Dato: 23. feb.- 1. mars 2011

Sted: Nordmøre; Halsa – Vinjerøra

Privat/organisert: organisert, DNTs vinterturlederkurs

Hvem var med: Jørgen og Lars-Christian (kursholdere), Christine, Lea, Nina, Per-Arne, Håvard, Kjell Magne, Martin, Ingvild, jeg, Juel Victor (fotograf)

Overnatting: Tverrlihytta, Hardbakkhytta, snøhule, Storlisetra, Kårøyan

Kart: Halsa (M711: 1421-3) 1:50 000  og Vinjeøra (M711: 1421-2) 1:50 000

Onsdag 23. februar: Åskardhøgda – Tverrlihytta (9 km)

Vi møttes på bussen som gikk fra Trondheim til Halsa, etter en natt på nattoget fra Oslo. Alle bortsett fra Martin (som kom andre veien fra Ålesund), treftes på bussen, og ca halv ett på formiddagen (etter nesten 2,5 timers busstur) gikk vi av på Åskardhøgda (727 887). Været var fantastisk, helt vindstille og sol fra klar himmel. Ganske bratt oppstigning på en godt opptråkka vei nordøstover mot Belevatna. Vi lunsjet ca en km før nedre Belevatna, med en fantastisk utsikt mot Trollheimen. Vannene ligger på 428 og 437, og lå rett over tregrensen. Jeg snakket om vinter- og nattorientering, og etter lunsjen fortsatte vi mot Tverrlisetra i ganske rett linje nordøstover slakt oppover, med høyeste punkt en drøy km før hytta, på sadelpunktet på 500 moh rett vest for Litlvatnet. Det var lite snø i fjellet, men minusgrader og en nydelig solnedgang. Kom fram til koselige Tverrlihytta (560 moh, Kristiansund og Nordmøre turistforening) som ligger absolutt best tilgjengelig sommerstid. Vinterstid dersom man kommer den veien vi kom, altså sørfra, må man opp en bratt stigning rett før hytta med til tider 30 graders hellning, som man skal være påpasselig på. Det var en fantastisk utsikt også herfra, og et flott område, «gryteformet», rundt hytta. Joikaboller og kjøttboller med potetmos på menyen. God stemning og planlegging av neste dag og tema skred om kvelden.

 

Torsdag 24. februar: base på Tverrlihytta – dagskurs skred

Temperaturen hadde steget, og det var plussgrader midt på dagen. Vi gjennomførte dagskurs skred i nærheten av hytta, delt inn i to grupper, med både snøkjennskap, snøprofil, spadeprøve, lag i snøen, skredsøk, sender-mottaker og teori rundt skredlære. Alle i gruppa hadde fått beskjed om å ta med litt ekstra til matlagingen. I dag dro Nina opp 1,5 kg elgkjøtt – og det ble en gourmetmiddag med masse hvitløk, chili og ekstra krydder til elgkjøttet.

 

 

Fredag 25. februar: Tverrlihytta – Hardbakkhytta (11 km)

Startet ut med å renne ned på langs sørøstover fra Tverrlihytta, og gikk over myrene og i skaret mellom Båsan og Skarven. Idet vi traff skoggrensa ble veivalgene litt vanskeligere. Vi var usikre på hvordan skogen var, og det viste seg å være ganske småkupert. Det var for alvor blitt varmt i «dalene» uten vind, og påskestemningen var på plass og sola skinte. En lengre vurdering nordøst for Skarven om vi skulle velge oppstigningen på nordvestsiden av Holtakammen, eller gå rundt Holtakammen på sørsiden. Det var mye vekt på veivalg, hellningsgrad, risiko og gruppeledelse. Selv om den «vanlige» veien er nordvestsiden av Holtakammen (jfr hyttetilsyn), valgte gruppa å gå rundt, da den «vanlige» veien enkelte steder har mer enn 30 graders helning. Vi gikk rett vest for Lomtjørna og opp på ryggen sør for Holtakammenopp om Gravvollvatnet der vi lunsjet. Det ble en veldig fin tur, og terrenget var ikke så vanskelig som vi hadde fryktet. Etter lunsjen fortsatte vi ganske rett nordøstover over Lykkjefjellet (rett på østsiden av toppen). Sør for Svarthammaren gikk vi over det lille vannet på nordøst for «krysset» 870 960, og fortsatte opp ryggen nordøst for denne. Vi tok en «U-sving» vestover og gikk på sørsiden av det lille, lange vannet noen hundre meter sørvest for Hardbakkhytta, vendte nordøstover igjen, og gikk i solnedgangen opp mot Hardbakkhytta (785 moh, Kristiansund og Nordmøre turistforening). Dette var en flott hytte, som lett kan bli nedsnødd dersom det er mer snø enn det vi hadde nå! Artig arkitektur, og igjen, en formiddabel utsikt! Litt fuktig i hytta, men som på Tverrlihytta, godt utstyrt selvbetjeningslager og koselig stue/kjøkken med masse bøker og koselige kaminer. På dagens meny stod bacalao – vi var jo tross alt på Nordmøre! Kvelden ble i dag også brukt til forbereding av neste dag.

