet seg! Vi kom fram lørdag ettermiddag og gikk en ettermiddagstur i med hodelykt i nydelig oppkjørt løype nesten over til Gjevillvatnet og Vassendsetra (DNT) (ca 7 km t/r). Nydelig og stjerneklart. Søndagen gikk vi innover Storlidalen til Tovatna og oppover på østsiden av de to sørligste av de tre vannene – ca 2 mil t/r. Vi traff også veldig trivelige folk på hytta og hadde en herlig lørdagskveld med god mat, peiskos og spill.
Herlige skispor innover StorlidalenVarg koser seg ute i kulda og snøenNydelig landskap – men kaldt. Ca 20 minusgrader.Det var en stor og herlig peis på Bårdsgården!Ingenting er som peis etter god skitur og røde kinn!
Vårskitur over Finnmarksvidda, fra Kautokeino til Alta. Vi fikk oppleve både vest- og østvidda og fikk fantastiske dager med ulikt vær, føre og opplevelser.
Dato: 19. – 28. april 2013
Sted: Finnmarksvidda; Kautokeino – Alta
Privat/organisert: privat
Hvem var med: Lars Erik og jeg
Overnatting: 7 netter i telt, Molliesjok fjellstue og Joatkajávrí fjellstue (Statens fjellstuer)
Reisen begynte med det kjipeste på turen – da vi stod på Værnes, klare til å sjekke inn i relativt god tid, fikk vi beskjed om at Varg ikke kunne være med. Vi hadde bestilt hund i kabin, og ikke i lasterom og det var ikke plass. Vi ble rimelig oppgitte, og har lært av bitter erfaring at det må sjekkes NØYE neste gang vi skal fly med hund. Så Varg måtte bli hentet av Bestemor og Bestefar og vi måtte reise uten 1/3 av reisefølget med oss. Utrolig trist, og helt rart å være på tur uten hund. Godt han ikke vet hva han gikk glipp av!
Vi kom oss til Alta via Gardermoen med Norwegian, og var framme på flyplassen kl. 1100. Der ble vi hentet av Espen og fikk oss en hyggelig lunsj og en kopp kaffe ved kjøkkenbordet deres. Vi hadde noen ærender som måtte gjøres i Alta, bl.a. matinnkjøp, og vi fikk låne bil av Espen og handlet. Etter en prat rundt lunsjen ble ruta lagt litt om, så vi måtte til bokhandelen i Bossekop for å kjøpe kart (som visstnok er det stedet med best utvalg av kart i Alta). Barna og Line kom hjem fortløpende fra kl. to og vi fikk servert en nydelig reinstyrsgryte med buljong og tunge og det hele og fikk en utrolig hyggelig start på turen hos familien.
Kl. 1915 gikk (mini)bussen til Kautokeino. Vi hadde ringt på forhånd og sagt at vi kom med pulk og store sekker og ski, men det hadde visstnok bussjåføren glemt, men flaks at han hadde med en stor henger for det… Både bagasjen og oss fikk oss en real hompetittentur da fartsgrense var et fremmedord for sjåføren. Han hadde nok noe han skulle rekke på fredagskvelden, for bussen var inne i god tid før ankomsttiden tilsa…
Vi stoppet utenfor Thon hotell i Alta, og fikk ei hyggelig resepsjonist til å foreslå teltplass for oss. Vi tok av veien ved barnehagen, mot flyplassen, gikk et par hundre meter og la oss opp på haugen mellom fjellbjørk. Resepsjonisten sa det hadde regnet to dager i Kautokeino og vi fikk raskt erfare at snøen var råtten tvers igjennom da vi beveget oss utenfor scootersporet.
Lørdag 20. april: Kautokeino – Ávjasjávri (11 km)
Når vi først var i Kautokeino brukte vi formiddagen på å se litt av plassen. Men også det råtne føret gjorde at vi ville forhøre oss litt mer om forholdene på vidda. Vi gikk nedom den lokale Essostasjonen og fikk god hjelp av ekspeditrisa samt flere lokale mannfolk med gode tips og ferske scootererfaringer. På bakgrunn av dette og snøforholdene bestemte vi oss for å følge scotterledene over vidda i stedet for å gå utenfor. Noe vi raskt erfarte at var en smart avgjørelse.
Vi gikk til Juhl Sølvsmie (2,5 km fra Essostasjonen) og fikk en omvisning der. Et utrolig spennende hus bygget av Regine og Frank Juhl der hver del av huset speiler ulike årtier og deres engasjement både innen sølv, kunst, arkitektur, samer og nasjonalt og internasjonalt engasjement. Vi gikk tilbake til sentrum og spiste sen lunsj/tidlig middag på Villmarkssenteret (med et navn som ga assosiasjoner til en del mer enn det dessverre kunne tilby…).
Ca kl. 1600 hadde vi pakket teltet og begynte å gå. Det var blitt sol og blå himmel og fint føre, selv om det begynte å ise litt etter hvert. Vi fulgte sporet langs flystripa og gikk en drøy mil før vi slo leir ved et lite vann rett øst for sørlige del av Ávjasjávri.
Råtten snø utenfor løypene fra Kautokeino til AltaTeltplassen i KautokeinoKautokeino CityGode tips å få på Esso´n
Søndag 21. april: Ávjasjávri – Geshjávri (22 km)
Vi våknet til overskyet. Det hadde vært frost om natta, som gjorde at vi kunne bevege oss litt utenfor sporet de første par timene. Det var et nydelig føre. Vi tok lunsj ved Davit Guhkesjávri og prøvde fiskelykken der. Det kom en røslig same på scooter som stoppet og slo av en prat. Hyggelig fyr! Han sa at det ikke var noe fisk i dette vannet, det var ikke så mye fisk før man kom til Geshjávri, bortsett fra noe harr. Men Geshjávri og Charajávri var bra fiskevann sa han.
Etter noen km på ski igjen stoppet en ny scooter – en familie der minstemann var 5 mnd. ”Tidlig krøkes” som faren sa. Da vi sa vi skulle gå på ski opp til Alta så han bare rart på oss og lo ”dokker é gale”.
Terrenget var ganske kupert til vi kom oss opp til Geshjávri. Vi så fjell og daler og hadde litt stigning. På Geshjávri var første gang i fikk ”viddefølelsen”. Et stort vann med horisonten i øst, der visstnok folk fra Kautokeino pleier å dra for å feste 1. mai. Vi gikk til nordenden av vannet og slo leir rett ved to campingvogner som var plassert ut der. Det hadde vært noen der tidligere så hullene sto klare til oss, og vi dro opp 1 røye denne kvelden. Det var til tider vindstille på kvelden og en gang vi kikket ut av teltet fikk vi øye på en rev som lusket like ved.
Campingvognene på GeshjávriFiks ferdig fiskeplass
Mandag 22. April: Geshjávri – elvesving 2 km NV for Soagnjojávri (40 km)
Vi våknet til nok en flott dag med sol, men en del vind. Lars Erik trakk opp 3 fine røyer før frokost. Ruta i dag gikk 3 mil rett nordover mot Carajávri, og med vinden rett sørfra, 6-8 m/s spente vi opp fjellduken med det samme. Vi festet en stav på hver side og bant fast i duken med stropper oppe og nede og holdt mellom oss. I dag var det virkelig viddelandskap som sto på kartet, og høydeforskjellene var minimale. I sol og medvind surfet vi over vidda i ca 10 km/t. Perfekt!
Da vi kom til Carajávri var det tid for lunsj. ”Seilet” vårt ble satt opp som en levegg, vi laget en god lunsjsofa, kokte opp kaffe og stekte røya fra Geshjávri. Etter en lang lunsj og etter å ha prøvd fisket uten videre hell satte vi kursen litt mer nordøst. Vinden hadde faktisk dreid litt mer mot sørvest så da vi var kommet opp de ca100 høydemeterne fra vannet satte vi seil igjen. Vinden hadde økt på, så farten økte og vi måtte til tider ta rev i seilene for ikke å miste kontrollen! Scooterløypa gikk en del mer nordover enn vi ville anta tatt kartet i betraktning, men vi valgte å følge denne og ble glade da den endelig endret retning mer mot sørøst ved Badjeluoppal. Vi pakket sammen seilet og gikk ytterligere 3,5 km før vi slo leir. Det var en idyllisk leirplass og vinden avtok utover kvelden og blodpudding, med pannekaker til dessert smakte fortreffelig!
Reinsgjerdene strakk seg langt innover fjellet.Herlig seilvind i 3 mil denne dagen.Lunsj på CarajávriStekt røye til lunsjSolnedgang på vidda etter 4 mils forflytning.
Tirsdag 23. april: elvesving 2 km NV for Soagnjojávri – Masi (30 km)
Vi våknet til skyet vær og mye vind. Det blåste jevnt gjennom hele dagen og vinden var oppe i kuling, sørlig retning. Til tider fikk vi vinden rett i mot. Vi så verken scootere eller annet liv denne dagen, bortsett fra hele tre rever til sammen. Sikten var også til tider dårlig, føret var glatt og med lite feste og nedbøren kom tidvis i form av regn. Skiene slukte klister. Lunsjpausen tok vi inne i vindsekken. Det var godt å få litt ly for vinden. Likevel var det en god dag, en dag da vi kjente kreftene i naturen og så landskapet på en ny måte.
De siste km gikk gjennom skogen og ned til Masi. Vi fulgte scooterløypa så langt det lot seg gjøre, krysset riksvegen og fortsatte nedover. Løypa endte opp på en gårdsplass… Der var det stopp og vi lurte litt på hva vi skulle gjøre videre. Klokka var nå seks om ettermiddagen. Mannen på gården, som presenterte seg som Per, var ute i traktor. Vi spurte han om veien til Oves nærmat og åpningstidene. Vi hadde fått tips i Kautokeino om å ta en prat med Ove for tips om veien videre. Dessuten trengte vi mer skismøring. Det var noen km på snøfri vei og vi så litt mørkt på hvordan vi skulle få fraktet oss og pulken dit. Butikken var åpen fra 10-16, og fra 19-20 og Per og Bjørg som var hjelpsomheten selv kjørte oss til Ove. Snakker om mer flaks enn forstand! Hos Ove fikk vi gode råd, men ingen skismøring. Vi hadde feilberegnet bruken av klister og tørrvoks til temperaturer rundt null og måtte innføre restriksjoner på bruken herfra. Det var et vanskelig føre; tørrsnø, skare og sugeføre. Per fortalte oss at ”april” heter ”skaremåneden” på samisk. Jaja, ingen regel uten unntak… Per og Bjørg kjørte oss videre et par km til der scooterløypa på andre siden av dalen startet og vi slo opp teltet på et jorde i bunnen av scooterløypa. Masi opplevde vi som et langstrakt, grått sted, der alt fra skole til bibliotek enten var nedlagt eller planlagt nedlagt. Men en rekke varme og hjelpsomme mennesker!
Dagen det blåste og var surtDer postveiene over vidda møtes…Overnatting på et jorde i MasiInnomhus
Onsdag 24. April: Masi – øverst i Ragesluobbalet (ved huset til Josef) (26 km)
Vi drøyde til kl ti før vi var av gårde. I dag var den store viddedagen. Vi startet imidlertid med 150 høydemeter stigning før vi var på vidda. Det gikk vi på bena da det var en sikksakkvei/scooterløype opp til fjellet. Det var en varm dag, men med et slør foran sola, men med solgløtt innimellom. Vi var glad for scooterspor for det var fortsatt skikkelig råtten snø utenfor sporene. Fremdeles helt alene, vi møtte ingen scootere i dag heller. Det var nesten ikke vind og vi følte oss som på toppen av verden, helt nær himmelen. Det var tydelig at dagens rute ikke var den mest scootertrafikkerte da det tidvis var vanskelig å se scootersporet. Heldigvis var det akkurat nok scooterspor til å ha ”hardtrampet” leden tilstrekkelig – bortsett fra de siste fem km der det holdt akkurat og snøen ble såpass råtten at vi holdt pusten når vi gikk for ikke å gå gjennom.
Lunsjen hadde vi på Ellesbuolzzajávri. Vi boret hull til isfiske men her fant vi kun myrvann. Vi prøvde fiskelykken på Ruollajávri også og før Lars Erik hadde fått kroken i bunn fikk han napp. En diger gjedde på 2-3 kg!
Da vi kom fram til huset til Josef var det ingen hjemme, men vi slo opp teltet 2-300 m fra huset i håp om å se når han kom hjem – men han må nok ha vært ute på en lengre tur for han kom ikke innen vi dro neste dag. Her møtte vi leden som går i nord-sør-retning fra Joatkajávrí til Soussjávrí, men ikke om Molliesjok.
Det var en fantastisk kveld og vi lagde skinnsofa ute med snø og reinskinn og spiste stekt gjedde til middag. Stekt i smør med godt med salt og pepper på smakte det utsøkt! Vi fikk med oss sola som gikk ned bak ”fjellene” og hørte rypene kakle i buskene.
Vidda på sitt besteDagens fangst – diger gjedde!Huset til JosefHerlig leirplass med sol til langt på natt
Torsdag 25. april: Ragesluobbalet – Molliesjok (19 km)
Det var frost om natta. Heldigvis. Vi hadde to valg, enten å følge leden nordover mot Joatkajávrí eller satse på at snøen holdt oss de 5 km østover over åsen som tok oss ned til Molliesjohka og leden nord-sør mellom Joatkajávrí og Suossjávri. Pga frosten om natta bestemte vi oss for å komme oss tidlig av gårde og krysse fingrene for at skara holdt til å komme oss over. Vi var av gårde litt over kl åtte og ble fort tatt igjen av en reinsame på scooter som hadde benyttet natta til å flytte rein. Han bekreftet at det ikke fantes noen vei over til Molliesjohka. Vi tok oss tid til en liten prat og fikk høre litt om reinflytting. Vi fikk bl.a. vite at grunnen til at reingjerder ofte ligger på topper og ikke i daler er at reinen av natur søker oppover hvis den blir redd eller skremt.
Han var enig i at vi ikke burde vente for lenge og vi kjente at sola begynte å ta allerede. Det var et nydelig føre på skara, og vi måtte innrømme at det kjentes litt rart å haste gjennom utrolig nydelig fjellbjørkeskog og se dyrespor fare forbi, men vi visste at det bare var et tidsspørsmål til vi måtte ha blitt værende i denne skogen. Vi kunne ikke ha startet et minutt tidligere – Lars Erik (med pulken) rakk å gå gjennom et par ganger de siste hundre meterne før vi kom ned på vannet. Vel nede på elva traff vi på en brei scooterled som vitnet om mye trafikk. Og vi pustet lettet ut. Vi klarte det – og tross høy fart over åsen var det en nydelig etappe.
Ikke lenge etter vi hadde nådd elva og begynt på veien nordover (1,5 km) fant vi en nydelig barflekk – perfekt til en lengre lunsjpause. Og sola hadde gitt tegn om at den ikke hadde tenkt å gi seg med å skinne resten av den dagen. Det ble til en 4-timers lunsj. Kaffebål, lesing, fisking, pannekaker…
Etter lunsjen fulgte vi elva oppover stort sett hele veien til Molliesjok fjellstue. Vi gikk forbi Nedre Molliesjok – en privat fjellstue. Vi var for så vidt glad vi hadde valgt øvre som overnattingsplass, da dette virket mer som et scootersted, noe vi fikk bekreftet av andre vi traff.
Vi kom fram til Molliesjok klokka seks. Molliesjok er en av statens fjellstuer, for tiden drevet av Margit. Det var en idyllisk plass med elva som rant rett forbi og badstue nede ved elva man kunne bestille. Det er som DNT hytte, at det alltid er plass, men her foretrekkes det at man bestiller på forhånd. Rommene der man bor har både ovn og propanapparat og man kan stelle seg selv hvis man vil det, eller bestille middag. Vi gikk for det sistnevnte og fikk servert nydelig bidos (samenes ”nasjonalrett” bestående av reinkjøtt, poteter og gulrøtter). Og sannelig traff jeg kjentfolk! Monica fra Troms turlag var der sammen med en vennegjeng som hadde som tradisjon å gå over vidda hver april.
Det var fullmåne og lyst omtrent hele døgnet, en fantastisk kveld og natt midt på Finnmarksvidda!
En natt med frost! Perfekt for dagens første økt som måtte foregå utenfor scootersporet.Den ideelle lunsjplassLykken er en lang lunsj på en barrabb i snøenFremme på Mollisjok, nyting i sola med deilig bidosmiddag i vente
Fredag 26. april: Molliesjok – NV av Iesjávri (20 km)
Vi spiste frokost på rommet og fikk servert stekt egg av Monica. Vi var av gårde litt over kl ti og oppdaget raskt at det ikke bare var Monica og gjengen som hadde dette som en tradisjonstur i slutten av april. Vi møtte utrolig mange gjenger, hovedsakelig damegjenger, som gikk ”E6-en” over Finnmarksvidda; fra Joatkajávrí om Molliesjok til enten Ravnastua og til Karasjok eller ned mot Soussjávrí eller Jergul.
Vi gjentok suksessen med en fire timers lunsj, denne gang ved Jorbaluoppal. Det var litt mer trekk og litt kaldere, men sol og fint vær. Så begynte vi på kryssingen av Iesjávri. Drøye 10 km var ruta over vannet, og det var laaangt. Vi møtte masse både folk på ski og scootere og følte virkelig på at dette var hovedveien. Vi hadde fått tips om å fiske ved den lille holmen vi traff på etter ca 7 km (Guovdosuolu). Der var det mange åpne hull og hadde tydelig vært stor aktivitet tidligere på dagen. Vi slo oss ned ved hvert vårt hull og dro opp den ene røya tykkere og finere enn den andre! Etter to timer og syv røyer hadde temperaturen falt såpass at vi pakket sammen og gikk de tre siste km inn til land. Der fant vi en stor barflekk og slo opp teltet på den, og fikk virkelig vårfølelse! Det ble en nydelig kveld med stekt røye til middag og vi satt ute lenge. I ti-ellevetida så vi noen lys på andre siden av det lille vannet og fant etter hvert ut at det var samer som flyttet reinen på natta, noe vi fikk bekreftet da vi våknet midt på natta og så reinsdyr ikke langt fra teltet. Planen var å sove ute, men det skyet etter hvert til og kom en sluddbøye så vi trakk inn.
Vi forlater nydelige MolliesjokVi prøver fiskelykken på Jorballuoppal – uten hell denne ganga.Over (endeløse…) IesiejávriFiskelykka var desto større på Iesiejávri
Lørdag 27. april: NV av Iesjávri – Joatkajávrí fjellstue (12 km)
Vi hadde bestemt oss for å ha en lang morgen, noe vi også hadde, inne i teltet denne dagen da det blåste en del i dag. Vi var av gårde først i tretida, men etappen var kort og vi var fremme ved Joatkajávrí fjellstue i sekstida. Det var noe stigning og noe nedoverkjøring i dag, men store deler gikk over et stort vann. Klisteret var det imidlertid nesten slutt på, men vi fikk noe av noen forbipasserende skifolk.
Joatkajávrí var også en utrolig koselig plass, med det stort og koselig rom med propanapparat, kjøkkenbenk, fire sengeplasser, bord, stoler og vedovn. Fjellstua (som også er en statens fjellstue) drives av et ungt par med barn. De har ca 30 hunder og kjører hundespann og har tenkt på kanskje å begynne med mer organiserte hundesledeturer ut fra Joatkajávrí fjellstue.
Klokka åtte fikk vi servert middag; fantastisk reinkjøtt, margbein, tunge, løksaus og buljong med riskrem til dessert. Vi spiste middag sammen med et hyggelig par fra Havøysund som skulle gå en ukes tid sørover.
Joatkajávri fjellstue var også en nydelig plass.Tørke av reinkjøtt! Effektivt og dekorativt!
Søndag 28. april: Joatkajávri fjellstue – Tytteberget (5 km)
Etter en rolig morgen og frokost på rommet gikk vi de siste 5 km ut til veien. Det var strålende sol og vindstille og vi hadde slett ikke lyst til å forlate vidda. Vi hadde avtalt med Espen at han skulle komme og hente oss kl. 1300, så vi fikk et par timer på en barrabb ved nordenden av Joatkajávri (også kalt Tytteberget, det er en parkeringsplass der og mange campingvogner) med kaffekoking, lesing og soling.
