Femundsmarka

Romjuls- og nyttårstur til vakre Femundsmarka. Skitur med hunder og pulk, litt lite snø men magisk tid for det. Korte dager, lange kvelder og morgener, nydelig lys, ingen folk, dyrespor og av og til en flott stjernehimmel. Overnatting i Statskogs koier. 

Nyttårsaften i nærheten av Skarpåstjønna

Dato: 27. desember 2011 – 1. januar 2012

Sted: Femundsmarka nord, fra Langen sør til Roastbekken

Privat/organisert: privat

Hvem var med: Lars Erik og jeg, Varg og Karo

Overnatting: Gubbtjønnbua (3 netter) og Roastbekkbua (2 netter)

Kart: Femunden nord, turkart (1:50 000, 2009)

Tirsdag 27. desember: Langen – Gubbtjønnbua (12 km)
Lars Erik henta meg på toget på Røros kl halv fire. Det var ganske mildt, men heldigvis under null grader så nedbøren (som det var en del av) kom ned som snø og ikke regn, og det var en del vind. Vi gjorde de siste innkjøpene og kjørte en halv times tid innover til Langen gjestegård der vi parkerte. Pulkene ble gjort klare og hodelyktene funnet frem. Greit med Lars Erik som kjentmann så turen over åsen til broa ved Lorthølbua gikk i fint driv forbi Stortalla og skiltet med Carl von Linnés rute på 1700-tallet. En liten mat- og drikkestopp ved broa, deretter gikk turen videre mot Nordvika med en svipptur innom Nordviksandhytta der Lars Erik og jaktlaget holder til under elgjakta.

Fra Nordvika tok vi ikke ut retninga tidlig nok, så det endte med at vi gikk en omvei i en sløyfe nordøstover. Men da vi kom til reingjerdet ved nasjonalparkgrensa ved de tre små tjernene 1 km vest for Koltjønna var vi på rett vei igjen. Turen gikk østover over myrene til Koltjønna, over tjønna, videre sørøstover over myrene til Gubbtjørna der vi kom til Gubbtjønnbua helt sørøst av vannet. Ingen folk og godt å være fremme. Vi startet kvart over seks og var fremme ca halv elleve. Det var lite snø i marka, noe som gjorde det litt trøblete å finne gode veier mellom steinene med pulkene. Vannene var heldigvis frosset – oppi 15-20 cm tykk is, så det gikk fint å gå over. Jeg var heldig å få Karo til å trekke foran meg, og så sant det ikke var noen veldig spennende spor som fanget interessen, gikk han rett fram og trakk godt! Det var rett under null grader i dag.

Gubbtjønnbua var ei utrolig koselig lita tømmerkoie. To køyesenger med et bord imellom, en ovn med plass til lange vedkubber og som varmet godt, og en benk i høyde med senga. I tillegg tre vinduer, så en relativt lys koie.

Gubbtjønnbua

Onsdag 28. desember: rundtur ut fra Gubbtjønnbua (8 km)
Vi sov lenge og hadde en lang frokost og morgen ved hytta, og var ikke i gang før i totiden. Tanken var å gå sørøstover til Roastbekkbua, men i dag var det et ordentlig tungt sugeføre. I tillegg ble vi også i dag lurt av det indre kompasset som gikk mer mot venstre enn tanken var, og vi fikk en god ekstra sløyfe østover i stedet for ganske rett sørover mot Svartsjøen. Da klokka var halv fire (sola gikk ned ca 1520) og jeg i tillegg fant ut at jeg hadde mistet anorakken ett eller annet sted på veien (den hadde ligget under strikken på pulken…) gjorde vi om på planen. Vi slo oss til under ei furu og fyrte bål, stekte egg og bacon og kokte kaffe og koste oss der en stund før det begynte å snø og vi snudde og fulgte sporene våre tilbake til Gubbtjønnbua  mens vi også lette etter anorakken min. Vi fant den ca 1 km før vi kom til Gubbtjønnbua. Det hadde begynt å snø ganske tett, men det var stille og fint å gå, og herlig å følge allerede oppgåtte spor! Temperaturen var rett over null grader.

Vi kom tilbake til Gubbjønnbua i sekstida, fint med en lang kveld foran oss. Lars Erik hadde med røykovn, så vi røkte elgkjøtt som vi hadde både til pålegg og til middag denne dagen, sammen med poteter, gulrøtter, rosenkål, blomkål og fløtesaus – nydelig!

Lars Erik gjør klar en sen lunsj på bålet
Stekt egg og bacon på bål

Torsdag 29. desember: Gubbtjønnbua – Roastbekkbua (12 km)
Vi startet litt tidligere denne dagen, ca halv elleve (det ble lyst halv ti), etter å ha hugget opp ved og ryddet i bua. Vi fulgte i sporene våre den første km, men så tok vi mer sør-østover på vestsida av de to litt større tjernene 1 km nord for Nordre Skarpåstjønna. Deretter fulgte vi myrdraget rett sørover til Nordre Skarpåstjønna og gikk over vannet rett sørover. Ved det smaleste punktet tok vi lunsj og fant frem pilkestengene. Vi fyrte bål og laget pannekaker og stekte opp restene av elgkjøttet og potetene fra dagen før. Men fisk fikk vi ikke noe av. Vi fortsatte rett sørover over hele Syndre Skarpåstjønna, fulgte over den lille åsen i retning sørøstover mot nedre Heggrøsttjønnan på østsiden av Granbekkhøgda. Vi passerte rett vest for det lille vannet vest for øvre Heggrøsttjønna. Vi gikk på langs av hele nedre Heggrøsttjønna og videre sørover mot T-merket sti mot Røvollen (DNT Oslo og omegn, selvbetjent) . Dette var en litt kronglete vei med pulker da det gikk nedover mellom trær og steiner, og av og til med Karo i full fart… Men vi kom oss ned, og kom frem til Røvollen før vi måtte finne fram hodelyktene. Deretter var det bare å følge stien gjennom skogen som var godt merket med røde T-er.  Der stien tar en krapp sving sørvestover tok vi av stien og fortsatte ca 350-400 meter rett østover. På ca 486 157 lå Roastbekkbua, en utrolig sjarmerende liten koje som første gang ble satt opp i 1934 av Kåre Grådal. Den ble overtatt av Statskog i 1984/1985, består av en liten vedovn, et bord og en brink med tre madrasser. Utenpå ser den ut som en jordgamme med to vinduer i. Temperaturen i dag var rett under null grader.

Denne kvelden var det indre- og ytrefilet av hare som stod på menyen, sammen med poteter, gulrøtter, blomkål, rosenkål og løk- og fløtesaus. Utrolig godt!

Nydelig formiddag på Skarpåstjønna
To gode venner - Varg og Lars Erik
Lite fisk, men herlig å være ute!
Hare på menyen
Fredag 30. desember: Roastbekkbua – Heggrøsttjønnan – Roastbekkbua (7 km)

I dag lot vi den ene pulken og mye av utstyret stå i Roastbekkbua, planen var en dagstur opp til nedre Heggrøsttjønna for å fiske og kose oss med bål. Temperaturen hadde falt litt i dag, så det var ca minus 5 grader og fint å være ute. Det var litt overskyet, men ble etter hvert et utrolig flott lys da sola gikk ned i tre-halv fire tida. Vi fulgte sporet vårt forbi Røvollen, men ville prøve en litt annen vei opp til Heggrøsttjønna for å se om vi fant en bedre vei å gå opp med pulkene neste dag. Vi gikk litt mer østover, men fant ut at det ikke var noe bedre her. Vi gikk til et lite nes ca 100-200 hundre meter utpå tjønna der vi slo oss til, boret hull i isen, hentet ved – det er utrolig mye god tyrived som lukter fantastisk! – og etter hvert kokte kaffe og laget lunsj. Ingen fisk i dag heller, men vi satte ut to snører som skulle stå til neste dag, for å plukke de opp på veien nordover mot Gubbtjønnbua igjen. Det var litt overvann nærme land, men ikke noe av betydnlng.

Vi rant ned samme vei som dagen før og fulgte i sporet til Roastbekkbua. I kveld var det surpølsa som stod for tur, med poteter og kålrabistappe – en skikkelig Rørosrett som vi bare måtte ha når vi var i Femundsmarka ifølge Lars Erik. Og det var et herremåltid dette også! I tillegg ble pinnekjøttet til neste dag lagt i vann over natta. Det ble helt stjerneklart denne kvelden, og med (nesten) halvmånen som lyste klart og fint, og det ble betydelig kaldere mot kvelden.

Roastbekkbua
Varg prøver kjøkkenveien inn i koja...
Isfiske - nok en dag uten fisk
Utstyret er i alle fall på plass
En fantastisk solnedgang litt over kl tre
Bål og Femundsmarka hører sammen
Stjerneklar kveld med måne over Roastbekkbua denne kvelden

Lørdag 31. desember: Roastbekkbua – Gubbtjønnbua (12 km)
Temperaturen var falt til 10-12 minus, og det var en fantastisk morgen med frost på trærne og et tynt og eventyraktig tåkelag over trærne. Vi forlot Roastbekkbua etter frokost. Rett før Røvollen møtte vi plutselig på en flokk reinsdyr på 15-20 dyr. De hadde tydeligvis kost seg på tunet til Røvollen for snøen var helt tråkket flat foran der. Veien opp fra Røvollen til Heggrøsttjønna gikk overraskende lett, og der plukket vi opp de to fiskesnørene – også disse uten fisk… Tydelig at fisken også hadde tatt juleferie! Vi fulgte i sporene våre (noen steder var de litt gjensnødd/blåst igjen, men for det meste gikk det greit å følge de), og tok lunsjen ved Nordre Skarpåstjønna, samme sted som på torsdagen.  Over Syndre Skarpåstjønna traff vi på en ny flokk med reinsdyr, enda flere denne ganga, som løp over vannet. Flott å se! Det var også et helt magisk lys denne dagen, først med tåka, så gjennom frostlaget på trærne, og etter hvert når sola begynte å gå ned ble den blå timen virkelig gjeldende. Ingen fisk her heller, men desto bedre ostesmørbrød på bålet idet sola gikk ned. Det var en fantastisk stjernehimmel, så vi lot lyktene ligge og gikk siste timen til Gubbtjønnbua i stjerneskinn. Da vi kom fram viste termometeret nærmere 20 minus.

Vi satte pinnekjøttet på kok et par timer, og gikk en tur ut på Gubbtjønna for å sette ut fire nattsnører og håpe på at det nye året ville bringe mer fisk. Deretter var det inn og gjøre klar festmåltidet – pinnekjøtt med poteter, kålrabistappe og bacon. Til dessert var tanken moltekrem, men Lars Erik hadde fått med rabarbarasyltetøy i stedet for molter – men rabarbarakrem var ingen nedtur! Vi hadde litt problemer med å holde oss våkne helt til midnatt, men klarte det akkurat, og gikk ut og tenkte stjernerabber da klokka bikka over til 2012.

