New York

Dato: 10.-14. november 2010

Sted: New York

Privat/organisert: privat

Hvem var med: Mamma og jeg besøkte Ragnhild som er noen uker i NY i høst

Overnatting: I Ragnhilds «sjarmerende» leilighet i Upper West side, Columbus Av – 106th street.

Kart: Lonely Planet NY og gratissykkelkart…

Onsdag 10. november

Vi landet på JFK airport ca kl 1300 amerikansk tid, etter ca 8 timer over Atlanteren fra Amsterdam. På forhånd hadde vi bestilt shuttlebus, noe som fungerte veldig bra. Vi hadde bestilt på http://www.supershuttle.com, gikk ut i utgangshallen, rett til venstre for Dunkin Donuts, ved ground transportation information. Vi måtte ringe fra en «automat» og oppgi referansenummeret, og så fikk vi beskjed om å vente ca 20 min. Shuttlebussen kjørte oss fra dør til dør, og var en minibuss med ca 8 – 10 personer som skulle til samme område.

Det tok ca 1 time og 40 min inn. Vi satte fra oss koffertene og gikk rett ut på en skikkelig amerikansk restaurant og bestilte hver vår hamburger! På prisene i USA legges alltid tax til (ca 8 %), deretter må du selv legge på tips, som skal være mellom 15-20 %! puh, er jo rene matteeksamen hver gang man har spist jo… Etterpå dro vi oppom Columbia University (ligger mellom Broadway og Amesterdam Av., og begynner på 114th str.) der Ragnhild er visiting scholar. Noen utrolig flotte bygg, og særlig i mørket, med lys i de digre vinduene i biblioteket.

Torsdag 11. november

Etter en lang frokost hjemme hos Ragnhild dro vi rett over gata og leide oss sykler (106th str ved Columbus Av, $8 pr time pr pers, $40 for leie hele dagen). Vi sykla gjennom Central Park i utrolig flotte høstfarger og knall blå himmel. Ca 10-12 grader. Central Park går fra 59th – 110th street, altså over 51 kvartaler. Vi sykla fra 106th og langs vestsiden av parken. Det var utrolig flotte sykkelveier – asfaltert – og mange syklende og joggende. Fint ved vannene. Vi var oppom Strawberry fields (like ved der John Lennon ble skutt), og innom den kjente skøytebanen Wallmans helt sør i parken. Hadde lunsj på en utecafé ved Columbus Cirkle. Sykla videre ned Broadway, var innom og kjøpte billetter til Chicago musikal. Man kunne kjøpe billetter på nettet også, men måtte i tilfelle ha skrevet ut billetten på forhånd, noe vi ikke hadde mulighet til. Sånn sett kunne det være like så greit og bestilt hjemmefra i Norge. Dette var rett ved Times Square (rundt 49th45th str). Vi sykla videre til 20th str, og sykla derfra øst til East River. Langs hele kysten av Manhattan går det en bra tilrettelagt sykkelsti, som var super å sykle på. Vi tenkte oss over Brooklyn Bridge og Manhattan Bridge, men hoppa over det da vi hadde brukt lang tid og det ikke var så lenge til det ble mørkt. Uansett hadde vi en fantastisk sykkeltur nedom Battery Park helt på sørspissen, og så Frihetsgudinnen rett før sola gikk ned, og videre oppover langs Hudson River i det vi så solnedgangen over skyskraperne på New Jersey! Helt magisk! Da vi var på Battery Park tenkte vi at vi kunne kjøpe billetter til Ellis Island dagen etter (12 $ pr pers, 20 $ inkl. omvisning/audio). Her også var det samme at man kunne kjøpe billetter på nettet, men måtte da skrive ut billettene. Vi kom dit ti over halv fire, og de stengte kl tre… Vi leverte tilbake syklene i sekstida, etter å ha sykla til sammen ca 2 mil, og dro direkte til en Thailandsk restaurant, Thai Market, ikke langt fra Ragnhild (ligger mellom 107th og 108th str i Amsterdam Av.)