Bilturen nedover forbi Stilla, til Tverrelvdalen og ned til Elvebakken og Alta er en utrolig nydelig tur i seg selv. Fra vidde til juv og med våren i emning.
Vi fikk tid til en rask dusj og kaffekopp hos Espen og Line før vi ble kjørt til flyplassen. Ti fantastiske dager i Finnmark og over vidda lå bak oss. Vi fikk det vi hadde drømt om og mer til!
…og alle var enige om at det hadde vært en fin tur!Kart over scooterledene på Finnmarksvidda (de røde strekene)
Påsketur i Alvdal Vestfjell, området mellom Alvdal og Rondane med Storsølnkletten i midten. Et nytt, spennende og utrolig flott område, både for tur og fiske – og i veldig flott vær.
Storsølnkletten i solnedgang, sett fra øst
Dato: 23. – 27. mars 2013
Sted: Alvdal Vestfjell
Privat/organisert: privat
Hvem var med: Lars Erik, jeg, Varg og Karo
Overnatting: Telt, Breisjøstølen og Korsberghytta (DNT Oslo og omegn)
Kart: Sollia, turkart 1:50 000, 2011
Lørdag 23. mars: (Trondheim -) Dølbekksætran – Veslsølnsjøen (12 km)
Vi startet fra Trondheim i strålende solskinn, noe som skulle sette standarden for hele påska 2013. Ca 20 mil og 3 timer senere var vi framme etter et stopp på G-sporten i Alvdal sentrum for å kjøpe fiskekort. Det var ett fiskekort som gjaldt for hele området vi skulle være i (område 3, 70 kr dagen). I to-tida starta vi å gå fra P-plassen på Dølbekksætran. Hadde vi gått en halvtimes tid sørøstover retning Geitryggen hadde vi visstnok kommet til et flott sted å grave snøhuler etter hva vi ble fortalt. Men vi tok kvistet rute sørvestover, som fulgte sommerveien inn mot Kvislåsætra ca 3 km. Vi tok av fra kvistet rute sør for Dølbekkhøa og fortsatte mer eller mindre langs (den nå usynlige) sommerveien sør for Fjøshøa og nord for Kjelkedalen til vi kom til Kvislåsætra. Sætra lå nydelig til og vi krysset elva over helårsbrua og steg opp fra 1100 moh til 1223 moh, sør for Kampen. Vi fulgte sommerløypa vestover og kom frem til Veslsølnsjøen (1052 moh) hvor vi slo leir for natta. Et par km før vi var fremme så vi en reinsdyrflokk på ca 200 dyr i dalen ved Veslsølnsetra. Vi la oss nordøst på vannet, rett ved ei lita hytte. Sola var gått ned bak Storsølnkletten og det var begynte å blåse litt og kuldegradene hadde for alvor satt inn. Vi fikk satt opp teltet, Lars Erik fikk fiska litt (og fikk noen småfisk), mens jeg laget klar maten inne i teltet, og det ble kaffe og sjokolade til dessert!
Det ble langt fra så kaldt om natta som vi fryktet da et lite skylag kom og sørget for en god natts søvn. Litt lett skydekke da vi krøp ut av teltet, men sola var i komminga. Etter frokost gikk vi ut på vannet et par timer for å isfiske. Vi fikk til sammen ca 15 små fisk – på størrelse med en sardin +… Men vi (i alle fall jeg!) var godt fornøyd med dagens fangst. Det hadde snødd lett i løpet av natta, så da vi fikk på skiene etter å ha pakket leiren gled vi gjennom silke over vannet og oppover mot foten av Storsølnkletten. Plutselig stoppet Karo og ca 20 meter foran stod det ei rype. Den ble stående lenge før den fløy – utrolig flott å komme så nær.
Vi satte pulken fra oss omtrent i veikrysset der sommerløypa går, tok med oss en dagstursekk og begge hundene og bega oss oppover. Skiene måtte vi sette fra oss på drøye 1300 moh, deretter gikk det bratt oppover i røysa. Vi fulgte T-merkingen helt opp. Selv om det lå et fint lag med snø og skare oppover var det ingen problem å følge merkingen. Etter ca 1,5 time var vi på toppen og fikk en fantastisk utsikt mot Rondane, Snøhetta og Sverige. Det lå noen skyer under oss, men over oss var det kun blå himmel. Etter en liten time var vi nede igjen til pulken, og da var det bare å renne ned til Breisjøseter der vi hadde bestemt oss for å overnatte denne natta. Vi kom fram kl 1810 og middagen startet kl. 1800, så vi rakk det akkurat. Vi fikk servert deilig trerettersmiddag og hadde godt selskap i en barnefamilie og et litt yngre par på tur. Etterpå var det luksusen med å ta med seg kaffekoppen og gå inn i peisestua, finne noe lesestoff og sitte og småsove i stolen. Vi hadde fått en egen hytte med to rom og en gang der hundene kunne bo i midten. Dette fungerte helt supert. Veldig koselig vertskap på Breisjøseter og god stemning.
Isfiskeren gjør seg klarDagens første fangstFinnes det noen fiskelykke mon tro?Nedpakking av leir på Vesølnsjøen søndag formiddagGlad jente og hund med Storsølnkletten i bakgrunnenLang, lang rekke på vei mot foten til StorsølnklettenBratt oppstigning til StorsølnklettenKaro i fin positurToppen!Utsikt mot Rondane
Mandag 25. mars: Breisjøseter – Holmsjøen (3 km)
Etter en lang og spesielt god frokost (startet kl. 0830) smurte vi oss nok en gang inn med solkrem, gikk ut i sola som skinte fra den knall blå himmelen, pakket pulken og satte av gårde. Dagens mål lå rimelig nært. Vi fulgte beltevognsporene noen hundre meter til vi kom til ei lita trehytte der sporene tok en høyresving. Vi fortsatte rett fram på høyre sida av hytta og gikk langs med elva på vestsiden. Vi kom etter et par km ut på Holmsjøen. Det var helt vindstille og godt og varmt når sola varmet. Vi fant en perfekt leirplass i bukta på østsida rett nord for to hytter. Her slo vi opp teltet, gravde sofa i snøen, rullet ut reinskinnene og satte på kaffen. Dagens mål var isfiske og lating i sola. Det ble god tid til begge deler da det var skyfritt hele dagen og Holmevatnet hadde mye fisk. Gårsdagens fangst ble raskt mindre verdt etterhvert som Lars Erik dro opp den ene halvkilos ørreten etter den andre. Etterhvert kom det et par røyer også. Jeg prøvde meg litt og fikk også noen halvkilos ørreter, før jeg plutselig kunne dra opp en kilosørret! Gjett om jeg var stolt!! Det ble steking av sylfersk fisk i panna, stekt i mye smør og krydret med salt og pepperblanding – stort bedre kan det ikke bli! Vi fikk også besøk av familien vi hadde blitt kjent med på Breisjøseter kvelden før. De hadde ei jente på 6 år og en gutt på 3. De var på tur og hadde akkurat tenkt å sette seg ned for lunsj da de møtte på oss. Så de laget en sofa like ved og tente opp bål. Jenta på 6 fikk være med Lars Erik ut på isen og fiske, og dro opp to flotte fisker som vi stekte og alle fikk smake. Middagen ble etter hvert laget ute, sola gikk ned, månen kom opp og kulda satte etter hvert inn.
BreisjøseterBreisjøseter med Storsølnkletten i bakgrunnenPå plass i (rein)skinnsofaenFisk av et større kaliber på HolmsjøenTurens største og min rekord i ferskvannsfiskeIdyllisk teltplassRøye og ørret
Tirsdag 26. mars: Holmsjøen – Korsberghytta (14 km)
Det ble målt godt under 20 minus på Breisjøseter denne natta, og vi kjente også i soveposen at det var skyfritt den natta… Kl 0630 følte begge hundene for å lufte seg litt ekstra, og smatt ut av teltet og stakk av gårde før vi fikk stoppet de… Det var lite å gjøre med det, så vi sov litt videre før vi stod opp og gikk ut av teltet (til nok en fantastisk dag). Lars Erik gikk en runde opp i fjellet og lette etter hundene, det hørtes ut som om Karo fikk los et par ganger. Han kom tilbake etter et par timer uten å ha sett de. Vi satt oss ut i skinnsofaen og laget en god frokost før jeg gikk min tur for å se etter de. Jeg la turen til Breisjøseter, og da jeg kom opp mot hytta møtte det meg to blide hunder som hadde vært på morgentur! De hadde kommet til Breisjøseter litt tidligere på morgenen, og var blitt satt i bånd der. Så bar det tilbake til leiren der Lars Erik hadde fått enda mer fisk, og vi laget oss en god fiskelunsj før vi forlot Holmsjøen. Vi la ruta nordøstover oppover dalen, og møtte på kvistaløypa ved Indre Kvolvet. Det var en kald dag i dag, noe vi merket dersom vi var i skyggen. Vi fortsatte ned i Sølndalen før løypa gikk oppover igjen og inn Skårdalen før den gikk nordover over Kvislåfløyet og til slutt en siste oppstigning på ca 100 meter opp til Kvislåtjønna og Korsberghytta. Sola var i ferd med å gå ned da vi gikk det siste stykket og det var så kaldt at selv blå ekstra ble klabbete! Da var det fint å komme inn i den minste av de to Korsberghyttene. I tillegg til gang og matlager var det ett stort rom med kjøkken, spisebord og fire senger. Akkurat passe stor for oss, med mange gamle Fjell og Vidde og kose oss med utover kvelden.
Og så passerer vi Storsølnkletten igjen, denne gangen fra vest mot øst…Lille Korsberghytta i solnedgang og mange minus
Onsdag 27. mars: Korsberghytta – Dølbekksetra (8 km) – Trondheim
Vi våknet av at sola kom over åskammen og inn i stua. Frokostgrøten ble laget og spist før vi vasket oss ut av hytta. Vi gikk ut på Kvislåtjønna, der Lars Erik borret isfiskehull mens Varg og jeg tok turen opp til Storgrønhøgda (1314 moh). Det ble ikke noe særlig fiske å skryte av her, vi var nede igjen på sardin+-størrelsen, men været var igjen fint og det var herlig å være ute. Etter å ha spist litt selet vi på igjen og gikk oppover de ca 100 høydemeterne til det høyeste passet, Korsberghøa. Og deretter var det ca 7 km med så godt som bare nedoverbakke til bilen. Så hundene fikk springe og vi fikk nyte den lange nedoverbakken. Midt i bakken traff vi på en mann som var fjelloppsyn i området. Han lå og så på endel reinsdyr, og vi så igjen reinflokken på ca 200 dyr øst for Vestre Korsbergriset, i siden opp mot Geitryggen. En flott avslutning på en finfin tur!
Varg og jeg på toppturKaro og Lars Erik på fisketur
Nyttårstur i Selbu og Skarvan-Roltdalen nasjonalpark og områdene rundt. Snøfattig men en herlig tid å være på fjellet og på tur på.
Nyttårstur i Skarvan-området
Dato: 25. desember 2012 – 1. januar 2013
Sted: Selbu/Skarvan
Privat/organisert: privat
Hvem var med: Lars Erik, jeg, Varg og Karo
Overnatting: hytta til LE, Kvitfjellhytta (NTT) og Prestøyhytta (NTT)
Kart: Skarvan (?) (1:50 000)
Tirsdag 25. desember: Trondheim – Stubbvollen
Vi kjørte fra Trondheim på ettermiddagen 1. juledag og parkerte på Vekta (ca 20 min fra Selbu). Vi begynte å gå i åttetiden om kvelden og gikk nesten hele turen kun i skinnet fra månen, hodelyktene var bare nødvendige helt på slutten. Vi gikk de fire km til hytta til Lars Erik på Stubbvollen med pulker med mat og utstyr for gode romjulsdager i fjellet.
Onsdag 26. desember: Stubbvollen – rundt Holmfjellet – Stubbvollen
Dagstur i dag etter sen morgen og god frokost. Planen var fisketur sør for Turrularsfjellet, så pulk og isbor var med. Snø var det desto verre med. Vi gikk sør for Brenntopp og rant ned i dalen mellom Brenntopp og Holmfjellet. Men i etterhvert mer stein enn snø på vei oppover nordøstsiden av Knippen fant vi ut at vi la om planene, returnerte til dalen der det var litt mer snø og fant oss ei fin furu og laget bål. Returen la vi rundt Holmfjellet. Månen kom fram da vi var øst for Holmfjellet og det var nydelig å skøyte over myra og Øyelva sør for Stråsjøen i hodelyktlyset. Kveldens meny var elgsteik.
Vi lot pulkene være igjen ved hytta – det var ikke snø nok til pulkføre – og pakket sekkene for fire dager. Vi satte kursen ganske rett nordover. Over myrene vest for Stråsjøen, over Storvollen, øst for Stentjenna og Gråvassåsen og over Størsettjenna til vi fant Kvitfjellhytta. Det var et utrolig flott område med etterhvert litt småvoller med furutrær på og fine elveløp som snirklet seg over myrene, samtidig som det var åpent og vidt landskap med god utsikt innover Sylane. Ca 2 km før hytta fant vi en fin liten voll med furutrær og masse god ved. Vi lagde bål og spiste lunsjen der og ble der til det var nesten mørkt. Da gikk vi de par siste km og kom fram til ei fin Kvitfjellhytte (Nord-Trøndelag turistforening, 505 moh, selvbetjent, 11 senger, plass til hund). Vi fyrte opp og koste oss etterhvert med nydelig rakfisk og alt av tilbehør som seg hør og bør. En herlig kveld foran peisen og med lesing i hyttebøker og gamle Fjell og Vidde.
Fra Stubbvollen og nedover skogenOver myrene ved Stråsjøen med Stubbvollen i bakgrunnenOver StorkjølenMmm – deilig furuved…og kaffekok før siste etappe til KvitfjellhyttaKvitfjellhyttas kombinerte anneks, do og hundeavdelingKveldens meny – rakfisk med tilbehør
Da vi våknet neste morgen våknet vi til ca 20 cm etterlengtet hvitt utenfor vinduet. Nydelig puddersnø hadde lagt seg som et teppe over trærne og myrene og det var bare vidunderlig å oppleve. Ganske rart, dagen før hadde vi gått på omtrent frossen myr, i dag måtte vi «stampe» oss fram og lage spor i masse, deilig nysnø. Vi så også to steder soveplasser til elg, som etter sporene å bedømme, nok befant seg ganske i nærheten. Vi la ruta sørøstover mot Eidemsvollen, og videre sørover over myrene og i retning øst for Bårsetknippen. Det var et ganske kupert terreng, med endel bekkedaler og småhøyder og spredt skog. Og med 20 cm nysnø og til tider ikke så alt for godt feste på skiene ble det litt baksing, men det gikk veldig fint og vi oppdaget et nydelig og storslagent terreng der det ikke er lagt noen stier eller løyper. Veien gikk videre mellom Bårsetknippen og Svartåsen og ned til myrene nordøst for Stråsjøen. Der kom månen fram og vi gikk i mørket og måneskinn de siste fire km, sør for Svartåsen der det var staker til scooterløype, men ikke noe oppkjørt enda. Det var en drøy bakke de siste 100 høydemeterne rett opp til hytta, langs ryggen vest for bekken. Herlig å komme fram til Prestøyhytta (Nord-Trøndelag turistforening, 620 moh, selvbetjent, 12 senger, plass til hund). Det var helt stille da vi gikk oppover i fire-femtida. Men utpå kvelden blåste det skikkelig opp og rev og slet i hytta. Da var det godt å være inne, fyre i peisen og høre på radioen. Hytta hadde en fantastisk flott utedo, lignet på en gamme! Og en utrolig flott utsikt – selv om vi ikke så så mye denne kvelden. Kveldens meny var Surpølse, potet og kålrabistappe. Nydelig!
KvitfjellhyttaOg i dag var det vassing i nysnø
Lørdag 29. desember: dagstur fra Prestøyhytta
Den opprinnelige planen var topptur til Storskarven (1171 moh), som, etter vi så snøforholdene i fjellet, ble endret til Litjskarven (1098), som, etter vi våknet til særdeles mye vind denne dagen og gikk et stykke oppover mot Litjskarven, ble endret til en liten rundtur på platået mellom Litjskarven og Gråfjellet. Herlig å kjenne vinden, men surt var det. Det ble ikke så lange turen, men vi hadde oppdaget noen rompeakebrett på hytta, så etter en god lunsj inne i hytta gikk vi ut og fant fine akebakker på andre sida av elva som renner forbi hytta. Vinden fortsatte utover kvelden og natta.
Prestøyhytta med flott utsiktFinfin utedoVindfullt i fjellet – i Skarvanmassivet
Da jeg kikket ut av vinduet i syvtida regnet det! Jeg snudde meg og sov videre, og da vi stod opp litt senere var regnet borte og sola kommet fram! Det ble en kjempeflott dag og et utrolig fint skiføre. Vi surfet over myrene og hadde veldig godt feste oppover Holmfjellet. Vi tok en skikkelig tinderangling, over både Holmfjellet og Brenntopp 🙂 Flott utsikt og fint å komme tilbake til hytta etter en herlig, liten rundtur i et kjempeflott fjellområde. I kveld var det festmiddag – dagen før dagen – og på menyen stod hare med mye godt attåt.
En nydelig nestsiste dag i 2012Utsikten fra PrestøyhyttaUtsikt mot TurrularsfjelletStarten på oppstigningen av HolmfjelletPå vei opp mot BrenntoppToppen av Brenntopp i solnedgang
Mandag 31. desember: harejakt og bålkos
Vi rant ned myrene øst for Liahøgda, forbi fine furuer og et par jakttårn, til vi fant ei storfuru med fin utsikt. I dag var det Karo som skulle få løpt seg, og vi slapp han, fyrte opp bål, kokte kaffe og ventet på å høre losen. Det ble en lang og god bålstund, med flere kaffekok og vaffelsteiking og god temperatur, rundt null grader. Men losen lot vente på seg, og Karo løp ut av dekning for GPS-en. Så etter en stund tok vi på skiene og gikk vestover for å se om vi fant Karo. Vi fikk en fin tur rundt Liahøgda, men Lars Erik måtte ta seg en ekstratur for å få inn Karo. Varg og jeg gikk tilbake til hytta, mens mørket seg på og månen kom opp. Da vi alle var tilbake i hytta var det bare å sette på pinnekjøttet og la dette godgjøre seg en god stund mens den herlige duften fylte hytta. Det ble en fin nyttårsaften med fyr på peisen, god mat og god drikke. Ved midnatt gikk vi ut på høyden og så ned mot Selbusjøen og fikk med oss endel av fyrverkeriet.
Fin 1. nyttårsdagsmorgen, utrydding av hytta og etter det var det bare å spenne for pulkene og renne nedover, over Stråsjøvollen og opp bakkene mot Vekta. Det var en utrolig fin himmel, skyet og med nydelig vintersol som ga fine farger i et nydelig landskap med nysnø og for første gang på denne uka hørte vi (men ikke så…) noen mennesker. Vi var eneste bil igjen på P-plassen på Vekta, nest siste bilen kjørte idet vi kom. En fin uke, fin tur og fin nyttårsfeiring som gjorde oss klare for 2013.
Sesongens første skitur! Med herlig nysnø på Dovre fikk vi fine skiturer inkludert en topptur og synet av moskuser.
