Dato: 13.-16. mai 2006
Sted: Tafjordfjellene øst, fra Bjorli
Privat/organisert: Privat
Hvem var med: Pappa (Terje With Andersen) og jeg
Kart: xx 1:50 000
Lørdag 13. mai
Brøstet til Pyttbua (ligger på ca 1100 moh), om Pyttbudalen. Ca 1,5-2 mil. Vi måtte gå den første mila på beina og på vei, da det ikke var brøytet helt inn. Vi gikk mye på flekker oppover, snøen lå jevnt først i ca 1000 meters høyde. Vi kom inn til DNT hytta Pyttbua (Ålesund-Sunnmøre turistforening), en relativt stor og praktisk hytte med to stuer, slik at vi kunne lukke den ene delen og bare varme opp den andre. Vi traff ingen andre de tre nettene vi bodde her.
Søndag 14. mai
Vi våknet opp til litt skyer, og gjennom hele dagen var det skiftende vær, snø, tåke og sol. Vi gikk oppover ryggen opp til Pyttegga (1999 moh – Møre og Romsdals høyeste topp). De siste 2-300 meterne mot toppen var det tykk tåke, så vi tok frem vindsekken og hadde en ekstra rast og venta på at det skulle lette. Etter en halvtimes tid var det god nok sikt, og vi kom oss til topps. Vi så ingenting utover, men fikk en helt utrolig bra nedkjøring.
Mandag 15. mai
Denne dagen var det nydelig vær og for det meste sol, og vi hadde igjen hele fjellet for oss selv. Vi gikk oppover til Karitind (1982 moh, og det nest høyeste fjellet blant Tafjordfjellene), fra sør-vestsiden av toppen. Vi måtte traversere forbi en relativt bratt side, som nok kan være skummel ved skredfare. Fra toppen så vi utover hele Tafjordfjella.
Tirsdag 16. mai
Vi gikk fra Pyttbua til Brøstet om Tunga, og var oppe i 15-1600 meters høyde. En veldig flott tur som lå en del høyere enn Pyttbudalen, så vi hadde god snø store deler av veien. I tillegg var det en utrolig flott utsikt mot både Pyttegga, Karitind og andre omkringliggende topper. Gode nedkjøringspartier også, om enn en del slakere, men veldig fine med stor sekk. Da vi kom ned på veien igjen var mye smeltet bare i løpet av de siste dagene. Vi fant oss et fint lite tjern på veien og fyrte opp bål og kaffe til lunsjen, før vi fortsatte nedover til Brøstet igjen og bilen. Kjempefint vær hele dagen.
På de fire dagene vi var i Tafjordfjella traff vi ingen andre folk.