Fredag 12. november

Lang og god frokost hos Ragnhild i dag også. Tok banen ned til South Ferry/Battery Park hvor båtene til Ellis Island/Frihetsgudinnen går fra. Vi kjøpte billetter, og stilte oss i den korte køen. Vi ble ganske snart vist at dette var feil kø, køen starta laaaaangt borte! Det var en køtid på ca 2 timer. Så vi leverte billettene tilbake og fikk tilbake pengene. Deretter dro vi opp til China Town (på bare noen få kvartaler bor det 150 000 mennesker her!!), spiste lunsj (evt tidlig middag…) på Great New York Noodle Town (Bowery – Bayard str) – kjempegod kinesisk mat og digre porsjoner! Vi fortsatte videre til Soho, var innom noen butikker på veien, bl.a. Urban Outfitters ved Union Square (14th str – the Americas), og var lenge inne på Paragon i Broadway ved Union Square – en diger butikk med friluftsutstyr. Var innom litt flere butikker i området, og spiste middag på Fridays på Union Square. På vei hjem var vi innom en fantastisk matbutikk rett ved Ragnhild (Westside Market, ligger mellom 110 og 111 street i Broadway), med rekker av frukt, grønnsaker, oster og alt var utrolig flott oppstilt og utstilt!

Lørdag 13. november

Vi gikk ut og spiste frokost på en typisk amerikansk Diner – og hadde pancakes, waffels og French toast. Etter frokost dro mamma og jeg ned til 5th Av., og var bl.a. innom Urban Outfitters (999 xx str – xx Av), og et par timer på Nike store på 57th str – 5th Avenue. Fem etasjer med ganske så bra priser! Ragnhild jobba på doktorgraden, men i femtida traff vi henne igjen og dro ut og ned til Red Lobster  på 42nd str – Fashion Av. Der burde vi visst ha bestilt bord, for det var tre kvarter/en times ventetid… Men vi hadde gledet oss til å dra dit, siden vi har mange gode minner fra Red Lobster i Florida, så vi tok en drink i baren og venta. Og den som venter på noe godt… – et helt fantastisk måltid med hummer og reker! Etterpå dro vi på Chicago – herlig musikal! Vi hadde billetter på bakerste mezzanin (men helt forrerst på denne) – og så veldig godt herfra også. Og etterpå var det ut på Times Square – for et folkeliv og lysshow! Skikkelig gøy! Vi tenkte oss opp i Top-of-the-Rock ($20) ved Rockefeller Center, for å få utsikt over hele natte-New York, men siste heisen gikk kl elleve (og vi forstod det som at billettene måtte kjøpes før ni, men dette vet jeg ikke sikkert), og klokka var over det nå… Ja, ja – må jo ha noe å komme tilbake til!

Søndag 14. november

Etter frokost på Community Food & Juice i Broadway – 113th str , en frokost/lunch/middag restaurant som legger vekt på sunn og økologisk mat, dro vi opp til Harlem og var med på gudstjeneste der. Vi hadde tenkt oss til Abyssinian Baptist Church på 138th str – Lenox Av (Malcolm X Blvd), men det var det tydeligvis flere som hadde… Det var denne som stod i Lonely Planet, og her var det laaang kø – tvilsomt at alle kom inn. Og dette var en halv time før gudstjenesten startet! Så vi gikk over gata til Mother African Methodist Episcopal Zion Church (på 137th str). Det var visst en spesiell minnegudstjeneste over Dorothy Height, som vi forstod hadde vært en viktig forkjemper for afro-amerikanske kvinners rettigheter i USA gjennom et langt liv. Veldig spennende å få med litt av den historien også, sammen med flott sang, selv om det ikke var gospel sånn som man kan se på film… Vi dro innom Starbucks på vei hjem, spiste lunsj i leiligheten, og så kom Super Shuttlen og hentet oss kl to (må bestilles min. 24 timer i forkant). Flyet gikk halv syv, og både jeg og mamma følte oss nesten litt snytt da vi oppdaget av tida var gått veldig fort og at vi plutselig var fremme i Amsterdam (tok ca 6,5 timer over, + 6 timer i tidsforskjell) – vi hadde bare rukket å se én film, spise middag og sove!

Mandag 15. november

Frokost på flyplassen i Amsterdam, og hjem med fly til hhv Kristiansand og Oslo. De gikk nesten samtidig, så det var veldig praktisk. En herlig langhelg som et velkomment avbrudd i høstmåneden november i Norge.


Reklamer

Gloppen

Dato: 9.-15. august 2010

Sted: Gloppen kommune, Sogn og Fjordane. Basecamp på Hope.