Lørdag 26. februar: Hardbakkhytta – snøhule i Bjørnadalen (14 km)

Nydelig dag i dag også, litt vind på toppen, som ga seg fort da vi kom litt bort fra toppene. Som Tverrlihytta lå også Hardbakkhytta høyt oppe, og krevde en litt bratt (for fjellski med tung sekk i alle fall…) nedkjøring. Vi hadde fått punkter vi skulle innom på veien, første punkt på Neverholttjønna (478 moh), halvannen km i luftlinje fra Hardbakkhytta. Vi kjørte ned øst for hytta – noen steder bratt ca 30 grader eller over, så det var litt utfordring å finne best mulige nedfart under 30 grader. Vi fortsatte sør for Løåfjellet mot Vassdalssetra, gikk på sørsiden av Skorvhatten og svingte nordover til Jensslættvatnet der vi spiste lunsj. Alternativ og fin rute fra Hardbakkhytta ville vært i høyden, nordover fra hardbakkhytta, over Hardbakkfjellet og Dyrstoltjønna og enten sørover over Løåfjellet eller om Dyrstolan til Skorvhatten. Etter lunsj gikk vi videre over Øvre Langvatnet (fant forresten rennende vann i elva mellom Øvre Langvatnet og Jensslættvatnet der vi fylte opp flasker og termoser) før vi begynte å stige nordøstover fra Heimre Langvatnet til Bjørnadalen. Vi prøvde ut å gå ca 100-200 meter hver, og så byttet førstemann. På denne måten ble det en jevn driv av hele gruppa oppover, samtidig som førstemann fikk en liten pause da den «trådte av» og ventet på at hele rekka skulle gå forbi. Ulike meninger om det var en god måte eller ikke, men det førte i alle fall til at vi tok stigninga på kun 20 minutter. Snøhuleskavler var det ikke flust av. Fremherskende vindretning i området var vestlig, og vi fant en god skavl litt oppi sida ca 950 026. Vi gravde tre huler, alle litt ulike: vår (meg, Lea, Christine, Martin og Håvard) var ganske «klassisk» – gravde inn fra to tunneler, så inn mot hverandre, og lagde et platå der vi sov, før vi tettet igjen den ene inngangen. Hule nr to (Ingvild, Nina, Per-Arne og Kjell Magne) gravde også inn fra to sider, men hadde en gjennomgående gang mellom disse, og et platå innover, enda høyere opp enn vår. Tredje hule – Casa de Juel (Juel Victor, Jørgen og Lars-Christian) gravde inn én tunnel, med lang gang, plass til én person på den ene siden, plass til to personer på den andre siden. Positivt her er at det også fungerer godt som benk. Koking av vann skjedde parallelt med snøhulebygginga. Etter vi var ferdige – varierte mellom 3 og 5 timer pr hule, spiste vi real turmat – enkelt og greit i hula! Vår hule sovna i halv ellevetida.

Søndag 27. februar: Snøhula – Storlisetra (8 km)

