Romjulstur til Finnskogen

Romjulstur til Finnskogen. Planen var snø, bål, korte dager, hyttekos, turer, koier. Planen slo ikke helt til – bortsett fra hyttekos og turer, om enn hovedsakelig på beina og ikke så mye ski og snø…

Naturens eget kunstverk
Naturens eget kunstverk – Høgsjøen ved Gravberget

Sted: Finnskogen, med utgangspunkt Gravberget

Dato: 27. desember 2013 – 1. januar 2014

Privat/organisert: privat

Hvem var med: Rita, Geir, Lars Erik,  jeg, Varg og Karo

Overnatting: Smalberget (DNT) og Høgsjøhytta (Statskog)

Kart: Finnskogen (?) 1:50000

 

Romjulsturen i år gikk til Finnskogen. På denne tida var det ingen mygg, og mest sannsynlig snøgaranti – trodde vi. Men så feil kan man altså ta! Det var lite snø både på Østlandet og Trøndelag denne jula, men vi holdt fast på planene for det. Fredag 27. desember kjørte Lars Erik, jeg, Varg og Karo til Gravberget via Elverum. Vi kom frem i skumringen og hadde planlagt tur oppgjennom skogen fra Gravberget kirke og rett nordover til Smalberget (ubetjent, Finnskogen turistforening). Vi møtte imidlertid en mann på Gravberget som sa at nå gikk det an å kjøre nesten helt inn. Sent som det var, og usikre snøforhold så tok vi tipset hans og fortsatte veien et par km videre før vi tok av til venstre mot Halberget (bomveg, går an å betale med sms). Vi kjørte oppover på rimelig glatte veier og parkerte i krysset rett etter Furubekkoia. Der var det ikke brøytet lenger innover mot Smalberget. Vi tok ski, sekker og pulken fatt og vandret ca 3 km innover på snølagte traktorveier. De siste 500 meterne måtte vi ta av fra veien og inn i skogen og opp mot hytta. Det så tilsynelatende enkelt ut men å orientere i skog i rotten snø i mørket er ikke alltid like enkelt… Til slutt måtte vi fram med GPS-en og gikk på skattejakt. Vi fant skatten etter noen omveier – for ei koselig lita koie!! Helt perfekt. En køyeseng, vedovn, bord, stoler og kjøkkenbenk.

Det var lite med ved, men det stod lapp om at det fantes mer ved i Vasskoia (ubetjent, privat) ca 1 km sørover. Så vi tok en morgentur der før den store toppturen til Smalberget på hele 641 moh! Det blåste på toppen så vi dro nedover til ei myr, satte opp tarpen, tente bål, kokte kaffe, drakk kaffe og dro tilbake til Smalberget via Vasskoia. Ganske hustrig dag, men fint å kjenne skia under beina.

Søndag etter frokost pakka vi oss ut av den idylliske hytta og gikk på ski tilbake til bilen, kjørte ned til Gravberget der vi møtte Rita og Geir. Vi hadde leid Høgsjøhytta (Statskog) for tre netter. Denne hytta lå ca 300 meter lavere enn Smalberget – og snø var et fremmedord. Vi prøvde oss først på å gå inn veien fra Slettmoen, men ble frarådet det på det sterkeste av en lokal helt. Han sa at broa lå nå under vann og det var store isblokker som sperret. Dagen etter fikk vi selv sett at dette var et godt råd, da vi gikk på tur til elva fra Høgsjøhytta og altså kom andre veien… Vi kjørte derfor ca 3-4 km forbi Gravberget mot Elverum, parkerte bilene og gikk de 3 km inn til hytta på ganske så isbelagte veier. Stavene ble til stor hjelp, og jeg som hadde fått brodder til jul fikk virkelig et postivt forhold til disse!

Livet i Høgsjøhytta – som forøvrig lå idyllisk til ved Høgsjøen – var fint; god mat, masse spill og latter, turer i området (til fots med staver…) på dagtid og real nyttårsfeiring med pinnekjøtt, øl og aquavit på selve nyttårsaften.