Forbi Røvollen på veien lørdag morgen
Og vi prøver igjen... resultatet sier vel seg selv!
Magisk tåkelandskap over Heggrøsttjønna
Herlig nyttårsaftendag!
Tåkebelagt, magisk landskap
Vinterkunst
Den blå timen på årets siste dag, retning nordover fra Skarpåstjønna mot Storviggelen

Søndag 1. januar: Gubbtjønnbua – Langen (12 km)
Vi måtte opp ganske tidlig denne første dagen i det nye året, for å rekke å pakke og rydde og gå tilbake til Langen og kjøre til Røros før toget mitt gikk kl 1629 – og for ikke å måtte stresse for å nå det! Vi var av gårde kl ti, også i dag uten fisk etter å ha plukket opp de fire snørene fra Gubbtjønna. Vi møtte på noe overvann på Gubbtjønna, temperaturen var steget til oppimot null igjen denne dagen.  Vi fulgte sporene våre fra tirsdagen – ganske nedsnødd/gjenblåst  men for det meste tydelig nok – til reinsgjerdet/nasjonalparkgrena. Der tok vi mer rett vestover mot Nordvika. I Nordvika traff vi eieren av gården, han var forøvrig første og eneste person vi møtte i marka disse seks dagene. Vi gikk til Lorthølbua der vi tok lunsj. Det var begynt å snø ganske våte, store filler, så vi var ganske våte og det var greit med rast innendørs. Det ble en rask lunsj der vi varmet restene av pinnekjøttmiddagen fra dagen før på primus. Et herremåltid før vi fortsatte siste 50 minuttene til Langen, og var fremme litt før halv tre. Der var selvfølgelig batteriet på bilen flatt, men ved hjelp av Erik Langen og bilen hans ble det en ordnings på det, og vi kunne kjøre til Røros. Litt før halv fem var jeg og pulken plassert på toget, og nok en herlig turuke var tilføyd i minneboka!

I løpet av turen så vi masse mårspor og en del spor av elg, rein, ekorn, hare, et par-tre orrfugler og ryper og også et rykende ferskt jervespor. Det var jevnt over lite snø, noe som gjorde fremkommeligheten litt mer utfordrende, men det var absolutt nok til å kunne ferdes på ski og med pulk. Femundsmarka er et fantastisk område med masse gammelskog og furu, og romjula er en utrolig flott tid å være ute på og oppleve de få lyse timene som er om dagen, og ikke minst den lave sola og de flotte solnedgangene og lyset som oppleves på denne årstiden. I tillegg finnes det mange åpne buer og koier i Femundsmarka, eid av Statskog, åpne for de som vil til å overnatte i. Noen er merket av på kartet, andre ikke. Uansett – de er vel verdt et besøk og noe av det som gjør Femundsmarka til det Femundsmarka er.

Reklamer

Nordmarka – Sinnerdammen

Hyttetur på senhøsten innerst i Oslomarka – på grensa mellom Nordmarka og Krokskogen, til koselige Sinnerdammen og med retur over Pershusfjellet.

Sinnerdammen nord i Oslomarka

Dato: 26.-27. november 2011

Sted: Nordmarka/Krokskogen i Oslomarka, se kart

Privat/organisert: privat

Hvem var med: Rita, Geir, Lars Erik og jeg

Overnatting: Sinnerdammen

Kart: Oslo Nordmark, sommer (turkart 1:50 000)

Lørdag 26. november: Tverrsjøstallen – Sinnerdammen (5 km)

Vi startet litt utpå formiddagen og kjørte  fra Oslo oppover via Nittedal og Grua til Jevnaker, og derfra inn til Tverrsjøstallen (bomvei 50 kr) hvor vi parkerte. Vi fulgte grusveien videre rett sørover i 3-4 km. Deretter tok vi blåmerket sti på østsiden langs Store Sinnerdammen 1,5 km til vi var fremme ved hytta Sinnerdammen (ubetjent, 4 senger, DNT Oslo og omegn). Den lå på vestsiden av elva som renner mot Spålen, med tydelige spor av tidligere tømmerflåtevirksomhet. Vi kom fram til hytta i skumringen, fyrte opp i ovnen på et kjempekoselig kjøkken, og tilbragte resten av kvelden på kjøkkenet. Nydelig, stjerneklar nattehimmel.

Middagslaging på kjøkkenet
Om litt er kaffen klar

Søndag 27. november: Sinnerdammen – Pershusfjellet – Tverrsjøstallen (6-7 km)

Før frokost fyrte vi opp i den store peisen i den kombinerte stua og soverommet, kokte kaffe og hadde en lang og god morgen før avreise. Vi fulgte blåmerket sti rett østover mot Finntjern, over en høyde i en utrolig fin, lys og åpen skog. Der kom vi ned til skogsveien og Finnstad. Vi tok blåmerket sti som gikk parallelt med skogsveien nordover, over Pershusfjellet. Først stigning noen km før småkupert bortover fjellet. Stien snirklet seg frem over fjellet og etterhvert fikk vi en kjempeflott utsikt over Nordmarka. Høyeste punkt var 650 moh, nesten høyest i Nordmarka (høyest er Svarttjernhøgda 717 moh, rett nord for Tverrsjøstallen). Det var en kald og klar dag med lav sol. Et kjempespennende område, med furuskog, skrenter, koller og små myrer. Vi traff på skogsveien igjen i den sørvestlige enden av Tverrsjøen, og fulgte denne tilbake siste km til Tverrsjøstallen. Noen hundre meter før vi kom fram var det en tilrettelagt fiskeplass for rullestolbrukere. Temperaturen var rundt null denne helga, og vi kjente at vinteren lå på lur!

Frokost og klar for en ny dag
Fra Finnstad tar stien av fra skogsveien og oppover mot Pershusfjellet
Nydelige høstfarger over Pershusfjellet
Kart over ruta Tverrsjøstallen til Sinnerdammen og Pershusfjellet

Barnas Naturverden

Sensommertur i Barnas Naturverden i Trollheimen. Flott tur med barn, korte avstander og koselige hytter i et nydelig terreng.

Klare for tur, f.v. Frøy, Thale, Sunniva og Marie

Dato: 25.-28. august 2011

Sted: Barnas Naturverden, nord i Trollheimen, se kart

Privat/organisert: privat

Hvem var med: Frøy (8 år), Sunniva (11 år), Anne, Thale og jeg

Overnatting: Brekkeseter, Hevertjønna, Damtjønna

Kart: Berkåk, M711 – 1520 I, (1:50 000, 2009) – det skal også finnes et eget kart over Barnas Naturverden (1:75 000?), men var vanskelig å oppdrive.

Torsdag 25. august: Oslo – Brekkeseter (Høvringen, Rondane)

Vi treftes etter jobb og skole og kjørte oppover Gudbrandsdalen. Siden det var 6-7 timers effektiv kjøring hadde vi bestilt overnatting på Brekkeseter (privat hytte) på Høvringen i Rondane fra torsdag til fredag. Vi fikk overnatte i «Stallen» (6-manns hytte) – 1200 kr totalt. For å få DNT-rabatt må man gi beskjed, og bor da i et ubetjent hus. Helt ubetjent (vi kjøpte ikke frokost inne), og fungerte supert som et mellomstopp.

Fredag 26. august: Brekkeseter – Heverfallsetra – Hevertjønna (2 km, 2 timer)

Vi stod opp, hadde en god frokost, ryddet og vasket etter oss og var av gårde i tolv-tida. Et lite stopp innom Oppdal for siste handling, og så kjørte vi videre til Heverfallsetra der vi parkerte. Vi tok av E6 i Orkdalen, ved Kløftbrua (25 km fra Oppdal), kjørte oppover mot Sundset og tok av inn mot venstre (skilt til Gisnadalen og Langklopp), kjørte noen få hundre meter og tok så av til høyre, og kjørte ca 4 km oppover (bomvei) til vi kom fram til setra. Setra har dyr og er betjent om sommeren. Men den var stengt da vi kom, så virker som det er mer juli +/-.

Vi tok fram primusen og jeg, Sunniva og Frøy satte igang med å lage pannebrød, eller MarieFrøyogSunnivas primusbrød som vi kalte det, mens Anne og Thale pakka ferdig. Frøy gjorde også en god innsats med å holde kuene borte fra lunsjbordet…

Kl fire starta vi turen, alle med hver sin sekk, og gikk oppover de to km fra Heverfallsetra til Hevertjønna (930 moh, Trondhjems turistforening, ubetjent). Stien mot Hevertjønna er veldig godt tilrettelagt, tydelig og hellesatt nesten hele veien. Går gjennom bjørkeskog før vi kommer opp til fjellet. Flott utsikt sør-østover. En trimpost ca halvveis oppe. Sunniva og Frøy var i storform, og da vi var kommet nesten fram så vi flere reinsdyr. Sola skinte denne dagen, og det var godt og varmt. Vi kom fram til Hevertjønna etter et par timer, inkludert mange blåbærstopp og småpauser.

Anne stod for middagen, mens vi andre henta vann og gjorde oss kjent på nydelige Hevertjønna. Både denne og de to andre hyttene i Barnas Naturverden  (Damtjønna og Ramssjøen) er laftete sælehus etter forbilde fra middelalderen. Halvparten består av en årestue med ljore (røykåpning) i taket og sengebrisker langsmed veggene med plass til 6 voksne og to mindre barn. Lys slipper inn gjennom ljoren i taket og en  vindusåpning uten glass (dvs. et stort hull i veggen). Fyre gjør man på en åpen grue (steinpall) midt i rommet. Den andre halvdelen av huset består av en forgang og et rom med vedovn, gasskoker og vindu. Her er det en brisk med plass til to voksne og et mindre barn, i tillegg er det et langbord med benker. Vi hadde med egne liggeunderlag og soveposer, for madrasser og dyner/tepper finnes ikke her. Hyttene er ulåste og åpne hele året – men om vinteren vil jeg tro det kan trekke rimelig bra i delen med grua i alle fall…

Da vi satt utenfor i sola og spiste middag kom en røyskatt på besøk, og det ble mye moro med den. Sunniva og Frøy laget seng til røyskatten – men den var visst ikke så veldig trøttt, for det så ikke ut som om den hadde brukt den nesten morgen… Om kvelden fyrte vi opp i grua og stekte bananer med sjokolade i til dessert!

Pust i bakken i bjørkeskogen
Sunniva får øye på reinsdyr nesten fremme ved Hevertjønna
Heldige Pip som får sitte på i sekken til Frøy!
Sunniva og Frøy henter vann i den fine vannrenna hundre meter nord for Hevertjønna
Hevertjønna
Bålkos i grua om kvelden

Lørdag 27. august: Hevertjønna – Damtjønna (5 km, 5 timer)

Om natta kom det en kraftig vind, som røsket skikkelig godt i pipa, men den stilnet heldigvis i løpet av natta. Vi stod opp i nitida, laga havregrøt, bacon, egg og kaffe/kakao og koste oss med frokost før vi rydda og vaska oss ut av hytta. Det var overskyet, men relativt høyt skydekke og opphold. Vi fortsatte mot Damtjønna, gikk bortover langs Hevertjønna (vannet) mot turens høyeste punkt på 960 moh. Deretter bar det nedover i et lite juv før landskapet åpnet seg i et myrområde rett etter Gunnesætra. Vi tok lunsj rett før vi startet over myra, og lagde pannebrød og kaffe i tillegg til polarbrød med pålegg.