Fantastisk vinterhelg på Dovre
Dato: 26.-28. oktober 2012
Sted: Kongsvoll, Dovre
Privat/organisert: organisert, Fjellsportgruppa i Trondhjems turistforening (TTF)
Hvem var med: Erlend, Arild, Geir Arne, Kristin, Bjørn, Jon Åge, Jorunn, jeg
Overnatting: banevokterboligen på Kongsvoll stasjon (eies av NTNU)
Kart: Snøheim (M711, 1:50 000)
Fredag 26. oktober TTFs årlige koietur fikk i år en liten vri da turen ble lagt til banevokterboligen på Kongsvoll stasjon. På forhånd var det usikkert om turene kom til å foregå på beina eller ski, men det var en lykkelig gjeng som dro til fjells fredag ettermiddag med ski på taket og toget. Vinteren var kommet til Trøndelag (i alle fall for noen dager) og det lavet ned utover hele fredagen. Vinden var også så absolutt til stede denne dagen og det var godt å komme fram til ei hytte der temperaturen steg raskt og praten var i gang før førstemann gikk over dørstokken. Det store spørsmålet denne kvelden var om vi ville se moskus i løpet av helga?
Lørdag 27. oktober: Vesle Nystuguhøa (1513)
Vi våknet lørdag morgen – til sol! Den var ikke meldt før søndagen men sannelig dukket den opp i dag! Snøen lå urørt i pudderutgaven da vi etter en lang og god frokost tråkket oss på ski oppover fjellsiden mot Nystugudalen. Vintereventyret ble ikke mindre av at det plutselig hoppet en hare i nesten helt hvit vinterdrakt rett foran oss. Det kjentes som om vi var i begynnelsen av mars, og vi nøt det! I det vi nesten var kommet til Nystugubekken stoppet Arild oss plutselig og begynte å veive med staven. Moskus! Fire moskus stod noen hundre meter foran oss. Erlend trakk fram kikkerten og alle fikk tatt de store, flotte dyrene nærmere i øyesyn.
Den planlagte ruta tok en litt mer sørlig retning etter møtet med moskusene, og på trygg avstand fant vi et fint sted å ta lunj. Vinden hadde kommet da vi steg over tregrensa, så det ble ingen lang lunsj i solsteiken, men lang nok til å få i oss nok av både mat, varm drikke og sjokolade.
Etter lunsj ble dagens mål bestemt å være Vesle Nystuguhøa (1513 moh) for en del av oss. Noen få partier var ganske avblåst men for det meste gikk turen smertefritt på godt føre. På toppen fikk vi utsikt i alle retninger og vi skuet over til både Snøhetta og Rondane. Nedturen var en fornøyelse! Da vi kom under tregrensa ble det skikkelig skogskjøring med masse deilig nysnø å bremse i – eller tryne i! Ned kom vi oss i alle fall alle sammen, omtrent samtidig som månen stod opp.
Som seg hør og bør på en koietur stod biff og bløtkake på menyen. Det ble disket opp med det ene og det andre, og ingen gikk sultne til sengs den kvelden i alle fall!
Søndag 28. oktober: mot Søndre Knutshøe
På doturen søndag morgen kjente jeg at det var blitt litt kaldere – som det var meldt. Jeg tenkte at det må nå ha kommet ned i en 8-10 minusgrader. Stor ble overraskelsen da vi så at gradestokken meldte 19 minus!! Men i dag hadde vinden løyet fullstendig, og etter hvert som sola kom opp steg også gradene betraktelig og det ble en fantastisk dag!
Halve gjengen skulle ta et formiddagstog og rakk derfor ikke mer enn en lang frokost og utvasken søndagen, mens vi fire som kjørte bil fikk en herlig skitur fra Kongsvoll fjellstue og oppover mot Søndre Knutshøa et stykke før vi snudde. Lunsjen denne dagen ble fortært uten votter på og med sola rett i ansiktet. Her kunne vi sittet lenge! Men selv om vi etter hvert byttet ut ski med bil for å komme oss tilbake til Trondheim ble det en nydelig tur i måneskinnet langs E6-en tilbake til en by som fortsatt lå dekket av vakker, hvit snø. Vintersesongen har begynt på best tenkelige måte og vi bare gleder oss til fortsettelsen!
Bratt opp fra Kongsvoll i dyp og herlig puddersnøUtsikt østover mot KnutshøeneNydelig dag for sesongens første skiturI Nystugudalen traff vi moskus. På bildet er det fire stykker inne blant steinene…Skitur på herlig føreIngenting å si på utsiktenVindfullt når vi nærmer oss toppenVesle Nystuguhøa i sikteLitt varm kakao gjør godt etter en nydelig nedkjøringHerlig!
Værmeldingen sa sludd, dårlig sikt og -8 grader, virkeligheten var sol, fantastisk utsikt, -1 grad og pudder, pudder, pudder!
En fin dag å tilbringe på Gaustatoppen
Dato: 21. april 2012
Sted: Gaustatoppen
Privat/organisert: privat
Hvem var med: Kristin W, Hildegunn D, Ivar E og jeg
Overnatting: dagstur
Kart: Gaustatoppen (1:25 000, 2006)
Lørdag 21. april – Gaustatoppen (1883 moh)
Vi kjørte fra Oslo ca halv ni og brukte 2,5 time effektiv kjøring til Gaustatoppen. Vi kjørte om Kongsberg, Notodden, Tinnsjøen og Rjukan. Værmeldingen hadde vist lite vind, men også lite sikt/lavt skydekke, sludd og ganske kaldt. Virkeligheten viste seg å bli noe helt annet. Idet vi parkerer stikker sola frem, og den blir der resten av dagen. Vi gikk i kun ulltrøye helt til toppen og temperaturen var meget behagelig! Det var forsåvidt resten av dagen også! Det har vært lite snø på Gaustatoppen gjennom hele vinteren, skarete den lille snøen som har vært og mye stein som har stukket opp. Men den siste uka har det snødd ganske mye så det var mye nysnø som lå og ventet.
Vi startet å gå fra bunnen av Gaustabanen (1160 moh), kabelbanen som går inne i fjellet opp til Gaustatoppen. Denne stod ferdig i 1959 men åpnet for allmenn turisme først i 2010. Den ble bygget for turisme men bl.a. den kalde krigen bidro til at turistene forsvant. Det ble derfor et NATO anlegg som også etterhvert ga plass til værvarsling og kringkasting. Billettprisen for én tur med banen opp til toppen koster 350 kr (litt rimeligere ved kjøp av klippekort), og den var tydelig populær. Vi var ikke alene om nedkjøringen fra Gaustatoppen den dagen for å si det sånn…
Det var en fin tråkket løype oppover Langefonn ettersom vi ikke var de første opp. Vi brukte i underkant av 2 timer på de drøye 700 høydemeterne opp. Og et fantastisk skue over store deler av landet møtte oss på toppen. Lunsjen ble fortær ute før vi tok en tur utover ryggen for å besiktige første renna. Det var kun denne og nr 2 samt den stikka ruta, øst ned Langefonn som var kjørbare nå. Rennene lengre vest var det visst for mye stein i. Vi hentet skiene og sekkene og gjorde oss klare for å kjøre ned.
Gaustatoppen og de 7 rennene det går an å renne ned, vi rant ned renne nr 1
Første renna har en helning på 35-40 grader i starten, og er relativt smal. Det lå litt steiner ut i sidene så det var best å holde seg i midten. Etter den første bratte nedstigningen gikk det over i 30 grader +/- og bakken videt seg ut. Snøen var ganske oppkjørt lengst opp i det smaleste men jo lengre ned vi kom jo mer pudder lå igjen og vi danset og frydet oss nedover! Vi traverserte litt østover før vi igjen tok nedover slik at vi kom ned til kabelbanen. En fantastisk tur var tilbakelagt!
OppturenSnart på topenOppe ved Gaustatoppen turisthytteFantastisk utsikt i alle retningerMarie, Hildegunn, Kristin, IvarEggen fra tårnet og utover mot renneneØverste del av renne 1Ivar godt fornøyd med forholdeneDa vi fant denne tøffe, lille beltebilen sa det seg selv at vi måtte ta et pose-bilde sammen med den
Første del av påska tilbragt i Rondane. Lite snø på sør- og østlandet dette året, men tilstrekkelig med snø i Rondane. Skareføre og mye vind så de planlagte toppturene ble omgjort til dalturer. Rondanes mektige skue var likefullt til stede.
Teltplass med upåklagelig utsikt
Dato: 30. mars – 3. april 2012
Sted: Rondane, fra Mysuseter
Privat/organisert: privat
Hvem var med: Lars Erik og jeg, Varg og Karo
Overnatting: telt
Kart: Rondane Sør, turkart (1:50 000, 2009)
Fredag 30. mars: Mysuseter (1 km)
Vi møttes på Otta i sekstida, jeg kom med tog fra Oslo og Lars Erik og hundene med bil fra Trondheim. Etter siste innkjøp av matvarer kjørte vi opp til Mysuster og parkerte på en tilrettelagt parkeringsplass rett ved Røde Kors (30 kr dagen). Vi startet å gå kl 2000 i en fin kveldssol, men gikk ikke mer enn en drøy km før vi slo opp teltet bak en kolle (øst for Berget, 1025 moh) rett før vi kom opp til selve vidda. Klokka ni var teltet oppe og vi kunne krype inn og kose oss med en god kopp kaffe!
Etter en lang morgenstund med frokost og morgenkaffe i solen utenfor teltet gikk vi innover mot Rondvassbu. Vi fulgte kvistet løype ca 8 km inn- og oppover, og fant en fin teltplass bak en kolle på 406 589. Det var meldt mye vind fra nord og nord-nord-vest, og plassen lå ganske i ly for dette, i tillegg til at det var åpent vann fra en bekk som rant like ved. Perfekt base for noen dager i den vakre fjellheimen!
Vi satt opp teltet, spiste lunsj og satte kursen oppover mot Fremfre Illmannhøe (1602 moh). Det var for det meste skarete og hardt føre så det var ingen problem å gå opp. Sola kom og vi fikk et flott skue utover Rondemassivet. I løpet av den lille pausen på toppen begynte det å blåse kraftig, og vinden fulgte oss nedover siden mot Rondvassbu. Der gikk vi inn og forhørte oss om forholdene, været og litt annen småprat og tok en pils i peisestua. Vi dro tilbake til teltet i skumringstimen og fikk tre flotte km på ski i det månen sto opp og overtok for sola.
Klargjøring av lunsj på knausen ved teltetKaro og Lars Erik på vei mot Fremre Illmannhøe med Smiubelgin og Sme-tidene i bakgrunnenKveldsstund i Rondane
Vi våknet opp til lavt skydekke og veldig mye vind. Toppturplanen ble skrinlagt ganske raskt, men vi bestemte oss for å ta turen vestover mot Peer Gynthytta. Hvis det klarnet/stilnet underveis var det mulig å gjøre om på planene og ta turen opp til Ljosåbelgen (1948 moh). Vi hadde vinden imot oss (liten kuling?) de ti km inn mot Peer Gynt hytta. Kvista løypa gikk sør for Randen (1388 moh), en løype som ikke vistes på kartet. Vi gikk i en sørhelling hele tiden, og på skareføre ble det ganske slitsomt for anklene. Men med hundene foran hjalp det på. Vi kom til koselige Peer Gynt hytta og på grunn av vinden valgte vi å ta lunsjen innendørs. Hundene derimot ble igjen ute og det tok ikke lange tida før Karo fant le i en vinduskarm, mens Varg hoppet glad og fornøyd og tok imot alle som ville bli tatt imot med stor iver. Peer Gynt hytta er privat drevet og hadde oppe fra palmelørdag og ut påsken. En utrolig koselig hytte med mye historie både i og på veggene. Vi bestilte kakao og vafler men glemte ut at det krevdes kontanter og at kortet ikke gjelder over alt i fjellheimen… Men det ble kjapt fikset med at vi fikk med oss en giro. Mange folk kom og gikk under pausen vår, hovedsakelig fra Høvringen og hovedsakelig dansker på løypeski uten stålkanter. Vi var uten tvil glad for at våre ski hadde stålkanter!
Hjemveien gikk lettere da vi hadde vinden i ryggen, men det var blåst opp ytterligere og det kom noen skikkelige vindkuler fra tid til annen. Da vi kom tilbake til teltplassen gravde vi en snøsofa i sørøsthellingen og hadde det relativt lunt frem til vi krøp inn i teltet for middag.
På en vindfull tur mot Peer Gynt hyttaVaffelserveringKaro fant ly for vinden i en vinduskarm......mens Varg satt klar for å hilse på nye gjester!
Mandag 2. april: teltplassen – Bjørnhollia – teltplassen (28 km)
Også denne dagen ble toppturplanen til Veslesmeden gjort om til en bortovertur på grunn av lavt skydekke og mye vind fra nord-nordvvest. Vi la kursen østover gjennom Illmanndalen til Bjørnhollia. Vi startet i dag med vinden i ryggen og tankene gikk til at det ikke er sikkert det blir like behagelig på tilbaketuren. Det var skare her også, men over småvannene gikk det lett. Etter Illmanntjønnen, ca halvveis, begynte det å gå nedover. Jo lenger ned vi kom jo lunere ble det og jo mindre snø ble det. Siste km ble gått på beina, men for en nydelig dal! Sola kom så vidt fram og bekken hadde åpnet seg og bruste mintgrønn og lystig nedover. Selve tunet på Bjørnhollia var omtrent tomt for snø, men det betydde ingenting for gjestfriheten. Hundene fikk hvile innendørs i hundeburene og vi fikk kakao, kaffe og en vanvittig god gulrotkake i tillegg til medbragt lunsj. Det var langt fra fullt på Bjørnhollia; to familier og en venninnegjeng, men kort tid før vi skulle dra kommer et par med skiene på sekken inn på tunet, og det var Martin fra folkehøgskolen og kjæresten! Utrolig hyggelig å treffe kjentsfolk i fjellet.
Det var meldt en del økning i vindstyrke fra kl. 2000, og vindretningen var fremdeles den samme. Så vi hadde satt avgang fra Bjørnhollia til senest kl 1600. Kvart over fire var vi igang, og sola var kommet enda sterke til syne. I dalen var det lunt og påskestemningen ble mer og mer fremtredende. Vinden lot vente på seg, den hadde derimot avtatt og til tider kom den faktisk i ryggen. Det ga oss en fantastisk flott skitur oppover Illmannsdalen. De truende skyene i vest forsterket det hele der sola skinte fra blå himmel over oss, og etterhvert gikk ned over Smiubelg- og Smedmassivene. Vi kom oss ned (ca kvart på åtte) og inn i teltet og vel så det før vinden kom og røsket skikkelig i teltet. Middagen ble av den grunn også i dag fortært innendørs.
Kveldsstemning i leirenKveldsutsikt mot Rondeslottet, Vinjeronden og Storronden
Tirsdag 3. april: teltplassen – Mysuseter (9 km)
For en morgen å våkne opp til! Sola skinte fra vindstille, knallblå himmel. Det var ikke annet å gjøre enn å ta soveposene , liggeunderlagene og primusen ut og opp på knausen med den gode utsikten like ved. Der ble det stekt pannekaker og kaffe og virkelig nytt været, påsken og livet!
Etter tidenes frokost pakket vi sammen teltplassen og fikk en meget behagelig og fornøyelig tur slakt nedover til Mysuseter. Etter noe små startproblemer var også Karo igang og løp og trakk som best han kunne, og både hunder og mennesker koste seg maks før vi satte kursen mot Trondheim etter fine påskedager i Rondane!
En fantastisk morgenMidt i det vakre fjellriketPannekakesteking fra soveposen skal ikke undervurderes.Deilig frokost med pannekaker......og kaffe
Romjuls- og nyttårstur til vakre Femundsmarka. Skitur med hunder og pulk, litt lite snø men magisk tid for det. Korte dager, lange kvelder og morgener, nydelig lys, ingen folk, dyrespor og av og til en flott stjernehimmel. Overnatting i Statskogs koier.
Nyttårsaften i nærheten av Skarpåstjønna
Dato: 27. desember 2011 – 1. januar 2012
Sted: Femundsmarka nord, fra Langen sør til Roastbekken
Privat/organisert: privat
Hvem var med: Lars Erik og jeg, Varg og Karo
Overnatting: Gubbtjønnbua (3 netter) og Roastbekkbua (2 netter)
Kart: Femunden nord, turkart (1:50 000, 2009)
Tirsdag 27. desember: Langen – Gubbtjønnbua (12 km) Lars Erik henta meg på toget på Røros kl halv fire. Det var ganske mildt, men heldigvis under null grader så nedbøren (som det var en del av) kom ned som snø og ikke regn, og det var en del vind. Vi gjorde de siste innkjøpene og kjørte en halv times tid innover til Langen gjestegård der vi parkerte. Pulkene ble gjort klare og hodelyktene funnet frem. Greit med Lars Erik som kjentmann så turen over åsen til broa ved Lorthølbua gikk i fint driv forbi Stortalla og skiltet med Carl von Linnés rute på 1700-tallet. En liten mat- og drikkestopp ved broa, deretter gikk turen videre mot Nordvika med en svipptur innom Nordviksandhytta der Lars Erik og jaktlaget holder til under elgjakta.
Fra Nordvika tok vi ikke ut retninga tidlig nok, så det endte med at vi gikk en omvei i en sløyfe nordøstover. Men da vi kom til reingjerdet ved nasjonalparkgrensa ved de tre små tjernene 1 km vest for Koltjønna var vi på rett vei igjen. Turen gikk østover over myrene til Koltjønna, over tjønna, videre sørøstover over myrene til Gubbtjørna der vi kom til Gubbtjønnbua helt sørøst av vannet. Ingen folk og godt å være fremme. Vi startet kvart over seks og var fremme ca halv elleve. Det var lite snø i marka, noe som gjorde det litt trøblete å finne gode veier mellom steinene med pulkene. Vannene var heldigvis frosset – oppi 15-20 cm tykk is, så det gikk fint å gå over. Jeg var heldig å få Karo til å trekke foran meg, og så sant det ikke var noen veldig spennende spor som fanget interessen, gikk han rett fram og trakk godt! Det var rett under null grader i dag.
Gubbtjønnbua var ei utrolig koselig lita tømmerkoie. To køyesenger med et bord imellom, en ovn med plass til lange vedkubber og som varmet godt, og en benk i høyde med senga. I tillegg tre vinduer, så en relativt lys koie.
Gubbtjønnbua
Onsdag 28. desember: rundtur ut fra Gubbtjønnbua (8 km) Vi sov lenge og hadde en lang frokost og morgen ved hytta, og var ikke i gang før i totiden. Tanken var å gå sørøstover til Roastbekkbua, men i dag var det et ordentlig tungt sugeføre. I tillegg ble vi også i dag lurt av det indre kompasset som gikk mer mot venstre enn tanken var, og vi fikk en god ekstra sløyfe østover i stedet for ganske rett sørover mot Svartsjøen. Da klokka var halv fire (sola gikk ned ca 1520) og jeg i tillegg fant ut at jeg hadde mistet anorakken ett eller annet sted på veien (den hadde ligget under strikken på pulken…) gjorde vi om på planen. Vi slo oss til under ei furu og fyrte bål, stekte egg og bacon og kokte kaffe og koste oss der en stund før det begynte å snø og vi snudde og fulgte sporene våre tilbake til Gubbtjønnbua mens vi også lette etter anorakken min. Vi fant den ca 1 km før vi kom til Gubbtjønnbua. Det hadde begynt å snø ganske tett, men det var stille og fint å gå, og herlig å følge allerede oppgåtte spor! Temperaturen var rett over null grader.
Vi kom tilbake til Gubbjønnbua i sekstida, fint med en lang kveld foran oss. Lars Erik hadde med røykovn, så vi røkte elgkjøtt som vi hadde både til pålegg og til middag denne dagen, sammen med poteter, gulrøtter, rosenkål, blomkål og fløtesaus – nydelig!