 

Første mann oppe må fyre i ovnen
Første mann oppe må fyre i ovnen
Her i Smalberget har vi alt vi trenger
Her i Smalberget har vi alt vi trenger
Grøt til frokost
Grøt til frokost
Vedhogst ved Smalberget
Vedhogst ved Smalberget
Koselige, lille Smalberget - med spennende historie bl.a. fra andre verdenskrig
Koselige, lille Smalberget – med spennende historie bl.a. fra andre verdenskrig
Vår eneste lille skitur til nærmeste utsiktspunkt
Vår eneste lille skitur til nærmeste utsiktspunkt
Utsikt utover Finnskogen på veg opp til det 641 meter høye Smalberget
Utsikt utover Finnskogen på veg opp til det 641 meter høye Smalberget
Så langt gikk Rita på ski... det var bare stavene som ble med fra bilen.
Så langt gikk Rita på ski… det var bare stavene som ble med fra bilen.
Vakre, islagte Høgsjøen
Vakre, islagte Høgsjøen
Ingen snø, men utrolig fint med frost også
Ingen snø, men utrolig fint med frost også
Her så det ut på kartet som at vi kunne komme over. Heldigvis ble vi advart mot å ta denne veien av en lokal fyr vi traff ved bilen.
Her så det ut på kartet som at vi kunne komme over. Heldigvis ble vi advart mot å ta denne veien av en lokal fyr vi traff ved bilen.
Ved elvens bredd - glade for at vi slapp å krysse denne
Ved elvens bredd – glade for at vi slapp å krysse denne
Turen ble lagt til glattlagte skogsveier og stavene ble svært så kjære hjelpemidler
Turen ble lagt til glattlagte skogsveier og stavene ble svært så kjære hjelpemidler
Kveldsstemning over Høgsjøen
Kveldsstemning over Høgsjøen
Ingen romjulstur uten bål
Ingen romjulstur uten bål
Finnes det finere motiv?
Finnes det finere motiv?
Nyttårsmiddag med pinnekjøtt, øl og akvavit
Nyttårsmiddag med pinnekjøtt, øl og akvavit
Ja, så var det det med pulk på grus...
Ja, så var det det med pulk på grus…

 

 

Reklamer

Pilegrimstur i Rendalen

Testtur på ny Pilegrimsled fra Rena mot Koppang i fantastisk høstvær gjennom spennende skogsterreng i Østerdalen.

Langs Pilegrimsleden fra Rena og nordover
Langs Pilegrimsleden fra Rena og nordover

Dato: 10. – 13. oktober 2013

Sted: Rendalen, fra Rena mot Koppang i Hedmark

Privat/organisert: privat (initiert av Lia gård)

Hvem var med: Mari og jeg

Overnatting: Enkle tømmerkoier

Kart: hjemmesiden til Åmot kommune

 

 

De første skrittene - bort fra Rena sentrum
De første skrittene – bort fra Rena sentrum
Løpsjøkoia var en koselig, enkel hytte med åpent ildsted og brisker til overnatting
Løpsjøkoia var en koselig, enkel hytte med åpent ildsted og brisker til overnatting
Løpsjøkoia ca 7 km fra Rena sentrum. Idyllisk plassert langs elva.
Løpsjøkoia ca 7 km fra Rena sentrum. Idyllisk plassert langs elva.
Nydelig start på fredags morgen.
Nydelig start på fredags morgen.
Vi gikk langs enger med reinmose og røde tyttebær
Vi gikk langs skoger med reinmose og røde tyttebær
Stien snodde seg gjennom furuskogen oppover langs Rena-elva
Stien snodde seg gjennom furuskogen oppover langs Rena-elva
Underveis traff vi bl.a. på noen høner og haner som villig lot seg fotografere
Underveis traff vi bl.a. på noen høner og haner som villig lot seg fotografere
En fantastisk høsthelg
En fantastisk høsthelg
Velkommen til Perskoia - nok et trivelig lite overnattingssted
Velkommen til Perskoia – nok et trivelig lite overnattingssted
Frokosten tilberedt på vedovnen
Frokosten tilberedt på vedovnen
Lunsjplassen vi ikke hadde lyst til å forlate
Lunsjplassen vi ikke hadde lyst til å forlate
Fine skilt innimellom som viste oss veien videre
Fine skilt innimellom som viste oss veien videre
En liten rast ved Trollhytta på vei oppover fra Eriksbekken
En liten rast ved Trollhytta på vei oppover fra Eriksbekken
På veien traff vi på en forlatt utedo
På veien traff vi på en forlatt utedo
Vi kom fram til Netsjøen i skumringa og fant hytta før det ble helt mørkt
Vi kom fram til Netsjøen i skumringa og fant hytta før det ble helt mørkt
Netsjøhytta inside out
Netsjøhytta inside out
Morgenstund har gull (og pannekaker) i munn
Morgenstund har gull (og pannekaker) i munn
Netsjøhytta - nok en idyllisk beliggenhet
Netsjøhytta – nok en idyllisk beliggenhet