Deretter startet vi på myra. På kartet ser det ut til at det er et stikryss et stykke inn på myra, mens i virkeligheten er krysset ganske mye lengre sør, ikke lenge etter man har gått ut på myra. Etterhvert ble Sunniva og Frøy veldig klare for å komme fram, men da hjalp det å fortelle historien om krokofanten og elledillen og de 20 rosinene… Gode tanker gikk til pappa som lærte meg denne historia når jeg selv var liten og ble litt lei! Den funka som bare det, og ikke lenge etter historia var ferdig var vi framme på Damtjønna (690 moh, Trondhjems turistforening, ubetjent). Nydelig plassering av ei hytte, rett ved Damtjønna og et annet lite vann. På kartet er hytta plassert på nordøstsiden av det lille vannet/tjernet, mens den i virkeligheten lå sørvest – mellom tjernet og Damtjønna (vannet). På veien fant vi 8 døde lemmen og 2 levende! Mye myrete sti hele dagen, så kunne bli litt tungt å gå. På nettet står det 4 km fra Hevertjønna – Damtjønna, mens det på kartet er nærmere 5.

Det gikk 5 minutter fra vi var framme ved Damtjønna til regnet begynte å styrte ned! Vi hadde ikke hatt en dråpe de fem timene vi hadde gått, så dette var sykt bra beregning! Thale, Frøy og jeg løp ned til vannet og tok et bad. Vi kunne like gjerne bare stått ute, vi hadde blitt like våte! Herlig med et bad – oppfriskende temperatur… Middag inne, ligretto og marshmellows på bålet før vi tok natta.

Frokostlaging før avreise
Sunniva med utsikt over myra ved Gunnesætra
Aktiv deltakelse i laging av deig til pannebrød
Nam - pannebrød klart til spising!
På vei over myra
Damtjønna i sikte!
Frøy i døra inn til utedoen - her er det også redningsvester og årer til kanoer (som vi ikke fant)
Damtjønna

Søndag 28. august: Damtjønna – Heverfallsetra (- Oslo) (6 km, 4,5 timer)

Våknet til plaskregn og tåke… Deilig frokost med havregrøt, bacon, egg og kaffe/kakao i dag også, men vi så for oss at det kunne nok bli en lang tur hjemover! Men – etter bare litt ekstra motivasjonsinput gikk Frøy og Sunniva kjempebra hele veien, og det ble en skikkelig fin økt i dag. Vi starta klokka ni og gikk stort sett i tåke eller regn hele dagen, men noen få ganger underveis letta tåka litt og vi fikk sett hvor flott det var rundt oss! Også i dag så vi reinsdyr og endel ryper som en gang fløy opp bare et par meter unna oss. Og lemmen. Det er et nydelig område å gå i, litt fjellverden i miniatyr, men også litt kupert og til tider noen små utfordringer for barneføtter. Det ble ikke lange lunsjen i dag, og i dag hadde vi smurt matpakke på forhånd. Men på slutten gikk det utrolig lett, og plutselig så vi Heverfallsetra! Da var det stormende jubel og et par meget slitne men stolte jenter som hadde gått 1,3 mil på sin første hytte-til-hyttetur og med egen sekk!

Tåke...
Sunniva var kompasseksperten på turen og passet på at vi var på rett kurs!
En litt våt lunsj
We did it - framme ved bilen, godt fornøyde med helgas innsats

Generelt

Stiene var gjennomgående godt merket med ganske tett i tett med røde prikker, evt stolper med rødt på og siste delen inn mot Damtjønna var det røde bånd. Kanskje litt vel tett til tider, men med barn var merkingen en motivasjon i seg selv, da man kunne bytte på å gå foran ved hver nye stolpe, men kunne telle røde merker over myra, eller si at vi tar neste pause om fem stolper. Turen var ganske våt, og med et ganske myrete underlag stort sett hele veien fra Hevertjønna – Damtjønna – Heverfallsetra ble det til tider rimelig tungt terreng å gå i, og ganske gjørmete. Kilometerne kunne da gjerne virke tyngre. Høstfargene var absolutt begynt å komme fram, og vi fant masse blåbær og tyttebær! Temperaturen var bra, mellom 10-15 grader, så relativt god temperatur, men litt surere i regnet søndagen.

Ruta vår: Heverfallsetra - Hevertjønna - Damtjønna - Heverfallsetra

Solund

Solund med Råkeneset i forgrunnen

Dato: 8.-12. august 2011

Sted: Solund, Sogn og Fjordane

Privat/organisert: privat, Valdrestur

Hvem var med: Rita, Geir og jeg (Torstein og Kristin kom da jeg dro)

Overnatting: Råkeneset (DNT-hytte, 2 netter), under åpen himmel (1 natt), telt (1 natt)

Kart: Utskrift fra UT.no, OPPTUR Sogn og Fjordane-boka, Sjøkart 1:50 000 over Solund.

Mandag 8. august: Oslo – Sogndal – Råkeneset (5-6 km fra Hardbakke i Solund)
Jeg møtte Rita og Geir på flyplassen i Sogndal. Jeg kom med fly fra Oslo, de med bil fra Solvorn. Vi kjørte langs nordsiden av Sognefjorden vestover mot Solund. Vi møtte på en liten halvtimes venting pga veiarbeid ved Vadheim, og bomma litt på tida på de to ferjene vi tok. Den siste – Rysjedalsvika – Krakhelle går ganske sjelden, 2-3 timer mellom hver, så der ventet vi i godt over en time. Men vi hadde all verdens tid. Fra Krakhelle på øya Sula i Solund, til Hardbakke – sentrum i Solund (også på Sula) – var det 22 km, men vi brukte godt over halvtimen, da veiene er svært smale og kun én fil. Men sjarmerende og nydelig landskap. Vi kom til Harbakke rett før seks, og rakk så vidt innom Spar på Hardbakke (som stenger kl. 1800). Sentrum er ikke stort – et «kjøpesenter» med noen få og små butikker og en havn med bl.a. kommunehus og turistinfo (som er åpen om sommeren i begrenset åpningstid). Det var en utrolig flott kveld, og vi hadde bestemt oss for å overnatte på Råkeneset – en ubetjent DNT hytte som åpnet som turistforeningshytte i 2009, drives av Sogndal Turlag, og er en av seks husmannsplasser i Norge som er vernet av riksantikvaren. En utrolig nydelig plass! Og DNTs vestligste hytte.

Vi kjørte dit, parkerte ved veien der det var et lite, hjemmelaget skilt inn til Råkeneset. Vi fulgte stien noen hundre meter utover mot sjøen, og kom ned til Råkeneset. Vi laget maten inne og satt oss ut for å spise – det var en utrolig nydelig kveld. Men – der ble vi ikke lengre enn strengt tatt nødvendig. Knotten kom og var utrolig irriterende. Så vi nøt den nydelige kvelden gjennom vinduene.

Ved parkeringa og skiltet inn til Råkeneset til venstre
This way...
Råkeneset
Middag ute - før knotten tar oss!
mmmm
Kveld i stua

Tirsdag 9. august: Pollatinden (541 moh)

Vi hadde en lang frokost før vi kjørte noen km sør-østover og parkerte ved Pollen. I boka Opptur Sogn og Fjordane står det at det er dårlig merket opp til Pollatinden. Løypa har nok blitt merka etter boka ble skrevet, for det manglet ikke på merking av stien opp til toppen. Vi møtte på litt tåke på toppen, men så potensialet i en utrolig fin utsikt langt utover til Utvær – Norges vestligste punkt. Det begynte å blåse noe veldig på toppen, og selvfølgelig kom dagens eneste regnbyge da vi var på toppen. Men den sluttet etter hvert og vi tok lunsj før vi kom til bilen. Fin og kort tur, brukte en times tid opp til toppen. Pollatinden er Solunds nest høyeste topp. Krakhellenipa er høyest, på 569 moh, begge på hovedøya Sula.

Vi avtalte å møte Nils Bjørgo i Hardbakke, som vi skulle leie kajakker fra (Kajakk i Solund). Vi traff han og fikk vist hvor vi kunne hente kajakkene neste dag. En hyggelig fyr, som i samarbeid med Kystakademiet har begynt å leie ut kajakker. Vi betalte 700 kr hver for to døgns leie.

Deretter kjørte vi tilbake til Råkeneset, og fant en annen bil som nettopp hadde parkert. Vi tenkte at vi kom til å få selskap i kveld, og hvem andre enn Hallgrim fra jobb pluss tre til var det? Utrolig morsomt, og vi fikk en finfin kveld på hytta. Vi prøvde oss på å spise maten ute i kveld også, men løp inn igjen ganske fort. Hallgrim og co dro ut for å prøve fiskelykken senere på kvelden og kom inn med en fisk til nattmat! Det skal visstnok være lite med både fugle- og dyreliv i Solund iflg naboen til Råkeneset, så de var heldige som fikk napp.

Utsikt sørvestover på vei opp til Pollatinden
Utsikt nordvestover fra toppen - mot Råkeneset og der vi padlet de neste to dagene
Masse vind på toppen!

Onsdag 10. august: Hardbakke – Hognefjorden – Kjerringøyna i kajakk (ca 12 km)

Vi kom oss ikke av gårde før litt utpå dagen, men i tretida dro vi av gårde med kajakkene. Det var nydelig vær, men ganske kraftig nordavind – som kom rett imot oss da vi padlet ut Liasundet. Vi rundet Hogneneset og tok «lunsj» på Kjerringøyna. Etter det padlet vi innover i Hognefjorden. Helt i enden, ved Storeglåmen, var det en fin, potensiell teltplass, med plass til flere telt og en fin strand å trekke kajakkene opp på. Men med vinden rett inn var den uaktuell for i dag. Solund er et øyrike med masse øyer, men øyer som er ganske bratte og vanskelige å både komme i land på og ikke minst å slå opp telt på. Så man bør gjerne forhøre seg med kjentfolk for å finne aktuelle overnattingsplasser. Vi endte opp med å padle tilbake til Kjerringøyna, og gikk inn i bukta på sør-østsida. Vi gikk over til vestsida av øya, og fant en okei plass med litt vind. Knotten (eller smikka som det het på Solundsk) hadde allerede begynt å gjøre seg gjeldende. Vi lagde middag og nøt en fantastisk solnedgang over Pollatinden og det ble nesten fullmåne. Men vi brant også myggspiral til den store gullmedalje. Det var ikke noe sted å sette opp telt på, så vi overnattet ute under åpen himmel. Det var en fantastisk kveld og fin natt, så værmessig var det ingen problem å ligge ute. Men knotten…! Vi lovet hverandre at neste natt skulle det bli telt – uansett!

Kajakkrigging i Hardbakke
Bukta der vi la kajakkene for natta, på Kjerringøyna
Etter lunsj
Kveldsstemning
Utsikt sørover
Nydelig måneskinn over øyene

Torsdag 11. august: Kjerringøyna – Olderneset – Langøysundet – Færøyna – Råkeneset – Hardbakke i kajakk (drøye 2 mil)

Vi tok et morgenbad, spiste frokost og kom oss fort ut i kajakkene – der var det ingen knott! I dag var det utrolig nydelig vær og veldig lite vind. Vi padla rett vestover til Olderneset, og så nordover og gjennom Langøysundet. Der tok vi lunsj, på Langøyna, før vi kryssa fjorden østover til Lågøystraumen, nord for Færøyna. Her så vi også en potensiell fin teltplass på nordsiden av Færøyna. Ikke langt unna ligger litle Færøyna. Her har det vært spilt inn en serie av «der ingen kunne tru at nokon kunne bu». Vi padla sørover, rundet Hågøyna og padlet inn til Råkeneset. Der traff vi naboen til hytta og fikk en prat med han før vi padla inn til Hardbakke – godt fornøyde etter en finfin dag på sjøen.

