Dato: 26. april – 1. mai 2007

Sted: Skåla og Jostedalsbreen

Rute: Skåla – Tindefjella – Kåpevann – Brattebakkane – Høgste Breakul – Supphellebreen – Flatbrehytta – Fjærland

Organisert/privat: privat

Kart: xx 1:50 000, Jostedalsbreen 1:100 000

Hvem var med: Kristin Wennesland, Hans Jørgen Wennesland, Terje With Andersen, meg

«Far-dattertur over Josten»

Torsdag 26. april

Kjørte fra Oslo og Bergen, treftes på Skei og overnattet på Tjugen Camping i Loen (tlf. 57 87 76 17), rett ved starten av oppstigningen til Skåla.

Fredag 27. april: Tjugen Camping – Skålatårnet (1843 moh)

Vi gikk rett opp med tung sekk. I tåke, regn og sludd. De første 600 meterne bar vi skiene på sekken, de siste 600 høydemeterne gikk vi på kompasskurs. Vi kom frem etter ca 9 timer, og så nesten ikke hytta. Veldig herlig å komme inn! Ca 7 km. Skålatårnet tilhører Bergen Turlag. Det var distriktslege H. Kloumann i Innvik som fikk bygget tårnet i 1891. Herr Kloumann døde samme høst. Fru Kloumann forærte tårnet til oppsitterne i Loen i 1896, og de overlot det til Bergen Turlag i 1897.

Lørdag 28. april: Skålatårnet – under Tomefjellet

Våknet opp til sol og helt blå himmel – fantastisk! Skyene lå litt lenger nede i dalen, men forsvant utover dagen. Vi begynte dagen med litt øvelse av redning på bre. Gikk deretter mot Stryneskåla, og ned Skålabreen. Litt bratt og skarete øverst. Gikk videre mot sørvestryggen av Tindefjella – her var det vanskelig å komme ned, ganske bratt parti, men vi fant omsider en vei å kjøre ned, gikk ganske langt sør, til ca 965 603. Vi lunsjet under Havaldetreet (?), utrolig flott! Gikk etterpå opp en BRATT side, fra ca 1500 moh til 1800 moh. Ble veldig skarete mot toppen og føltes ikke helt ok å gå oppover hvis vi hadde sklidd. Vi tok en liten pause og pustet ut på 1800 moh, gikk videre over Bings Brekuppel, 985 577 (1848 moh, står ikke på 1:50 000 kartet, men på 1:100 000). Ned fra denne var det bratt, og noen sprekker under 1800 moh. Vi rant ganske langt bortover mot NV, der det slaket ut. Sprekker nedover mot Tundraskardsbreen, men ikke på Tindefjellbreen som vi krysset. Vi hadde en andre rast før vi steg opp på 1814 moh, og rant ned til leirplassen under Tomefjellet, ca 016 575. Noen sprekker i området 005/013 570/573. Gikk i ca 10 timer, mye skare og mye opp og ned. Brukte feller hele dagen. Ca 15 km.

Søndag 29. april: Tomefjellet – øst for Kjenndalskruna

Gikk over Skålebreen, holdt litt øst i gryta pga sprekker under 1500 moh. Opp på Skålefjellet. Virket ganske bratt, men gikk fint. Traverserte på ca 1700 moh østover Skålefjellet ca 2 km. VELDIG bratt nedover særlig, heldigvis god snø. En alternativ rute hadde vært å gå oppover mot toppen på 032 556, og så rent ned mot 037 542. Gikk/rant på ski ned ryggen fra 037 542 til Kåpevatnet. Hadde en lunsjpause på 1331 moh, før Brattebakken. Gikk Brattebakken opp på ski, gikk mot Ståleskaret, men vendte SV ved ca 030 510. Gikk til ca 028 502, hvor vi spiste middag. Gikk videre rett frem til ca 000 453, hvor vi slo leir (rett øst for Kjenndalskruna), med utsikt rett mot Hurrungane («hurr» kommer av ståk/larm, av ofte gåtte steinras i dette området)! Vi kom frem til leirplassen i en herlig solnedgang. Det var strålende vær hele dagen, kun litt skyet på morgenen, og vindstille. Vi hadde gått fra ca 0930 – 2100, ca 11,5 timer. 20 km.

Mandag 30. april: øst for Kjenndalskruna – Flatbrehytta

Gikk opp og opp og opp til Høgste Breakul (1957 moh) – en laaang bakke! Rant deretter nedover mot Kvitekoll (det kan være sprekker på sørsiden av Breakulen), passerte på NV-siden av den. Tok på fellene opp mot Ramnane. Fra Ramnane gikk det litt oppover mot ca 1870 moh. Vi gikk på universalklister, fungerte veldig bra. Vi tok en god rast på toppen, stekte lapper og koste oss. Deretter rant vi ned mot Bings gryte. NB: sprekker i bakken ned fra Bings gryte. Smal pasasje. Gikk oppover å feller mot Grensevarden. Deretter var det litt bortover, så bare nedover mot Supphellenipa. Rant ned hele Suphellebreen – uten tau. Sprekker i sidene, men ikke midt i. Rant ned til 892 188, tok av skiene og gikk ned Flatbredalen (NB: mye skredfarlige sider og trang dal, bør derfor gås tidlig om morgenen eller sent på kvelden). Slo leir utenfor Flatbrehytta. Fullmåne, stjerneklart, vindstille, fantastisk utsikt. Også helt blå himmel og vindstille denne dagen. Vi gikk ca 12 timer (var litt i lengste laget, ble veldig slitne da vi skulle slå opp leir). Ca 40 km.

Tirsdag 1. mai: Flatbrehytta – Fjærland

Deilig og avslappende morgen. Dro ca kl. 11 etter en tur innom Flatbrehytta. Fulgte opptråkket løype nedover langs rggen på østsiden. Falt litt ut av løypa ved ca 700 moh og måtte klatre/fire oss ned ved hjelp av tau, noe som tok lang tid! Stien går på østsiden av ryggen etterhvert. Vi kom omsider ned, brukte 4 timer. Fikk skyss med noen andre fra parkeringsplassen ved Øygarden. Flaks, for det er ingen dekning der inne. Kjørte ut til Bremuseet i Fjærland og fikk med oss «Josten sett fra helikopter»! Veldig artig film, og å se hva vi nettopp hadde krysset. Tok taxi til Skei (ca 30 km fra Fjærland til Skei) og hentet bilen. Fantastisk vær i dag også! Ca 4 km, men mange høydemeter bratt nedover.

Turen var tilsammen ca 86 km lang, og ca 3800 høydemeter.

Sikre koordinater fra Josten ved dårlig vær:

1- 036 509 (Ståleskaret)

2 – 035 449

3 – 989 449

4 – 960 397

5 – 907,5 375

6 – 889,5 354,5

7 – 838 288 (Bings gryte) / 840 300

8- 836 282,5

9 – 842,5 234

10 – 829 188

Ved dårlig vær:

D1 – 028 487 – sørvest for Brenibba (ved fint vær og god sikt, kan gå lenge vest, men er potensielt sprekkeområde hvis dårlig vær)

D2 – 910 380 – nord for Kvitekoll, her kommer man i god klaring til det bratte området rundt Kvitekoll. Ved god sikt, trenger ikke gå så langt vest.

D3 – 883 360 – nordvest for Ramnane ved dårlig vær og mye vind kan være en fordel