Kategori: 2012

Høsthelg med vakre farger, god temperatur og utsikt over hele Trollheimen fra Okla (1580 moh) og fantastisk opphold på Gjevillvasshytta hos Randi.

Dato: 31. august – 2. september 2012

Sted: Gjevillvatnet, Trollheimen

Privat/organisert: privat

Hvem var med: Mari og jeg

Overnatting: hos Randi på Gjevillvasshytta

Kart: Trollheimen (turkart 1:50 000, 2010)

Fredag 31. august: Oslo – Gjevillvasshytta

Vi ble hentet på togstasjonen på Oppdal og derfra bar det innover til Gjevillvasshytta og rakk akkurat deilig sodd til middag. En hyggelig kveld på kjøkkenet sammen med Randi og de andre ansatte. En liten tur inn i peisestua fikk vi også før vi køyet. Hytta var godt besøkt denne helga, med over 50 overnattende.

Lørdag 1. september: Okla (1580 moh, 18 km)

Etter en god frokost i den koselige spisestua på Gjevillvasshytta fikk vi låne bilen til Randi og kjørte via Osen til sørsiden av Gjevillvatnet til Langoddsætra. Her parkerte vi bilen der stien sørover opp mot Okla startet. Det var god temperatur, litt yr til å begynne med, men sola kom etterhvert og det var høyt skydekke – perfekt toppturvær. Vi fulgte god sti opp til Engelsbekkhøa. På veien opp fant vi masse store blåbær og noen multer. Fra Engelsbekkhøa tok vi nordvestover til Fjølbutjønna og gikk på nordsiden av Korgtjønna. Her stoppet vi for lunsj. Helt i nordøstenden av vannet ligger det en liten og koselig strand. Det er en flott utsikt opp mot Okla og eggen vi skal oppover ser smalere ut enn den er. Vi fortsatte på nordsiden av Mjølkeskåla og gikk eggen opp til Snydda, Oklas høyeste punkt (1580 moh). Her så vi utover hele Trollheimen, Storlidalen og Innerdalen. Fantastisk utsikt utover og hvis vi så ned så vi rett ned til Gjevillvatnet og til Vassendsetra i enden av vannet. Vi skrev oss inn i boka, tok en kopp kaffe og en sjokoladebit og nøt utsikten før vi gikk sørover på sørsiden av Mjølkeskåla. Her fant vi den rødmerka (godt merka!) stien fra Bårdsgården. Da vi var på Engelsbekkhøa så vi mørke skyer som kom vestfra, men vi kom oss ned før det ble noe særlig regn. Da vi nærmet oss bilen gikk vi litt ut av stien og fant masse multer på noen av myrene. Utover kvelden ble det fullmåne, det var god mat inne og fyr på peisen og en herlig lørdagskveld.

Søndag 2. september: Gjørdøldalen (11 km)

Dagens mål var fulle spann med multer og lang og god bållunsj. Det var mer utrygt vær i dag og litt regn til å begynne med. Vi gikk oppover stien mot Trollheimshytta på nordsiden av Gravbekken. Litt nord for tregrensa gikk vi av stien nordover og fant endel multer. Vi tenkte det skulle bli mer nedover på myrene i Gjørdøldalen, men det ble bare mindre og mindre nedover. Men det var fint å tusle i bjørkeskogen over myrene. Rundt lunsjtid fant vi ei furu vi satte oss ved, med utsikt over Gjevillvatnet og dalen utover, og fyrte bål. Sjokoladekaken fra Randi smakte godt med kaffen. Vi fikk nok multer til dessert for «oss» på kjøkkenet, men ikke noe å skryte av utover det. Disse multene smakte imidlertid nydelig! Vi ble på Gjevillvasshytta utover kvelden og Randi kjørte oss ned til nattoget fra Oppdal. Vi måtte ta buss for tog fra Oppdal til Otta, og der måtte vi vente en halv time på toget klokka tre på natta, så selv om det hadde vært ei nydelig helg ble det ikke en fullt så nydelig slutt på helga… Men vi kom oss nå fram til Oslo til slutt!

Det gjemte landet som  vi leste om i Marius Nergård Pettersen sin bok om nasjonalparken Lomsdal – Visten, fristet oss å prøve ut. Det ble en herlig uke nesten helt alene i villmarka i fantastiske omgivelser, med fersk ørret, kaffebål, spennende natur, god temperatur, regn, sol, tåke, fullmåne, mygg, toppturer, lange kvelder og skikkelig ta-livet-med-ro-følelse.