Vi skylte kajakker og utstyr, pakka inn i bilen og kjørte utover mot Hersvikbygda nord på Sula. Vi prøvde å finne en teltplass på vei ut, men det er et ganske kupert og myrete landskap, så vi fant ikke noe før vi var fremme. Der møtte vi en ganske stille bygd (de fleste husene er visst sommerhus). Kun 14-15 innbyggere, men med egen landhandel og bensinpumper. Tidligere var det også skole, post og telefon her. Veien hit kom i 1979, samme år som landhandelen åpnet der den er nå. Før det var landhandelen nede på brygga. Vi fant en mulig teltplass ved kirkebrygga, og fant et hus med noen hjemme som vi ringte på og spurte om lov. Det var ingen problem sa de, så vi dro ned og slo opp teltet og gledet oss til å nyte kvelden ute på brygga. Vi lærte visst aldri…Det var jo ikke råd i det hele tatt å sitte ute – i kveld var det bittesmå fluer som erta oss. Og de bet ikke på myggspiral heller! Så vi slukte maten og skyndte oss inn i teltet med myggnettingen godt lukket. Litt synd, for det var en fantastisk kveld – men (dessverre!) ingen vind! Så det ble en ganske tidlig kveld!

Rita klar for dagens økt
Herlig dag og område!
Hersvikbygdas kirke
Hersvikbygda
Camping på kirkebrygga

Fredag 12. august: På tur med Postbåten: Hersvikbygda – Kråkøysundet – Saltskår – Færøyna – Buskøyna – Hersvikbygda

Vi hadde lest i hytteboka på Råkeneset at noen hadde tatt postbåten ut til øyene. Så vi hadde spurt oss fram og fått rutetider og ringt postmannen og spurt om vi kunne være med. Det var bare hyggelig, sa Jan Henrik postmann, bare møt opp på brygga litt før kl tolv. Så vi ble med (helt gratis!) og fikk en skikkelig bra omvisning av Jan Henrik, og var med på å levere posten på postkasser på privatbrygger eller fellesanlegg på fellesbrygger. Jan Henrik var oppvokst på Buskøy, der også mor hans hadde butikk. Denne ble lagt ned for et års tid siden. En periode var det også butikk på andre siden av sundet, på Steinsøy. Det var mor til Klara (som jeg traff på bussen senere på dagen) som drev den. Færøyna (den nordligste, en annen enn den vi hadde padlet forbi dagen før) er den med flest innbyggere. Barna som har bodd her har gått på ungdomskole på Hardbakke. Yngstemann går siste år på ungdomsskolen nå. Etter dette er det ingen barn igjen på Færøyna.

Da vi var tilbake etter halvannen times tid, gikk vi tilbake til teltet og spiste lunsj og slakka på brygga før vi pakka teltet sammen. Rita og Geir skulle tilbake til Råkeneset der Torstein og Kristin kom senere på kvelden. Jeg skulle til Førde, og hadde funnet ut at det gikk buss (minibuss) fra Hersviksbygda halv seks (tror jeg det var), som korresponderte med hurtigbåten inn til Askvoll (nordover). Vi hadde en lang prat med Berit Hersvik, eier og driver av landhandelen. Hun var over 80 år og hadde drevet landhandelen siden 1979. Dette var en landhandel i ordets rette betydning, og virkelig en butikk med sjel og historie. Veldig spennende å prate med Berit. Da Rita og Geir dro, var det enda en liten time til bussen kom. Berit stengte landhandelen og bød meg inn på kaffe i huset hennes – nabo med butikken. Det var et kjempekoselig besøk hos ei veldig hyggelig dame. Hun kom opprinnelig fra Oslo, men dro til sjøs og traff mannen hennes, som var fra Solund. Da jeg spurte hvordan det var å komme fra Oslo og ut hit sa hun at det var «som å komme til himmelen!». Hun kom hit i 1959. Datteren hennes, Mona, var bussjåføren, og hjalp henne daglig i butikken. Herlig dame det og!

Fra Hersvik, og huset til Berit så man helt ut til Alden (også kalt Norskehesten) – en flott fjellformasjon øst for Bulandet. I hele Solund er det totalt 850 innbyggere – flere øyer enn innbyggere som Nils Bjørgo sa. Solund er et ganske spesielt geologisk sett. Det består for det meste av konglomerat, visstnok samme «akse» som de har funnet igjen i Australia. På 60-tallet var det mange geologer i Solund. Av arbeidsplasser i Solund er det 30 stykker som jobber på Taretrålere (en egen tarefabrikk holder til på Buskøy), oljearbeidere, fiskere/sjøfolk, jobber i kommunen – skole, barnehage, aldershjem…

Da bussen skulle gå takket jeg Berit for kaffen og tok bussen til Krakhella. Båten skulle gå kl. 1820. Lite vant som jeg er med hurtigbåter tenkte ikke jeg på å spørre om den gikk i riktig retning. Jeg så på klokka, den var 1820 og der kom en hurtigbåt. Tanken på at to hurtigbåter kom til samme tidspunkt slo meg ikke… Så da vi var godt igang og det spraket i høytaleranlegget som annonserte at vi var på vei til Bergen (altså sørover!) fikk jeg litt småpanikk… Jeg skulle inn til Førde og overnatte der til neste dag da jeg skulle ta fly hjem. Men heldigvis fikk vi ordna det – fra Eivindvik i Gulen (neste stopp etter Krakhella) tok jeg båten som gikk innover Sognefjorden, hoppet av på Lavik, og den ene styrmannen syntes så synd på meg som hadde tatt så feil, at han ordnet haik til meg fra brygga og inn til Førde!! Herlige folk! Så jeg satt på inn og besøkte og overnattet hos Ingeborg og Håvard og hadde en hyggelig kveld og frokost der før jeg dro med flyet hjem lørdag morgen.

Posten skal fram!
Buskøy brygge med (tidligere) butikken i det hvite huset
Brygga på Færøy
Postbåten som kjører daglige turer ut til øyene
Landhandelen til Berit Hersvik
Landhandelen - bygdas sentrum. Her kommer også folk fra øyene og handler.

Sykkylven

En sommeruke i slutten av juli med toppturer og andre turer på Sunnmøre med utgangspunkt i Velledalen.

Utsikt mot Skopphornet på vei mot Hundatinden

Dato: 25.-30. juli 2011

Sted: Utgangspunkt i Velledalen, Sykkylven, turer i området rundt

Privat/organisert: organisert, Tråkk (turene er gradert fra * til *****)

Hvem var med: ca 250 pers, Mari, Signvor, jeg

Overnatting: Telt i Velledalen

Kart: Sunnmørsalpane, turkart (1:50 000, 1997)

 

Mandag 25. juli – Vassætra (*)

Kjørte gjennom Sykkylven sentrum og oppover mot Vellesætra. En lettgått og fin liten tur. Veldig mye tåke i dag, så vi så ikke stort lengre enn 50-100 meter. Var turleder.

Tirsdag 26. juli – Blåfjellet – Roaldshornet – Kleivedalsfjellet (1154 moh) (****)

Vi kjørte nordøstover Velledalen til vi kom til en veldig krapp sving, da tok vi rett frem opp langs Sunndalselva. Kjørte inn forbi Fitjastølen og Dravlausstølen og på sørsiden av Nysætervatnet. Vi gikk først opp østover til Blåfjellet, så videre vestover til Roaldshornet (på fremsiden er «Roalden» – skitrekket i Stranda) og avsluttet med Kleivedalsfjellet og så ned. Det var ganske tåkete hele dagen, men noen ganger fikk vi litt glimt utover. Var turleder.

Onsdag 27. juli – Hovdeåsen (*)

Fellestur med friluftsgudstjeneste på toppen av Hovdeåsen. Denne dagen var det knallvær og vi fikk super utsikt i alle retninger. Tok ikke lange tida opp fra P-plassen (en liten time?).

Torsdag 28. juli – Hundatinden (1234 moh) (****)

Vi kjørte til Hundeid, i Hundeidvika lengst nord-øst i Hjørundfjorden. Vi gikk opp Megardsdalen. Litt før Megardsstølen tok vi av stien og gikk rett vestover mot Keipen. Det var tåke helt til vi var oppe på ca 6-700 moh, da «gikk vi gjennom» tåka og kom over den og fikk et fantastisk skue utover et tåkelandskap under oss og topper og blå himmel over oss. Vi hadde lunsjen på platået øst for Keipen, og gikk deretter opp til Hundatinden. Tåka var kommet tilbake, men sola trengte gjennom med varmen. Vi gikk ned samme vei til platået, men gikk noen hundre meter lengre nord da vi skulle ned fra Keipen. Vi gikk nedover i en bregneskog og tåkeland, men tåka letta da vi var nesten nede ved bilene igjen.

Fredag 29. juli – Ålesund

Tanken var tur (Straumshornet), men på onsdag punkterte jeg, så jeg måtte inn til Ålesund for å få nytt dekk, og det ble et dagsprosjekt å få tak i det. Fikk til slutt tak i det på en forretning på Moa som måtte bestille dekk fra Kristiansund. Så mens jeg ventet på at timesekspressen skulle komme fra Kristiansund til Moa med dekket, tok jeg turen inn til Ålesund.

Lørdag 30. juli – Sykkylven – Oslo

Hjemreisedag. Pakke telt og kjøre sørover.

Mari rett over tåka
Nabotoppen på Hundatinden
Ned fra Hundatinden gikk vi gjennom en stor bregneskog
Den ustelde ulovlege veg... på vei ned fra Hundatinden
Ålesund by en dag i juli

Nordmarka på langs i kano

Skarvatnet fredag kveld

 

Dato: 24.-26. juni 2011

Sted: Vannveien gjennom Nordmarka, start ved Tverrsjøstallen og endte opp ved Skar

Privat/organisert: privat

Hvem var med: Mari, Marte, Fredrik og jeg

Overnatting: under åpen himmel

Kart: Nordmarka (1:50 000)

Fredag 24. juni: Tverrsjøstallen – Skarvatnet (1,5 km padling, 500 m sti)

Vi treftes på Skar, satte Fredriks bil der, lasta to Alleykanoer og all bagasje over i min bil, og kjørte ut av Oslo midt i rushtida… Det tok sin tid, men vi kom oss til Tverrsjøstallen til slutt. Ca 7 mil fra Oslo. Vi svingte av ved Jevnaker, bomvei opp (50 kr). Det hadde regnet endel i det vi satt i bilen, men det var meldt opphold fra kl seks og utover, og yr.no holdt hva det lovet! Kl. syv lesset vi ut av bilen og satte igang puslespillet med å få bygget to Alleykanoer. Det stilnet helt og ble en nydelig kveld. Vi padlet over Tverrsjøen, gikk en liten sti på noen hundre meter over til Skarvatnet (vi krysset veien der vi gikk opp sør-vest i Tverrsjøen, kom ned helt nord i Skarvatnet). Det var en rimelig bløt sti, så jeg og Marte delvis slepte kanoen på myr. Idet vi skulle sette kanoene på vannet reddet Fredrik en liten piplerkeunge fra drukningsdøden – den lå og plasket i vannet og kunne ikke fly. En nydelig liten pippip som vi fikk varmet og tørket litt før vi satte den fra oss til mora.

Vi padla til nærmeste, bittelille øy på Skarvatnet – rett vest for den lille hytta på østsiden av vannet – hvor vi slo leir. Der var det ingen mygg, og nesten ikke ved, så Fredrik og Marte padlet på vedjakt mens jeg og Mari startet på middagen. Klokka var ni-halv ti. Da de kom tilbake med ved hadde de sannelig reddet nok en fugleunge fra vannet. Denne ganga var det en liten kråkeunge som både fikk pledd (ullhals) og lue (pulsvante) å varme seg på før vi satte den tilbake til mor.