Lars Erik gjør klar en sen lunsj på båletStekt egg og bacon på bål
Torsdag 29. desember: Gubbtjønnbua – Roastbekkbua (12 km) Vi startet litt tidligere denne dagen, ca halv elleve (det ble lyst halv ti), etter å ha hugget opp ved og ryddet i bua. Vi fulgte i sporene våreden første km, men så tok vi mer sør-østover på vestsida av de to litt større tjernene 1 km nord for Nordre Skarpåstjønna. Deretter fulgte vi myrdraget rett sørover til Nordre Skarpåstjønna og gikk over vannet rett sørover. Ved det smaleste punktet tok vi lunsj og fant frem pilkestengene. Vi fyrte bål og laget pannekaker og stekte opp restene av elgkjøttet og potetene fra dagen før. Men fisk fikk vi ikke noe av. Vi fortsatte rett sørover over hele Syndre Skarpåstjønna, fulgte over den lille åsen i retning sørøstover mot nedre Heggrøsttjønnan på østsiden av Granbekkhøgda. Vi passerte rett vest for det lille vannet vest for øvre Heggrøsttjønna. Vi gikk på langs av hele nedre Heggrøsttjønna og videre sørover mot T-merket sti mot Røvollen (DNT Oslo og omegn, selvbetjent) . Dette var en litt kronglete vei med pulker da det gikk nedover mellom trær og steiner, og av og til med Karo i full fart… Men vi kom oss ned, og kom frem til Røvollen før vi måtte finne fram hodelyktene. Deretter var det bare å følge stien gjennom skogen som var godt merket med røde T-er. Der stien tar en krapp sving sørvestover tok vi av stien og fortsatte ca 350-400 meter rett østover. På ca 486 157 lå Roastbekkbua, en utrolig sjarmerende liten koje som første gang ble satt opp i 1934 av Kåre Grådal. Den ble overtatt av Statskog i 1984/1985, består av en liten vedovn, et bord og en brink med tre madrasser. Utenpå ser den ut som en jordgamme med to vinduer i. Temperaturen i dag var rett under null grader.
Denne kvelden var det indre- og ytrefilet av hare som stod på menyen, sammen med poteter, gulrøtter, blomkål, rosenkål og løk- og fløtesaus. Utrolig godt!
Nydelig formiddag på Skarpåstjønna
To gode venner - Varg og Lars Erik
Lite fisk, men herlig å være ute!
Hare på menyen
Fredag 30. desember: Roastbekkbua – Heggrøsttjønnan – Roastbekkbua (7 km)
I dag lot vi den ene pulken og mye av utstyret stå i Roastbekkbua, planen var en dagstur opp til nedre Heggrøsttjønna for å fiske og kose oss med bål. Temperaturen hadde falt litt i dag, så det var ca minus 5 grader og fint å være ute. Det var litt overskyet, men ble etter hvert et utrolig flott lys da sola gikk ned i tre-halv fire tida. Vi fulgte sporet vårt forbi Røvollen, men ville prøve en litt annen vei opp til Heggrøsttjønna for å se om vi fant en bedre vei å gå opp med pulkene neste dag. Vi gikk litt mer østover, men fant ut at det ikke var noe bedre her. Vi gikk til et lite nes ca 100-200 hundre meter utpå tjønna der vi slo oss til, boret hull i isen, hentet ved – det er utrolig mye god tyrived som lukter fantastisk! – og etter hvert kokte kaffe og laget lunsj. Ingen fisk i dag heller, men vi satte ut to snører som skulle stå til neste dag, for å plukke de opp på veien nordover mot Gubbtjønnbua igjen. Det var litt overvann nærme land, men ikke noe av betydnlng.
Vi rant ned samme vei som dagen før og fulgte i sporet til Roastbekkbua. I kveld var det surpølsa som stod for tur, med poteter og kålrabistappe – en skikkelig Rørosrett som vi bare måtte ha når vi var i Femundsmarka ifølge Lars Erik. Og det var et herremåltid dette også! I tillegg ble pinnekjøttet til neste dag lagt i vann over natta. Det ble helt stjerneklart denne kvelden, og med (nesten) halvmånen som lyste klart og fint, og det ble betydelig kaldere mot kvelden.
RoastbekkbuaVarg prøver kjøkkenveien inn i koja...Isfiske - nok en dag uten fiskUtstyret er i alle fall på plassEn fantastisk solnedgang litt over kl treBål og Femundsmarka hører sammenStjerneklar kveld med måne over Roastbekkbua denne kvelden
Lørdag 31. desember: Roastbekkbua – Gubbtjønnbua (12 km) Temperaturen var falt til 10-12 minus, og det var en fantastisk morgen med frost på trærne og et tynt og eventyraktig tåkelag over trærne. Vi forlot Roastbekkbua etter frokost. Rett før Røvollen møtte vi plutselig på en flokk reinsdyr på 15-20 dyr. De hadde tydeligvis kost seg på tunet til Røvollen for snøen var helt tråkket flat foran der. Veien opp fra Røvollen til Heggrøsttjønna gikk overraskende lett, og der plukket vi opp de to fiskesnørene – også disse uten fisk… Tydelig at fisken også hadde tatt juleferie! Vi fulgte i sporene våre (noen steder var de litt gjensnødd/blåst igjen, men for det meste gikk det greit å følge de), og tok lunsjen ved Nordre Skarpåstjønna, samme sted som på torsdagen. Over Syndre Skarpåstjønna traff vi på en ny flokk med reinsdyr, enda flere denne ganga, som løp over vannet. Flott å se! Det var også et helt magisk lys denne dagen, først med tåka, så gjennom frostlaget på trærne, og etter hvert når sola begynte å gå ned ble den blå timen virkelig gjeldende. Ingen fisk her heller, men desto bedre ostesmørbrød på bålet idet sola gikk ned. Det var en fantastisk stjernehimmel, så vi lot lyktene ligge og gikk siste timen til Gubbtjønnbua i stjerneskinn. Da vi kom fram viste termometeret nærmere 20 minus.
Vi satte pinnekjøttet på kok et par timer, og gikk en tur ut på Gubbtjønna for å sette ut fire nattsnører og håpe på at det nye året ville bringe mer fisk. Deretter var det inn og gjøre klar festmåltidet – pinnekjøtt med poteter, kålrabistappe og bacon. Til dessert var tanken moltekrem, men Lars Erik hadde fått med rabarbarasyltetøy i stedet for molter – men rabarbarakrem var ingen nedtur! Vi hadde litt problemer med å holde oss våkne helt til midnatt, men klarte det akkurat, og gikk ut og tenkte stjernerabber da klokka bikka over til 2012.
Forbi Røvollen på veien lørdag morgenOg vi prøver igjen... resultatet sier vel seg selv!Magisk tåkelandskap over HeggrøsttjønnaHerlig nyttårsaftendag!Tåkebelagt, magisk landskapVinterkunstDen blå timen på årets siste dag, retning nordover fra Skarpåstjønna mot Storviggelen
Søndag 1. januar: Gubbtjønnbua – Langen (12 km) Vi måtte opp ganske tidlig denne første dagen i det nye året, for å rekke å pakke og rydde og gå tilbake til Langen og kjøre til Røros før toget mitt gikk kl 1629 – og for ikke å måtte stresse for å nå det! Vi var av gårde kl ti, også i dag uten fisk etter å ha plukket opp de fire snørene fra Gubbtjønna. Vi møtte på noe overvann på Gubbtjønna, temperaturen var steget til oppimot null igjen denne dagen. Vi fulgte sporene våre fra tirsdagen – ganske nedsnødd/gjenblåst men for det meste tydelig nok – til reinsgjerdet/nasjonalparkgrena. Der tok vi mer rett vestover mot Nordvika. I Nordvika traff vi eieren av gården, han var forøvrig første og eneste person vi møtte i marka disse seks dagene. Vi gikk til Lorthølbua der vi tok lunsj. Det var begynt å snø ganske våte, store filler, så vi var ganske våte og det var greit med rast innendørs. Det ble en rask lunsj der vi varmet restene av pinnekjøttmiddagen fra dagen før på primus. Et herremåltid før vi fortsatte siste 50 minuttene til Langen, og var fremme litt før halv tre. Der var selvfølgelig batteriet på bilen flatt, men ved hjelp av Erik Langen og bilen hans ble det en ordnings på det, og vi kunne kjøre til Røros. Litt før halv fem var jeg og pulken plassert på toget, og nok en herlig turuke var tilføyd i minneboka!
I løpet av turen så vi masse mårspor og en del spor av elg, rein, ekorn, hare, et par-tre orrfugler og ryper og også et rykende ferskt jervespor. Det var jevnt over lite snø, noe som gjorde fremkommeligheten litt mer utfordrende, men det var absolutt nok til å kunne ferdes på ski og med pulk. Femundsmarka er et fantastisk område med masse gammelskog og furu, og romjula er en utrolig flott tid å være ute på og oppleve de få lyse timene som er om dagen, og ikke minst den lave sola og de flotte solnedgangene og lyset som oppleves på denne årstiden. I tillegg finnes det mange åpne buer og koier i Femundsmarka, eid av Statskog, åpne for de som vil til å overnatte i. Noen er merket av på kartet, andre ikke. Uansett – de er vel verdt et besøk og noe av det som gjør Femundsmarka til det Femundsmarka er.
Privat/organisert: privat/organisert ifm DNTs landsmøte i Geiranger
Hvem var med: Sykkelturen: Berit, Hallgrim, Kjartan, meg, Alnestind: ca 15 stk
Overnatting: Union hotell Geiranger og Hotell Geiranger
Kart: Valldalen 1319 IV (M711) 1:50 000 (for tur til Alnestind)
Onsdag 1. juni: Grotli – Geiranger (38 km)
Kjartan og jeg tok buss fra Oslo til Grotli (NorWay bussekspress til Måløy om Strynefjellet). Berit og Hallgrim satt på med Christian, og lå litt etter bussen, så vi startet å sykle mot Geiranger. De første 15 km på Rv 15 vestover ble syklet i grått vær, regn, og kraftig motvind (7-8 m/s). Det var litt av en overgang å komme fra sommervarme Oslo og opp til snøen igjen. Rett før vi skulle svinge av nordover på Rv 63 traff vi Berit og Hallgrim. Regnet ga seg, og etterhvert fikk vi en og annen antydning til solstråle! Vi fortsatte den neste mila ganske flatt, med brøytekanter på opp mot 2-3 meter høye. Og mange døde lemen på veien! Så begynte nedoverbakkene den siste mila. Det var et fantastisk flott område og sykle i, og skikkelig hårnålssvinger her også. Og så grønt det ble når vi kom lenger ned i dalen – med utsikt mot Geiranger og Geirangerfjorden! På søndagen var det noen som gikk på ski til Blåtind (1632 moh), startet fra Djupvasshytta, ved vestsiden av Djupvatnet. På torsdag syklet Oddvin og Kjell Arne opp til Dalsnibba (1476 moh) – det var fritt for snø på veien hele veien opp. Vi ankom Hotell Union Geiranger, traff de andre, spiste en veldig god middag (buffet) og rigget opp utstillingslokalet. Første natta fikk vi overnatte på dette hotellet – flotte rom med fantastisk utsikt mot fjorden!
Fra vinter på Strynefjellet......til sommer i GeirangerGodt fornøyde med valgt transportmiddel til landsmøtet, f.v. Kjartan, Berit, Hallgrim, meg
Torsdag 2. juni – Alnestind på ski (1665 moh)
Vi kjørte av gårde opp til Trollstigen, og traff resten av folkene som kom fra litt ulike steder, ved foten av Alnestind. Vi startet på ca 850 moh, og skrådde ganske rett vestover oppover. Det var en kraftig vind i dag, men den var sørlig, så vi gikk i le store deler av tiden. Det var kr. himmelfartsdag, og mange folk på ski mot Alnestind. Ganske så fint vær også, litt skya, men endel sol innimellom. Det hadde gått mange småras. Vi gikk opp mot toppen den «vanlige» veien, i skaret på østsiden av toppen. Fantastisk flott utsikt fra toppen. Det var godt med snø fremdeles hele veien opp. Men da vi rant ned kom vi til et parti med tydeligvis ganske ny snø som ikke hadde satt seg ordentlig. Den var dyp og tung. Det gikk et skred da vi var på toppen, der det var en person som ble tatt med. Han klarte å holde seg på toppen av skredet, men det var et relativt stort skred ift tiden på året. Fin tur nedover i gode forhold for det meste. Vi kjørte tilbake til Grotli. Denne dagen flyttet administrasjonen ned til Geiranger Hotell.
På vei oppoverAlnestind, sett fra veienMarino og Børre på vei ned fra Alnestind
Fredag 3. og lørdag 4. juni – Forum og landsmøte DNT
Fredag kveld var vi på fjordcruise på Geirangerfjorden. Så opp til fjellgårdene Gumsdalen, Skageflå og Knivsflå, samt flotte fosser, som de syv søstre. Les artikkelen fra UT.no.
Søndag 5. juni – Geiranger – Åndalsnes (ca 80 km)
Vi hadde bestilt taxi til hotellet kl 0900, og fikk skyss opp 700 høydemeter opp Ørnesvingene. Det var helt ok ikke å starte med de…Vi hoppet av rett etter Oppskredtunnelen (ca 10-12 km), og startet sykkelturen ca halv ti. Den første mila var det flatt, og sola varmet etterhvert mer og mer. Det var sol fra nesten skyfri himmel, og knallgrønt gress og på trærne! Et nydelig landskap. Siste mila ned til Eidsdal og ferja var en eneste lang nedoverbakke, og vi rakk ferja kl. 1000 med 1 min margin. Vi kjøpte den obligatoriske svela, og fikk masse energi til å begynne oppstigningen da vi kom i land i Linge ca 10 (20?) min etterpå. Vi syklet langs fjorden til vi kom til Sylte. Da svingte vi nordøstover og startet turen opp den frodige og vakre Valldal – som også er kjent for sine ekstremt gode jordbær (men det var dessverre for tidlig for sesongen for at vi fikk glede av de…). De første par milene steg vi sakte men sikkert. Vi var også innom og så Gudbrandsjuvet, et sted Veivesenet har gjort til et flott «utkikkspunkt». Det skal visstnok også ligge et veldig spesielt hotell rett ved juvet, men det fant vi ikke. Vi fortsatte oppover, hadde lunsj ved elva som fulgte oss langs nesten hele veien, og hadde en fantastisk utsikt mot topper og tinder. Det var fint å sykle på denne tida. Perfekt temperatur til sykkelbukse og ull t-skjorte, forholdsvis lite trafikk ift det det nok er på det meste med bobiler, turistbusser og biler som kjører over Trollstigen om sommeren, samt flotte grønnfarger oppover dalen. Etter fire mil og 900 høydemeter stigning stod vi på toppen – på kommunegrensa mellom Norddal og Rauma kommune, som også er skillet mellom Sunnmøre og Romsdalen. På toppen her er det også en vardejungel uten like! Deretter var det nedover, nedover og nedover – en liten isstopp på veikroa på toppen av Trollstigen – og så ned alle svingene, og ut Isterdalen, en stopp på bensinstasjonen for å kjøpe med hamburger, og så bort tilRaumabanen og stoppet i Åndalsnes. Toget gikk kl 1616, vi kom dit 1610! Toget var rimelig fullt, og det hadde ikke vært mulig å bestille billetter til syklene på forhånd, så det var så vidt det gikk. Men vi fikk plass, satt oss inn og spiste burgeren, og sovnet rimelig kjapt mens toget sneglet seg oppover Romsdalen langs Rauma og vi fikk informasjon på både norsk, engelsk og tysk! Vi byttet tog på Dombås og var i Oslo ca halv elleve. Veldig fornøyde etter en veldig fin sykkeltur og fine dager i vakre Geiranger og området rundt!
Oppover ValldalVakkert!Turens høyeste punkt og kommunegrensa mellom Norddal og Rauma kommunePå vei ned Trollstigen, med Bispen i bakgrunnenTrollstigen sett ovenfra
Mina med Stigbottshornet og Breitinden i bakgrunnen
Dato: 13.- 17. mai 2011
Sted: Basecamp på Bjorli, turer i området, kajakk ved Åndalsnes en dag, toppturer på toppen av Trollstigen to dager
Privat/organisert: organisert, KRIK Basecamp
Hvem var med: Totalt ca 120 personer
Overnatting: Bjorliheimen
Kart: Valldalen 1319 IV (M711) 1:50 000
KRIK Basecamp ble arrangert i 17.mai helga, med utgangspunkt i Bjorliheimen på Bjorli. Det var en rekke ulike aktiviteter, som kiting, elvepadling, riding, fallskjermhopping, seilfly, kajakk og toppturer på ski. Jeg var med som kajakkinstruktør lørdag, deltaker på topptur søndag og turleder på topptur mandag. Trollstigen åpner vanligvis i siste del av mai/starten av juni, men i år hadde den åpnet rett før helga. Veldig bra, da det ikke var særlig med snø før oppe i 7-800 moh, så det hadde blitt lang anmarsj dersom vi skulle gått topper rundt Isfjorden. Reisetiden fra Bjorli til Åndalsnes ca 45 min, fra Bjorli til Alnestinden/Ringshornet ca 1 time.
Fredag 13. mai: Oslo – Bjorli
Kjørte fra Oslo til Bjorli, ca 350 km, 6 timer inkl. middagsstopp.
Lørdag 14. mai: kajakkurs i Åndalsnes
Jeg var kajakkinstruktør sammen med Andreas og Vegard, og vi hadde introkurs havkajakk i våttkortstigen, med 13 deltakere pluss oss. Vi kjørte ned til Åndalsnes, til togstasjonen. Litt bortenfor båthavna var det fint å sjøsette kajakkene. Vi hadde litt teori på land, tok på oss våtdrakter, dro ut på vannet og hadde mer om åretak før vi padlet litt vestover, til vi nesten rundet neset på Åndalsneshalvøya. Der var en fin rullesteinsstrand, så vi tok inn der og hadde lunsj. Det ble ikke så lange padlinga i antall km, ca 2-3 km hver vei. Vi kokte kaffe og koste oss under et halvtak – det var litt utrygt for regn, men for det meste opphold og helt ok vær. Vi dro ut på vannet igjen, gikk gjennom noen flere åretak, noen padlet videre inn til utløpet av elva Rauma, mens de fleste av oss padlet tilbake til bilene. Så var det tid for kameratredning. Alle var uti, og fikk prøvd både å velte og å redde. Mye godt humør og god stemning!
Kajakkene på rullesteinsstrand i Åndalsnes
Søndag 15. mai: Ringshornet (1532 moh)
I underkant av 20 personer dro opp til Ringshornet (som faktisk er over grensa til Sunnmøre). Vi kjørte til p-plassen ved broa ved Slettvikane (720 moh). Derfra gikk vi ganske rett vestover til det lille vannet mellom 1120 og 1140 moh, tok lunsj der, før vi fortsatte opp i en bue først vestover så sørover opp breen og mot toppen på Ringshornet. Helt på slutten tok vi av skiene. Det var herlig snø de første hundremetrene nedover igjen, men ved ca 1100 ble det skikkelig sugeføre. Vi fulgte omtrent samme vei ned som vi hadde gått opp. Noe fjell og steiner som stakk opp, men ikke noe problem. Vi kunne gå på ski helt fra bilen. Turledere i dag var Torbjørn, Kristin W og Harald. Ganske grått, og vi så ikke toppen før vi var ferdige med lunsjen. Under lunsjen kom det også noen snøfiller. Ikke noe særlig utsikt på toppen, men nok sikt til at det gikk helt fint å gå. Da vi kom ned på parkeringa igjen begynte det å regne litt. Ingen vind, og ca 5 grader ved bilene. Vi gikk ca kl 1000, var nede ca kl 1530, inkl. lang lunsjpause og var en god stund på toppen.
