Dato: 12.-16. februar 2010

Sted: Fra Langen nord for Femunden, litt østover og tilbake til Synnervika

Privat/organisert: privat – testtur før langturen vår 2010, Nordkalotten 2-10

Hvem var med: Mari og jeg

Overnatting: telt

Kart: Femunden 1:100 000 (2002) og Femunden nord 1:50 000 (2008)

Fredag 12. februar

Vi tok toget fra Oslo kl. 1622, byttet på Hamar og tok Rørosbanen oppover. Regionstog begge deler – så ingen spisevogn, så middagen vi hadde planlagt å kjøpe på toget bestod av medbrakte druer og pringles fra automaten… Vi kom frem til Røros ca kl halv ti om kvelden, og tok taxi (taxisentralen var på jernbanen) en halv time sørøstover til Langen (750 kr), noen km nord for Synnervika på Femunden. Den hyggelige taxisjåføren ga oss tips om at det på hverdager går skolebuss fra Synnervika til Røros, som er endel billigere enn taxi (82 kr pr pers).

Vi lastet litt av ustyret på pulken og gikk en km innover fra Langen, langs hundekjøringsløypa, der vi slo opp teltet og krøp i posen.

Lørdag 13. februar

Vi hadde bestemt oss for å bli på samme stedet to netter på rad, og sov lenge på lørdagen. Det var endel småting som måtte testes, som hvor lenge holder batteriet på iPoden, hvor mye dopapir trenger vi, hvor mye bilder kan vi ta når det er kaldt, hvilke rutiner skal vi ha, og prøve disse ut, hva er turleders rolle og hva er den som ikke er turleders rolle, er matrasjonene passelige eller trengs mer eller mindre, pluss teste endel av utstyrets ulike funksjonaliteter, som pulk, sekk, bukser, bivuakksko, primuser o.l.. Vi gikk oss en tur litt ut på ettermiddagen nordover inn i Tjukkskogen. Kvelden kom i sekstida, med masse stjerner på himmelen og nydelig kveld ute under furua.

Søndag 14. februar

Vi startet med at Mari var turleder denne dagen. Turleders rolle er å planlegge dagens etappe, ta ned teltet, gå først og lede an og evt brøyte, samt lage middag og smelte vann når vi kommer frem. Ikke-turleders rolle er å stå opp først, lage frokost, pakke pulk, trekke pulk, og sette opp teltet når vi kommer frem til leiren.

Vi fulgte hundekjøringsløype/skiløype østover mot Langtjørna. Det var nydelig vær og flott føre. Vi gikk gjennom flott og åpen furuskog, og så etterhvert Flenskampan og Femunden. Vi gikk innom Lorthølbua (Statskog), som lå ved Kalven, og var en koie som ble brukt under tømmerfløtinga. En sjarmerende plass, som frista til gjenbesøk.

Vi fortsatte over broa over Kalven, der vi så noe av tømmerrenna fra Femunden til Feragen (skal være fin for kanopadling, les her), og vendte sørover på østsiden av Kalven til vi kom til Nordvika. Der gikk vi ut på vannet og fulgte sporene etter Femundløpet som hadde vært uka før. Vi tenkte å fortsette forbi Nordvika, men da vi beveget oss utenfor allerede tråkkede spor opplevde vi mye overvann, og snudde og gikk inn til Nordvika, der vi hadde en lang og god lunsj med påskestemning i solveggen! Nordvika er et fraflytta sted, men godt vedlikeholdt, flotte bygninger og tun rett ved vannet.

Vi satt et par timer og koste oss i sola, og nøt (?) et litt for godt stekt loganbrød… Vi lærte i alle fall at vi skal bake loganbrødene til turen litt tynnere. Men dynka i solbærtoddy og med kaviar på skled det ned! Sjokoladen vi har fått fra Freia til turen måtte vi også teste, og var svært godt fornøyde!

Vi fortsatte turen nordover langs vannet en liten km, før vi svingte mot øst og gikk i oppgåtte spor østover mot Grunnhåbua. Ca to km kunne vi gå i allerede oppgåtte spor, men et par-tre km før Grunnhåbua sa det stopp… Der snudde sporene, men vi skulle videre, så da var det bare å tråkke egne spor. Vi fulgte de tre vannene nord for elva Mugga, og det gikk i enorm fart – hele 800 meter i timen! Det begynte å skumre, og vi innså at de to km som etterhvert var igjen til Grunnhåbua krevde litt mer både tid og krefter enn to km vanligvis gjør. Vi fant et kjempeflott leirsted ved Mugga, der vi hadde god middag, bål og nøt kvelden under en himmel fullspekket av stjerner.

Mandag 15. februar

Det var ca 16 minus da vi våknet mandag morgen. Denne dagen var Marie turleder, og Mari var oppe og begynte å smelte vann og ordne til frokost. Det var en skikkelig flott dag, sola lurte bak et tynt skydekke. Vi fortsatte mot Grunnhåbua,og brukte to gode timer på de to km i løssnø til knærne til Grunnhåbua. Men fint var det inni skogen! Det var imidlertid herlig å se Grunnhåbua, en koselig lita tømmerkoie det også, med sengeplass til fire, og en nydelig solvegg å ha lunsj i. Planen var å gå videre mot Gubbtjønnbua og Langmyrbua, alle Statskog sine åpne koier, men vi fant ut at vi heller gikk i sporene våre tilbake mot Nordvika. Vi gikk rett øst mot Nordvika, og krysset Femunden/Nordvika og fulgte løype over Neset, rundet Sandodden og gikk inn til Synnervika. Klokka var blitt nærmere seks, og vi slo leir rett ved kaia i Synnervika – som virket ganske så øde og forlatt på denne tida av året. Middagen ble fortært inni teltet, og resten av kvelden gikk med til kosefyring, sjokolade, prat og oppsummering av all testingen vi hadde gjort.

Tirsdag 16. februar

Vekkerklokka stod på halv seks, og da var det bare ut av posen, ta et par bixit og pakke telt og sekker. Vi hadde jo blitt tipsa av taxisjåføren at skolebussen gikk fra Synnervika kvart på syv hver morgen, og den hadde vi som mål å rekke. Vi rakk til og med en tur på utedoen ved den store parkeringsplassen, før vi var førstemann inne på skolebussen som etter som vi nærmet oss Røros ble fullere og fullere. Vi ankom Røros jernbanestasjon klokka åtte, og brukte god tid på venterommet med ompakking, skifting, frokost, kaffe og avis før vi dro ut og fikk med oss åpningen av det 157. Rørosmartnan.