Bål, middag, dessert og kos langt inn i natta – herlig og lyse netter!

Bygging av Alley
Kråkungen Hugin
Ingen storfangst i kveld, kun en liten ørret
Herlig kveld rundt bålet
Trollsk stemning på Skarvatn
Fin kveld

Lørdag 25. juni: Skarvatnet – Buvatn – Pershusvatnet – Finntjern (myr) – Aklangen – Katnosa – Store Sandungen (10 km padling, 1 km sti, 4-6 km vei)

Våknet opp til en fin morra, og tok et morrabad. Litt kaldt, men forfriskende. Det blåste litt, men ga seg utover formiddagen. En lang frokost med speilegg og kaffe. Fint å ikke ha noe hast. I det vi skulle pakke sammen oppdaget jeg at det var kommet et stort insekt i skoen min – en libelle (?) (øyenstikker) som gikk ut av skallet sitt, og var igang med å blåse opp vingene. Vi fikk være tilskuere til en av biologiens spennende prosesser, og ble svært så fascinert av den lille, så det tok en stund før vi var på vannet.

Vi padlet til enden av Skarvatnet, gikk i land på østsiden av demningen, gikk en liten sti ned til Buvatn som gikk over i Pershusvatnet. Vi gikk i land på østsiden av demningen sør i Pershusvatnet og bar bagasjen ned til Aklangen. Deretter gikk vi opp for å hente kanoene. Det var en rimelig kronglete sti første halvdel, så vi padlet/dro kanoene over det lille vannet/myra, og bar så kanoene siste biten ned. Her var det en relativt fin vei, men ikke så god at det gikk an å trille kanoene. Vi tok lunsj i nordvestenden av Aklangen. Deretter kom ett av de lengste padlestrekkene, da vi padlet over Aklangen og så hele Katnosa. Det ble en utrolig flott og stille kveld. Marka24 ble arrangert denne helga, og vi fant rimelig mange folk ved Katnosdammen da vi var innom på besøk der. God stemning. Fra enden av Katnosa padla jeg og Fredrik ned det lille stryket fra Katnosdammen, over Storløken og Krokløken, og kom opp på veien der veien krysser elva med en bro. Her venta vi på Marte og Mari som hadde padlet inn i østsiden av Katnosa og trillet kanoen på veien 2 km. Vi fortsatte å trille på vei ca 4 km til vi kom til Store Sandungen. Da var klokka ni og vi var egentlig klare for leirslagning. Vi padlet bare rett ut til den første lille øya rett øst for broa. En koselig, liten øy med steinstrand rundt og en fin gressmatte midt på. Marte og Mari dro inn til land igjen og hentet ved, og gjorde klar middagen (fiskesuppe), mens jeg og Fredrik dro bort til Skysskafferodden for å skaffe fisk. Det vaket en god del, men ingen bet på før vi var nesten tilbake til øya og dro til elveutløpet av Katnoselva. Der fikk vi tre fine abbor. Mari hadde fått en tidligere på dagen, så da hadde vi en til hver. Det ble middag rundt midnatt og bål utover.

Spennende å følge utviklingen...
Vår lille kompis
Marte ser tilbake på øya på Skarvatnet der vi tilbragte natta
Mari prøver fiskelykken idet vi padler fra Buvatnet til Pershusvatnet
Pikene på demningen... - en utrolig flott deming i enden av Pershusvatnet
Redningsaksjon av en grein i fossen.
Fremme ved broa over Katnoselva etter turens elvepadling.
Trilling av kanoene på vei fra Katnosa til Store Sandungen

Søndag 26. juni: Store Sandungen – Hakkloa – Bjørnsjøen – Gåslungen – Øyungen – Skar (13 km padling, 10 km vei)

Lang og herlig morgen i dag også. Marte, Fredrik og jeg var ute og prøvde fiskelykken i utoset av Katnoselva mens Mari sov, men vi hadde ingen fiskelykke. Vi kom oss av gårde i halv to tida, og hadde en relativt lang økt over Store Sandungen før vi trillet kanoene 5-600 meter ned til Fløtmyrvika i Hakkloa. Da vi kom til bebyggelsen går det en kjerrevei på østsiden av et søkk, som vi skulle følge. Hakkloa var ca 2 meter under høyeste vannstand (HRV), så det var rimelig goldt og ikke så fint i sjøkanten. Det kom også en regnbyge som varte omtrent hele tiden vi padlet over Hakkloa, men til gjengjeld fikk Mari og Marte tilsammen 3 ørret under den bygen, og ytterligere to fisk var på kroken men rømte før vi fikk de opp i kanoene. Fredrik hadde fått en ørret i Sandungen. Så da hadde vi til lunsj idet vi gikk i land nesten helt sørvest i Hakkloa, kl halv fire. Fersk, stekt ørret, stekt flesk og speilegg – litt av en lunsj!

Vi hadde en god og lang lunsj før vi bar kanoene opp på trillene igjen, og trillet videre nedover to km til Bjørnsjøen. Vi gikk ut på en utstikker rett sør for der veien tar en brå sving østover. Padlet Bjørnsjøen i nydelig sol og etterhvert ganske så stille. Tok et bad idet vi kom i land ved Bjørnholt, ca 16-17 grader. Bjørnholt var åpen, så vi kjøpte oss hver vår store og gode skillingsbolle før vi trillet 4 km nedover og på sørsiden av Rottungen, og bar den siste lille kneika ned mot Gåslungen rett sør for Gåslungen gård. Elva/fossen som går ned fra Rottungen til Gåslungen er verdt et besøk i seg selv. En skikkelig terrassefoss!

Vi padlet gjennom siv og under en liten bro og kom ut i Øyungen. Sola gikk ned idet vi tok våre siste åretak og gikk i land ved demninga sørøst i Øyungen. Så var det bare å trille de siste par km ned til Skar og bilen, hvor vi var halv tolv. Det var varmt og fint, og en stor og god og tom parkeringsplass til å breie oss utover og pakke sammen alleykanoene.

En utrolig flott tur i årets lyseste helg!

Ruta gjennom Nordmarka

Ruta vår gjennom Nordmarka er tegnet inn med rød pil på kartene under, mens overnattingsplassene våre er tegnet inn med blå sirkler. Det var utrolig mange fine telt- og lunsjplasser underveis, så det var bare å velge og vrake. I tillegg var det lyst hele døgnet, masse fuglesang og nydelige markblomster i grøftekanten. En ideell tid for turen!

Tverrsjøstallen - Katnosdammen

 

Katnosdammen - Kikutstua
Kikutstua - Skar

Grotli – Geiranger – Åndalsnes

Nesten på toppen av Trollstigen, f.v. Hallgrim, Berit og Kjartan

Dato: 01.- 05. juni 2011

Sted: Sykkel Grotli – Geiranger, skitur Alnestind (Trollstigen), sykkel Geiranger – Åndalsnes

Privat/organisert: privat/organisert ifm DNTs landsmøte i Geiranger

Hvem var med: Sykkelturen: Berit, Hallgrim, Kjartan, meg, Alnestind: ca 15 stk

Overnatting: Union hotell Geiranger og Hotell Geiranger

Kart: Valldalen 1319 IV (M711) 1:50 000 (for tur til Alnestind)

Onsdag 1. juni: Grotli – Geiranger (38 km)

Kjartan og jeg tok buss fra Oslo til Grotli (NorWay bussekspress til Måløy om Strynefjellet). Berit og Hallgrim satt på med Christian, og lå litt etter bussen, så vi startet å sykle mot Geiranger. De første 15 km på Rv 15 vestover ble syklet i grått vær, regn, og kraftig motvind (7-8 m/s). Det var litt av en overgang å komme fra sommervarme Oslo og opp til snøen igjen. Rett før vi skulle svinge av nordover på Rv 63 traff vi Berit og Hallgrim. Regnet ga seg, og etterhvert fikk vi en og annen antydning til solstråle! Vi fortsatte den neste mila ganske flatt, med brøytekanter på opp mot 2-3 meter høye. Og mange døde lemen på veien! Så begynte nedoverbakkene den siste mila. Det var et fantastisk flott område og sykle i, og skikkelig hårnålssvinger her også. Og så grønt det ble når vi kom lenger ned i dalen – med utsikt mot Geiranger og Geirangerfjorden! På søndagen var det noen som gikk på ski til Blåtind (1632 moh), startet fra Djupvasshytta, ved vestsiden av Djupvatnet. På torsdag syklet Oddvin og Kjell Arne opp til Dalsnibba (1476 moh) – det var fritt for snø på veien hele veien opp. Vi ankom Hotell Union Geiranger, traff de andre, spiste en veldig god middag (buffet) og rigget opp utstillingslokalet. Første natta fikk vi overnatte på dette hotellet – flotte rom med fantastisk utsikt mot fjorden!

Fra vinter på Strynefjellet...
...til sommer i Geiranger
...til sommer i Geiranger
Godt fornøyde med valgt transportmiddel til landsmøtet, f.v. Kjartan, Berit, Hallgrim, meg
Godt fornøyde med valgt transportmiddel til landsmøtet, f.v. Kjartan, Berit, Hallgrim, meg

Torsdag 2. juni – Alnestind på ski (1665 moh)

Vi kjørte av gårde opp til Trollstigen, og traff resten av folkene som kom fra litt ulike steder, ved foten av Alnestind. Vi startet på ca 850 moh, og skrådde ganske rett vestover oppover. Det var en kraftig vind i dag, men den var sørlig, så vi gikk i le store deler av tiden. Det var kr. himmelfartsdag, og mange folk på ski mot Alnestind. Ganske så fint vær også, litt skya, men endel sol innimellom. Det hadde gått mange småras. Vi gikk opp mot toppen den «vanlige» veien, i skaret på østsiden av toppen. Fantastisk flott utsikt fra toppen. Det var godt med snø fremdeles hele veien opp. Men da vi rant ned kom vi til et parti med tydeligvis ganske ny snø som ikke hadde satt seg ordentlig. Den var dyp og tung. Det gikk et skred da vi var på toppen, der det var en person som ble tatt med. Han klarte å holde seg på toppen av skredet, men det var et relativt stort skred ift tiden på året. Fin tur nedover i gode forhold for det meste. Vi kjørte tilbake til Grotli. Denne dagen flyttet administrasjonen ned til Geiranger Hotell.

På vei oppover
På vei oppover
Alnestind, sett fra veien
Alnestind, sett fra veien
Marino og Børre på vei ned fra Alnestind
Marino og Børre på vei ned fra Alnestind

Fredag 3. og lørdag 4. juni – Forum og landsmøte DNT

Fredag kveld var vi på fjordcruise på Geirangerfjorden. Så opp til fjellgårdene Gumsdalen, Skageflå og Knivsflå, samt flotte fosser, som de syv søstre. Les artikkelen fra UT.no.