På vei opp til Ringshornet, med Alnestinden i bakgrunnenGunnhild med den obligatoriske toppturbokskrivinga.Kristin W nesten på toppen!Ringshornet sett fra Alnestind (to uker senere)
Mandag 16. mai: Alnestinden (1665 moh)
Vi kjørte til nesten samme sted som dagen før. Vi stoppet på veien ved ca 780 moh, rett nordvest for Alnesvatnet. Deretter gikk vi ganske rett vestover oppover (vi fulgte forslag/traseen fra toppturboka «toppturer i Romsdalen»). Da vi kom til breen, tok vi lunsj, og sola kom fram. Det var litt småskyet i dag også, men absolutt bedre enn dagen før. Ved breen tok vi litt sørvestover opp passet sør for det utstikkende fjellet rett øst for toppen. Dette var det bratteste partiet, med 37 grader helling på det bratteste. Snøen hadde satt seg godt, og svært liten skredfare1, så det vurderte vi som trygt. Vi fortsette oppover, og tok nord-vestover igjen da vi var over det bratteste, til vi stod på toppen. Vi så over til Finnan der en annen tur gikk denne dagen, samt over til Breitinden og Stigbottshornet østover. Vi fulgte samme trasé nedover som der vi hadde gått opp. Denne dagen var snøen veldig god nesten helt ned til bilen. Ca samme temperatur i dag som i går. Varmt å gå, man trengte ikke noe særlig med klær, men overskyet. I dag var jeg turleder sammen med Fredrik, Mina og Bjørnulf. Vi dro opp ca halv elleve, og var tilbake ca kl 1600 – en gruppe på 20 personer, med lunsjpause og en god pause på toppen. Også i dag, da vi satt godt og tørt inne i bilene igjen, kom regnet virkelig, og sendte en lang og våt skur – og vi var enda mer fornøyde!
Utsikten nesten fra toppen. Til venstre står Stigbottshornet (1583 moh).På vei opp mot det bratteste partiet, nesten fremme på toppen av Alnestinden.På toppen av Alnestind! F.v. Mina, Anne Marit og FredrikFinnan sett nordvestover, fra Alnestinden (1786 moh)Herlig! På toppen av Alnestinden, med utsikt bakover (østover) mot Trollveggen!Takk for fine turer!
Tirsdag 17. mai: Bjorli – Oslo
Tirsdagen ble 17. mai feiret med flaggheising, god frokost, 17.-mai gudstjeneste, tog, potet- og sekkeløp og grilling før folk satte turen hjemover.
Årets påsketur gikk til Trollheimen. Det er tidenes seneste påske, og lite snø på østlandet. Flere av DNTs hytter i Rondane og øst på Hardangervidda er stengte, men værmeldingene og snøforholdene var meldt veldig fine i Trollheimen – noe som absolutt stemte. Dette ble en påsketur med slikking av sol, klisterføre og lange dager. Det ble ikke mørkt før i halv ti-ti tiden.
Vi dro direkte fra Hemsedal, over Valdresflya og til Osen noen få km opp fra Oppdal. Brukte ca 6 timer, og fant påskas første regndråper akkurat idet vi kjørte fra Oppdal og til vi hadde gått de første hundre metrene mot Gjevillvasshytta. Heldigvis sluttet det ganske raskt, og vi så ikke noe mer til verken regn eller skyer før noen minutter på søndagen. Veien inn til Gjevillvasshytta var oppkjørt, og veldig greit å gå. Det begynte å bli litt tynt med snø noen steder, men veldig fint klisterføre. Vi kom fram til Gjevillvasshytta (Betjent i sesong, ubetjent ellers, Trondhjems Turistforening, 710 moh) og ble hilst velkommen av Randi og Brit – kjempekoselig! Passe fullt med folk, og andre servering kl. 1930 (første serveringer er kl 1800). Treretters med fiskesuppe, laks og riskrem. Tom Collins og 10 000 i peisestua etterpå. Koselig rom, nr 15 – med utsikt mot Gjevillvatnet og ned på trappa.
Flotte GjevillvasshyttaPappa i vinduet på rommet vårtFrokost på Gjevilvasshytta
Frokost kl. 08-09, et nydelig påskefrokostbord med masse godt pålegg og havregrøt. Vi smurte oss gode nister, smurte skiene med klister, på med t-skjorta, og ut på ski under en blå, blå himmel med en stooor sol på, og mange varmegrader da vi var av gårde i titiden. Turen gikk først gjennom bjørkeskog, så noen km gjennom nydelig furuskog (Gjørdøldalen) med utsikt opp mot Blåhø. Så opp på snaufjellet. Da vi var oppe på flata på ca 1000 moh, og litt før Høghøa, deler kvistaruta seg mot Trollheimshytta og Blåhø (vestover), eller fortsette nord-østover mot Jøldalshytta. Vi tok sistnevnte, gikk vest for Høghøa, og rant ned og krysset elva Minnilla. Den var allerede åpen, men der hvor sommerløypa går er det en liten bro som det gikk an å krysse. Vi så også masse folk som gikk vestover, sør for Kjølen, og opp mot Svarthøtta (1548 moh), så ut som en fin tur. Vi hadde en lang lunsjrast i solsiden rett etter vi krysset elva, før vi tok siste oppstigning, gikk over Skrikhøa (her var det endel bare flekker der kvistaløypa gikk), og rant ned Vaulan og videre rett nordover til Jøldalshytta. En veldig fin og enkel nedkjøring. På Jøldalshytta (Betjent i sesong, selvbetjent ellers, Trondhjems turistforening, 790 moh) ble vi ønska velkommen av vertinna Gunnilla. En utrolig flott og koselig hytte dette og – og veldig god mat. Som på Gjevilvasshytta var det også her servering kl 1800, og andre servering kl. 1930 hvis behov (og denne dagen ble det til og med en tredje servering kl. 2030). Til middag var det ertesuppe først, så salt kjøtt, pølser, potet og kålrabistappe, og eplekake til kaffen. Fantastisk kveld med nydelig utsikt sør-vestover mot Geithøtta og Svarthøtta. Ca 60 stykker som overnattet. Under normalen, men de var godt fornøyde pga sen påske og lite snø.
Fra Jøldalshytta kan man gå opp på Trollhetta (1616 moh) på vinterstid, og om sommeren går det en sti over Trollhetta og ned til Trollheimshytta.
Minnilla inn mot SvarthøttamassivetMeg med utsikt østover forbi Nerskogen
Knut Andreas og pappa med Høghøa i ryggen (sørover)Koselige Jøldalshytta
Lørdag 23. april: Jøldalshytta – Trollheimshytta (20 km)
Nok en dag med herlig frokost, og herlig vær – mange plussgrader, vindstille og sol – i dag igjen! Pga litt lite snø og ganske mye råtten snø i skogen ved Trollheimshytta, ble vi rådet til å gå på sørsiden av Geithøtta (sørvestover), selv om det er løypa på nordsida av Trollhøtta som er kvistet. Vi gjorde det, og for en flott dal vi gikk inn i – Litlsvartådalen. Da vi hadde lunsjpausen vår (inkl. påskeegg pappa hadde tatt med), gikk det en flokk med 10-15 reisdyr forbi oss – bare ca hundre meter fra oss. Og vi møtte flere ryper. Noen av de var vi ganske nære. Det er også lemenår i år, og det krydde av lemen i fjellet. Det medførte også at vi ble rådet til ikke å drikke smeltevannet, da mye død lemen kunne forårsake såkalt harepest.
Vi fortsatte opp over Finnskaret, før det bar nedover med den flotteste utsikten rett mot Snota (1669 moh). Vi traff igjen på en større flokk rein på kort avstand, nærmere 30-40 stykker denne ganga. Det var nydelig slusjsnø nedover mot fossen ved Slettåa, og vi hadde blitt advart mot den siste kneika ned mot Trollheimshytta. Men sola hadde stått så på, at det var slusj nedover her også, så ingen problem å komme ned. Vi kom snart ned i furuskogen – en fantastisk gammel og fin furuskog, med spredte trær. Og midt i her lå Trollheimshytta (Betjent i sesong, selvbetjent ellers, Trondhjems turistforening, 540 moh). Nok en fantastisk tømmerhytte. Ved siden av lå Johanstuggu – dalens eldste hus. Her var det Kari som var tilsyn, med et ungt, svensk par som ble lært opp til å være sommerens vertskap. I dag var det kjøttsuppe som stod på menyen, og kake til kaffen. Utrolig hyggelig peisestue her også, med kun levende lys og fyr på peisen. 34 stykker som overnattet. Det var så fin kveld, at jeg tok med soveposen jeg hadde med i sekken som nød, liggeunderlag og la meg i furuskogen litt ovenfor hytta. I løpet av natta hørte jeg orrfugl like ved, og så så vidt en skygge som fløy forbi meg da jeg snudde meg for å se.
Fra Trollheimshytta kan man gå på Snota både vinter og sommer og Trollhetta på sommeren. Snota er en rimelig lang, men forholdsvis enkelt tur. Som Kari sa, hun bruker ca 5 timer opp og 3-4 timer ned, «og jeg er en vanlig husmor».
Dagens lunsjpauseunderholdning - en flokk reinsdyr på nært holdPappa nyter morgenkaffen foran TrollheimshyttaJohanstuggu - dalens eldste husIngenting er som uteovernatting og bli vekket av sola...
Ble vekket av sola som kom opp bak Trollhøtta. Gikk ned til hytta for frokost. Igjen en dag med strålende sol, blå himmel og plussgrader. Men i dag kom fellene på før klisteret. De var greie å ha på da vi skulle opp igjen bakken vi kom ned dagen før, langs Slettåa. Den kvista løypa gikk innover i Slettådalen, en utrolig flott dal, og opp nesten 500 høydemeter til Svarttjønnin. Vi gikk jevnt og sakte opp, og bakken gikk egentlig veldig greit. I dag hadde vi lunsj med litt vind, men det var kanskje vel så greit at vi ikke satt så lenge. Vi satte fra oss sekkene vest for Svarttjønnin (1312), og gikk opp til Blåhø (1671 moh). Vi fulgte ryggen sørover og dreide så sørvestover langs ryggen opp til toppen. Fantastisk flott utsikt utover, og finfine bakker nedover i «bollen» ned fra Blåhøbreen. Vi gikk inn igjen på kvistet løype, og over passet ved Falkfangarhøa, rett nord for 1399. Her var det helt bart, og permanent merket da dette var en ganske trang overgang der du skal vite hvor du går i tåke og dårlig sikt. Deretter var det nedoverbakke hele veien ned fra Falkfangarhøa, ned Gjørdøldalen og ned til Gjevilvasshytta. Det var skikkelig sugeføre, så vi kunne stå rett ned hele tida! Idet vi kom over passet begynte det å komme skyer og tetne litt til i høyden. Da vi begynte på Gjørdøldalen kom det noen regndråper i 5 minutter, men da vi kom lenger nedi dalen sluttet det å regne og sola kom fram igjen, og lagde den mest fantastiske røde himmelen over Blåhø da den gikk ned noen timer senere. De siste par km på kjerreveien var det smeltet veldig mye, så til tider gikk vi på ski i gjørma. Det var godt å komme fram til hyggelige Gjevilvasshytta. Vi rakk en øl på trappa og andre servering kl. 1930 – i dag var det rømmegrøt og spekemat og bløtkake til kaffen. Nok en hyggelig kveld, og vi var rimelig gode og møre da vi krøp til køys.
Pappa på vei mot Blåhø med Trollhetta i bakgrunnenKnut Andereas siste biten opp til toppen av BlåhøDet obligatoriske toppbildet av turfølgetSolnedgang over Blåhø, sett fra GjevilvasshyttaUtsikt vestover, med Okla til venstre og Gjevilvasskammene til høyreTakk for turen
Mandag 25. april: Gjevillvasshytta – Osen (9 km)
Denne dagen var det litt disig da vi satte av gårde etter frokost, men ikke desto mindre varmt – sola skinte nesten enda mer gjennom skylaget og varmet opp lufta. Det hadde smeltet en del på veien, men det var bare et par steder vi måtte ta av skiene. Vi kom fram til bilen ved Osen kl elleve, hadde en skiftings der, og kjørte nedover Gudbrandsdalen til Oslo – i underkant av 6 timers effektiv kjøring uten kø.
Onsdag 23. februar: Åskardhøgda – Tverrlihytta (9 km)
Vi møttes på bussen som gikk fra Trondheim til Halsa, etter en natt på nattoget fra Oslo. Alle bortsett fra Martin (som kom andre veien fra Ålesund), treftes på bussen, og ca halv ett på formiddagen (etter nesten 2,5 timers busstur) gikk vi av på Åskardhøgda (727 887). Været var fantastisk, helt vindstille og sol fra klar himmel. Ganske bratt oppstigning på en godt opptråkka vei nordøstover mot Belevatna. Vi lunsjet ca en km før nedre Belevatna, med en fantastisk utsikt mot Trollheimen. Vannene ligger på 428 og 437, og lå rett over tregrensen. Jeg snakket om vinter- og nattorientering, og etter lunsjen fortsatte vi mot Tverrlisetra i ganske rett linje nordøstover slakt oppover, med høyeste punkt en drøy km før hytta, på sadelpunktet på 500 moh rett vest for Litlvatnet. Det var lite snø i fjellet, men minusgrader og en nydelig solnedgang. Kom fram til koselige Tverrlihytta (560 moh, Kristiansund og Nordmøre turistforening) som ligger absolutt best tilgjengelig sommerstid. Vinterstid dersom man kommer den veien vi kom, altså sørfra, må man opp en bratt stigning rett før hytta med til tider 30 graders hellning, som man skal være påpasselig på. Det var en fantastisk utsikt også herfra, og et flott område, «gryteformet», rundt hytta. Joikaboller og kjøttboller med potetmos på menyen. God stemning og planlegging av neste dag og tema skred om kvelden.
Utsikt mot Tverrlihytta fra rutas høyeste punkt, hytta sees i øvre venstre "rute".
Torsdag 24. februar: base på Tverrlihytta – dagskurs skred
Temperaturen hadde steget, og det var plussgrader midt på dagen. Vi gjennomførte dagskurs skred i nærheten av hytta, delt inn i to grupper, med både snøkjennskap, snøprofil, spadeprøve, lag i snøen, skredsøk, sender-mottaker og teori rundt skredlære. Alle i gruppa hadde fått beskjed om å ta med litt ekstra til matlagingen. I dag dro Nina opp 1,5 kg elgkjøtt – og det ble en gourmetmiddag med masse hvitløk, chili og ekstra krydder til elgkjøttet.
Lars-Christian sjekker snøforholdene
Hardakkhytta sett fra vestsiden, der sommerruta kommer frem til hytta.
Fredag 25. februar: Tverrlihytta – Hardbakkhytta (11 km)
Startet ut med å renne ned på langs sørøstover fra Tverrlihytta, og gikk over myrene og i skaret mellom Båsan og Skarven. Idet vi traff skoggrensa ble veivalgene litt vanskeligere. Vi var usikre på hvordan skogen var, og det viste seg å være ganske småkupert. Det var for alvor blitt varmt i «dalene» uten vind, og påskestemningen var på plass og sola skinte. En lengre vurdering nordøst for Skarven om vi skulle velge oppstigningen på nordvestsiden av Holtakammen, eller gå rundt Holtakammen på sørsiden. Det var mye vekt på veivalg, hellningsgrad, risiko og gruppeledelse. Selv om den «vanlige» veien er nordvestsiden av Holtakammen (jfr hyttetilsyn), valgte gruppa å gå rundt, da den «vanlige» veien enkelte steder har mer enn 30 graders helning. Vi gikk rett vest for Lomtjørna og opp på ryggen sør for Holtakammenopp om Gravvollvatnet der vi lunsjet. Det ble en veldig fin tur, og terrenget var ikke så vanskelig som vi hadde fryktet. Etter lunsjen fortsatte vi ganske rett nordøstover over Lykkjefjellet (rett på østsiden av toppen). Sør for Svarthammaren gikk vi over det lille vannet på nordøst for «krysset» 870 960, og fortsatte opp ryggen nordøst for denne. Vi tok en «U-sving» vestover og gikk på sørsiden av det lille, lange vannet noen hundre meter sørvest for Hardbakkhytta, vendte nordøstover igjen, og gikk i solnedgangen opp mot Hardbakkhytta (785 moh, Kristiansund og Nordmøre turistforening). Dette var en flott hytte, som lett kan bli nedsnødd dersom det er mer snø enn det vi hadde nå! Artig arkitektur, og igjen, en formiddabel utsikt! Litt fuktig i hytta, men som på Tverrlihytta, godt utstyrt selvbetjeningslager og koselig stue/kjøkken med masse bøker og koselige kaminer. På dagens meny stod bacalao – vi var jo tross alt på Nordmøre! Kvelden ble i dag også brukt til forbereding av neste dag.
Siste biten opp til Hardbakkhytta i solnedgangen, med utsikt sørover mot Trollheimen..Fint lys på kvelden, Hardbakkhytta ligger rett bak kollen bak.
Lørdag 26. februar: Hardbakkhytta – snøhule i Bjørnadalen (14 km)
Nydelig dag i dag også, litt vind på toppen, som ga seg fort da vi kom litt bort fra toppene. Som Tverrlihytta lå også Hardbakkhytta høyt oppe, og krevde en litt bratt (for fjellski med tung sekk i alle fall…) nedkjøring. Vi hadde fått punkter vi skulle innom på veien, første punkt på Neverholttjønna (478 moh), halvannen km i luftlinje fra Hardbakkhytta. Vi kjørte ned øst for hytta – noen steder bratt ca 30 grader eller over, så det var litt utfordring å finne best mulige nedfart under 30 grader. Vi fortsatte sør for Løåfjellet mot Vassdalssetra, gikk på sørsiden av Skorvhatten og svingte nordover til Jensslættvatnet der vi spiste lunsj. Alternativ og fin rute fra Hardbakkhytta ville vært i høyden, nordover fra hardbakkhytta, over Hardbakkfjellet og Dyrstoltjønna og enten sørover over Løåfjellet eller om Dyrstolan til Skorvhatten. Etter lunsj gikk vi videre over Øvre Langvatnet (fant forresten rennende vann i elva mellom Øvre Langvatnet og Jensslættvatnet der vi fylte opp flasker og termoser) før vi begynte å stige nordøstover fra Heimre Langvatnet til Bjørnadalen. Vi prøvde ut å gå ca 100-200 meter hver, og så byttet førstemann. På denne måten ble det en jevn driv av hele gruppa oppover, samtidig som førstemann fikk en liten pause da den «trådte av» og ventet på at hele rekka skulle gå forbi. Ulike meninger om det var en god måte eller ikke, men det førte i alle fall til at vi tok stigninga på kun 20 minutter. Snøhuleskavler var det ikke flust av. Fremherskende vindretning i området var vestlig, og vi fant en god skavl litt oppi sida ca 950 026. Vi gravde tre huler, alle litt ulike: vår (meg, Lea, Christine, Martin og Håvard) var ganske «klassisk» – gravde inn fra to tunneler, så inn mot hverandre, og lagde et platå der vi sov, før vi tettet igjen den ene inngangen. Hule nr to (Ingvild, Nina, Per-Arne og Kjell Magne) gravde også inn fra to sider, men hadde en gjennomgående gang mellom disse, og et platå innover, enda høyere opp enn vår. Tredje hule – Casa de Juel (Juel Victor, Jørgen og Lars-Christian) gravde inn én tunnel, med lang gang, plass til én person på den ene siden, plass til to personer på den andre siden. Positivt her er at det også fungerer godt som benk. Koking av vann skjedde parallelt med snøhulebygginga. Etter vi var ferdige – varierte mellom 3 og 5 timer pr hule, spiste vi real turmat – enkelt og greit i hula! Vår hule sovna i halv ellevetida.
Lea på vei ut av Hardbakkhytta lørdag morgen.