Privat/organisert: privat, Valdresgjengen

Hvem var med: Jon, Fenny, Rita, Harald, Ester, Torstein, Kristin, meg

Overnatting: Gjegnabu 2 netter, telt 4 netter

Kart: Turkart 1:50 000 Bremanger (2009), Breim 1318 III, 1:50 000 + boka Opptur i Sogn og Fjordane (Anne Rudsengen og Finn Loftenes, Selja forlag, 2008)

Mandag 9. august: Hyen – Gjegnabu (65 moh – 1174 moh)

Tur nr 23-11 i Opptur Sogn og Fjordane

Rita og jeg møtte Jon og Fenny i Hyen (33 km fra Sandane), kjørte 2-3 km videre mot Nausdal til Hope. Inn grusvei (gjennomgående) skiltet mot Gjegnabu. Parkerte bilen rett etter ei lita bro over elva (ca 65 moh). Gikk oppover mot Skordalen – gjennom to porter, så til venstre på kjerreveien gjennom en port til. Deretter sti innover i dalen, på vestsiden av Skordalselva. Umerket sti, til tider litt vanskelig å finne. Vi fortsatte innover til ”fjellet stenger”, jfr Opptur-boka… Der lurte vi på hvor veien gikk videre! Vi fant noen røde ringer og merker her og der, og klatret oppover en bratt side med store steiner. Vi var glade det ikke regnet. Et par steder måtte vi løfte sekkene og klyve rundt en stein og opp i noen renner. Det var lagt ut tau rundt én stein. På ca 600 moh ble vi veldig i tvil om veien, da det tilsynelatende bare var to bratte renner opp. Men det viste seg at vi måtte gå noen meter ned og til venstre, og så runde en stein med bratt parti under oss. Etter dette gikk det lettere, opp i en ur med litt store steiner, før de siste par hundre høydemeterne gikk på sandstein og konglomerat med god friksjon. Her kan det nok bli litt glatt dersom det regner. Ganske vilt å se bare svabergene forsvinne ned i dalen!

Da vi kom opp i ca 1050 moh kom tåka, og de siste hundre høydemeterne gikk vi i ganske dårlig sikt. Da vi kom på høyde med 1147-vannet, fant vi noen varder og etter hvert et par T-er, og veien til Gjegnabu (1174 moh, Flora Turlag) var enkel å finne.Gjegnabu var ei skikkelig koselig hytte med 6 sengeplasser og en utrolig utsikt (når det var sikt). Utedoen var også en artig do med lufting og utsikt! Middag, rødvin og lesing i hytteboka. Det viste seg at turen om Lavesteinen fra Hope var blitt T-merka helga før. Siden Gjegnabu ligger i et landskapsvernområde har Flora Turlag måtte søke ekstra om lov til merking opp til Gjegnabu. De har fått innvilget lov til å merke om Lavesteinen, men må gjøre den ferdig i løpet av 2010. Veien vi gikk, via Skordalen, var dårlig merket, og det er ikke noe å stole på merkingen der dersom det er dårlig sikt! Denne ruta er også visstnok ganske utsatt for snø- og isras på svabergene tidlig på sommeren, og derfor er det ekstra viktig at den andre ruta om Lavesteinen nå blir merket. Vi brukte ca 5 timer opp, inkl lunsj og pauser.

Tirsdag 10. august: Forsøk på Gjegnen (1670 moh)

Tur nr 23-11 i Opptur Sogn og Fjordane

Vi våknet opp til tett tåke og litt yr i lufta. Spiste frokost og var av gårde i halv tolv tida med kart, kompass og GPS. Vi fulgte beskrivelsen fra Opptur-boka, og gikk rundt hammeren nord for 1147-vannet. En til tider luftig sti, særlig når du ikke ser så langt foran deg om dette er riktig vei… Da vi var forbi hammeren tok vi ut kompasskurs til 1170 moh-toppen, og videre til 1106-punktet. Det var veldig ”hyllete” landskap, og ganske vanskelig å orientere i da vi stadig måtte finne beste vei opp/ned hyllene. Vi fikk litt bedre sikt etter 1106 moh-punktet, og så veien langs med hylla på ca 1200 moh. En rimelig smal stripe med bratt stup ned til X-vannet. Siden tåka lå tykk på ca 1300 moh bestemte vi oss for ikke å gå videre da vi ikke ville ha noe glede av utsikten uansett, og snudde. Vi hadde også brukt ca 3 timer bort hit pga vanskelige forhold, så vi så for oss en lang tur hvis vi fortsatte. På vei hjemover kom imidlertid sola frem og fortrengte skyene og ga oss en fantastisk utsikt i alle retninger! Vi kom fram til hytta, og fant Martin, tilsyn på hytta, i solveggen. Han kom opp et par dager før noen andre dugnadsfolk skulle komme for å klargjøre Gjegnabu til lørdagen, da de skulle ha 20-årsjubileum for hytta. Veldig hyggelig selskap. Vi koste oss med en treretters ute på ”terrassen” og fikk med oss en nydelig solnedgang.