Dato: 28. juli – 5. august 2012

Sted: Tosbotn – Lomsdalen, Helgeland (Lomsdal-Visten nasjonalpark, åpnet i 2009)

Privat/organisert: privat

Hvem var med: Lars Erik, jeg og Karo

Overnatting: fire netter i telt, to netter i åpne koier og to netter i en åpen kåte/gamme

Kart: Tosbotn, 1825 I (M711, 1:50 000), 2004 – virket litt utdatert

Lørdag 28. juli: Trondheim – Tosbotn

Kjørte fra Trondheim, 333 km på E6 før vi tok av til Brønnøysund og kjørte ca ei mil videre. Klokka var elleve om kvelden da vi satt opp teltet på ei lita slette ved veien der veien krysset Jordbruelva. Middag hadde vi spist underveis, så det var rett i soveposen. Det var litt lett regn og mye mygg…

Søndag 29. juli: Tosbotn – Midtre Breivatn

Lett frokost ved bilen, deretter kjørte vi til selve Tosbotn, ei mil videre. Tosbotn er ei lita bygd med ca 20 fastboende. Veien over til Brønnøysund kom først i 1987, så før det var bygda ganske mye mer utilgjengelig. Rett etter campingen svingte vi av ved et gult hus (som tidligere var butikk) og inn bak to låver fant vi Harry Antonsen. Det var han som solgte fiskekort til Bjørnstokkvatna og vi hadde også hørt med han om han kunne kjøre oss så vi satte bilen ved Jordbruelvautløpet. Det var her vi hadde planlagt å komme ned ei uke senere.

Vi startet ca kl. 1100 ved Borkamoen, ved utløpet av Leiråa ca 2 km vest for tunnelen i Tosbotn. Derfra gikk vi oppover på traktorvegen langs Leiråa i lett regn. Første kryss tok vi til høyre, andre til venstre, før vi svingte opp Lesådalen. Det gikk en ganske tydelig sti gjennom skogen, men det var ikke så lett å finne den da vi kom til snaufjellet. Lunsj og turens første kaffebål hadde vi rett under tregrensa i furuskogen, med flott utsikt over dalen. Da vi kom til nedre Bjørnstokkvann kom sola fram og den ble værende resten av dagen og kvelden. Vi gikk på vestsida av både nedre og øvre Bjørnstokkvann. Stien på kartet langs øvre Bjørnstokkvann går lengre opp i lia enn den gjør i virkeligheten. Dette var visstnok den gamle stien. Nå følger stien stort sett vannkanten før den tar litt opp i lia siste stykket.

Ved vestre enden av øvre Bjørnstokkvann tok vi en lengre stopp og fant fram fiskestengene. Dette var første gangen jeg fisket med min nye – og første – fiskestang så det var en høytidsstund for meg (men fisken uteble til et senere vann…). Det ble to ørreter på Lars Erik, begge i elveutløpet. Deilig med nystekt ørret i sola før vi gikk videre i syv-åtte tida på kvelden. Vi fulgte stien, eller i alle fall traseen der det går en sti på kartet – den var ikke synlig i virkeligheten, men enkelt terreng å gå i om enn litt småkupert. Da vi kom på toppen av eggen mellom Bjørnstokken og nordre Snøfjellet fikk vi en fantastisk utsikt over Breivatnan og området mellom. Det var skyfritt og klokka nærmet seg ni. Vi ble sittende her og nyte utsikten en stund. Nedover mot flatene mellom øvre og midtre Breivatn hadde store svaberg som var flotte å gå på i så tørt og fint vær som vi hadde. Vi måtte vade over elva mellom øvre og midtre Breivatn og videre fulgte vi stitraseen og fulgte vestsiden av midtre Breivatn til odden som stikker ut nesten helt nord i vannet. En utrolig flott odde. Det var blikk stille og sola var akkurat gått ned. Vi måtte lete litt for å finne en teltplass som ikke var myr, men fant til slutt en flate med plass til 3-4 telt. Det var en herlig sommernatt, og det ble nok et lite fiskemåltid før vi la oss inn i teltet og rømte fra myggene.