Søndag 5. juni – Geiranger – Åndalsnes (ca 80 km)

Vi hadde bestilt taxi til hotellet kl 0900, og fikk skyss opp 700 høydemeter opp Ørnesvingene. Det var helt ok ikke å starte med de…Vi hoppet av rett etter Oppskredtunnelen (ca 10-12 km), og startet sykkelturen ca halv ti. Den første mila var det flatt, og sola varmet etterhvert mer og mer. Det var sol fra nesten skyfri himmel, og knallgrønt gress og på trærne! Et nydelig landskap. Siste mila ned til Eidsdal og ferja var en eneste lang nedoverbakke, og vi rakk ferja kl. 1000 med 1 min margin. Vi kjøpte den obligatoriske svela, og fikk masse energi til å begynne oppstigningen da vi kom i land i Linge ca 10 (20?) min etterpå. Vi syklet langs fjorden til vi kom til Sylte. Da svingte vi nordøstover og startet turen opp den frodige og vakre Valldal – som også er kjent for sine ekstremt gode jordbær (men det var dessverre for tidlig for sesongen for at vi fikk glede av de…). De første par milene steg vi sakte men sikkert. Vi var også innom og så Gudbrandsjuvet, et sted Veivesenet har gjort til et flott «utkikkspunkt». Det skal visstnok også ligge et veldig spesielt hotell rett ved juvet, men det fant vi ikke. Vi fortsatte oppover, hadde lunsj ved elva som fulgte oss langs nesten hele veien, og hadde en fantastisk utsikt mot topper og tinder. Det var fint å sykle på denne tida. Perfekt temperatur til sykkelbukse og ull t-skjorte, forholdsvis lite trafikk ift det det nok er på det meste med bobiler, turistbusser og biler som kjører over Trollstigen om sommeren, samt flotte grønnfarger oppover dalen. Etter fire mil og 900 høydemeter stigning stod vi på toppen – på kommunegrensa mellom Norddal og Rauma kommune, som også er skillet mellom Sunnmøre og Romsdalen. På toppen her er det også en vardejungel uten like! Deretter var det nedover, nedover og nedover – en liten isstopp på veikroa på toppen av Trollstigen – og så ned alle svingene, og ut Isterdalen, en stopp på bensinstasjonen for å kjøpe med hamburger, og så bort tilRaumabanen og stoppet i Åndalsnes. Toget gikk kl 1616, vi kom dit 1610! Toget var rimelig fullt, og det hadde ikke vært mulig å bestille billetter til syklene på forhånd, så det var så vidt det gikk. Men vi fikk plass, satt oss inn og spiste burgeren, og sovnet rimelig kjapt mens toget sneglet seg oppover Romsdalen langs Rauma og vi fikk informasjon på både norsk, engelsk og tysk! Vi byttet tog på Dombås og var i Oslo ca halv elleve. Veldig fornøyde etter en veldig fin sykkeltur og fine dager i vakre Geiranger og området rundt!

Oppover Valldal
Oppover Valldal
Vakkert!
Vakkert!
Turens høyeste punkt og kommunegrensa mellom Norddal og Rauma kommune
Turens høyeste punkt og kommunegrensa mellom Norddal og Rauma kommune
På vei ned Trollstigen, med Bispen i bakgrunnen
På vei ned Trollstigen, med Bispen i bakgrunnen
Trollstigen sett ovenfra
Trollstigen sett ovenfra

For flere bilder, se her

Romsdalen

Mina med Stigbottshornet og Breitinden i bakgrunnen

Dato: 13.- 17. mai 2011

Sted: Basecamp på Bjorli, turer i området, kajakk ved Åndalsnes en dag, toppturer på toppen av Trollstigen to dager

Privat/organisert: organisert, KRIK Basecamp

Hvem var med: Totalt ca 120 personer

Overnatting: Bjorliheimen

Kart: Valldalen 1319 IV (M711) 1:50 000

KRIK Basecamp ble arrangert i 17.mai helga, med utgangspunkt i Bjorliheimen på Bjorli. Det var en rekke ulike aktiviteter, som kiting, elvepadling, riding, fallskjermhopping, seilfly, kajakk og toppturer på ski. Jeg var med som kajakkinstruktør lørdag, deltaker på topptur søndag og turleder på topptur mandag. Trollstigen åpner vanligvis i siste del av mai/starten av juni, men i år hadde den åpnet rett før helga. Veldig bra, da det ikke var særlig med snø før oppe i 7-800 moh, så det hadde blitt lang anmarsj dersom vi skulle gått topper rundt Isfjorden. Reisetiden fra Bjorli til Åndalsnes ca 45 min, fra Bjorli til Alnestinden/Ringshornet ca 1 time.

Fredag 13. mai: Oslo – Bjorli

Kjørte fra Oslo til Bjorli, ca 350 km, 6 timer inkl. middagsstopp.

Lørdag 14. mai: kajakkurs i Åndalsnes

Jeg var kajakkinstruktør sammen med Andreas og Vegard, og vi hadde introkurs havkajakk i våttkortstigen, med 13 deltakere pluss oss. Vi kjørte ned til Åndalsnes, til togstasjonen. Litt bortenfor båthavna var det fint å sjøsette kajakkene. Vi hadde litt teori på land, tok på oss våtdrakter, dro ut på vannet og hadde mer om åretak før vi padlet litt vestover, til vi nesten rundet neset på Åndalsneshalvøya. Der var en fin rullesteinsstrand, så vi tok inn der og hadde lunsj. Det ble ikke så lange padlinga i antall km, ca 2-3 km hver vei. Vi kokte kaffe og koste oss under et halvtak – det var litt utrygt for regn, men for det meste opphold og helt ok vær. Vi dro ut på vannet igjen, gikk gjennom noen flere åretak, noen padlet videre inn til utløpet av elva Rauma, mens de fleste av oss padlet tilbake til bilene. Så var det tid for kameratredning. Alle var uti, og fikk prøvd både å velte og å redde. Mye godt humør og god stemning!

Kajakkene på rullesteinsstrand i Åndalsnes

Søndag 15. mai: Ringshornet (1532 moh)

I underkant av 20 personer dro opp til Ringshornet (som faktisk er over grensa til Sunnmøre). Vi kjørte til p-plassen ved broa ved Slettvikane (720 moh). Derfra gikk vi ganske rett vestover til det lille vannet mellom 1120 og 1140 moh, tok lunsj der, før vi fortsatte opp i en bue først vestover så sørover opp breen og mot toppen på Ringshornet. Helt på slutten tok vi av skiene. Det var herlig snø de første hundremetrene nedover igjen, men ved ca 1100 ble det skikkelig sugeføre. Vi fulgte omtrent samme vei ned som vi hadde gått opp. Noe fjell og steiner som stakk opp, men ikke noe problem. Vi kunne gå på ski helt fra bilen. Turledere i dag var Torbjørn, Kristin W og Harald. Ganske grått, og vi så ikke toppen før vi var ferdige med lunsjen. Under lunsjen kom det også noen snøfiller. Ikke noe særlig utsikt på toppen, men nok sikt til at det gikk helt fint å gå. Da vi kom ned på parkeringa igjen begynte det å regne litt. Ingen vind, og ca 5 grader ved bilene. Vi gikk ca kl 1000, var nede ca kl 1530, inkl. lang lunsjpause og var en god stund på toppen.

På vei opp til Ringshornet, med Alnestinden i bakgrunnen
Gunnhild med den obligatoriske toppturbokskrivinga.
Kristin W nesten på toppen!
Ringshornet sett fra Alnestind (to uker senere)
Ringshornet sett fra Alnestind (to uker senere)

Mandag 16. mai: Alnestinden (1665 moh)

Vi kjørte til nesten samme sted som dagen før. Vi stoppet på veien ved ca 780 moh, rett nordvest for Alnesvatnet. Deretter gikk vi ganske rett vestover oppover (vi fulgte forslag/traseen fra toppturboka «toppturer i Romsdalen»). Da vi kom til breen, tok vi lunsj, og sola kom fram. Det var litt småskyet i dag også, men absolutt bedre enn dagen før. Ved breen tok vi litt sørvestover opp passet  sør for det utstikkende fjellet rett øst for toppen. Dette var det bratteste partiet, med 37 grader helling på det bratteste. Snøen hadde satt seg godt, og svært liten skredfare1, så det vurderte vi som trygt. Vi fortsette oppover, og tok nord-vestover igjen da vi var over det bratteste, til vi stod på toppen. Vi så over til Finnan der en annen tur gikk denne dagen, samt over til Breitinden og Stigbottshornet østover. Vi fulgte samme trasé nedover som der vi hadde gått opp. Denne dagen var snøen veldig god nesten helt ned til bilen. Ca samme temperatur i dag som i går. Varmt å gå, man trengte ikke noe særlig med klær, men overskyet. I dag var jeg turleder sammen med Fredrik, Mina og Bjørnulf. Vi dro opp ca halv elleve, og var tilbake ca kl 1600 – en gruppe på 20 personer, med lunsjpause og en god pause på toppen. Også i dag, da vi satt godt og tørt inne i bilene igjen, kom regnet virkelig, og sendte en lang og våt skur – og vi var enda mer fornøyde!

Utsikten nesten fra toppen. Til venstre står Stigbottshornet (1583 moh).
På vei opp mot det bratteste partiet, nesten fremme på toppen av Alnestinden.
På toppen av Alnestind! F.v. Mina, Anne Marit og Fredrik
Finnan sett nordvestover, fra Alnestinden (1786 moh)
Herlig! På toppen av Alnestinden, med utsikt bakover (østover) mot Trollveggen!
Takk for fine turer!

Tirsdag 17. mai: Bjorli – Oslo

Tirsdagen ble 17. mai feiret med flaggheising, god frokost, 17.-mai gudstjeneste, tog, potet- og sekkeløp og grilling før folk satte turen hjemover.

Trollheimen – trekanten

Over Finnskaret, med Snota rett imot, på vei ned til Trollheimshytta

Dato: 21.- 25. april 2011

Sted: Trollheimen, trekanten: Osen – Gjevillvasshytta – Jøldalshytta – Trollheimshytta – Gjevillvasshytta – Osen

Privat/organisert: privat (påsketur)

Hvem var med: Knut Andreas, pappa og jeg

Overnatting: Gjevillvasshytta – Jøldalshytta – Trollheimshytta (sov ute under åpen himmel) – Gjevillvasshytta

Kart: Trollheimen (turkart) 1:50 000

Årets påsketur gikk til Trollheimen. Det er tidenes seneste påske, og lite snø på østlandet. Flere av DNTs hytter i Rondane og øst på Hardangervidda er stengte, men værmeldingene og snøforholdene var meldt veldig fine i Trollheimen – noe som absolutt stemte. Dette ble en påsketur med slikking av sol, klisterføre og lange dager. Det ble ikke mørkt før i halv ti-ti tiden.

Torsdag 21. april: Osen – Gjevillvasshytta (9 km)

Vi dro direkte fra Hemsedal, over Valdresflya og til Osen noen få km opp fra Oppdal. Brukte ca 6 timer, og fant påskas første regndråper akkurat idet vi kjørte fra Oppdal og til vi hadde gått de første hundre metrene mot Gjevillvasshytta. Heldigvis sluttet det ganske raskt, og vi så ikke noe mer til verken regn eller skyer før noen minutter på søndagen. Veien inn til Gjevillvasshytta var oppkjørt, og veldig greit å gå. Det begynte å bli litt tynt med snø noen steder, men veldig fint klisterføre. Vi kom fram til Gjevillvasshytta (Betjent i sesong, ubetjent ellers, Trondhjems Turistforening, 710 moh) og ble hilst velkommen av Randi og Brit – kjempekoselig! Passe fullt med folk, og andre servering kl. 1930 (første serveringer er kl 1800). Treretters med fiskesuppe, laks og riskrem. Tom Collins og 10 000 i peisestua etterpå. Koselig rom, nr 15 – med utsikt mot Gjevillvatnet og ned på trappa.