Onsdag 11. august: Gjegnabu – Hope (1174 moh – 65 moh)

Tur nr 23-11b i Opptur Sogn og Fjordane

Tåke og yr i lufta også i dag. Er visst ofte sånn her, i følge Martin – tåke på morgenen og at det klarner opp på formiddag/ettermiddag. Vi startet ut og valgte å følge den nyoppmerkede ruta om Lavesteinen nedover. Denne ruta stod ikke inntegnet på kartet, men vi fikk Martin til å tegne inn ca-ruta. Det var til tider ganske langt mellom T-ene og vardene, men har forstått det som at de ikke er helt ferdige med merkingen enda, så det blir nok bedre. Vi fulgte nedover i ganske urete og vått landskap, så det gikk litt sent. Vi lurte på hvordan Lavesteinen så ut, da det både i beskrivelser og hytteboka hadde stått mye om denne. Vi forstod det ganske raskt da vi så den – ikke hvorfor den heter ”Lave”-steinen, men at det var en markert stein som henger utover fra ca 700 moh. Her tok vi lunsj, og skrev oss også inn i turboka som ligger under Lavesteinen. Etter dette gikk det bratt nedover en ”skitten” sti som Martin sa – mao gjørmete! Og det var den! Vi hang og slang litt i gress og tuster og hva vi ellers kunne finne å holde oss fast i da vi gled nedover… men sola var kommet fram, det var veldig godt og varmt og egentlig bare deilig med de små dusjene greiene ga da vi rista i trærne.

Vi kom ned til  veien rett ved ”stein med busk på” som står beskrevet i Opptur-boka (ca 360 moh). Det er en diger stein som ligger på nedsiden av veien, med noen busker/trær på. Vi fant ut at Martin også må ha satt opp skilt til Gjegnabu her og to

andre steder nedover veien, for nå var det veldig lett å finne riktig vei opp fra broa der vi hadde parkert bilen. Man kan kjøre opp til parkeringsplassen på ca 150 moh. Veien ned til bilen var bratt, men med deilige bringebær ved siden av veien. Vi dro ned til Hyen sentrum, tok et herlig bad i fjorden på ”Columbusplassen” – en veldig fin park ved utløpet av elva til fjorden i Hyen, og handla inn mat til de neste dagene i Jokeren i Hyen (åpen til kl. 1700 mandag-onsdag, til kl. 1800 torsdag og fredag, og til ? lørdag). Ca 3,5 timer inkl lunsj og pauser.

Vi kjørte langs med Hopselva (rv 615) for å finne leirplass. Vi var også innover mot Gjengedalen, men der var det skygge i sekstida. Etter halvannen times leting fant vi en bra plass 3-4 km vest for Hyen, på nedsida av veien, rett ved elva. En fin ”steinstrand” og plass til noen telt, selv om Jon og Fenny sitt telt viste seg å være plassert i en grop der vannet samla seg da det senere på kvelden kom et kraftig regnskyll…! Sol til syvtida, og god middag ble laga før regnet i åttetida gjorde en brå slutt på kvelden! Elva er regulert, så et par ganger i løpet av kvelden ble nivået både senket og økt, så vi nesten kunne hente vann rett ut fra teltdøra…

Torsdag 12. august: Gjengedalstølen – Styggedalsvatnet – Gjengedalstølen

Litt av tur nr 23-07 i Opptur Sogn og Fjordane

Rolig dag i dag. Herlig vær – sol og varmt og godt. Lang frokost. Jon og Fenny ble i leiren for å tørke soveposer og slakke. Jeg og Rita kjørte inn Gjengedalen til Gjengedalstølen (bomvei etter Dalheim, 40 kr). Ganske annet terreng – mye mer åpent og ”flatere”. Vi hadde problemer med å finne stien. Skiltet stod på østsida av broa, men der fant vi ingen sti. Vi fant ut da vi kom tilbake at man må gå ca 50-100 meter på østsida av elva før man krysser den ved det øverste huset og finner stien på vestsida av elva. Det står i Oppturboka at stien ble merket under ”Klypeløpet” som gikk i 2003 og 2004, men

mye av rødfargen på merkinga er blitt borte, og det er ikke alltid den er så godt synlig… I alle fall klarte vi å komme ganske langt bort fra stien, men fikk sånn sett en rundtur, da vi etter Styggedalsvatnet fant den riktige stien nedover igjen. Til tider er den veldig tydelig, og andre steder må man lete litt mer for å finne merke, særlig når det går over myrer. Det var ganske herlig å ha en roligere dag i et mykt og lettgått terreng. Dagens bad ble i Storevatnet rett ved parkeringsplassen ved Gjengedalstølen.

I halv tolvtida, etter middag og en herlig kveld ved bålet i elvekanten, kom Harald og Ester.

