Dato: 21.- 25. april 2011

Sted: Trollheimen, trekanten: Osen – Gjevillvasshytta – Jøldalshytta – Trollheimshytta – Gjevillvasshytta – Osen

Privat/organisert: privat (påsketur)

Hvem var med: Knut Andreas, pappa og jeg

Overnatting: Gjevillvasshytta – Jøldalshytta – Trollheimshytta (sov ute under åpen himmel) – Gjevillvasshytta

Kart: Trollheimen (turkart) 1:50 000

Årets påsketur gikk til Trollheimen. Det er tidenes seneste påske, og lite snø på østlandet. Flere av DNTs hytter i Rondane og øst på Hardangervidda er stengte, men værmeldingene og snøforholdene var meldt veldig fine i Trollheimen – noe som absolutt stemte. Dette ble en påsketur med slikking av sol, klisterføre og lange dager. Det ble ikke mørkt før i halv ti-ti tiden.

Torsdag 21. april: Osen – Gjevillvasshytta (9 km)

Vi dro direkte fra Hemsedal, over Valdresflya og til Osen noen få km opp fra Oppdal. Brukte ca 6 timer, og fant påskas første regndråper akkurat idet vi kjørte fra Oppdal og til vi hadde gått de første hundre metrene mot Gjevillvasshytta. Heldigvis sluttet det ganske raskt, og vi så ikke noe mer til verken regn eller skyer før noen minutter på søndagen. Veien inn til Gjevillvasshytta var oppkjørt, og veldig greit å gå. Det begynte å bli litt tynt med snø noen steder, men veldig fint klisterføre. Vi kom fram til Gjevillvasshytta (Betjent i sesong, ubetjent ellers, Trondhjems Turistforening, 710 moh) og ble hilst velkommen av Randi og Brit – kjempekoselig! Passe fullt med folk, og andre servering kl. 1930 (første serveringer er kl 1800). Treretters med fiskesuppe, laks og riskrem. Tom Collins og 10 000 i peisestua etterpå. Koselig rom, nr 15 – med utsikt mot Gjevillvatnet og ned på trappa.

Fredag 22. april: Gjevillvasshytta – Jøldalshytta (22 km)

Frokost kl. 08-09, et nydelig påskefrokostbord med masse godt pålegg og havregrøt. Vi smurte oss gode nister, smurte skiene med klister, på med t-skjorta, og ut på ski under en blå, blå himmel med en stooor sol på, og mange varmegrader da vi var av gårde i titiden. Turen gikk først gjennom bjørkeskog, så noen km gjennom nydelig furuskog (Gjørdøldalen) med utsikt opp mot Blåhø. Så opp på snaufjellet. Da vi var oppe på flata på ca 1000 moh, og litt før Høghøa, deler kvistaruta seg mot Trollheimshytta og Blåhø (vestover), eller fortsette nord-østover mot Jøldalshytta. Vi tok sistnevnte, gikk vest for Høghøa, og rant ned og krysset elva Minnilla. Den var allerede åpen, men der hvor sommerløypa går er det en liten bro som det gikk an å krysse. Vi så også masse folk som gikk vestover, sør for Kjølen, og opp mot Svarthøtta (1548 moh), så ut som en fin tur. Vi hadde en lang lunsjrast i solsiden rett etter vi krysset elva, før vi tok siste oppstigning, gikk over Skrikhøa (her var det endel bare flekker der kvistaløypa gikk), og rant ned Vaulan og videre rett nordover til Jøldalshytta. En veldig fin og enkel nedkjøring. På Jøldalshytta (Betjent i sesong, selvbetjent ellers, Trondhjems turistforening, 790 moh) ble vi ønska velkommen av vertinna Gunnilla. En utrolig flott og koselig hytte dette og – og veldig god mat. Som på Gjevilvasshytta var det også her servering kl 1800, og andre servering kl. 1930 hvis behov (og denne dagen ble det til og med en tredje servering kl. 2030). Til middag var det ertesuppe først, så salt kjøtt, pølser, potet og kålrabistappe, og eplekake til kaffen. Fantastisk kveld med nydelig utsikt sør-vestover mot Geithøtta og Svarthøtta. Ca 60 stykker som overnattet. Under normalen, men de var godt fornøyde pga sen påske og lite snø.

Fra Jøldalshytta kan man gå opp på Trollhetta (1616 moh) på vinterstid, og om sommeren går det en sti over Trollhetta og ned til Trollheimshytta.

Lørdag 23. april: Jøldalshytta – Trollheimshytta (20 km)

Nok en dag med herlig frokost, og herlig vær – mange plussgrader, vindstille og sol – i dag igjen! Pga litt lite snø og ganske mye råtten snø i skogen ved Trollheimshytta, ble vi rådet til å gå på sørsiden av Geithøtta (sørvestover), selv om det er løypa på nordsida av Trollhøtta som er kvistet. Vi gjorde det, og for en flott dal vi gikk inn i – Litlsvartådalen. Da vi hadde lunsjpausen vår (inkl. påskeegg pappa hadde tatt med), gikk det en flokk med 10-15 reisdyr forbi oss – bare ca hundre meter fra oss. Og vi møtte flere ryper. Noen av de var vi ganske nære. Det er også lemenår i år, og det krydde av lemen i fjellet. Det medførte også at vi ble rådet til ikke å drikke smeltevannet, da mye død lemen kunne forårsake såkalt harepest.

