Pinsehelg med sommervarme og lyse netter i Femundsmarka. Isen gikk på Femunden i løpet av helga og fisket var godt.

Dato: 17. – 21. mai 2013

Sted: Femundsmarka; Langen – Reva og Svenskagrensa

Privat/organisert: privat

Hvem var med: Åge, Lars Erik, jeg, Varg og Karo

Overnatting: telt, under åpen himmel og i Styggsjøkoia

Kart: Biter av et gammelt Femundsmarkakart (M711 1:50 000)

Fredag 17. mai: Langen – litt sør for Nordvika (7 km)

Vi dro fra Trondheim på kvelden 17. mai, plukket opp Åge på Røros og startet og gå fra Langen kl 2200. Det var lyst i lange tider, og litt over midnatt slo vi oss til på stranda rett sør for Nordvika. Vi kokte opp vann, spiste Real turmat og fikk en liten kaffekok. Det var mørke skyer i horisonten, men Lars Erik og jeg prøvde oss på å sove ute. Etter et par timer krøp vi inn i teltet til Åge da vi kjente regndråpene komme. Det var en kraftig byge, men forbigående. Da var vi langt inne i drømmeland!

Lørdag 18. mai: Litt sør for Nordvika – Styggsjøkoia (16-17 km)

Vi våknet opp til en strålende sommermorgen. Shorts og singlet var på med en gang. Lang og god frokost ved bålet før vi begynte turen vår mot Revsjøen. Vi startet de første 7-8 km på sti gjennom furuskogen mot Nørdre Skarpåstjønna. Vi passerte høyeste punkt 782 moh med en flott utsikt nordvestover. Vi fortsatte vestover over myrene til nordsiden av Skarpåsen og tok lunsj ved det lille vannet rett nordøst for Skarpåsen. Etter dette var det myrterreng mot Stormyråsen og videre ned mot Revsjøen. Åge hadde fått låne en båt som lå ved naustet i sørvestenden av Revsjøen. Vi fant båten og transporterte folk, hunder og bagasje over i denne til andre sida der vi gikk opp til Styggsjøkoia. Styggsjøkoia ble vår base et par dager, en liten koie med fin uteplass og ikke langt til «badeplassen» i Styggsjøen, bare noen hundre mteter vestover. Vi tok en kveldstur til bekken rett øst og koste oss ute i den lyse sommernatta. Lars Erik, Varg og jeg sov ute både denne og neste natt mens Åge og Karo overnattet i koia.

Søndag 19. mai: Styggsjøkoia – Reva/Revsjøkoia – Styggsjøkoia (12-15 km)

I dag startet jeg dagen med morgenbad i Styggsjøen. Herlig og forfriskende… men faktisk mindre kaldt enn jeg hadde trodd. Til dagens utflukt ble båten benyttet. Det var godt over 20 grader og en flott sommerdag. Vi rodde over Revsjøen og nedover mot Reva til vi kom til Revsjøkoia (også kalt Badstua). Den stod bare et par hundre meter fra Svenskegrensa, så da fikk vi oss en Sverigetur også. Revsjøkoia var en sjarmerende koie som lå omtrent på påler ut i vannet. Vi fyrte opp primusen og koste oss med pannekaker til lunsj. På vei tilbake fikk vi harr som ble til et skikkelig herremåltid den kvelden. Lars Erik og jeg tok oss en rotur ut på Revsjøen på kvelden – blikk stille vann og nydelig solnedgang.

Mandag 20. mai: Styggsjøkoia – Langen (25 km)

Dagen i dag var mer grå og det kom en regnskur bare minutter etter vi hadde pakket ned soveposen i åttetida. Temperaturen var imidlertid god, og etter vi hadde lagt båten tilbake på plass ved båthuset tok vi fatt på de mange myrer… Vi hadde bestemt oss for å legge ruta sør for Skarpåsen på tilbaketuren. Det ble en veldig fin tur, men litt lengre og tyngre enn nord for Skarpåsen (der vi gikk da vi kom på lørdagen). Vi tenkte å krysse elva midt mellom Midtslåttjønnan, men det viste seg at det ble en utfordring. Det var langt mellom steinene og sigebunn og dyp elv. Det var bare Lars Erik og hundene som kom seg over, mens Åge og jeg etter flere forsøk fant ut at vi måtte gå på sørsiden av nedre Midtslåttjønn. Vi traff Lars Erik igjen ved den lille tjønna nordvest for nederste tjønna og fortsatte i skogen/myrene mot nordre Langeggtjørnan. Vi fulgte stien en drøy km over kammen mellom tjønnene til det lille huset ved vestsida av vannnet på 784 moh. Der tok vi av og fortsatte nordvestover mot Skarpholet, ei godt gjemt koie i en steinrøys. Her tok vi lunsj før vi fortsatte mot Nordre Skarpåstjønna. Etter lunsj klarnet det opp og sola kom fram igjen. Da vi var vel forbi Nordvika og kom til broa ved Lorthølbua var det igjen en skikkelig flott sommerkveld med god varme og sol. Veien over åsen til Langen var imidlertid gjort om til mer eller mindre en elv, så vi ble gode og fuktige på føttene. Da vi hadde ca 100 meter igjen til bilen kjente vi de første regndråpene. Og i sekundet vi satte oss inn i bilen åpnet himmelen seg og vindusviskerne måtte settes på maks. Snakker om flaks!

En fantastisk tid å være i Femundsmarka – ingen mygg, bart og fint å gå, god temperatur og det var så vidt begynt å komme museører på bjørka. Herlige dager!