Fredag 13. august: Eggjenibba (530 moh – 1338 moh, 9 km)

Tur nr 23-02 i Opptur Sogn og Fjordane

Torstein og Kristin kom idet vi skulle spise frokost, i titida. Vi kjørte via Sandane, forbi Byrkjelo og sørover til Egge gård, og opp en bratt bomvei (30 kr) til starten av turen til Eggjenibba (eller Eggenipa som det stod her), ca 560 moh. Når man kjører fra Byrkjelo ser man fjellet som en bratt og spiss formasjon, skikkelig flott fjell. Fjellet er også malt på en silo litt etter avkjørselen til Egge hvis man forsetter mot Jølster.

De første trehundre høydemeterne, opp til ca 800 moh gikk på en bratt sti gjennom skogen. Etter det kom vi over tregrensa og fikk en utrolig utsikt nordover mot Byrkjelo. Vi fulgte eggen oppover. En ganske så bred egg, men bratt ned på begge sider. Vi fortsatte over toppen (1338 moh) og gikk ned på sørsiden. Ganske slakt og småkupert, og vi kom ned i en fin, grønn dal med Heggheimsvannet, gikk på sørsiden av den vesle toppen på 1050 moh, før vi gikk ganske bratt nedover Øvredalen på en tydelig sti. Fra Gåsemyrstølen til Eggestølen og parkeringsplassen er det ca 3 km med ganske flatt terreng. Vi brukte 5,5 timer totalt inkludert pauser og lunsj.

Det ble sen middag, men med bål og oppholdsvær var det ingen som klagde på det!

Lørdag 14. august: Ryssdalshornet (100 moh – 1201 moh, 9 km)

Tur nr 23-04 i Opptur Sogn og Fjordane

Sol fra helt blå himmel i dag, og utover dager fant vi ut at vi var glade for at det ikke hadde vært så stekende sol alle dager! Vi hadde en lang morgen også i dag og var ikke av gårde fra leirplassen før tolv-halv ett tida. Vi kjørte mot Sandane, og et par km før Sandane svingte vi inn til venstre mot Ryssdal. Vi kjørte noen km, og svingte inn på en grusvei noen hundre meter før man kjører over elva. Startet på ca 100 moh.

De første 400 høydemeterne gikk vi opp en bratt, bratt og svingete traktorvei. I starten var det utrolig masse villbringebær langs veien! Ved ca 500 moh kom vi til Ryssdalsstølen. Her kunne man finne vann fra en liten bekk som rant her. Man må lete litt, men det står skilt til hvor man finner vei, ca 100 m fra stølen. Heretter gikk det bratt oppover fjellsida gjennom skogen på en tydelig sti. Et sted gikk vi over en liten steinur, men for det meste var det en god skogssti. Rett før man kommer til tregrensen er det ei skikkelig bratt kneik med klyving. Ingen problem å komme opp, men det går ganske rett opp.

Over tregrensa var det en flott utsikt ut mot Sandane og ut fjorden. Her gikk vi over til fjell, men fortsatt gode stier. Man kommer først til utkikkstoppen (1160 moh), og mange nøyer seg med denne, da det er en karakteristisk topp med god utsikt. Vi fortsatte litt lenger innover sør-øst for utkikkstoppen, og kom til selve toppunktet på 1201 moh. Ca 5 timer t/r inkludert lunsj og pauser.

Vi gikk ned samme vei, og spiste masse bringebær på veien ned! Siste kveld på «stranda» vår med god mat og bål også i kveld.

Søndag 15. august: Hole – Oslo

Nydelig og varm dag – og det føltes litt bortkastet å tilbringe denne i bilen! Men – vi hadde mange gode dager å se tilbake på, så da gikk det greit likevel!

Nordkalotten 2010

Dato: 30. mars-19. mai 2010

Sted: Fra Kvikkjokk sør i Sarek, via Ritsem, Abisko og Kilpisjärvi, til Halti og grensa Norge/Finland ved Somasjärvi, med turslutt på Storslett i Nordreisa.