Flotte Gjevillvasshytta
Pappa i vinduet på rommet vårt
Frokost på Gjevilvasshytta

Fredag 22. april: Gjevillvasshytta – Jøldalshytta (22 km)

Frokost kl. 08-09, et nydelig påskefrokostbord med masse godt pålegg og havregrøt. Vi smurte oss gode nister, smurte skiene med klister, på med t-skjorta, og ut på ski under en blå, blå himmel med en stooor sol på, og mange varmegrader da vi var av gårde i titiden. Turen gikk først gjennom bjørkeskog, så noen km gjennom nydelig furuskog (Gjørdøldalen) med utsikt opp mot Blåhø. Så opp på snaufjellet. Da vi var oppe på flata på ca 1000 moh, og litt før Høghøa, deler kvistaruta seg mot Trollheimshytta og Blåhø (vestover), eller fortsette nord-østover mot Jøldalshytta. Vi tok sistnevnte, gikk vest for Høghøa, og rant ned og krysset elva Minnilla. Den var allerede åpen, men der hvor sommerløypa går er det en liten bro som det gikk an å krysse. Vi så også masse folk som gikk vestover, sør for Kjølen, og opp mot Svarthøtta (1548 moh), så ut som en fin tur. Vi hadde en lang lunsjrast i solsiden rett etter vi krysset elva, før vi tok siste oppstigning, gikk over Skrikhøa (her var det endel bare flekker der kvistaløypa gikk), og rant ned Vaulan og videre rett nordover til Jøldalshytta. En veldig fin og enkel nedkjøring. På Jøldalshytta (Betjent i sesong, selvbetjent ellers, Trondhjems turistforening, 790 moh) ble vi ønska velkommen av vertinna Gunnilla. En utrolig flott og koselig hytte dette og – og veldig god mat. Som på Gjevilvasshytta var det også her servering kl 1800, og andre servering kl. 1930 hvis behov (og denne dagen ble det til og med en tredje servering kl. 2030). Til middag var det ertesuppe først, så salt kjøtt, pølser, potet og kålrabistappe, og eplekake til kaffen. Fantastisk kveld med nydelig utsikt sør-vestover mot Geithøtta og Svarthøtta. Ca 60 stykker som overnattet. Under normalen, men de var godt fornøyde pga sen påske og lite snø.

Fra Jøldalshytta kan man gå opp på Trollhetta (1616 moh) på vinterstid, og om sommeren går det en sti over Trollhetta og ned til Trollheimshytta.

Minnilla inn mot Svarthøttamassivet
Meg med utsikt østover forbi Nerskogen

Knut Andreas og pappa med Høghøa i ryggen (sørover)
Koselige Jøldalshytta

Lørdag 23. april: Jøldalshytta – Trollheimshytta (20 km)

Nok en dag med herlig frokost, og herlig vær – mange plussgrader, vindstille og sol – i dag igjen! Pga litt lite snø og ganske mye råtten snø i skogen ved Trollheimshytta, ble vi rådet til å gå på sørsiden av Geithøtta (sørvestover), selv om det er løypa på nordsida av Trollhøtta som er kvistet. Vi gjorde det, og for en flott dal vi gikk inn i – Litlsvartådalen. Da vi hadde lunsjpausen vår (inkl. påskeegg pappa hadde tatt med), gikk det en flokk med 10-15 reisdyr forbi oss – bare ca hundre meter fra oss. Og vi møtte flere ryper. Noen av de var vi ganske nære. Det er også lemenår i år, og det krydde av lemen i fjellet. Det medførte også at vi ble rådet til ikke å drikke smeltevannet, da mye død lemen kunne forårsake såkalt harepest.

Vi fortsatte opp over Finnskaret, før det bar nedover med den flotteste utsikten rett mot Snota (1669 moh). Vi traff igjen på en større flokk rein på kort avstand, nærmere 30-40 stykker denne ganga. Det var nydelig slusjsnø nedover mot fossen ved Slettåa, og vi hadde blitt advart mot den siste kneika ned mot Trollheimshytta. Men sola hadde stått så på, at det var slusj nedover her også, så ingen problem å komme ned. Vi kom snart ned i furuskogen – en fantastisk gammel og fin furuskog, med spredte trær. Og midt i her lå Trollheimshytta (Betjent i sesong, selvbetjent ellers, Trondhjems turistforening, 540 moh). Nok en fantastisk tømmerhytte. Ved siden av lå Johanstuggu – dalens eldste hus. Her var det Kari som var tilsyn, med et ungt, svensk par som ble lært opp til å være sommerens vertskap. I dag var det kjøttsuppe som stod på menyen, og kake til kaffen. Utrolig hyggelig peisestue her også, med kun levende lys og fyr på peisen. 34 stykker som overnattet. Det var så fin kveld, at jeg tok med soveposen jeg hadde med i sekken som nød, liggeunderlag og la meg i furuskogen litt ovenfor hytta. I løpet av natta hørte jeg orrfugl like ved, og så så vidt en skygge som fløy forbi meg da jeg snudde meg for å se.

Fra Trollheimshytta kan man gå på Snota både vinter og sommer og Trollhetta på sommeren. Snota er en rimelig lang, men forholdsvis enkelt tur. Som Kari sa, hun bruker ca 5 timer opp og 3-4 timer ned, «og jeg er en vanlig husmor».

Dagens lunsjpauseunderholdning - en flokk reinsdyr på nært hold
Pappa nyter morgenkaffen foran Trollheimshytta
Johanstuggu - dalens eldste hus
Ingenting er som uteovernatting og bli vekket av sola...

Søndag 24. april: Trollheimshytta – Blåhø (1671 moh) – Gjevillvasshytta (28 km)

Ble vekket av sola som kom opp bak Trollhøtta. Gikk ned til hytta for frokost. Igjen en dag med strålende sol, blå himmel og plussgrader. Men i dag kom fellene på før klisteret. De var greie å ha på da vi skulle opp igjen bakken vi kom ned dagen før, langs Slettåa. Den kvista løypa gikk innover i Slettådalen, en utrolig flott dal, og opp nesten 500 høydemeter til Svarttjønnin. Vi gikk jevnt og sakte opp, og bakken gikk egentlig veldig greit. I dag hadde vi lunsj med litt vind, men det var kanskje vel så greit at vi ikke satt så lenge. Vi satte fra oss sekkene vest for Svarttjønnin (1312), og gikk opp til Blåhø (1671 moh). Vi fulgte ryggen sørover og dreide så sørvestover langs ryggen opp til toppen. Fantastisk flott utsikt utover, og finfine bakker nedover i «bollen» ned fra Blåhøbreen. Vi gikk inn igjen på kvistet løype, og over passet ved Falkfangarhøa, rett nord for 1399. Her var det helt bart, og permanent merket da dette var en ganske trang overgang der du skal vite hvor du går i tåke og dårlig sikt. Deretter var det nedoverbakke hele veien ned fra Falkfangarhøa, ned Gjørdøldalen og ned til Gjevilvasshytta. Det var skikkelig sugeføre, så vi kunne stå rett ned hele tida! Idet vi kom over passet begynte det å komme skyer og tetne litt til i høyden. Da vi begynte på Gjørdøldalen kom det noen regndråper i 5 minutter, men da vi kom lenger nedi dalen sluttet det å regne og sola kom fram igjen, og lagde den mest fantastiske røde himmelen over Blåhø da den gikk ned noen timer senere. De siste par km på kjerreveien var det smeltet veldig mye, så til tider gikk vi på ski i gjørma. Det var godt å komme fram til hyggelige Gjevilvasshytta. Vi rakk en øl på trappa og andre servering kl. 1930 – i dag var det rømmegrøt og spekemat og bløtkake til kaffen. Nok en hyggelig kveld, og vi var rimelig gode og møre da vi krøp til køys.

Pappa på vei mot Blåhø med Trollhetta i bakgrunnen
Knut Andereas siste biten opp til toppen av Blåhø
Det obligatoriske toppbildet av turfølget
Solnedgang over Blåhø, sett fra Gjevilvasshytta
Utsikt vestover, med Okla til venstre og Gjevilvasskammene til høyre
Takk for turen

Mandag 25. april: Gjevillvasshytta – Osen (9 km)

Denne dagen var det litt disig da vi satte av gårde etter frokost, men ikke desto mindre varmt – sola skinte nesten enda mer gjennom skylaget og varmet opp lufta. Det hadde smeltet en del på veien, men det var bare et par steder vi måtte ta av skiene. Vi kom fram til bilen ved Osen kl elleve, hadde en skiftings der, og kjørte nedover Gudbrandsdalen til Oslo – i underkant av 6 timers effektiv kjøring uten kø.

Nordmøre – sørlige del av Fjordruta

På vei opp mot Tverrlihytta første dag.

Dato: 23. feb.- 1. mars 2011

Sted: Nordmøre; Halsa – Vinjerøra

Privat/organisert: organisert, DNTs vinterturlederkurs

Hvem var med: Jørgen og Lars-Christian (kursholdere), Christine, Lea, Nina, Per-Arne, Håvard, Kjell Magne, Martin, Ingvild, jeg, Juel Victor (fotograf)

Overnatting: Tverrlihytta, Hardbakkhytta, snøhule, Storlisetra, Kårøyan

Kart: Halsa (M711: 1421-3) 1:50 000  og Vinjeøra (M711: 1421-2) 1:50 000

Onsdag 23. februar: Åskardhøgda – Tverrlihytta (9 km)

Vi møttes på bussen som gikk fra Trondheim til Halsa, etter en natt på nattoget fra Oslo. Alle bortsett fra Martin (som kom andre veien fra Ålesund), treftes på bussen, og ca halv ett på formiddagen (etter nesten 2,5 timers busstur) gikk vi av på Åskardhøgda (727 887). Været var fantastisk, helt vindstille og sol fra klar himmel. Ganske bratt oppstigning på en godt opptråkka vei nordøstover mot Belevatna. Vi lunsjet ca en km før nedre Belevatna, med en fantastisk utsikt mot Trollheimen. Vannene ligger på 428 og 437, og lå rett over tregrensen. Jeg snakket om vinter- og nattorientering, og etter lunsjen fortsatte vi mot Tverrlisetra i ganske rett linje nordøstover slakt oppover, med høyeste punkt en drøy km før hytta, på sadelpunktet på 500 moh rett vest for Litlvatnet. Det var lite snø i fjellet, men minusgrader og en nydelig solnedgang. Kom fram til koselige Tverrlihytta (560 moh, Kristiansund og Nordmøre turistforening) som ligger absolutt best tilgjengelig sommerstid. Vinterstid dersom man kommer den veien vi kom, altså sørfra, må man opp en bratt stigning rett før hytta med til tider 30 graders hellning, som man skal være påpasselig på. Det var en fantastisk utsikt også herfra, og et flott område, «gryteformet», rundt hytta. Joikaboller og kjøttboller med potetmos på menyen. God stemning og planlegging av neste dag og tema skred om kvelden.

Utsikt mot Tverrlihytta fra rutas høyeste punkt, hytta sees i øvre venstre "rute".

 

Torsdag 24. februar: base på Tverrlihytta – dagskurs skred

Temperaturen hadde steget, og det var plussgrader midt på dagen. Vi gjennomførte dagskurs skred i nærheten av hytta, delt inn i to grupper, med både snøkjennskap, snøprofil, spadeprøve, lag i snøen, skredsøk, sender-mottaker og teori rundt skredlære. Alle i gruppa hadde fått beskjed om å ta med litt ekstra til matlagingen. I dag dro Nina opp 1,5 kg elgkjøtt – og det ble en gourmetmiddag med masse hvitløk, chili og ekstra krydder til elgkjøttet.