Snøhetta

Jentetur til Snøhetta og Snøheim med høst i dalen og vinter på toppen.

Snøheim i forgrunnen og Snøhetta i bakgrunnen
Snøheim i forgrunnen og Snøhetta i bakgrunnen

Dato: 27. – 29. september 2013

Sted: Dovre, Snøhetta

Privat/organisert: privat

Hvem var med: Elisabeth, Mari, jeg og Karo

Overnatting: Snøheim (betjent turistforeningshytte)

Kart: Snøhetta (M711 og turkart)

Vi kom med tog fra hhv Oslo og Trondheim og gikk av på Hjerkinn. Daglig går det 5 avganger med buss fra Hjerkinn stasjon til Snøheim som korresponderer med togene – helt suverent. Det var ca 15 km inn med bussen, gjennom området som har vært stengt siden 1958 da Forsvaret tok over området som ble til Hjerkinn skytefelt. Skytefeltet ble nedlagt på 2000-tallet, men det pågår fortsatt rydding etter bl.a. miner, et arbeid som er planlagt å holde på til 2020. I 2007 ble Snøheim tilbakeført til DNT Oslo og omegn. I juli 2012 ble Snøheim åpnet igjen etter en omfattende restaurering. Historien til turisthytta i Snøhettaområdet går helt tilbake til 1880-årene da en lokal mann bygget en liten privat turisthytte litt lenger mot Snøhetta, kalt Reinheim (nå: gamle Reinheim). Denne ble overtatt av DNT i 1922. I 1952 bygget DNT en ny Reinheim der hytta Snøheim står i dag og den gamle Reinheim ble revet. Men allerede i 1958 ble bygningen overtatt av Forsvaret og hytta skiftet da navn til Snøheim. I 1961 ble dagens Reinheim åpnet, i Stroplsjødalen, 7 km på sti nord for Snøheim.

Mari og Elisabeth var kommet noen timer før Karo og jeg kom opp, i fem-halvseks tida. Vi hadde fått plass i Larsbu, ei lita hytte litt utenfor hovedhuset – der var det lov å ha med hund. Det var et fantastisk vær og Elisabeth og jeg fikk tid til en liten runde rundt det lille vannet foran huset før middag kl. 1830 (neste servering var kl. 2000). Det var en deilig treretters middag med aspargessuppe, svinesteik og fruktsalat. Etter det ble det god tid i den koselige peisestuen før vi tok kvelden.

Lørdag var det toppturdag. Vi drøyde frokosten godt så hovedhopen fikk kommet seg av gårde fra hytta – trodde vi. Men det kom nok en busslast akkurat i det vi skulle begynne å gå, så vi gikk ikke akkurat alene oppover… Vi startet i lavt skydekke og grått, og så ikke toppen. Det var jevn og fin stigning og da vi kom til 1800 moh begynte snøen å legge seg og det ble riktig så greit å gå i ura derfra – særlig når et stort antall folk hadde gått i forkant og tråkket vei! Ved ca 2000 moh begynte det å lette og like etter ble det knall blå himmel og vi så over skyen fra sørøst til nordvest, mens det var helt klart fra nordvest til sørost og vi så flotte Trollheimens topper ikke langt unna. Vi så imidlertid Høgronden og Rondeslottets topper som stakk opp over skyene. Det var helt vindstille på toppen (2286 moh) og vi ble der i 2,5 time (inkludert en tur mot Midttoppen) før vi tok turen nedover igjen.