Privat/organisert: privat

Hvem var med: Mari og jeg

Overnatting: telt, turisthytter, gamme, ute under åpen himmel

Kart: 1:100 000 i Sverige (BD 1-7) og 1:50 000 i Norge og Finland (M711) + 1:100 000 Nordreisa

For turbeskrivelse og bilder, se www.nordkalotten2010.wordpress.com

Femundsmarka

Dato: 12.-16. februar 2010

Sted: Fra Langen nord for Femunden, litt østover og tilbake til Synnervika

Privat/organisert: privat – testtur før langturen vår 2010, Nordkalotten 2-10

Hvem var med: Mari og jeg

Overnatting: telt

Kart: Femunden 1:100 000 (2002) og Femunden nord 1:50 000 (2008)

Fredag 12. februar

Vi tok toget fra Oslo kl. 1622, byttet på Hamar og tok Rørosbanen oppover. Regionstog begge deler – så ingen spisevogn, så middagen vi hadde planlagt å kjøpe på toget bestod av medbrakte druer og pringles fra automaten… Vi kom frem til Røros ca kl halv ti om kvelden, og tok taxi (taxisentralen var på jernbanen) en halv time sørøstover til Langen (750 kr), noen km nord for Synnervika på Femunden. Den hyggelige taxisjåføren ga oss tips om at det på hverdager går skolebuss fra Synnervika til Røros, som er endel billigere enn taxi (82 kr pr pers).

Vi lastet litt av ustyret på pulken og gikk en km innover fra Langen, langs hundekjøringsløypa, der vi slo opp teltet og krøp i posen.

Lørdag 13. februar

Vi hadde bestemt oss for å bli på samme stedet to netter på rad, og sov lenge på lørdagen. Det var endel småting som måtte testes, som hvor lenge holder batteriet på iPoden, hvor mye dopapir trenger vi, hvor mye bilder kan vi ta når det er kaldt, hvilke rutiner skal vi ha, og prøve disse ut, hva er turleders rolle og hva er den som ikke er turleders rolle, er matrasjonene passelige eller trengs mer eller mindre, pluss teste endel av utstyrets ulike funksjonaliteter, som pulk, sekk, bukser, bivuakksko, primuser o.l.. Vi gikk oss en tur litt ut på ettermiddagen nordover inn i Tjukkskogen. Kvelden kom i sekstida, med masse stjerner på himmelen og nydelig kveld ute under furua.

Søndag 14. februar

Vi startet med at Mari var turleder denne dagen. Turleders rolle er å planlegge dagens etappe, ta ned teltet, gå først og lede an og evt brøyte, samt lage middag og smelte vann når vi kommer frem. Ikke-turleders rolle er å stå opp først, lage frokost, pakke pulk, trekke pulk, og sette opp teltet når vi kommer frem til leiren.

Vi fulgte hundekjøringsløype/skiløype østover mot Langtjørna. Det var nydelig vær og flott føre. Vi gikk gjennom flott og åpen furuskog, og så etterhvert Flenskampan og Femunden. Vi gikk innom Lorthølbua (Statskog), som lå ved Kalven, og var en koie som ble brukt under tømmerfløtinga. En sjarmerende plass, som frista til gjenbesøk.

Vi fortsatte over broa over Kalven, der vi så noe av tømmerrenna fra Femunden til Feragen (skal være fin for kanopadling, les her), og vendte sørover på østsiden av Kalven til vi kom til Nordvika. Der gikk vi ut på vannet og fulgte sporene etter Femundløpet som hadde vært uka før. Vi tenkte å fortsette forbi Nordvika, men da vi beveget oss utenfor allerede tråkkede spor opplevde vi mye overvann, og snudde og gikk inn til Nordvika, der vi hadde en lang og god lunsj med påskestemning i solveggen! Nordvika er et fraflytta sted, men godt vedlikeholdt, flotte bygninger og tun rett ved vannet.

Vi satt et par timer og koste oss i sola, og nøt (?) et litt for godt stekt loganbrød… Vi lærte i alle fall at vi skal bake loganbrødene til turen litt tynnere. Men dynka i solbærtoddy og med kaviar på skled det ned! Sjokoladen vi har fått fra Freia til turen måtte vi også teste, og var svært godt fornøyde!

Vi fortsatte turen nordover langs vannet en liten km, før vi svingte mot øst og gikk i oppgåtte spor østover mot Grunnhåbua. Ca to km kunne vi gå i allerede oppgåtte spor, men et par-tre km før Grunnhåbua sa det stopp… Der snudde sporene, men vi skulle videre, så da var det bare å tråkke egne spor. Vi fulgte de tre vannene nord for elva Mugga, og det gikk i enorm fart – hele 800 meter i timen! Det begynte å skumre, og vi innså at de to km som etterhvert var igjen til Grunnhåbua krevde litt mer både tid og krefter enn to km vanligvis gjør. Vi fant et kjempeflott leirsted ved Mugga, der vi hadde god middag, bål og nøt kvelden under en himmel fullspekket av stjerner.