Vi stod opp kl 0300, og begynte å gå kl. 0400. Det var nattorientering som stod for tur. Vi beveget oss ganske sakte, men fikk prøvd ut litt ulikt som ble en god diskusjon senere på dagen. Rett sør for Sjettenholvatnet, idet vi begynte litt nedstigning før oppstigningen igjen, stoppet Håvard og ba oss ta på dunjakka, beinet hans streika, og vi måtte finne ut hva vi måtte gjøre, hvilke muligheter vi hadde. Klokka var ca halv seks. Det var dekning i området (noe det var store deler av hele ruta), vi så på alternative ruter, og hva hvis Håvard ikke kunne gå lengre. Vi endte på at gruppa delte seg, slik at Håvard, Jørgen og Kjell Magne tok «nedre» rute – over Skjettenholvatnet, og nordøvstover langs Spjøta til Storlisetra. Her var ingen stigning og minimalt med nedkjøring. Dersom det viste seg underveis at Håvard ikke kunne gå lengre, var de også her nærmere vei og muligheter til å eventuelt ringe etter scooter. Heldigvis ble ikke det nødvendig, og Håvard fortsatte sammen med resten av gruppa også videre til Kårøyan neste dag. Resten av gruppa fortsatte over fjellet, opp mot høyden 655 vest for Middagslivatnet. Vi rundet kollen 655, dro rett nordover til det lille vannet på 988 042, fulgte elvedalen nordøstover ned til Storlivatnet hvor vi lunsjet i halv ni tida. Deretter fortsatte vi over høyden 485, og ned siden nordøstover mot Storlisetra. Vi kom etterhvert ned i skogen. Vi hadde som ett av punktene vi skulle innom, den første lille kollen sørvest for storlisetra (002 059). Etter dette var det bare å kruse nedover mot Storlisetra. Ikke lenge etter kollen, ca 550 meter før Storlisetra, faller Lea og brekker beinet! Alle løper til henne og fordeler seg på å ta vare på henne, få spjelket benet og laget skikjelke. Det tar en liten stund før Nina kommer med paracet – og da klarer ikke Lea mer (hun klarer ikke piller…), da røper hun seg at det er bare spill. Utrolig lettet! Men vi fortsetter som om hun var blitt skadet, og bygger tidenes skikjelke som er utrolig solid. Lea blir trukket ned de 550 meterne, det er ganske kupert og dyp snø, men vi finner en trasé, og tar av skiene og sekkene og trekker henne (to staver er festet foran og to bak). Jeg finner slakeste vei gjennom løssnøen frem til scootersporet, går på ski denne løype. Fire andre personer tar med sekkene og skiene og går opp løssnøen frem til scootersporet, og setter fra sekkene og skiene der. Deretter går vi tilbake og trekker Lea ned hele veien til Storlisetra (240 moh, Kristiansund og Nordmøre turistforening). Hele episoden tok ca 2 timer, ganske lang tid, men veldig lærerik. Vi er på setra rundt tolv, der Jørgen, Håvard og Kjell Magne har kommet fram og laget suppe til lunsj til oss. Vi får oss en times søvn før vi har en økt fra ca kl tre til seks, med teori, evaluering, skikjelke og skredsøking med sender mottaker og søkestenger. Dagens meny finner man ikke maken til! Håvard var sjefskokken med god hjelp fra Ingvild og Lea. Det ble toast med pesto, ost og bacon til forrett, storfekjøtt med potetmos med chili, erter og mais, ingefær, champignon og hvitløk til hovedrett, og pannekake med hermetiske pærer, kokos og sjokoladesaus til dessert! Herlig mat, og godt var det, for det var litt lite utvalg på selvbetjeningslageret her. Kun en halv pakke havregryn og to pakker knekkebrød, men det er utrolig hva som kan trylles frem av dette pluss nudler til frokost neste morgen…!

Mandag 28. februar: Storlisetra – Kårøyan (11 km)

Første dag med antydning til lavt skydekke og ikke sol. Det kom både en regnskur og en snøskur før vi startet, men kl 0900 var vi av gårde og sola kom om ikke lenge, og det ble nok en smeigedag. Herlig for turens skyld, men litt for bra vær for kursets skyld… Vi tok øvre veien, opp til Storlivannet og over dette, sørover til Middagslivatnet, østover og rundet ryggen ned fra Knippelfjellet, sør til vannet 532 hvor vi lunsjet. Deretter opp til dagens høyeste punkt på 620 moh før en flott nedkjøring (selv om ganske gjennomslagsføre…) på sørsiden av Anderslifjellet mot Mushaugsetra, videre østover mot Fossan, og nordøstover gjennom skogen til Kårøyan (280 moh, privat). Fra Fossan traff vi på scooterspor. Kårøyan var en fantastisk flott plass med et herlig vertskap. De har åpent i sommersesongen, og åpner for grupper i vintersesongen. Huset var et gammelt, langt laftehus fra starten av 1800 tallet – dvs huset var bygget i tre perioder så vidt jeg forstod. Herlig dusj og tre retters middag etter evaluering av dagen og kurset. En verdig avslutning!

 

Tirsdag 1. mars: Kårøyan – hjem

Minibuss var bestilt til avreise kvart på ni, og vi dro av gårde etter en god frokost. Ca 15-20 min kjøring ned til Vinjeøra der bussen kom og tok oss videre mot Trondheim.

Et utrolig flott område som absolutt frister til gjenbesøk – både sommer og vinter. Været var fint hele uka, for det meste sol, lite vind, og rundt 0 grader. Kortfellene ble mye brukt. Vi møtte kun ei dame i løpet av hele uka, nesten ikke andre skispor, noe scooterspor, men virker som et ganske lite brukt område vinterstid.