Søndag 27. februar: Snøhula – Storlisetra (8 km)
Vi stod opp kl 0300, og begynte å gå kl. 0400. Det var nattorientering som stod for tur. Vi beveget oss ganske sakte, men fikk prøvd ut litt ulikt som ble en god diskusjon senere på dagen. Rett sør for Sjettenholvatnet, idet vi begynte litt nedstigning før oppstigningen igjen, stoppet Håvard og ba oss ta på dunjakka, beinet hans streika, og vi måtte finne ut hva vi måtte gjøre, hvilke muligheter vi hadde. Klokka var ca halv seks. Det var dekning i området (noe det var store deler av hele ruta), vi så på alternative ruter, og hva hvis Håvard ikke kunne gå lengre. Vi endte på at gruppa delte seg, slik at Håvard, Jørgen og Kjell Magne tok «nedre» rute – over Skjettenholvatnet, og nordøvstover langs Spjøta til Storlisetra. Her var ingen stigning og minimalt med nedkjøring. Dersom det viste seg underveis at Håvard ikke kunne gå lengre, var de også her nærmere vei og muligheter til å eventuelt ringe etter scooter. Heldigvis ble ikke det nødvendig, og Håvard fortsatte sammen med resten av gruppa også videre til Kårøyan neste dag. Resten av gruppa fortsatte over fjellet, opp mot høyden 655 vest for Middagslivatnet. Vi rundet kollen 655, dro rett nordover til det lille vannet på 988 042, fulgte elvedalen nordøstover ned til Storlivatnet hvor vi lunsjet i halv ni tida. Deretter fortsatte vi over høyden 485, og ned siden nordøstover mot Storlisetra. Vi kom etterhvert ned i skogen. Vi hadde som ett av punktene vi skulle innom, den første lille kollen sørvest for storlisetra (002 059). Etter dette var det bare å kruse nedover mot Storlisetra. Ikke lenge etter kollen, ca 550 meter før Storlisetra, faller Lea og brekker beinet! Alle løper til henne og fordeler seg på å ta vare på henne, få spjelket benet og laget skikjelke. Det tar en liten stund før Nina kommer med paracet – og da klarer ikke Lea mer (hun klarer ikke piller…), da røper hun seg at det er bare spill. Utrolig lettet! Men vi fortsetter som om hun var blitt skadet, og bygger tidenes skikjelke som er utrolig solid. Lea blir trukket ned de 550 meterne, det er ganske kupert og dyp snø, men vi finner en trasé, og tar av skiene og sekkene og trekker henne (to staver er festet foran og to bak). Jeg finner slakeste vei gjennom løssnøen frem til scootersporet, går på ski denne løype. Fire andre personer tar med sekkene og skiene og går opp løssnøen frem til scootersporet, og setter fra sekkene og skiene der. Deretter går vi tilbake og trekker Lea ned hele veien til Storlisetra (240 moh, Kristiansund og Nordmøre turistforening). Hele episoden tok ca 2 timer, ganske lang tid, men veldig lærerik. Vi er på setra rundt tolv, der Jørgen, Håvard og Kjell Magne har kommet fram og laget suppe til lunsj til oss. Vi får oss en times søvn før vi har en økt fra ca kl tre til seks, med teori, evaluering, skikjelke og skredsøking med sender mottaker og søkestenger. Dagens meny finner man ikke maken til! Håvard var sjefskokken med god hjelp fra Ingvild og Lea. Det ble toast med pesto, ost og bacon til forrett, storfekjøtt med potetmos med chili, erter og mais, ingefær, champignon og hvitløk til hovedrett, og pannekake med hermetiske pærer, kokos og sjokoladesaus til dessert! Herlig mat, og godt var det, for det var litt lite utvalg på selvbetjeningslageret her. Kun en halv pakke havregryn og to pakker knekkebrød, men det er utrolig hva som kan trylles frem av dette pluss nudler til frokost neste morgen…!
Mandag 28. februar: Storlisetra – Kårøyan (11 km)
Første dag med antydning til lavt skydekke og ikke sol. Det kom både en regnskur og en snøskur før vi startet, men kl 0900 var vi av gårde og sola kom om ikke lenge, og det ble nok en smeigedag. Herlig for turens skyld, men litt for bra vær for kursets skyld… Vi tok øvre veien, opp til Storlivannet og over dette, sørover til Middagslivatnet, østover og rundet ryggen ned fra Knippelfjellet, sør til vannet 532 hvor vi lunsjet. Deretter opp til dagens høyeste punkt på 620 moh før en flott nedkjøring (selv om ganske gjennomslagsføre…) på sørsiden av Anderslifjellet mot Mushaugsetra, videre østover mot Fossan, og nordøstover gjennom skogen til Kårøyan (280 moh, privat). Fra Fossan traff vi på scooterspor. Kårøyan var en fantastisk flott plass med et herlig vertskap. De har åpent i sommersesongen, og åpner for grupper i vintersesongen. Huset var et gammelt, langt laftehus fra starten av 1800 tallet – dvs huset var bygget i tre perioder så vidt jeg forstod. Herlig dusj og tre retters middag etter evaluering av dagen og kurset. En verdig avslutning!
Christine og Kjell Magne tar av seg fellene og gjør seg klare for siste nedkjøring mot Kårøyan.
Tirsdag 1. mars: Kårøyan – hjem
Minibuss var bestilt til avreise kvart på ni, og vi dro av gårde etter en god frokost. Ca 15-20 min kjøring ned til Vinjeøra der bussen kom og tok oss videre mot Trondheim.
Et utrolig flott område som absolutt frister til gjenbesøk – både sommer og vinter. Været var fint hele uka, for det meste sol, lite vind, og rundt 0 grader. Kortfellene ble mye brukt. Vi møtte kun ei dame i løpet av hele uka, nesten ikke andre skispor, noe scooterspor, men virker som et ganske lite brukt område vinterstid.
Sted: Fra Kvikkjokk sør i Sarek, via Ritsem, Abisko og Kilpisjärvi, til Halti og grensa Norge/Finland ved Somasjärvi, med turslutt på Storslett i Nordreisa.
Privat/organisert: privat
Hvem var med: Mari og jeg
Overnatting: telt, turisthytter, gamme, ute under åpen himmel
Kart: 1:100 000 i Sverige (BD 1-7) og 1:50 000 i Norge og Finland (M711) + 1:100 000 Nordreisa
Sted: Fra Langen nord for Femunden, litt østover og tilbake til Synnervika
Privat/organisert: privat – testtur før langturen vår 2010, Nordkalotten 2-10
Hvem var med: Mari og jeg
Overnatting: telt
Kart: Femunden 1:100 000 (2002) og Femunden nord 1:50 000 (2008)
Fredag 12. februar
Vi tok toget fra Oslo kl. 1622, byttet på Hamar og tok Rørosbanen oppover. Regionstog begge deler – så ingen spisevogn, så middagen vi hadde planlagt å kjøpe på toget bestod av medbrakte druer og pringles fra automaten… Vi kom frem til Røros ca kl halv ti om kvelden, og tok taxi (taxisentralen var på jernbanen) en halv time sørøstover til Langen (750 kr), noen km nord for Synnervika på Femunden. Den hyggelige taxisjåføren ga oss tips om at det på hverdager går skolebuss fra Synnervika til Røros, som er endel billigere enn taxi (82 kr pr pers).
Vi lastet litt av ustyret på pulken og gikk en km innover fra Langen, langs hundekjøringsløypa, der vi slo opp teltet og krøp i posen.
Lørdag 13. februar
Vi hadde bestemt oss for å bli på samme stedet to netter på rad, og sov lenge på lørdagen. Det var endel småting som måtte testes, som hvor lenge holder batteriet på iPoden, hvor mye dopapir trenger vi, hvor mye bilder kan vi ta når det er kaldt, hvilke rutiner skal vi ha, og prøve disse ut, hva er turleders rolle og hva er den som ikke er turleders rolle, er matrasjonene passelige eller trengs mer eller mindre, pluss teste endel av utstyrets ulike funksjonaliteter, som pulk, sekk, bukser, bivuakksko, primuser o.l.. Vi gikk oss en tur litt ut på ettermiddagen nordover inn i Tjukkskogen. Kvelden kom i sekstida, med masse stjerner på himmelen og nydelig kveld ute under furua.
Søndag 14. februar
Vi startet med at Mari var turleder denne dagen. Turleders rolle er å planlegge dagens etappe, ta ned teltet, gå først og lede an og evt brøyte, samt lage middag og smelte vann når vi kommer frem. Ikke-turleders rolle er å stå opp først, lage frokost, pakke pulk, trekke pulk, og sette opp teltet når vi kommer frem til leiren.
Vi fulgte hundekjøringsløype/skiløype østover mot Langtjørna. Det var nydelig vær og flott føre. Vi gikk gjennom flott og åpen furuskog, og så etterhvert Flenskampan og Femunden. Vi gikk innom Lorthølbua (Statskog), som lå ved Kalven, og var en koie som ble brukt under tømmerfløtinga. En sjarmerende plass, som frista til gjenbesøk.
Vi fortsatte over broa over Kalven, der vi så noe av tømmerrenna fra Femunden til Feragen (skal være fin for kanopadling, les her), og vendte sørover på østsiden av Kalven til vi kom til Nordvika. Der gikk vi ut på vannet og fulgte sporene etter Femundløpet som hadde vært uka før. Vi tenkte å fortsette forbi Nordvika, men da vi beveget oss utenfor allerede tråkkede spor opplevde vi mye overvann, og snudde og gikk inn til Nordvika, der vi hadde en lang og god lunsj med påskestemning i solveggen! Nordvika er et fraflytta sted, men godt vedlikeholdt, flotte bygninger og tun rett ved vannet.
Vi satt et par timer og koste oss i sola, og nøt (?) et litt for godt stekt loganbrød… Vi lærte i alle fall at vi skal bake loganbrødene til turen litt tynnere. Men dynka i solbærtoddy og med kaviar på skled det ned! Sjokoladen vi har fått fra Freia til turen måtte vi også teste, og var svært godt fornøyde!
Vi fortsatte turen nordover langs vannet en liten km, før vi svingte mot øst og gikk i oppgåtte spor østover mot Grunnhåbua. Ca to km kunne vi gå i allerede oppgåtte spor, men et par-tre km før Grunnhåbua sa det stopp… Der snudde sporene, men vi skulle videre, så da var det bare å tråkke egne spor. Vi fulgte de tre vannene nord for elva Mugga, og det gikk i enorm fart – hele 800 meter i timen! Det begynte å skumre, og vi innså at de to km som etterhvert var igjen til Grunnhåbua krevde litt mer både tid og krefter enn to km vanligvis gjør. Vi fant et kjempeflott leirsted ved Mugga, der vi hadde god middag, bål og nøt kvelden under en himmel fullspekket av stjerner.
Mandag 15. februar
Det var ca 16 minus da vi våknet mandag morgen. Denne dagen var Marie turleder, og Mari var oppe og begynte å smelte vann og ordne til frokost. Det var en skikkelig flott dag, sola lurte bak et tynt skydekke. Vi fortsatte mot Grunnhåbua,og brukte to gode timer på de to km i løssnø til knærne til Grunnhåbua. Men fint var det inni skogen! Det var imidlertid herlig å se Grunnhåbua, en koselig lita tømmerkoie det også, med sengeplass til fire, og en nydelig solvegg å ha lunsj i. Planen var å gå videre mot Gubbtjønnbua og Langmyrbua, alle Statskog sine åpne koier, men vi fant ut at vi heller gikk i sporene våre tilbake mot Nordvika. Vi gikk rett øst mot Nordvika, og krysset Femunden/Nordvika og fulgte løype over Neset, rundet Sandodden og gikk inn til Synnervika. Klokka var blitt nærmere seks, og vi slo leir rett ved kaia i Synnervika – som virket ganske så øde og forlatt på denne tida av året. Middagen ble fortært inni teltet, og resten av kvelden gikk med til kosefyring, sjokolade, prat og oppsummering av all testingen vi hadde gjort.
Tirsdag 16. februar
Vekkerklokka stod på halv seks, og da var det bare ut av posen, ta et par bixit og pakke telt og sekker. Vi hadde jo blitt tipsa av taxisjåføren at skolebussen gikk fra Synnervika kvart på syv hver morgen, og den hadde vi som mål å rekke. Vi rakk til og med en tur på utedoen ved den store parkeringsplassen, før vi var førstemann inne på skolebussen som etter som vi nærmet oss Røros ble fullere og fullere. Vi ankom Røros jernbanestasjon klokka åtte, og brukte god tid på venterommet med ompakking, skifting, frokost, kaffe og avis før vi dro ut og fikk med oss åpningen av det 157. Rørosmartnan.
Tenkt start var fra Bjåen Fjellstue, men da vi ikke så noe furuskog i nærheten der, ble vi tipset av eierne av Bjåen (som Mari kjente) heller å starte inn fra Breive, 5 km vest for Hovden sentrum. Vi kjørte innover og parkerte bilen ved enden av veien (ved bommen og pumpestasjonen) og gjorde oss klare til å gå. Bilen ble sprayet med låsevæske og listevæske og dekket til for at vi kunne komme inn i den igjen etter noe dager på tur – det var nemlig meldt 30 kuldegrader denne kvelden, og stabilt kjølig de nærmeste dagene inn i det nye året.
Kaldt var det – men helt vindstille. Vi fulgte traktorveien innover, der det heldigvis hadde gått en skiløper tidligere – det var mye løs snø å tråkke spor i. Sola gikk ned litt før halv fire, men det var lyst en god time til. Vi svingte av fra veien og nordover opp Væringsdalen der traktorveien nådde ca 840 moh. Vi fulgte skiløpersporene (som vi straks forstod at hadde kjørt ned den veien vi gikk opp), og gikk noen hundre meter opp i lia. Det var enormt med løssnø, så tungt å tråkke spor, og skogen gjorde det ikke noe lettere. Vi skulle uansett ikke gå langt denne ettermiddagen, så om ikke lenge fant vi en flott og åpen leirplass. Vi slo opp teltet, og fant ei velta tørrfuru bare 20 meter unna – så her lå alt til rette for en super nyttårsfering. Det var rundt 30 kuldegrader, men ved å holde oss i aktivitet bl.a. ved å finne ved til bålet, og etterhvert fyre det opp, led vi ingen nød! Månen kom opp i fem-seks tida, og lyste opp hele landskapet rundt oss. Fullmåne fra skyfri himmel, inkludert en liten måneformørkning i åttetida, stjerner og spraking fra et digert bål som brant i 7-8 timer var bedre enn det beste fyrverkeriet!
Fredag 1. januar
Det var ingen fare å fryse i teltet akkurat, selv om det var kaldt ute. Vi hadde tatt alle forhåndsregler, og med gode soveposer, ulltøy og et par liggeunderlag hver måtte vi heller åpne opp soveposen i løpet av natta! Bålet ble fyrt opp igjen, og vi starta å gå i halv ellevetida etter en deilig frokost – bålhavregrøt med mye godt i! Også i dag var det strålende sol, vindstille og knallblå himmel! Helt utrolig. Gå var lettere sagt enn gjort! Heldigvis hadde kameraten vår valgt en ok trasé nedover lia, som vi fulgte oppover. Mari begynte med feller, jeg tok på fellene ikke langt oppi bakken, mens Aasmund hadde lagt igjen fellene hjemme, og måtte ta til takke med smøring opp hele lia (han angra på det valget!). 400 høydemeter på 5 km har sjelden føltes så tungt og tatt så lang tid! Men – rolig tempo og godt humør hjalp på. Vi gikk opp på østsiden av Fiskebekken og Fisketjønni, og opp mot Krossbuskardet. Der traff vi på ferdigpreparerte løyper fra Hovden – men ingen folk! Vi tok en lunsj på toppen, og fortsatte ned i løypa – himmelsk å gå i etter mye brøyting. Vi fulgte løypa som gikk sørvest for Mjåvasseggi ca 3 km, der slutta den, det var visst for løst for tråkkemaskinen å passere passet mellom høydene 1158 moh og 1228. Løypa gikk litt nord for det som er vist på kartet mitt (men den kan jo ha blitt endra siden 1991…). Vi fortsatte mot Sloaros, gjennom Hardingskardet. På toppen av dette fikk vi sett solnedganga – utrolig flott og rød himmel! Vi rant ned og passerte Juvshellerkollen på vestsida, og gikk over vannet til Sloaros. De uregulerte vannene var trygge, men vi hørte i forkant at de regulerte vannene hadde noen steder problemer med overvann, så vi unngikk de.
Sloaros (1045 moh, Kristiansand og Opplands Turistforening, selvbetjent hytte 26 senger) var ei koselig hytte, ligger veldig fint til. Er et naturlig dagsturmål fra Hovden – med servering (i helgene og feriene?). Men vi møtte ingen folk nå (egentlig veldig fint det!). Vi inntok sikringsbua, denne hadde ett rom med kjøkken, bord, stoler og fire senger – koselig lita hytte som ikke tok så alt for lang tid å varme opp. Det var åpent vann ved vannhentingsstedet, men det var umulig å komme ned til uten selv å svømme i elva, så vi foretrakk å smelte snø! Vi ble nr. 1, 2 og 3 i hytteprotokollen for 2010! Artig! Turen var ikke mer enn en drøy mil totalt, men tråkking av spor og særlig turen opp gjennom skogen gikk i langt fra racerfart. Denne kvelden blåste det litt, så det var godt å være inne i ei hytte.
Lørdag 2. januar
Fullmånen hilste oss velkommen da vi våknet. Sola stod opp ca halv ti, og da var vi på vei. Termometeret på Sloaros viste 22 kuldegrader i dag, men også nå var det vindstille. Litt vind på toppene, men stort sett helt stille! Vi begynte skituren i måneskinn, og fikk med oss en nydelig soloppgang over hvite vidder og topper. Det er utrolig fint når det er så kaldt og klart. Vi gikk nordover over Sloarosvannet og Dei lange tjørnane til Einarshuttbekken. Der vendte vi nordvestover og gikk mot Flottenuttjønnane. Videre opp nordover mellom Flottenuten og Nipadalsbrotet, ned under kraftlinja til Kartehylen, og nordvestover på vestsida av Langesæåi. Ved Grøhovdbekken møtte vi på spor igjen, og fulgte dette over Grøhovdtjønni og ned Fossebekken til vi kom inn på en (upreparert) løype. Vi gikk forbi Fossen (hytte merket av på kartet), og gikk en liten km derfra før vi tok av og inn i skogen der vi fant et fint sted med furu og bjørk og plass til både telt og bål. Månen kom opp i kveld også, og middag og kvelden ble tilbragt foran bålet. Heller ikke antydning til frysing denne natta, selv om det var mellom 15 og 20 minus.
Søndag 3. januar
Stod opp i syvtida – enda mørkt ute, men månen lyste godt. Vi fyrte opp bålet og hadde en god frokost før vi pakka sammen leiren. Klokka viste 14 minus, noe som kjentes riktig så behagelig, vi trengte ikke votter hele morgenen! Vi fulgte løypene ned mot Vågslitun Hotell (men traff ingen folk), der vi skulle rekke en buss kl 1225. Vi hadde regna med en kopp kaffe på hotellet før bussen kom, men hotellet viste seg å være stengt og til salgs… så det ble med en rett i koppen og rester av sjokolade utendørs!
En fin start på året 2010 i et flott område – helt folketomt på denne tida av året (kan hende kulda hadde noe å si på det også…)! Og bilen startet på første forsøk – uten problemer av noe slag!
Hvem var med: meg (turleder), Kristoffer Barbøl Vikebak (turleder), Harald Songe (turleder) + 8 deltakere
Vi hadde fem flotte dager i påskefjellet, for det meste i pent vær og lite vind, men også stedvis svært lite snø! Søndagen gikk vi et par timer på beina med skia på ryggen. Det var relativt mildt hele turen, rett rundt null grader, og maks noen få minusgrader om natta. Kaldeste morgen var det -5 grader – noe ganske annet enn fjorårets påskeklassiker med sterk vind og nedi 20 minus! Lunsjene ble også rolige og til tider lange, med mye sol og mandagen en vaffel på Rondvassbu. Føret var vanskelig å smøre til, men det gikk for det meste i klister eller varme smøringer. Dette førte til noe frustrasjon til tider, men gikk for det meste bra.
Fredag 3. april
Fredag var det oppmøte på Otta jernbanestasjon, og vi tok felles maxitaxi til Høvringen (800 kr), der vi slo leir bare en drøy km innover (oppkjørt løype mot Smuksjøseter).
Lørdag 4. april
Lørdag gikk vi i løypa noen km til vi tok av og oppover mot Gråhøe. Det var en fantastisk flott dag, mange folk i løypa, men det ble det mindre av da vi tok av fra løypa. Vi slo leir rett under Gråhøe og hadde en utrolig flott usikt mot Hurrungane, Strynefjellet og helt til Romsdalshorn.
Søndag 5. april
Søndag gikk vi over Gråhøe og hadde en relativt sprelsk nedfart til Dørålsvatnet, med knall og fall og morsomme stunts (der heldigvis alle kom hele ned!). Snøen var ganske hardpakket. Vi fortsatte ned dalen og ble overrasket av en utrolig sterk vind, opp mot stiv kuling, da vi tok av fra Dørålsåen og rundet Nørdre Smehammaren på nordsiden. Her måtte vi gå et par timer på beina, da det var svært lite stein og mye ur.