Mandag 15. februar

Det var ca 16 minus da vi våknet mandag morgen. Denne dagen var Marie turleder, og Mari var oppe og begynte å smelte vann og ordne til frokost. Det var en skikkelig flott dag, sola lurte bak et tynt skydekke. Vi fortsatte mot Grunnhåbua,og brukte to gode timer på de to km i løssnø til knærne til Grunnhåbua. Men fint var det inni skogen! Det var imidlertid herlig å se Grunnhåbua, en koselig lita tømmerkoie det også, med sengeplass til fire, og en nydelig solvegg å ha lunsj i. Planen var å gå videre mot Gubbtjønnbua og Langmyrbua, alle Statskog sine åpne koier, men vi fant ut at vi heller gikk i sporene våre tilbake mot Nordvika. Vi gikk rett øst mot Nordvika, og krysset Femunden/Nordvika og fulgte løype over Neset, rundet Sandodden og gikk inn til Synnervika. Klokka var blitt nærmere seks, og vi slo leir rett ved kaia i Synnervika – som virket ganske så øde og forlatt på denne tida av året. Middagen ble fortært inni teltet, og resten av kvelden gikk med til kosefyring, sjokolade, prat og oppsummering av all testingen vi hadde gjort.

Tirsdag 16. februar

Vekkerklokka stod på halv seks, og da var det bare ut av posen, ta et par bixit og pakke telt og sekker. Vi hadde jo blitt tipsa av taxisjåføren at skolebussen gikk fra Synnervika kvart på syv hver morgen, og den hadde vi som mål å rekke. Vi rakk til og med en tur på utedoen ved den store parkeringsplassen, før vi var førstemann inne på skolebussen som etter som vi nærmet oss Røros ble fullere og fullere. Vi ankom Røros jernbanestasjon klokka åtte, og brukte god tid på venterommet med ompakking, skifting, frokost, kaffe og avis før vi dro ut og fikk med oss åpningen av det 157. Rørosmartnan.


Haukelifjell

Dato: 31. desember 2009 – 3. januar 2010

Sted: Breive (Hovden) til Vågsli

Privat/organisert: privat

Hvem var med: Aasmund, Mari og jeg

Overnatting: telt første og siste natt, og Sloaros andre natta

Kart: Hovden M714 1:50 000 (fra 1988-1991…) og turkart Haukelifjell 1:50 000 (2007)

Torsdag 31. desember

Tenkt start var fra Bjåen Fjellstue, men da vi ikke så noe furuskog i nærheten der, ble vi tipset av eierne av Bjåen (som Mari kjente) heller å starte inn fra Breive, 5 km vest for Hovden sentrum. Vi kjørte innover og parkerte bilen ved enden av veien (ved bommen og pumpestasjonen) og gjorde oss klare til å gå. Bilen ble sprayet med låsevæske og listevæske og dekket til for at vi kunne komme inn i den igjen etter noe dager på tur – det var nemlig meldt 30 kuldegrader denne kvelden, og stabilt kjølig de nærmeste dagene inn i det nye året.

Kaldt var det – men helt vindstille. Vi fulgte traktorveien innover, der det heldigvis hadde gått en skiløper tidligere – det var mye løs snø å tråkke spor i. Sola gikk ned litt før halv fire, men det var lyst en god time til. Vi svingte av fra veien og nordover opp Væringsdalen der traktorveien nådde ca 840 moh. Vi fulgte skiløpersporene (som vi straks forstod at hadde kjørt ned den veien vi gikk opp), og gikk noen hundre meter opp i lia. Det var enormt med løssnø, så tungt å tråkke spor, og skogen gjorde det ikke noe lettere. Vi skulle uansett ikke gå langt denne ettermiddagen, så om ikke lenge fant vi en flott og åpen leirplass. Vi slo opp teltet, og fant ei velta tørrfuru bare 20 meter unna – så her lå alt til rette for en super nyttårsfering. Det var rundt 30 kuldegrader, men ved å holde oss i aktivitet bl.a. ved å finne ved til bålet, og etterhvert fyre det opp, led vi ingen nød! Månen kom opp i fem-seks tida, og lyste opp hele landskapet rundt oss. Fullmåne fra skyfri himmel, inkludert en liten måneformørkning i åttetida, stjerner og spraking fra et digert bål som brant i 7-8 timer var bedre enn det beste fyrverkeriet!