Vi fortsatte opp over Finnskaret, før det bar nedover med den flotteste utsikten rett mot Snota (1669 moh). Vi traff igjen på en større flokk rein på kort avstand, nærmere 30-40 stykker denne ganga. Det var nydelig slusjsnø nedover mot fossen ved Slettåa, og vi hadde blitt advart mot den siste kneika ned mot Trollheimshytta. Men sola hadde stått så på, at det var slusj nedover her også, så ingen problem å komme ned. Vi kom snart ned i furuskogen – en fantastisk gammel og fin furuskog, med spredte trær. Og midt i her lå Trollheimshytta (Betjent i sesong, selvbetjent ellers, Trondhjems turistforening, 540 moh). Nok en fantastisk tømmerhytte. Ved siden av lå Johanstuggu – dalens eldste hus. Her var det Kari som var tilsyn, med et ungt, svensk par som ble lært opp til å være sommerens vertskap. I dag var det kjøttsuppe som stod på menyen, og kake til kaffen. Utrolig hyggelig peisestue her også, med kun levende lys og fyr på peisen. 34 stykker som overnattet. Det var så fin kveld, at jeg tok med soveposen jeg hadde med i sekken som nød, liggeunderlag og la meg i furuskogen litt ovenfor hytta. I løpet av natta hørte jeg orrfugl like ved, og så så vidt en skygge som fløy forbi meg da jeg snudde meg for å se.

Fra Trollheimshytta kan man gå på Snota både vinter og sommer og Trollhetta på sommeren. Snota er en rimelig lang, men forholdsvis enkelt tur. Som Kari sa, hun bruker ca 5 timer opp og 3-4 timer ned, «og jeg er en vanlig husmor».

Søndag 24. april: Trollheimshytta – Blåhø (1671 moh) – Gjevillvasshytta (28 km)

Ble vekket av sola som kom opp bak Trollhøtta. Gikk ned til hytta for frokost. Igjen en dag med strålende sol, blå himmel og plussgrader. Men i dag kom fellene på før klisteret. De var greie å ha på da vi skulle opp igjen bakken vi kom ned dagen før, langs Slettåa. Den kvista løypa gikk innover i Slettådalen, en utrolig flott dal, og opp nesten 500 høydemeter til Svarttjønnin. Vi gikk jevnt og sakte opp, og bakken gikk egentlig veldig greit. I dag hadde vi lunsj med litt vind, men det var kanskje vel så greit at vi ikke satt så lenge. Vi satte fra oss sekkene vest for Svarttjønnin (1312), og gikk opp til Blåhø (1671 moh). Vi fulgte ryggen sørover og dreide så sørvestover langs ryggen opp til toppen. Fantastisk flott utsikt utover, og finfine bakker nedover i «bollen» ned fra Blåhøbreen. Vi gikk inn igjen på kvistet løype, og over passet ved Falkfangarhøa, rett nord for 1399. Her var det helt bart, og permanent merket da dette var en ganske trang overgang der du skal vite hvor du går i tåke og dårlig sikt. Deretter var det nedoverbakke hele veien ned fra Falkfangarhøa, ned Gjørdøldalen og ned til Gjevilvasshytta. Det var skikkelig sugeføre, så vi kunne stå rett ned hele tida! Idet vi kom over passet begynte det å komme skyer og tetne litt til i høyden. Da vi begynte på Gjørdøldalen kom det noen regndråper i 5 minutter, men da vi kom lenger nedi dalen sluttet det å regne og sola kom fram igjen, og lagde den mest fantastiske røde himmelen over Blåhø da den gikk ned noen timer senere. De siste par km på kjerreveien var det smeltet veldig mye, så til tider gikk vi på ski i gjørma. Det var godt å komme fram til hyggelige Gjevilvasshytta. Vi rakk en øl på trappa og andre servering kl. 1930 – i dag var det rømmegrøt og spekemat og bløtkake til kaffen. Nok en hyggelig kveld, og vi var rimelig gode og møre da vi krøp til køys.

Mandag 25. april: Gjevillvasshytta – Osen (9 km)

Denne dagen var det litt disig da vi satte av gårde etter frokost, men ikke desto mindre varmt – sola skinte nesten enda mer gjennom skylaget og varmet opp lufta. Det hadde smeltet en del på veien, men det var bare et par steder vi måtte ta av skiene. Vi kom fram til bilen ved Osen kl elleve, hadde en skiftings der, og kjørte nedover Gudbrandsdalen til Oslo – i underkant av 6 timers effektiv kjøring uten kø.