Vi slo leir ved Bergedalstjønne, rett sørvest for Digerronden, og slo opp teltene i sterk vind.
Mandag 6. april
Mandag hadde vi basecamp, noen prøvde seg mot Veslesmeden, noen gikk innover en liten tur mot Bjørnhollia, og noen passet leiren.
Tirsdag 7. april
Tirsdag gikk vi stikket løype til Rondvassbu og fortsatte mot Mysuseter. Leir nord for Storulfossen.
Onsdag 8. april
Onsdag gikk vi en liten time ned til Mysuseter der vi ble hentet av forhåndsbestilt taxi og kjørt ned til Otta jernbanestasjon (550 kr) der vi var litt før kl. elleve om formiddagen.
Vi startet dagene med vekking halv syv – syv, og var av gårde mellom halv ti og halv elleve hver dag. Deretter gikk vi til ca kl 1200-1300 før lunsj. Vi gikk et par timer etter det før vi slo leir. Dette varierte fra kl. 1500 til 1800. Søndagen var den lengste dagen der vi var fremme ca kl. 1800, det hadde vært tungt og vanskelig føre og vær, og både en krevende nedoverbakke (ca 500 høydemeter) og gåing/bæring over stein.
Første og fjerde dag (og noen på mandagen) gikk vi deler eller hele dagen på stikket løype, resten utenfor løype. Det var nokså ”traffikerte” ruter de vi fulgte stikkene på. Begge deler bra og fint med variasjon.
Vi hadde svært lite nedbør på turen (kun noe natt til onsdag), men veldig skarp sol. Jeg ble snøblind på tirsdagen, og måtte ligge i teltet med bind for øynene hele kvelden – gøy… Heldigvis var det på slutten av turen og skapte ikke noen problemer. Sola gikk ned i åtte-nitida, så vi hadde god tid til matlaging utendørs, noe som gjorde måltidene til sosiale samlingspunkt. Dagsetappene på 10-16 km var veldig bra distanse da endel av deltakerne ikke hadde gått noe særlig langturer på ski med tung sekk (bra med kun rundt 1 mil første dagen, da denne brukes mye til å justere og bli vant med sekken, skiene, gruppa og lignende).
Hvem var med: meg (turleder), Harald Gjerdahl (turleder), Kristoffer Vikebak Larsen (aspirant) +++
Turen startet fra Hamseviki, ca 5 km vest for Grotli fredag kveld. De fleste kom østfra, med felles transport fra Oslo, mens ei kom vestfra med bussen. Vi overnattet rett ved parkeringsplassen første natta – både i telt og under åpen himmel og fullmåne!
Våknet lørdag morgen til solskinn, men kaldt. En presentasjon av hverandre, forventninger til turen, informasjon om KV og ruta før vi startet. Lørdag, søndag og tirsdag var det solskinn og etterhvert litt skyer og lite vind, kaldt når ikke sola var fremme, men likevel var folk gode og varme om nettene.
Turen gikk fra Hamseviki over Fremste Vikvatnet og Skrådalsvannet, og slo leir i Skrådalen. Søndag gikk vi opp til 1700 meter mot Torsnosi, før en flott nedkjøring til Veltdalsvann, og slo leir ca 1 km forbi Veltdalshytta. Mandag var vi i basecamp, og noen prøvde seg opp mot Karitind i tåke og vind (kom opp til 1635 moh) mens andre tok dagen med ro med kortere eller lengre opphold på Veltdalshytta. Planen var å dra ned til Billingen onsdag morgen, men vi hørte at det var meldt storm på onsdag, så vi bestemte oss for å gå ned til Billingen tirsdag kveld. Vi hadde en lang og flott tur ut Torsdalen før vi kom frem til Billingen i åttetida, og fikk kommet oss ned fra Strynefjellet før stormen satte inn for fullt på torsdagen!
Hvem var med: meg (turleder), Kristoffer Vikebak Larsen (turleder), Steinar Andreassen (aspirant), +++
Turen gikk fra Finse fredag kveld og endte opp på Ustaoset onsdag formiddag, 5 overnattinger. Vi startet med 12 deltakere, to ledere og en aspirant. Fem flotte dager på Hardangervidda nord-øst ventet oss. Mye sol, en del vind – tidvis opp i kuling – ganske kaldt (-5 til -15 grader), en ettermiddag uten sikt, vindfulle lunsjer, en skade, koselige kvelder og måneskinn, telthygge, Påskeevangeliet, gode samtaler og flotte minner. Overnattet sør på Finsevann første natt – gikk fra Finse til litt før Finnsbergvannet nordvest for Krækkja andre dag – gikk forbi Krækkja og ned til Rv7 ved Halne Fjellstue andre dag – fortsatte nord-østover og slo leir rett sør for Lægreidvatnet tredje dag – gikk på sørsiden av Monsbunuten og fortsatte over Monsbuhæe og over mot Ustaoset fjerde dagen, slo leir i lia ved Ustebergstølen et par km sør for Ustaoset femte dagen – lang morgen og dro ned til toget ved Ustaoset siste dagen.
Vi startet dagene med vekking halv syv, og var av gårde halv ti-ti hver dag. Deretter gikk vi 1,5 – 2 økter á ca 45 min før lunsj kl. 1200 – 1230, hadde en lang lunsj (noen dager kanskje litt for lang…) med ord for dagen der vi gikk gjennom hver dag av påskeevangeliet og hadde stille stund. Vi gikk et par økter etter det før vi slo leir i fire-femtiden.
Foto: Karsten Dax
Første, andre og noe siste dag gikk vi på stikket løype, og nokså ”trafikkerte” ruter, mens tredje og store deler av siste dagen gikk vi utenfor stikket løype. Begge deler bra og fint med variasjon. Andre dagen blåste det opp til lunsj, og det ble svært dårlig sikt siste del av dagen. Vi måtte gå meget tett, og hadde nesten en forfrysning. Endringen i været medførte også til at vi endret ruten, og gikk kortere enn planlagt. Denne ettermiddagen kom vi ned til riksvei 7 ved Halne Fjellstue. Dagen etter gikk vi videre østover til vi slo leir sør for Lægreidvannet. Vi hadde et par kompassleker underveis og en frisbeeskade på ettermiddagen.
Vi hadde lite nedbør men mye vind på turen. Det var også ganske kaldt, vel nede i 15 minus på det kaldeste, noe som ble ekstra kaldt med endel vind. Likevel – stemningen god som alltid. Dagsetappene var på +/- 15 km, noe som var ganske passelig når det er tur med stor gruppe med ulik erfaring fra vinterfjellet og -telting fra før.
Vi gikk rett opp med tung sekk. I tåke, regn og sludd. De første 600 meterne bar vi skiene på sekken, de siste 600 høydemeterne gikk vi på kompasskurs. Vi kom frem etter ca 9 timer, og så nesten ikke hytta. Veldig herlig å komme inn! Ca 7 km. Skålatårnet tilhører Bergen Turlag. Det var distriktslege H. Kloumann i Innvik som fikk bygget tårnet i 1891. Herr Kloumann døde samme høst. Fru Kloumann forærte tårnet til oppsitterne i Loen i 1896, og de overlot det til Bergen Turlag i 1897.
Lørdag 28. april: Skålatårnet – under Tomefjellet
Skålatårnet i finvær
Våknet opp til sol og helt blå himmel – fantastisk! Skyene lå litt lenger nede i dalen, men forsvant utover dagen. Vi begynte dagen med litt øvelse av redning på bre. Gikk deretter mot Stryneskåla, og ned Skålabreen. Litt bratt og skarete øverst. Gikk videre mot sørvestryggen av Tindefjella – her var det vanskelig å komme ned, ganske bratt parti, men vi fant omsider en vei å kjøre ned, gikk ganske langt sør, til ca 965 603. Vi lunsjet under Havaldetreet (?), utrolig flott! Gikk etterpå opp en BRATT side, fra ca 1500 moh til 1800 moh. Ble veldig skarete mot toppen og føltes ikke helt ok å gå oppover hvis vi hadde sklidd. Vi tok en liten pause og pustet ut på 1800 moh, gikk videre over Bings Brekuppel, 985 577 (1848 moh, står ikke på 1:50 000 kartet, men på 1:100 000). Ned fra denne var det bratt, og noen sprekker under 1800 moh. Vi rant ganske langt bortover mot NV, der det slaket ut. Sprekker nedover mot Tundraskardsbreen, men ikke på Tindefjellbreen som vi krysset. Vi hadde en andre rast før vi steg opp på 1814 moh, og rant ned til leirplassen under Tomefjellet, ca 016 575. Noen sprekker i området 005/013 570/573. Gikk i ca 10 timer, mye skare og mye opp og ned. Brukte feller hele dagen. Ca 15 km.
Søndag 29. april: Tomefjellet – øst for Kjenndalskruna
På vei ned til Kåpevann
Gikk over Skålebreen, holdt litt øst i gryta pga sprekker under 1500 moh. Opp på Skålefjellet. Virket ganske bratt, men gikk fint. Traverserte på ca 1700 moh østover Skålefjellet ca 2 km. VELDIG bratt nedover særlig, heldigvis god snø. En alternativ rute hadde vært å gå oppover mot toppen på 032 556, og så rent ned mot 037 542. Gikk/rant på ski ned ryggen fra 037 542 til Kåpevatnet. Hadde en lunsjpause på 1331 moh, før Brattebakken. Gikk Brattebakken opp på ski, gikk mot Ståleskaret, men vendte SV ved ca 030 510. Gikk til ca 028 502, hvor vi spiste middag. Gikk videre rett frem til ca 000 453, hvor vi slo leir (rett øst for Kjenndalskruna), med utsikt rett mot Hurrungane («hurr» kommer av ståk/larm, av ofte gåtte steinras i dette området)! Vi kom frem til leirplassen i en herlig solnedgang. Det var strålende vær hele dagen, kun litt skyet på morgenen, og vindstille. Vi hadde gått fra ca 0930 – 2100, ca 11,5 timer. 20 km.
Mandag 30. april: øst for Kjenndalskruna – Flatbrehytta
Utsikt fra Flatbrehytta
Gikk opp og opp og opp til Høgste Breakul (1957 moh) – en laaang bakke! Rant deretter nedover mot Kvitekoll (det kan være sprekker på sørsiden av Breakulen), passerte på NV-siden av den. Tok på fellene opp mot Ramnane. Fra Ramnane gikk det litt oppover mot ca 1870 moh. Vi gikk på universalklister, fungerte veldig bra. Vi tok en god rast på toppen, stekte lapper og koste oss. Deretter rant vi ned mot Bings gryte. NB: sprekker i bakken ned fra Bings gryte. Smal pasasje. Gikk oppover å feller mot Grensevarden. Deretter var det litt bortover, så bare nedover mot Supphellenipa. Rant ned hele Suphellebreen – uten tau. Sprekker i sidene, men ikke midt i. Rant ned til 892 188, tok av skiene og gikk ned Flatbredalen (NB: mye skredfarlige sider og trang dal, bør derfor gås tidlig om morgenen eller sent på kvelden). Slo leir utenfor Flatbrehytta. Fullmåne, stjerneklart, vindstille, fantastisk utsikt. Også helt blå himmel og vindstille denne dagen. Vi gikk ca 12 timer (var litt i lengste laget, ble veldig slitne da vi skulle slå opp leir). Ca 40 km.
Tirsdag 1. mai: Flatbrehytta – Fjærland
På vei ned fra Flatbrehytta til Øygarden
Deilig og avslappende morgen. Dro ca kl. 11 etter en tur innom Flatbrehytta. Fulgte opptråkket løype nedover langs rggen på østsiden. Falt litt ut av løypa ved ca 700 moh og måtte klatre/fire oss ned ved hjelp av tau, noe som tok lang tid! Stien går på østsiden av ryggen etterhvert. Vi kom omsider ned, brukte 4 timer. Fikk skyss med noen andre fra parkeringsplassen ved Øygarden. Flaks, for det er ingen dekning der inne. Kjørte ut til Bremuseet i Fjærland og fikk med oss «Josten sett fra helikopter»! Veldig artig film, og å se hva vi nettopp hadde krysset. Tok taxi til Skei (ca 30 km fra Fjærland til Skei) og hentet bilen. Fantastisk vær i dag også! Ca 4 km, men mange høydemeter bratt nedover.
Turen var tilsammen ca 86 km lang, og ca 3800 høydemeter.
Sikre koordinater fra Josten ved dårlig vær:
Hmm... hvor går veien?
1- 036 509 (Ståleskaret)
2 – 035 449
3 – 989 449
4 – 960 397
5 – 907,5 375
6 – 889,5 354,5
7 – 838 288 (Bings gryte) / 840 300
8- 836 282,5
9 – 842,5 234
10 – 829 188
Ved dårlig vær:
D1 – 028 487 – sørvest for Brenibba (ved fint vær og god sikt, kan gå lenge vest, men er potensielt sprekkeområde hvis dårlig vær)
D2 – 910 380 – nord for Kvitekoll, her kommer man i god klaring til det bratte området rundt Kvitekoll. Ved god sikt, trenger ikke gå så langt vest.
D3 – 883 360 – nordvest for Ramnane ved dårlig vær og mye vind kan være en fordel
Kart: Gaustatoppen 1:25 000 i turkartserien fra Ugland It, 1614 IV Rjukan 1:50 000, Hardangervidda 1:100 000
Hvem var med: Lars Haugli, Mette Haugli, Mona Stusvik, Sverre Ellingsæter, meg
Lørdag 16. februar
Vi kjørte fra Oslo og hentet Lars og Mette på toget i Kongsberg. Vi kjørte så langt vi kom oppover mot Gaustatoppen, på veien fra Rjukan over mot Tuddal. Vi parkerte rett ved den vinterstengte bommen og gikk på ski noen hundre meter opp i bakken og slo opp teltleir og laget bål om kvelden. Det var tett tåke, som letta utover kvelden.
Mona på vei til Gaustatoppen
Søndag 17. februar
Vi våknet opp til nydelig vær, tok på oss skiene og gikk oppover mot toppen fra østsiden. Lars og Mette snudde underveis, mens vi andre tre fortsatte mot toppen. Flott utsikt utover, det sies at på virkelig fine dager kan man se 1/6 av Norge fra Gaustatoppen! Det blåste godt, så vi stuet oss sammen med en gjeng andre inne i forganga til Gaustatoppen Turisthytte (Telemark Turistforening).
Gaustatoppen Turisthytte
Hytta var stengt nå, men er betjent og har enkel servering av vafler, kaffe og drikke hver dag i påsken og sommersesongen fra til midten av september, samt noen helger i september/oktober. Det er også mulig å overnatte i sesongen, men dette må bestilles på forhånd telefon 35 09 41 50. Gaustatoppen Turisthytte ble satt opp allerede i 1893, og er bygget av naturstein fra selve toppen. Hytta er utvidet og fornyet innvendig de siste årene, blant annet med en ny kafé.
Det er mange flotte renner ned fra toppen, men relativt stor skredfare var medvirkende til at vi rant ned bortover eggen sørover, før vi snudde østover og hadde en lang, herlig nedfart i fint føre – noe nysnø, men litt skavlete innimellom.
Gaustatoppen Turisthytte sett ovenfra, i retning sørover
Brøstet til Pyttbua (ligger på ca 1100 moh), om Pyttbudalen. Ca 1,5-2 mil. Vi måtte gå den første mila på beina og på vei, da det ikke var brøytet helt inn. Vi gikk mye på flekker oppover, snøen lå jevnt først i ca 1000 meters høyde. Vi kom inn til DNT hytta Pyttbua (Ålesund-Sunnmøre turistforening), en relativt stor og praktisk hytte med to stuer, slik at vi kunne lukke den ene delen og bare varme opp den andre. Vi traff ingen andre de tre nettene vi bodde her.
Søndag 14. mai
Vi våknet opp til litt skyer, og gjennom hele dagen var det skiftende vær, snø, tåke og sol. Vi gikk oppover ryggen opp til Pyttegga (1999 moh – Møre og Romsdals høyeste topp). De siste 2-300 meterne mot toppen var det tykk tåke, så vi tok frem vindsekken og hadde en ekstra rast og venta på at det skulle lette. Etter en halvtimes tid var det god nok sikt, og vi kom oss til topps. Vi så ingenting utover, men fikk en helt utrolig bra nedkjøring.
Mandag 15. mai
Denne dagen var det nydelig vær og for det meste sol, og vi hadde igjen hele fjellet for oss selv. Vi gikk oppover til Karitind (1982 moh, og det nest høyeste fjellet blant Tafjordfjellene), fra sør-vestsiden av toppen. Vi måtte traversere forbi en relativt bratt side, som nok kan være skummel ved skredfare. Fra toppen så vi utover hele Tafjordfjella.
Tirsdag 16. mai
Vi gikk fra Pyttbua til Brøstet om Tunga, og var oppe i 15-1600 meters høyde. En veldig flott tur som lå en del høyere enn Pyttbudalen, så vi hadde god snø store deler av veien. I tillegg var det en utrolig flott utsikt mot både Pyttegga, Karitind og andre omkringliggende topper. Gode nedkjøringspartier også, om enn en del slakere, men veldig fine med stor sekk. Da vi kom ned på veien igjen var mye smeltet bare i løpet av de siste dagene. Vi fant oss et fint lite tjern på veien og fyrte opp bål og kaffe til lunsjen, før vi fortsatte nedover til Brøstet igjen og bilen. Kjempefint vær hele dagen.
På de fire dagene vi var i Tafjordfjella traff vi ingen andre folk.
Hvem var med: friluftslivsklassen på Høgtun (Tor Inge, Anne Marte, Sveinung, Sigrun, Hanne, Bjarte, Thomas, Steinar, Åse, Åse Iren) og jeg
Kart: xx 1:50 000
Onsdag 19. april
Vi kjørte opp til Kongsvold Fjellstue, hvor vi parkerte. Denne ligger på E6 like øst for Kongsvold stasjon på Dovrefjell. Veldig greit å parkere her, og hyggelig betjening. V gikk inn til Reinheim (DNT hytte, tilhører DNT Oslo og omegn), ca 15 km. Vi startet med en ganske bratt oppstigning gjennom skogen, etter dette var det flotte vidder, og (scooter)spor hele veien innover. Vi traff en scooter som holdt på å ta ned kvistinga for i år. Jeg hadde aldri brukket en stav på tur før, på 100 meters mellomrom brakk både Steinar og Sveinung hver sin!
Torsdag 20. april
Tor Inge, Åse Iren, Anne Marte og jeg gikk opp til Snøhetta (2286 moh). Vi fulgte ryggen og hovedveien oppover, der det står faste stikker hele veien mot toppe. Det var skiftende vær, og en del tåke da vi nærmet oss toppen. Men vi hadde ikke mer enn tatt det obligatoriske toppbildet før tåka letta og vi fikk en fantastisk utsikt over hele Dovre. Det var begynt å bli ganske steinete og lite snø, så et par partier nedover måtte vi ta av skiene for å komme over, så det ble ikke den fineste nedkjøringa, men vi fikk noen gode sider når vi nærmet oss Reinheim igjen.
Fredag 21. april
Vi pakket ut av hytta og vaska, og var av gårde til kl. åtte. Vi brukte ca 4 timer nedover igjen, inkludert en herlig lunsjpause i sola. Tor Inge, Anne Marte og jeg gikk litt bak de andre, og fikk sett en stor flott med moskus – vel og merke på relativt god avstand, men det var gøy å se! Det var et flott føre og god avslutning av turen.
Sted: Tafjordfjella: Billingen om Veltdalen og ned til Grotli.