Fredag 1. januar

Det var ingen fare å fryse i teltet akkurat, selv om det var kaldt ute. Vi hadde tatt alle forhåndsregler, og med gode soveposer, ulltøy og et par liggeunderlag hver måtte vi heller åpne opp soveposen i løpet av natta! Bålet ble fyrt opp igjen, og vi starta å gå i halv ellevetida etter en deilig frokost – bålhavregrøt med mye godt i! Også i dag var det strålende sol, vindstille og knallblå himmel! Helt utrolig. Gå var lettere sagt enn gjort! Heldigvis hadde kameraten vår valgt en ok trasé nedover lia, som vi fulgte oppover. Mari begynte med feller, jeg tok på fellene ikke langt oppi bakken, mens Aasmund hadde lagt igjen fellene hjemme, og måtte ta til takke med smøring opp hele lia (han angra på det valget!). 400 høydemeter på 5 km har sjelden føltes så tungt og tatt så lang tid! Men – rolig tempo og godt humør hjalp på. Vi gikk opp på østsiden av Fiskebekken og Fisketjønni, og opp mot Krossbuskardet. Der traff vi på ferdigpreparerte løyper fra Hovden – men ingen folk! Vi tok en lunsj på toppen, og fortsatte ned i løypa – himmelsk å gå i etter mye brøyting. Vi fulgte løypa som gikk sørvest for Mjåvasseggi ca 3 km, der slutta den, det var visst for løst for tråkkemaskinen å passere passet mellom høydene 1158 moh og 1228. Løypa gikk litt nord for det som er vist på kartet mitt (men den kan jo ha blitt endra siden 1991…). Vi fortsatte mot Sloaros, gjennom Hardingskardet. På toppen av dette fikk vi sett solnedganga – utrolig flott og rød himmel! Vi rant ned og passerte Juvshellerkollen på vestsida, og gikk over vannet til Sloaros. De uregulerte vannene var trygge, men vi hørte i forkant at de regulerte vannene hadde noen steder problemer med overvann, så vi unngikk de.

Sloaros (1045 moh, Kristiansand og Opplands Turistforening, selvbetjent hytte 26 senger) var ei koselig hytte, ligger veldig fint til. Er et naturlig dagsturmål fra Hovden – med servering (i helgene og feriene?). Men vi møtte ingen folk nå (egentlig veldig fint det!). Vi inntok sikringsbua, denne hadde ett rom med kjøkken, bord, stoler og fire senger – koselig lita hytte som ikke tok så alt for lang tid å varme opp. Det var åpent vann ved vannhentingsstedet, men det var umulig å komme ned til uten selv å svømme i elva, så vi foretrakk å smelte snø! Vi ble nr. 1, 2 og 3 i hytteprotokollen for 2010! Artig! Turen var ikke mer enn en drøy mil totalt, men tråkking av spor og særlig turen opp gjennom skogen gikk i langt fra racerfart. Denne kvelden blåste det litt, så det var godt å være inne i ei hytte.

Lørdag 2. januar

Fullmånen hilste oss velkommen da vi våknet. Sola stod opp ca halv ti, og da var vi på vei. Termometeret på Sloaros viste 22 kuldegrader i dag, men også nå var det vindstille. Litt vind på toppene, men stort sett helt stille! Vi begynte skituren i måneskinn, og fikk med oss en nydelig soloppgang over hvite vidder og topper. Det er utrolig fint når det er så kaldt og klart. Vi gikk nordover over Sloarosvannet og Dei lange tjørnane til Einarshuttbekken. Der vendte vi nordvestover og gikk mot Flottenuttjønnane. Videre opp nordover mellom Flottenuten og Nipadalsbrotet, ned under kraftlinja til Kartehylen, og nordvestover på vestsida av Langesæåi. Ved Grøhovdbekken møtte vi på spor igjen, og fulgte dette over Grøhovdtjønni og ned Fossebekken til vi kom inn på en (upreparert) løype. Vi gikk forbi Fossen (hytte merket av på kartet), og gikk en liten km derfra før vi tok av og inn i skogen der vi fant et fint sted med furu og bjørk og plass til både telt og bål. Månen kom opp i kveld også, og middag og kvelden ble tilbragt foran bålet. Heller ikke antydning til frysing denne natta, selv om det var mellom 15 og 20 minus.

Søndag 3. januar

Stod opp i syvtida – enda mørkt ute, men månen lyste godt. Vi fyrte opp bålet og hadde en god frokost før vi pakka sammen leiren. Klokka viste 14 minus, noe som kjentes riktig så behagelig, vi trengte ikke votter hele morgenen! Vi fulgte løypene ned mot Vågslitun Hotell (men traff ingen folk), der vi skulle rekke en buss kl 1225. Vi hadde regna med en kopp kaffe på hotellet før bussen kom, men hotellet viste seg å være stengt og til salgs… så det ble med en rett i koppen og rester av sjokolade utendørs!

En fin start på året 2010 i et flott område – helt folketomt på denne tida av året (kan hende kulda hadde noe å si på det også…)! Og bilen startet på første forsøk – uten problemer av noe slag!