Mandag 30. juli: Midtre Breivatn – Strompdalskoia

Vi våknet av at det regnet, og drøyde ganske lenge inne i teltet med håp om at det skulle lette. Selv om vi visste at det var denne dagen det var meldt veldig mye nedbør… Men etter hvert ga det seg litt selv om hele dagen var jevnt over ganske grå og regnfull. Etter frokost og pakking gikk vi på østsiden av nedre Lappskardvatnet og øst for elva som renner ned fra det lille vannet på 426 moh. Vi lette en stund etter en steinheller vi hadde fått tips om fantes i området, men fant den ikke. Så vi slo oss til på odden rett øst for utløpet av elva ned i nedre Breivatn. Her spiste vi deilig lunsj med pannebrød og stekt bacon før vi fortsatte nordvestover. Vi gikk på vestsiden av småvannene og på vestsiden av kollen på 332 moh. Vi gikk inn i naturreservatet i Strompdalen og videre fulgte vi den smale dalen nedover Strompdalsbrotet. Tåka hadde kommet, det regnet og det var rent eksotisk og regnskogaktig å gå nedover den etter hvert bregnekledte dalen. I starten gikk det bratt ned ei steinrøys, så det var viktig å trå forsiktig. Vi fikk absolutt erfare at kilometerne i Lomsdal-Visten av og til kan være ganske drøye, men ikke desto mindre flotte! Vi kom ned i en frodig dal og på kollen 232 moh så vi de neste 500 meterne ned til Stromdalskoia. Denne koia eies av Direktoratet for naturforvaltning, har 6 sengeplasser, gasskomfyr og ovn, bord og benker og ganske god plass innvendig. Her har det tidligere vært drevet gård, helt fra 1660-årene og fram til 1954. Siste som bodde på gården var Knut Strompdal, botaniker og ”folkehistoriesamler”. Tunet med Strompdalskoia var fullt av frittvoksende blomster og planter han hadde plantet.

Vi fulgte ryggen og fant en tydelig sti ned til koia. Rett før vi var framme fant vi ei multemyr med mange modne multer. Så vi satte fra oss sekkene, fant noe å plukke i og fikk nok multer til to store porsjoner dessert! Da vi kom tilbake var det bare å pakke ut og henge opp alt det våte – stort sett det meste – før middag og himmelsk dessert.

Tirsdag 31. juli: Strompdalskoia – Lomsdalskoia

Litt lettere vær i dag og lang og god morgen også i dag. Er luksusen det med sommerdager i nord – døgnet har ikke mange mørke timer, så dagene er lange og ingenting haster. Lars Erik fikk med seg litt mark fra området til agn. Fra hytta fulgte vi godt oppgått sti 500 meter nedover til vi krysset Breidvassfossen over en flott hengebro. Deretter bar det bratt oppover på god sti til vi var oppe på flatene ved Lomtjørnan. For et fantastisk område, Lomsdalen! Skydekket lå på 5-600 meter (altså 2-300 meter over oss), men temperaturen var god og det var lettgått terreng mellom de spredte furuene, svabergene og småvannene. Vi slo oss til for lunsj ved det største vannet, rett sør for Medheiforsen. På veien oppover kneika hadde vi funnet noen kantareller og før vi gikk fra koia hadde vi satt brøddeig som hadde hevet, så til lunsj ble det ferske rundstykker stekt på bål, med kantareller og bacon på! Det smakte fortreffelig og fraværet av fiskelykke og fiskelunsj ble nesten overskygget.

Det gikk en tydelig og vardet sti gjennom Lomsdalen (den går noen steder litt lengre nord enn på kartet). Vi var en stund i området og i ett av vannene her fikk jeg min aller første fisk på stang – noensinne! Godt fornøyde og med middagen i boks fortsatte vi bortover stien som etter hvert gikk gjennom høyt gress. Stien går helt inn til Lomsdalskoia (027 619) selv  om det ikke står merket av på kartet. Koia er privat eid men åpen for overnatting. Ei utrolig koselig tømmerkoie med 3 sengeplasser og vedovn, inne i skogen, rett ved elvebredden der elva renner sakte (her kan man også vade elva ved lavt vanne og fortsette oppover Henriksdalen). Da vi pakket ut av sekkene oppdaget jeg til min store skrekk at omtrent alt det flytende smøret (Bremykt på flaske) hadde rent ut i hele sekken! Så vi fikk en stor oppvask! Men varmt vann, zalo, og tørkesnor utenfor koia gjorde underverker, og vi kunne etter hvert flytte oss bort til den utrolig koselige bål- og spiseplassen ved elva. Stekt ørret, potetmos med masse hvitløk, nypoppet popcorn, fyrstekake, bål, kaffe og myggspiral utgjorde ingen dum kveld.