 

Lars-Christian sjekker snøforholdene

 

Hardakkhytta sett fra vestsiden, der sommerruta kommer frem til hytta.

Fredag 25. februar: Tverrlihytta – Hardbakkhytta (11 km)

Startet ut med å renne ned på langs sørøstover fra Tverrlihytta, og gikk over myrene og i skaret mellom Båsan og Skarven. Idet vi traff skoggrensa ble veivalgene litt vanskeligere. Vi var usikre på hvordan skogen var, og det viste seg å være ganske småkupert. Det var for alvor blitt varmt i «dalene» uten vind, og påskestemningen var på plass og sola skinte. En lengre vurdering nordøst for Skarven om vi skulle velge oppstigningen på nordvestsiden av Holtakammen, eller gå rundt Holtakammen på sørsiden. Det var mye vekt på veivalg, hellningsgrad, risiko og gruppeledelse. Selv om den «vanlige» veien er nordvestsiden av Holtakammen (jfr hyttetilsyn), valgte gruppa å gå rundt, da den «vanlige» veien enkelte steder har mer enn 30 graders helning. Vi gikk rett vest for Lomtjørna og opp på ryggen sør for Holtakammenopp om Gravvollvatnet der vi lunsjet. Det ble en veldig fin tur, og terrenget var ikke så vanskelig som vi hadde fryktet. Etter lunsjen fortsatte vi ganske rett nordøstover over Lykkjefjellet (rett på østsiden av toppen). Sør for Svarthammaren gikk vi over det lille vannet på nordøst for «krysset» 870 960, og fortsatte opp ryggen nordøst for denne. Vi tok en «U-sving» vestover og gikk på sørsiden av det lille, lange vannet noen hundre meter sørvest for Hardbakkhytta, vendte nordøstover igjen, og gikk i solnedgangen opp mot Hardbakkhytta (785 moh, Kristiansund og Nordmøre turistforening). Dette var en flott hytte, som lett kan bli nedsnødd dersom det er mer snø enn det vi hadde nå! Artig arkitektur, og igjen, en formiddabel utsikt! Litt fuktig i hytta, men som på Tverrlihytta, godt utstyrt selvbetjeningslager og koselig stue/kjøkken med masse bøker og koselige kaminer. På dagens meny stod bacalao – vi var jo tross alt på Nordmøre! Kvelden ble i dag også brukt til forbereding av neste dag.

Siste biten opp til Hardbakkhytta i solnedgangen, med utsikt sørover mot Trollheimen..
Fint lys på kvelden, Hardbakkhytta ligger rett bak kollen bak.

Lørdag 26. februar: Hardbakkhytta – snøhule i Bjørnadalen (14 km)

Nydelig dag i dag også, litt vind på toppen, som ga seg fort da vi kom litt bort fra toppene. Som Tverrlihytta lå også Hardbakkhytta høyt oppe, og krevde en litt bratt (for fjellski med tung sekk i alle fall…) nedkjøring. Vi hadde fått punkter vi skulle innom på veien, første punkt på Neverholttjønna (478 moh), halvannen km i luftlinje fra Hardbakkhytta. Vi kjørte ned øst for hytta – noen steder bratt ca 30 grader eller over, så det var litt utfordring å finne best mulige nedfart under 30 grader. Vi fortsatte sør for Løåfjellet mot Vassdalssetra, gikk på sørsiden av Skorvhatten og svingte nordover til Jensslættvatnet der vi spiste lunsj. Alternativ og fin rute fra Hardbakkhytta ville vært i høyden, nordover fra hardbakkhytta, over Hardbakkfjellet og Dyrstoltjønna og enten sørover over Løåfjellet eller om Dyrstolan til Skorvhatten. Etter lunsj gikk vi videre over Øvre Langvatnet (fant forresten rennende vann i elva mellom Øvre Langvatnet og Jensslættvatnet der vi fylte opp flasker og termoser) før vi begynte å stige nordøstover fra Heimre Langvatnet til Bjørnadalen. Vi prøvde ut å gå ca 100-200 meter hver, og så byttet førstemann. På denne måten ble det en jevn driv av hele gruppa oppover, samtidig som førstemann fikk en liten pause da den «trådte av» og ventet på at hele rekka skulle gå forbi. Ulike meninger om det var en god måte eller ikke, men det førte i alle fall til at vi tok stigninga på kun 20 minutter. Snøhuleskavler var det ikke flust av. Fremherskende vindretning i området var vestlig, og vi fant en god skavl litt oppi sida ca 950 026. Vi gravde tre huler, alle litt ulike: vår (meg, Lea, Christine, Martin og Håvard) var ganske «klassisk» – gravde inn fra to tunneler, så inn mot hverandre, og lagde et platå der vi sov, før vi tettet igjen den ene inngangen. Hule nr to (Ingvild, Nina, Per-Arne og Kjell Magne) gravde også inn fra to sider, men hadde en gjennomgående gang mellom disse, og et platå innover, enda høyere opp enn vår. Tredje hule – Casa de Juel (Juel Victor, Jørgen og Lars-Christian) gravde inn én tunnel, med lang gang, plass til én person på den ene siden, plass til to personer på den andre siden. Positivt her er at det også fungerer godt som benk. Koking av vann skjedde parallelt med snøhulebygginga. Etter vi var ferdige – varierte mellom 3 og 5 timer pr hule, spiste vi real turmat – enkelt og greit i hula! Vår hule sovna i halv ellevetida.

Lea på vei ut av Hardbakkhytta lørdag morgen.

Søndag 27. februar: Snøhula – Storlisetra (8 km)

Vi stod opp kl 0300, og begynte å gå kl. 0400. Det var nattorientering som stod for tur. Vi beveget oss ganske sakte, men fikk prøvd ut litt ulikt som ble en god diskusjon senere på dagen. Rett sør for Sjettenholvatnet, idet vi begynte litt nedstigning før oppstigningen igjen, stoppet Håvard og ba oss ta på dunjakka, beinet hans streika, og vi måtte finne ut hva vi måtte gjøre, hvilke muligheter vi hadde. Klokka var ca halv seks. Det var dekning i området (noe det var store deler av hele ruta), vi så på alternative ruter, og hva hvis Håvard ikke kunne gå lengre. Vi endte på at gruppa delte seg, slik at Håvard, Jørgen og Kjell Magne tok «nedre» rute – over Skjettenholvatnet, og nordøvstover langs Spjøta til Storlisetra. Her var ingen stigning og minimalt med nedkjøring. Dersom det viste seg underveis at Håvard ikke kunne gå lengre, var de også her nærmere vei og muligheter til å eventuelt ringe etter scooter. Heldigvis ble ikke det nødvendig, og Håvard fortsatte sammen med resten av gruppa også videre til Kårøyan neste dag. Resten av gruppa fortsatte over fjellet, opp mot høyden 655 vest for Middagslivatnet. Vi rundet kollen 655, dro rett nordover til det lille vannet på 988 042, fulgte elvedalen nordøstover ned til Storlivatnet hvor vi lunsjet i halv ni tida. Deretter fortsatte vi over høyden 485, og ned siden nordøstover mot Storlisetra. Vi kom etterhvert ned i skogen. Vi hadde som ett av punktene vi skulle innom, den første lille kollen sørvest for storlisetra (002 059). Etter dette var det bare å kruse nedover mot Storlisetra. Ikke lenge etter kollen, ca 550 meter før Storlisetra, faller Lea og brekker beinet! Alle løper til henne og fordeler seg på å ta vare på henne, få spjelket benet og laget skikjelke. Det tar en liten stund før Nina kommer med paracet – og da klarer ikke Lea mer (hun klarer ikke piller…), da røper hun seg at det er bare spill. Utrolig lettet! Men vi fortsetter som om hun var blitt skadet, og bygger tidenes skikjelke som er utrolig solid. Lea blir trukket ned de 550 meterne, det er ganske kupert og dyp snø, men vi finner en trasé, og tar av skiene og sekkene og trekker henne (to staver er festet foran og to bak). Jeg finner slakeste vei gjennom løssnøen frem til scootersporet, går på ski denne løype. Fire andre personer tar med sekkene og skiene og går opp løssnøen frem til scootersporet, og setter fra sekkene og skiene der. Deretter går vi tilbake og trekker Lea ned hele veien til Storlisetra (240 moh, Kristiansund og Nordmøre turistforening). Hele episoden tok ca 2 timer, ganske lang tid, men veldig lærerik. Vi er på setra rundt tolv, der Jørgen, Håvard og Kjell Magne har kommet fram og laget suppe til lunsj til oss. Vi får oss en times søvn før vi har en økt fra ca kl tre til seks, med teori, evaluering, skikjelke og skredsøking med sender mottaker og søkestenger. Dagens meny finner man ikke maken til! Håvard var sjefskokken med god hjelp fra Ingvild og Lea. Det ble toast med pesto, ost og bacon til forrett, storfekjøtt med potetmos med chili, erter og mais, ingefær, champignon og hvitløk til hovedrett, og pannekake med hermetiske pærer, kokos og sjokoladesaus til dessert! Herlig mat, og godt var det, for det var litt lite utvalg på selvbetjeningslageret her. Kun en halv pakke havregryn og to pakker knekkebrød, men det er utrolig hva som kan trylles frem av dette pluss nudler til frokost neste morgen…!

Mandag 28. februar: Storlisetra – Kårøyan (11 km)

Første dag med antydning til lavt skydekke og ikke sol. Det kom både en regnskur og en snøskur før vi startet, men kl 0900 var vi av gårde og sola kom om ikke lenge, og det ble nok en smeigedag. Herlig for turens skyld, men litt for bra vær for kursets skyld… Vi tok øvre veien, opp til Storlivannet og over dette, sørover til Middagslivatnet, østover og rundet ryggen ned fra Knippelfjellet, sør til vannet 532 hvor vi lunsjet. Deretter opp til dagens høyeste punkt på 620 moh før en flott nedkjøring (selv om ganske gjennomslagsføre…) på sørsiden av Anderslifjellet mot Mushaugsetra, videre østover mot Fossan, og nordøstover gjennom skogen til Kårøyan (280 moh, privat). Fra Fossan traff vi på scooterspor. Kårøyan var en fantastisk flott plass med et herlig vertskap. De har åpent i sommersesongen, og åpner for grupper i vintersesongen. Huset var et gammelt, langt laftehus fra starten av 1800 tallet – dvs huset var bygget i tre perioder så vidt jeg forstod. Herlig dusj og tre retters middag etter evaluering av dagen og kurset. En verdig avslutning!

 

Christine og Kjell Magne tar av seg fellene og gjør seg klare for siste nedkjøring mot Kårøyan.

Tirsdag 1. mars: Kårøyan – hjem

Minibuss var bestilt til avreise kvart på ni, og vi dro av gårde etter en god frokost. Ca 15-20 min kjøring ned til Vinjeøra der bussen kom og tok oss videre mot Trondheim.

Et utrolig flott område som absolutt frister til gjenbesøk – både sommer og vinter. Været var fint hele uka, for det meste sol, lite vind, og rundt 0 grader. Kortfellene ble mye brukt. Vi møtte kun ei dame i løpet av hele uka, nesten ikke andre skispor, noe scooterspor, men virker som et ganske lite brukt område vinterstid.