Vi fikk tid til en dusj før middag, i dag var det soppsuppe, ørret og byggrynsgrøt. Deilig. Koselig kveld i peisestua der vi kom i prat med noen av de andre gjestene.

Søndagen dro vi på vår egen Moskussafari sørøstover i dalen. Vi gikk den gamle veien på sørsiden av elva Stridåi nedover til Svånålegret og nyveien på nordsiden av elva på vei tilbake. Elisabeth fikk øye på en Moskusflokk på 15 dyr ca 3 km borte i dalen. Vi var fornøyde – vi hadde sett moskus. Men da vi gikk oppover og kom i svingene 2-3 km før Snøheim så vi plutselig en veldig hårete stein bare 70-80 meter foran oss. Det viste seg at det var 5 moskus, inkl. 1 eller 2 barn. Vi følte vi kom litt vel nære så vi gikk litt videre før vi stod og betraktet de – flotte dyr, men rart å tenke på at de kan løpe fort, de ser litt massive ut liksom. I motsetning til andre dyr som flykter hvis de føler seg truet, går moskusen i forsvar hvis den føler seg truet. Derfor er det ikke lurt å gå for nærme moskusene.

Vi fikk tid til et par timer i sola før vi dro med bussen tilbake til Hjerkinn stasjon; Mari og Elisabeth med halv fire bussen og Karo og jeg med halv seks bussen. En super helg med supert selskap!

På tur oppover, rett over skyene
På tur oppover, rett over skyene
Jentene på tur, f.v. Elisabeth, Mari og jeg
Jentene på tur, f.v. Elisabeth, Mari og jeg
Karo satte ny høyderekord med bestigningen av Snøhetta (2286 moh)
Karo satte ny høyderekord med bestigningen av Snøhetta (2286 moh)
Jeg og Karo på toppen
Jeg og Karo på toppen
Trollheimen i nord
Trollheimen i nord
Lunsj på toppen
Lunsj på toppen
Toppen sett fra vest
Toppen sett fra vest

Traversen mellom Vesttoppen og Midttoppen

Følelsen av å være i himmelen...
Følelsen av å være i himmelen…
Nesten fremme på Snøheim
Nesten fremme på Snøheim
Snøheim sett fra nordvest
Snøheim sett fra nordvest
Snøhetta i kveldssol
Snøhetta i kveldssol
Storsølnkletten i Alvdal og Rondane sett ut gjennom vinduet på Larsbu søndag morgen
Storsølnkletten i Alvdal og Rondane sett ut gjennom vinduet på Larsbu søndag morgen
Et eventyrrike... Med Storsølnkletten rett til høyre for Mari og Rondane helt til høyre i bildet
Et eventyrrike… Med Storsølnkletten rett til høyre for Mari og Rondane helt til høyre i bildet
Fem moskus i litt for nær avstand fra oss...
Fem moskus i litt for nær avstand fra oss…
På Snøheim har de egen røykeovn der Kjell bestyrer røyker fisk og kjøtt til frokost og middag
På Snøheim har de egen røykeovn der Kjell bestyrer røyker fisk og kjøtt til frokost og middag

Sunndalsfjella – Grøvudalen

På reinsjakt der jakta var over før den var begynt (for min del)…!

Teltplassen vår ved Fegran i Grøvudalen
Teltplassen vår ved Fegran i Grøvudalen

Dato: (21.) 23. – 25. august 2013

Sted: Sunndalsfjella, Grøvudalen

Privat/organisert: privat

Hvem var med: Lars Erik, jeg og Varg

Overnatting: telt

Kart: Storskrymten (M711)

Lars Erik og Varg dro innover onsdag kveld, mens jeg kom fredag kveld. Fredag formiddag fikk jeg telefon fra Lars Erik med en trist nyhet – jakta var over. Etter tre timers jakt torsdag formiddag hadde han skutt både simla og kalven han hadde fellingstillatelse til. Så det ble ikke noe jakt for min del. Det var jo egentlig supert, kan se frem til mange gode reinsdyrmiddager fremover – men litt dumt ikke å få vært med på jakt da. Men det kommer nok flere sjanser. Det var meldt strålende vær hele helga, så jeg dro likevel. Om det ikke ble reinsjakt kunne det i alle fall bli fjelltur.