Onsdag 1. august: Lomsdalskoia – Grunnvatnet

Våknet til duskregn. Hadde igjen en lang og god morgen inne i hytta med kaffe og bok. Målet i dag var Grunnvatnet, sørøst for Lomsdalskoia. Stien fortsatte fra hytta og gikk ganske nær elva bort til Lomsdalen (tidligere gård). Her sluttet stien og vi fortsatte i myr og vått gress østover og fant broa over til Henriksdalen på toppen av fossen i nedre Grunnvasselva. Ruta gikk nord for Grunnvassheia og vi krysset bekken 046 621. Vi gikk først i høyden, men der ble elva et juv, så den ble vanskelig å krysse. Videre gikk vi sørøstover og vest for høyden på 353 moh og så ned i bjørkeskogen mot Grunnvatnet. Det hadde regnet hele veien. Det kan være lurt å gå på skrå sørover mot bekken som renner ut sørvest i Grunnvatnet – det er brattere lengre nordover langs vannet. Vi slo opp teltet på kollen 052 607. Det er rimelig myrete de fleste steder, men vi fant et ok sted helt på toppen med nydelig utsikt over vannet og innover starten av Grunnvassdalen. Det regnet ganske bra så vi ble liggende i teltet mye av ettermiddagen og lese, men i kveldingen tok vi en tur ut og fant ei myr full av multer like ved teltet! Så denne kvelden ble det nok en herlig, raus porsjon med multer til dessert!

Torsdag 2. august: Grunnvatnet – Nedre Breivatn

Planen i dag var å gå opp Grunnvassdalen – en bratt og ganske krevende, steinete tur så det ut som. Men etter at det hadde regnet jevnt hele natta og også morgenen og skydekket lå på 5-600 moh la vi om ruta og bestemte oss heller for å gå rundt Middagsfjellet og til Nedre Breivatnet og en gamme på nordsiden av vannet. Ruta ble lagt over Grunnvassheia og rundt Middagsfjellet på ca 3-400 meters høyde. Vi fikk igjen konstatert at kilometrene i Lomsdal – Visten kan være mer krevende enn de ser ut på kartet. Myr, lyngtuster, steinrøyser, svaberg, bjørkeskog og elver som varierer veldig i størrelse etter nedbøren siste døgnet. Flott er det, men ruta går i sikksakk for å finne det beste lendet å gå i. Rett før vannene på Medheia tok vi lunsj under en bitteliten heller, med utsikt over hele Lomsdalen. Nydelig! Regnet tok en pause og sola viste oss noen få stråler før den gjemte seg igjen og tåka overtok. Vi gikk sørvestover til vi kom til vannet på 310 moh, rundet dette og neste vann og gikk sørøstover mot Nedre Breivatn. Vi kom etter litt inn på en sti som førte oss til gamma på odden nordøst i vannet. Det har tidligere stått en samisk gamme (eller kåte) her, men denne er ødelagt. I 1990 ble det laget en tilsvarende ny for overnatting. Her er det god plass til to personer, men det går også med fire gode venner. Vi måtte tette litt på taket, men etter det ble den super å bruke og vi gikk inn og fyrte bål, laget middag og kaffe. I mellomtiden sluttet det helt å regne. Lars Erik tok en kveldstur med fiskestanga og kom tilbake med 4 ørret på 100-400 gram. Vi hang de opp under taket for røyking. Rundt midnatt kom månen fram over Brevasstinden i en liten glipe i skylaget – og det var ikke mindre enn fullmåne! Nydelig!

Fredag 3. august: Topptur til Middagsfjellet (901 moh) og Lauvvasstind (1109 moh)

Endelig en morgen med fint vær å våkne til! Vi spratt opp klokka åtte, klare for dagen. Vi hadde bestemt oss for å overnatte to netter i gamma og i dag ble toppturdagen. Etter herlig frokost, kaffe og morgenstund lot vi Karo få en hviledag ved gamma og vi tok beina fatt rett oppover, langs ryggen, til Middagsfjellet (901 moh). Vi fikk en fantastisk utsikt fra toppen. Det var lett å gå oppover, på steiner/fjell og gress/lyngtuster om hverandre. Etter toppen fortsatte vi sørøstover langs ryggen og kom til toppen på 816 moh og gikk videre sørover. Før vi startet på de 300 høydemetrene opp til Lauvvasstind tok vi en rast ved et isvann som inkluderte et isbad. Kaldt og forfriskende, men sola stekte og det var ikke et vindpust! Vi gikk videre oppover langs ryggen NV for vannet på 782 moh og dreide deretter SØ på ryggen siste del. De siste 100 høydemetrene var ganske bratte, men ingen problem å finne en vei. Fra toppen av Lauvvasstind (1109 moh) så vi ut til havet og til de 7 søstre ved Sandnessjøen og nordover og innover mot Mosjøen, Vistfjella og Grunnvassdalen. Herlig! Nedturen gikk NV mot vestenden av Lauvvatnet. Fortsatt godt å gå med stein/fjell og gress/lyng, men denne ruta er nok lettest å gå nedover, som vi gjorde, enn oppover. Det er en del ”blokker” og skrenter her. Etter en kort stopp ved Lauvvatnet var klokka alt blitt halv åtte og vi gikk de siste 2 km vestover til gamma. Der møtte vi Karo som var glad for å se oss igjen. Denne kvelden ble det bål og middag ute – vi stekte den røkte ørreten i aluminiumsfolie på bålet og bakte rundstykker, også disse i aluminiumsfolie på bålet. Det smakte utsøkt! En nydelig kveld, helt stille, flott solnedgang, månen tittet etter hvert fram igjen og det bet på et par fisk.

