Første del av påska tilbragt i Rondane. Lite snø på sør- og østlandet dette året, men tilstrekkelig med snø i Rondane. Skareføre og mye vind så de planlagte toppturene ble omgjort til dalturer.  Rondanes mektige skue var likefullt til stede.

Dato: 30. mars – 3. april 2012

Sted: Rondane, fra Mysuseter

Privat/organisert: privat

Hvem var med: Lars Erik og jeg, Varg og Karo

Overnatting: telt

Kart: Rondane Sør, turkart (1:50 000, 2009)

Fredag 30. mars: Mysuseter (1 km)

Vi møttes på Otta i sekstida, jeg kom med tog fra Oslo og Lars Erik og hundene med bil fra Trondheim. Etter siste innkjøp av matvarer kjørte vi opp til Mysuster og parkerte på en tilrettelagt parkeringsplass rett ved Røde Kors (30 kr dagen). Vi startet å gå kl 2000 i en fin kveldssol, men gikk ikke mer enn en drøy km før vi slo opp teltet bak en kolle (øst for Berget, 1025 moh) rett før vi kom opp til selve vidda. Klokka ni var teltet oppe og vi kunne krype inn og kose oss med en god kopp kaffe!

Lørdag 31. mars: Mysuseter – teltplassen – Fremre Illmannhøe (1602 moh) – Rondvassbu – teltplassen (16 km)

Etter en lang morgenstund med frokost og morgenkaffe i solen utenfor teltet gikk vi innover mot Rondvassbu. Vi fulgte kvistet løype ca 8 km inn- og oppover, og fant en fin teltplass bak en kolle på 406 589. Det var meldt mye vind fra nord og nord-nord-vest, og plassen lå ganske i ly for dette, i tillegg til at det var åpent vann fra en bekk som rant like ved. Perfekt base for noen dager i den vakre fjellheimen!

Vi satt opp teltet, spiste lunsj og satte kursen oppover mot Fremfre Illmannhøe (1602 moh). Det var for det meste skarete og hardt føre så det var ingen problem å gå opp. Sola kom og vi fikk et flott skue utover Rondemassivet. I løpet av den lille pausen på toppen begynte det å blåse kraftig, og vinden fulgte oss nedover siden mot Rondvassbu. Der gikk vi inn og forhørte oss om forholdene, været og litt annen småprat og tok en pils i peisestua. Vi dro tilbake til teltet i skumringstimen og fikk tre flotte km på ski i det månen sto opp og overtok for sola.

Søndag 1. april: teltplassen – Peer Gynt hytta – teltplassen (20 km)

Vi våknet opp til lavt skydekke og veldig mye vind. Toppturplanen ble skrinlagt ganske raskt, men vi bestemte oss for å ta turen vestover mot Peer Gynthytta. Hvis det klarnet/stilnet underveis var det mulig å gjøre om på planene og ta turen opp til Ljosåbelgen (1948 moh). Vi hadde vinden imot oss (liten kuling?) de ti km inn mot Peer Gynt hytta. Kvista løypa gikk sør for Randen (1388 moh), en løype som ikke vistes på kartet. Vi gikk i en sørhelling hele tiden, og på skareføre ble det ganske slitsomt for anklene. Men med hundene foran hjalp det på. Vi kom til koselige Peer Gynt hytta og på grunn av vinden valgte vi å ta lunsjen innendørs. Hundene derimot ble igjen ute og det tok ikke lange tida før Karo fant le i en vinduskarm, mens Varg hoppet glad og fornøyd og tok imot alle som ville bli tatt imot med stor iver. Peer Gynt hytta er privat drevet og hadde oppe fra palmelørdag og ut påsken. En utrolig koselig hytte med mye historie både i og på veggene. Vi bestilte kakao og vafler men glemte ut at det krevdes kontanter og at kortet ikke gjelder over alt i fjellheimen… Men det ble kjapt fikset med at vi fikk med oss en giro. Mange folk kom og gikk under pausen vår, hovedsakelig fra Høvringen og hovedsakelig dansker på løypeski uten stålkanter. Vi var uten tvil glad for at våre ski hadde stålkanter!

Hjemveien gikk lettere da vi hadde vinden i ryggen, men det var blåst opp ytterligere og det kom noen skikkelige vindkuler fra tid til annen. Da vi kom tilbake til teltplassen gravde vi en snøsofa i sørøsthellingen og hadde det relativt lunt frem til vi krøp inn i teltet for middag.

Mandag 2. april: teltplassen – Bjørnhollia – teltplassen (28 km)

Også denne dagen ble toppturplanen til Veslesmeden gjort om til en bortovertur på grunn av lavt skydekke og mye vind fra nord-nordvvest. Vi la kursen østover gjennom Illmanndalen til Bjørnhollia. Vi startet i dag med vinden i ryggen og tankene gikk til at det ikke er sikkert det blir like behagelig på tilbaketuren. Det var skare her også, men over småvannene gikk det lett. Etter Illmanntjønnen, ca halvveis, begynte det å gå nedover. Jo lenger ned vi kom jo lunere ble det og jo mindre snø ble det. Siste km ble gått på beina, men for en nydelig dal! Sola kom så vidt fram og bekken hadde åpnet seg og bruste mintgrønn og lystig nedover. Selve tunet på Bjørnhollia var omtrent tomt for snø, men det betydde ingenting for gjestfriheten. Hundene fikk hvile innendørs i hundeburene og vi fikk kakao, kaffe og en vanvittig god gulrotkake i tillegg til medbragt lunsj. Det var langt fra fullt på Bjørnhollia; to familier og en venninnegjeng, men kort tid før vi skulle dra kommer et par med skiene på sekken inn på tunet, og det var Martin fra folkehøgskolen og kjæresten! Utrolig hyggelig å treffe kjentsfolk i fjellet.

Det var meldt en del økning i vindstyrke fra kl. 2000, og vindretningen var fremdeles den samme. Så vi hadde satt avgang fra Bjørnhollia til senest kl 1600. Kvart over fire var vi igang, og sola var kommet enda sterke til syne. I dalen var det lunt og påskestemningen ble mer og mer fremtredende. Vinden lot vente på seg, den hadde derimot avtatt og til tider kom den faktisk i ryggen. Det ga oss en fantastisk flott skitur oppover Illmannsdalen. De truende skyene i vest forsterket det hele der sola skinte fra blå himmel over oss, og etterhvert gikk ned over Smiubelg- og Smedmassivene. Vi kom oss ned (ca kvart på åtte) og inn i teltet og vel så det før vinden kom og røsket skikkelig i teltet.  Middagen ble av den grunn også i dag fortært innendørs.

Tirsdag 3. april: teltplassen – Mysuseter (9 km)

For en morgen å våkne opp til! Sola skinte fra vindstille, knallblå himmel. Det var ikke annet å gjøre enn å ta soveposene , liggeunderlagene og primusen ut og opp på knausen med den gode utsikten like ved. Der ble det stekt pannekaker og kaffe og virkelig nytt været, påsken og livet!

Etter tidenes frokost pakket vi sammen teltplassen og fikk en meget behagelig og fornøyelig tur slakt nedover til Mysuseter. Etter noe små startproblemer var også Karo igang og løp og trakk som best han kunne, og både hunder og mennesker koste seg maks før vi satte kursen mot Trondheim etter fine påskedager i Rondane!