Privat/organisert: Privat
Overnatting: DNT hytter (selvbetjente)
Hvem var med: Solfrid Lindøy, Sverre Lindøy og jeg
Kart: xx 1:50 000
Søndag 9. april
Vi tok bussen fra Stryn og opp til Billingen, et lite hyttefelt med et busstopp, midt på Strynefjellet. Første dag gikk vi fra Billingen og oppover Torsbudalen og til Torsbu (DNT hytte, DNT Oslo og omegn, selvbetjent). Første mila gikk strålende i fint vær og godt føre, men da vi startet på de siste 5 km og oppoverbakken til Torsvannet, ble det utrolig trått føre og det begynte å sludde. Det var herlig å komme inn på Torsbu.
Mandag 10. april
Vi hadde en lang morgen på Torsbu og venta på at været skulle bedre seg. Det var veldig flatt lys og ganske dårlig føre. Vi fulgte stikkene ca 1 mil opp Kariløyfti til Veltdalshytta (ca selvbetjent DNT hytte, Ålesund-Sunnmøre turistforening – hyttene til ÅST er veldig godt utstyrt matmessig, med bl.a. bacalao).
Tirsdag 11. april
Vi gikk fra Veltdalshytta til Danskehytta (ca 2,5 mil ?). Det var skiftende vær, en del vind i høyden, men klarnet opp og ble nydelig vær utover kvelden. Vi begynte fra Veltdalhytta (ca 1200 moh?), og gikk oppover mot Torsnosi og krysset et pass på 1700 moh, før vi rant ned igjen en del hundre meter. Vi gikk videre opp et par hundre meter til Grøn…vannet, og krysset dette mot Danskehytta (selvbetjent DNT hytte, Ålesund-Sunnmøre Turistforening, bygget på midten av 90-tallet etter bidrag fra noen dansker). De siste par km til Danskehytta kan ta motet fra enhver, da man skal opp to veldig bratte bakker helt på slutten av dagen… Når du tror du er oppe etter den første bakken, kommer det sannelig en til! Men å være på Danskehytta, med utsikt og alt var verdt det!
Onsdag 12. april
Vi gikk fra Danskehytta og ned til Grotli, ca 9 km. Her er det litt flatt de første kilometerne, og så bare nedover resten, der vi renner i/ved siden av Grotli alpinanlegg helt siste delen. Det er hotell og restaurant/veikro på Grotli, som var et bra sted å være mens vi venta på bussen tilbake til Stryn igjen.
Vi traff kun 11 personer fra lørdag til onsdag, et lite gått område første del av påska virka det som. Det var stikka løyper hele veien, og fra Danskehytta til Grotli var det oppkjørte spor også.
Hvem var med: meg (turleder), Aasmund (turleder), Erling, Nicolaj, Andreas, Randi
Onsdag 29. desember
Aasmund og jeg hadde møttes dagen før for å ta en rekognoseringsrunde i området, og finne alternative skavler til å grave hule i. Det ble litt for fort mørkt på onsdag ettermiddag… og torsdag morgen var det tett snøføyke og endel vind, så vi fant kun én skavl nesten nede ved Finse som kanskje kunne egne seg.
Torsdag 30. desember
Vi møtte deltakerne på Finse stasjon torsdag midt på dagen. Kom avgårde i to-halv tre tiden, med sterk vind rett imot, og dårlig sikt. Vi kom frem til at vi skulle sjekke nærmere ut skavlen vi fant på vei ned – selv om den var litt nærmere sivilisasjonen enn ønsket. Vi fant den uegnet, og fortsatte litt oppover. Det var veldig dårlig med sikt, så
Nedsnødd telt...
vi bestemte oss for å slå opp telt ikke så veldig langt oppe i bakken fra stasjonen, akkurat så vi ikke så lysene og hyttene. Teltene kom omsider opp, og levegger ble gravd, før vi krøp inn i teltene, laget mat og hadde samling.
I løpet av natta var vi ute et par-tre ganger og gravde frem det ene teltet som – til tross for lemuren – mer enn en gang holdt på å bli begravd…
Fredag 31. desember
Vi våknet fredag morgen (nyttårsaften) til vindstille, måneskinn, og sola som etter hvert stod opp i horisonten, og med en reinflokk på et par hundre dyr ikke langt fra oss. I tillegg stod det en skavl rett ved teltene som ba om å bli gravd i…
Utendørs frokost siste morgen i 2004
Pga det fine været spiste vi frokost ute, før vi begav oss ut på en liten tur litt innover. På turen så vi at der vi hadde tenkt oss ut at ville vært fint å finne skavler, ikke var så bra likevel. Men rett før vi skulle begynne å renne ned til teltene igjen fant vi den perfekte skavlen, som overgikk teltenes naboskavl så til de grader! Så vi hentet resten av utstyret og begynte å grave. Snøen var helt perfekt, og en seksmannshule var ferdig i løpet av et par-tre timer. I tillegg fikk vi laget en flott sittegrop, med bord, og alt var dekket til nyttårsfestmåltid med kalkun og diverse tilbehør og dessert, i vindstille og med tusen stjerner som de flotteste nyttårsraketter. Vi fikk også besøk av en fjellrev bare noen meter fra oss! Som ekstra kos denne kvelden hadde vi tatt med et par vedkubber hver, så vi fikk et flott bål, og kokt oss kaffe.
Lørdag 1. januar
Det blåste opp igjen om kvelden, men også første nyttårsdag ble relativt rolig, om enn litt mer skyet. Men vi fikk oss en liten tur også denne dagen. I det det mørknet i fire – halv femtiden begynte det også å blåse opp, så resten av kvelden ble tilbrakt inne i hula.
Søndag 2. januar
Søndag morgen våknet vi opp, og hadde hatt ei god og varm natt – mye var nok takket være at det hadde kommet en god meter med snø som hadde tettet igjen inngangen… Vi fikk gravd oss ut, spist frokost og ryddet ut, før vi begav oss på veien ned til stasjonen i sterk vind og snøføyk.
Vi gikk opp til Sukkertoppen (Nordlysobservatoriet) på lørdagen, og koste oss i hytta om kvelden, der vi også fikk besøk av tre til. Søndag hadde vi en lang frokost og starta fra hytta ca kl 1500 og gikk opp mot/til Store Hallde. Vi møtte på kraftig tåke, så om vi kom til toppen eller ikke vet vi ikke… Men vi var i alle fall opp på ca 1100 moh. Vi fortsatte nedover, på sørsiden av Grasaksla og ned i Botndalen. Det var snø til ca 600 moh, så vi fikk brukt skiene et lite stykke nedover i alle fall, før vi skifta om til fjellstøvler og tok skiene på sekken. Botndalen var utrolig flott! Masse mektige fjell lenger innover. Vi spiste «lunsj» i ti-tida om kvelden – herlig med sol døgnet rundt! Vi fyrte opp bål ved en liten elv og hadde en god rast, før vi fortsatte nedover og var nede ved bilen ved demninga (?) klokka to om natta, og kjørte hjem.
Hvem var med: Sanna, Madeleine, Anna Birgitta, Morten, Ruaraidh, Arvid, Bjørn, Øyvind, Jon Vidar, Jan Øyvind, Knut Sverre, Stefan, Ørjan, Kathrine, Lasse, Tore
Torsdag 6. mai: Alta – Svensby
22 mil fra Alta til Olderdalen. Tok ferje 40 min. over til Lyngseidet, kjørte 25 min. til Svensby der vi bodde i hytter vi leide.
Fredag 7. mai: Fastdalstind (1275 moh)
Vi kjørte tilbake til Lyngseidet og så litt nordover. Bilene kjørte opp til ca 200 moh. Vi gikk på beina oppover til ca 500 moh før vi tok på oss skiene og gikk opp til Fastdalstind. Knallvær – shorts og singlet, ingen skyer og en utrolig utsikt.
Lørdag 8. mai: Istind (1495 moh)
Lørdag nok en fantastisk shorts- og singletdag. Vi gikk opp Storura opp mot Urdkjerringa, opp til Istind på vestsiden, opp en smal dal og bre.
Søndag 9. mai: mot Kavringtind (1289 moh)
Kl. 11 starta vi å gå fra parkeringsplassen på Lyngseidet oppover mot Kavringtind. Været hadde snudd totalt, det var blitt kaldere, surere, våtere og tåkete. Vi gikk opp på beina til ca 700 moh og gikk 2-300 høydemeter lenger opp på ski. Snudde for å rekke ferja over til Olderdalen, og rant helt ned til 290 moh, som medførte mye «flekk- og lyngkjøring» – gøy!
Organisert/privat: organisert, friluftsliv Høyskolen i Finnmark
Kart: xx 1:50 000
Hvem var med: Hele klassen, toppturgruppa var: Sanna, Madeleine, Richard, Eirik, Bernt, Rayner, Morten (Fugelli), noen dager Pål, Per og Kathrine
Tirsdag 20. april: Arildelv og litt opp mot Trolldalstind
Vi gikk fra skolen i Sandbukta/Arildeng innover til basecamp ved Arildelv ved foten av Trolldalen. Vi gikk oppover mot Trolldalstind, og kjørte ned i femtida i en sør-vestvendt side, flott føre.
Onsdag 21. april: Nuovas (912 moh)
Vi gikk opp nord-vestsiden til Nuovas. Vi rant først ned ca 400 meter på sør-siden i ett-to tiden, da var den flott. Deretter gikk vi opp igjen og rant ned vestsiden i femtiden, da denne var veldig bra å renne ned. Fantastisk føre, vær og utsikt.
Torsdag 22. april: Trolldalstind (1172 moh)
Vi gikk opp vestsiden til Trolldalstind, der vi hadde utsikt inn mot Finnmark og innover og utover i Troms til fjorden og Skjervøy. Vi rant ned samme sted som vi gikk opp. Vi gikk opp på beina med skiene på sekken de siste 400 meterne pga bratt og litt skrått. Fantastisk flott nedkjøring denne dagen også, og sol og lite vind.
Fredag 23. april: mot Danskefjellet
Vi gikk opp ca 600 meter mot Danskefjellet før vi måtte snu og renne ned til bussen.
Sted: Reisadalen i Troms og Finnmark, fra Saraelv til Kautokeino
Privat/organisert: privat, påsketur
Hvem var med: Liv Inger, Erlend, Solfrid, Sverre og jeg
Overnatting: telt og åpne gammer
Kart: M711 1:50 000, Ráisjávri, Cierte, Mollesjohka, Ráisduottarháldi og Guovdageaidnu
Mandag 5. april: Alta – Saraelv – Reisadalen
Vi tok bil og buss fra Alta til Storslett, videre ca 3 mil med taxi til Saraelv. Gikk 8 km oppover Reisadalen på elva. Overnatting i telt.
Tirsdag 6. april: til Voumadat
Gikk videre oppover elva. Overnatta i ei gamme, Voumadat. Vi møtte på åpen elv og hadde en god del styr med pulken… Vi så to flotte fosser, den siste het Mollisfossen, 269 meter fall og en av Nord-Europas største.
Onsdag 7. april: til Luvddiidvuopmi
Vi fulgte dalen videre oppover, og gikk opp på vidda et stykke sør for Nedrefosshytta (Troms turlag) som vi passerte. Vi overnatta i ei gamme i det vi kom opp på platået, Luvddiidvuopmi, ca 470 moh.
Torsdag 8. april: til Reisavann
Vi var kommet opp på vidda, så denne dagen gikk det rett fremover mot Reisavann. Vi møtte masse ryper på veien gjennom fjellbjørkeskogen. Vi gjorde et forsøk på å ta en snarvei over vannet, men råtten og dyp snø gjorde at vi snudde. Vi telta da vi endelig fant scootersporet ved Guovdavuohppi.
Fredag 9. april: til Kautokeino
Vi fulgte scootersporene, disse var veldig gode å gå med pulk i, og i tillegg var det veldig vanskelige smøreforhold. Vi tråkka løype ut fra scootersporene til «veien» som stod merket av på kartet. Dette viste seg å være en scooterløype. Sverre hadde fått veldig vondt i ryggen, og fikk haik med en scooter de ca 2 milene inn til Kautokeino – vi andre fikk en lang tur i scooterløypa, men traff blant annet på en morsom same! Vi traff Åshild og Martin i Kautokeino. Sverre og Martin kom med bil og hentet oss der scooterløypa tok slutt, og vi kjørte deretter ned mot Kautokeino, hvor vi fant en plass å slå opp teltene litt utenfor Sami radio.
Lørdag 10. april: Kautokeino – Alta
Påskeaften i Kautokeino er vel verdt et besøk. Vi fikk med oss VM i reinkappkjøring, Juuls sølvsmia, middag på kroa og Sami Grand Prix. Vi dro til Alta og Ongajoksetra på kvelden.
Vi hadde sol, sol og atter sol hele uka gjennom. Det var et enormt dyreliv i Reisadalen. Vi så enormt mye spor, inkludert jerv, men lite dyr. Oppigjennom dalen er det noen åpne gammer som tilhører Statskog, som det er mulighet, og veldig koselig å overnatte i. Ellers traff vi ingen folk før vi kom til scooterløypa nær Kautokeino.
Organisert/privat: organisert, friluftsliv Høyskolen i Finnmark
Kart: xx 1:50 000
Hvem var med: Halve klassen: Anna Birgitta, Tor, Richard, Bjørn Ivar, Marianne, Hege, Knut, Kine, Petter, Lisa, Geir (Kokken), Rayner, Eirik, jeg, Andy og Tor Oscar
Tirsdag 30. mars: Vi startet fra E6 ved Laudun, og gikk sørover til Goasojávri (Ørevann) der vi slo leir på vannet og isfisket både innenfra og utenfor teltene.
Onsdag 31. mars: Vi gikk til 3.vann og gravde snøhuler. I tillegg ble det tid til endel isfiske.
Torsdag 1. april: Vi bodde i snøhula to netter og isfisket endel. Torsdagen var vi også noen som tok en liten dagstur innover vidda.
Fredag 2. april: Ski nedover langs Sarvvesjohka om Røde Kors hytta og til E6 hvor vi ble hentet.
Hele turen hadde vi strålende sol og nesten vindstille. Litt morgentåke på onsdagen. Hele ruta var ca 5 mil, og vi gikk utelukkende på Blå Extra.
Sted: Rivarbukt i Langfjorden i Finnmark, på grensa mellom Troms og Finnmark
Organisert/privat: organisert, friluftsliv Høyskolen i Finnmark
Kart: xx 1:50 000
Hvem var med: hele klassen
Tirsdag 24. februar: minus 10 grader, stille, sol og klart. Vi gikk opp til leirplassen fra Rivarbukt hvor vi ble sluppet av bussen. Vi gikk opp til Mikalvann, ca 2 km. fra Rivarbukt. Samtur med Øytun fhs og off-pistklassen. Vi delte oss i blandede grupper og gikk opp på vestsiden av Aspenesfjellet og laget snøprofil, rutchblokk og hadde skredvurdering. Vi gikk opp på en topp (576 moh) og fant en fantastisk side sør-øst for toppen som vi rant ned. Pudder hele veien.
Onsdag 25. februar: minus 15 grader, liten kuling, bra sikt, flatt lys. Vi gikk opp til Aspenensfjellet før lunsj, gikk opp ryggen fra sørvest. Det var mye mer vind og fokker i dag, så ikke så bra føre å renne på. Vi hadde lunsj i leiren, etter lunsj dro jeg, Richard, Sanna, Madeleine, ernt, Carsten, Rayner, Martin og Bjørn Ivar opp i skogen under Rivarfjellet. Opp to ganger, herlig! Leirbål ute om kvelden.
Torsdag 26. februar: minus 10-12 grader, stille, småtåke av og til. vi gikk fra leiren halv ti opp til Gievdenerassa (849 moh). Bratt nedover, herlig snø, en utrolig bra tur. Pakking av leir, ned til Rivarbukt der vi ble hentet av bussen klokka seks.
Sted: Ved Suolovuopmi, Bæskades, midt mellom Alta og Kautokeino
Organisert/privat: organisert, friluftsliv Høyskolen i Finnmark
Kart: xx 1:50 000
Hvem var med: Bernt, Madeleine, Andreas, Marie B., Ann Helen, Sanna, Tor, Geir (Kokken) og jeg. (fredag Geir, Mari Linda og jeg)
Vi gikk 2,2 km fra Suolovuopmi Fjellstue innover på den ubrøytede veien mot Bæskades, der vi slo opp lavvo og telt som vi bodde i nettene fra mandag 9.- onsdag 11. februar. Vi satte ut ca 30-50 snarer, men fikk ingen fangst verken tirsdag, onsdag eller fredag… Det var en kald tur, da det på fjellstua hadde vært minus 34 grader på det meste (minste…), og det var mye trolig et par tre grader kaldere hos oss. Jeg var syk hele mandagen og sov inne i lavvoen hele dagen. Det snødde om nettene og var knallvær både tirsdagen og onsdagen. Fredagen dro Geir, Mari Linda og jeg en ekstra tur for å se om det var noe i snarene nå – uten hell denne ganga også!
Sted: Laslettind, på vei mot Jøkelfjord fra Alteidet
Organisert/privat: privat
Kart: xx 1:50 000
Hvem var med: Hege Kjærnes Olsen, Rebecca Aasmundrud, jeg
Kjørte fra Alta fredag kveld, 9 mil til Alteidet. Svingte inn mot Jøkelfjord og opp første lange bakken der vi parkerte bilen kl. 2300. Vi gikk innover ca 500 meter og slo opp teltet i regn… Ca 1-2 grader, et par dagers varme dager midt i en kuldeperiode, akkurat da vi skulle på tur…
Lørdag morgen var det grått, men frokosten ble spist ute. Vi gikk oppover ryggen sør-øst. Etter hvert dukket sola opp også, første dag etter mørketida vi så den! Det ble et fantastisk lys over de snøkledde fjellene. Vi nådde toppen av Laslettind (819 moh) og hadde en vanvittig utsikt i alle retninger. Vi kjørte nedover i solnedgangen i to-tida. Rød og klar, og kom ned i skumringen etter nedkjøring i slusj og sørpeføre. Vi hadde slått ned teltet om morgenen, og prøvde oss på bål – uten hell… Så vi gok frem primusen og stekte lapper og kokte kaffe og koste oss sotrt. Stjerneklart og flott, rett under 0 grader.
Dato: 3.-8. april 2008
Lørdag 4. april
Vi startet dagene med vekking halv syv – syv, og var av gårde mellom halv ti og halv elleve hver dag. Deretter gikk vi til ca kl 1200-1300 før lunsj. Vi gikk et par timer etter det før vi slo leir. Dette varierte fra kl. 1500 til 1800. Søndagen var den lengste dagen der vi var fremme ca kl. 1800, det hadde vært tungt og vanskelig føre og vær, og både en krevende nedoverbakke (ca 500 høydemeter) og gåing/bæring over stein.
Dato: 13.-16. mai 2006
Dato: 19.-21. april 2006
Onsdag 19. april
Torsdag 20. april
Fredag 21. april
Dato: 9.-12. april 2006, første del av påska
Søndag 9. april
Mandag 10. april
Tirsdag 11. april
Onsdag 12. april
Dato: 5. – 10. april 2004
Vi fulgte dalen videre oppover, og gikk opp på vidda et stykke sør for 
Vi var kommet opp på vidda, så denne dagen gikk det rett fremover mot Reisavann. Vi møtte masse ryper på veien gjennom fjellbjørkeskogen. Vi gjorde et forsøk på å ta en snarvei over vannet, men råtten og dyp snø gjorde at vi snudde. Vi telta da vi endelig fant scootersporet ved Guovdavuohppi.
Vi fulgte scootersporene, disse var veldig gode å gå med pulk i, og i tillegg var det veldig vanskelige smøreforhold. Vi tråkka løype ut fra scootersporene til «veien» som stod merket av på kartet. Dette viste seg å være en scooterløype. Sverre hadde fått veldig vondt i ryggen, og fikk haik med en scooter de ca 2 milene inn til Kautokeino – vi andre fikk en lang tur i scooterløypa, men traff blant annet på en morsom same! Vi traff Åshild og Martin i Kautokeino. Sverre og Martin kom med bil og hentet oss der scooterløypa tok slutt, og vi kjørte deretter ned mot Kautokeino, hvor vi fant en plass å slå opp teltene litt utenfor Sami radio.
Maries tur(b)logg 