Etter et døgn med oppholdsvær så vi tydelig at elvene på NV siden av nedre Breivatnet hadde blitt betydelig mindre. Elver i Lomsdal – Visten kan vokse/synke meget raskt da det ikke er noen magasinering av vannet og all nedbør som kommer renner ut med en gang. De rakse skiftningene kan både være positive og negative – avhengig av hvilken vei og hvilken side av elva du er på.

Lørdag 4. august: Nedre Breivatnet – Øvre Bjørnstokkvatn

Tåka kom rundt midnatt, og den lå svært lav da vi våknet (ca 400 moh). Sakte men sikkert steg den opp til 6-700 moh i løpet av dagen. Vi gikk på vestsiden av Nedre Breivatn og krysset Breivasselva helt i toppen, der det er en øy i mellom. Det gikk veldig fint nå som elvene ikke hadde fått nedbør på et par døgn. Vi gikk oppover lia til nedre Lappskardsvatnet og der møtte vi plutselig et par personer – de første menneskene vi hadde møtt på en uke. Det var to tyskere som hadde funnet området på internett! Deretter fulgte ruta vår tilbake mellom Midtre og Øvre Breivatnet, hadde fiske- og potetmoslunsj etter vi hadde krysset elva mellom de to vannene og gikk opp på dagens høyeste punkt på nesten 600 moh. Da vi var komment et stykke nedover i dalen ned mot Bjørnstokkvatnan  møtte vi en til turgåer – nok en tysker som hadde funnet området på internett, og som skulle være på tur en del dager og satset på at han fikk fisk, for det var den maten han hadde belaget seg på! Vi slo leir ved utløpet av Bjørnstokkelva helt sør i øvre Bjørnstokkvatn – på østsiden, på en myrete plass viste det seg. Men det ble like fullt bål ute også den kvelden.

Søndag 5. august:  Øvre Bjørnstokkvatn – Tosbotn

Vi startet tidlig for denne turen å være, og etter en kjapp frokost i duskregn pakket vi sammen og forlot leirplassen halv ti. Vi gikk på vestsiden av nedre Bjørnstokkvatn men i stedet for å følge stien som er avmerket på kartet ned Lesådalen, fortsatte vi en god og tydelig sti langs Bjørnstokkelva. Vi fikk snart utsikt utover Tosenfjorden og Tosbotn. Dette er en kortere, men brattere vei ned fra/opp til Bjørnstokkvatnan enn den vi startet med. Da vi hadde gått over Arnfloget og begynte på den bratte nedstigningen forsvant imidlertid plutselig stien, og vi befant oss i en bratt bregneskog. Men vi visste at retningen var nedover og fant en ok trasé til vi etter en god stund kom inn på en sti. Vi kom ut ved Bekkevold, men fikk fortalt etterpå at stien starter nok noen hundremeter lengre øst (?). Nå stod vi her og bilen stod ved Jordbruelva halvannen mil lengre øst. Vi fikk – over all forventning – haik med den andre bilen som passerte, et par rypejegere som det var veldig trivelig å sitte på med og prate med. Jeg ble med de for å hente bilen mens Lars Erik ble igjen for å passe på bagasjen og Karo. Og etter det var det bare å sette seg i bilen og kjøre de 35 milene sørover til Trondheim – nå med en helt annen kjennskap til dette fantastiske området enn bare en uke tidligere!

Takk til Marius for mange gode tips og ikke minst inspirasjon til å bli litt bedre kjent med dette vakre og ville området av Norge!