Varg og Lars Erik møtte meg med bilen. De hadde gått opp til stedet han hadde skutt begge dyrene, hentet med det ene dyret ned (det andre hadde han tatt med til teltplassen dagen før, etter slaktingen) og gått ut til bilen med det. Fra bilen var det ca 1 mil å gå, så til sammen hadde de gått ca 3 mil med mange kilo på ryggen og var rimelig slitne. Vi kom fram til teltet i ellevetida og hadde gått siste timen i skumringen.

Lørdag valgte Lars Erik og Varg og bli ved teltet og kose seg i nærområdet. Lars Erik hadde funnet en super basecamp ved Fegran i Grøvudalen sør-øst for Grøvudalshytta (KNT). Sola skinte og det var varmt og godt. Etter en lang og lat morgen utenfor teltet gikk jeg oppover langs eggen sørøst for Raudbekken. Det gikk rett opp, så høydemeterne gikk raskt unna og utsikten var fantastisk. Jeg gikk opp til Raudbekkjekollen (1773 moh) – og fikk en fantastisk utsikt utover mot Trollheimen, Snøhetta og Stoskrymten, utover Møre og innover til Sverige.

Vel tilbake til teltet ble det laget gryte av Reinhjerte – nam! Vi fikk besøk av naboene våre – en gjeng kuer. De kom daglig. Men flyttet seg heldigvis etterhvert til andre sida av elva.

Søndagen var det like fint vær. Vi plukket med oss kjøttet fra den andre reinen, pakket teltet og gikk ned Grøvudalen. Mange nydelige plasser å ta små raster – og mange fine potensielle teltplasser! Nesten fremme ved bilen får plutselig Lars Erik øye på noe på bakken som viser seg å være en gammel pilspiss. Mandagen tar han den med til Vitenskapsmuseet i Trondheim og får vite at dette var et veldig interessant funn. Den stammer enten fra 1300-tallet eller 800-tallet! Blir spennende å følge med på hva de finner ut etterhvert om pilspissen.

Utsikt inn dalen fra leirplassen
Utsikt inn dalen fra leirplassen
Det lille vannet Fegran og teltplassen sett fra turen oppover mot Raudbekkjekollen
Det lille vannet Fegran og teltplassen sett fra turen oppover mot Raudbekkjekollen
Trollheimen
Trollheimen
Toppen av Raudbekkjekollen!
Toppen av Raudbekkjekollen!
Snøhetta til venstre og Storskrymten til høyre
Snøhetta bak til venstre og Storskrymten bak til høyre
Ei lita steinbu til å lagre kjøtt og div, ved vannet på 1556
Ei lita steinbu til å lagre kjøtt og div, ved vannet på 1556
Reinhjertegryte til middag!
Reinhjertegryte til middag!
Lang morgen og lang kveld utenfor teltet!
Ingenting er som lange morgener og lange kvelder utenfor teltet!
Om litt er kaffen klar
Om litt er kaffen klar
Mye godt kjøtt til vinteren!
Mye godt kjøtt til vinteren!

Jotunheimen – Leirdalen

– Topdog – 

Toppturer i Jotunheimen med utgangspunkt i Leirdalen og Leirvassbu. 

Jotunheimens indrefilet
Jotunheimens indrefilet – med Storebjørn midt i bildet og Smørstabbtindene til høyre for for Storebjørn.

Dato: 8. – 11. august 2013

Sted: Jotunheimen øst

Privat/organisert: privat, Valdresgjengen

Hvem var med: Rita, Geir, Harald, Birgitte, Torstein, Lars Erik, jeg, Varg og Karo

Overnatting: Leirvassbu (2 netter), telt (1 natt)

Kart: Turkart Jotunheimen øst

Årets Valdrestur tok utgangspunkt i Leirdalen. Planen var NVE-hytta på Storbreen, men et voldsomt regnvær og lavt skydekke gjorde at vi endret planene. Etter en deilig middag på trappa til Expert i Lom (der var det tak…), kjørte vi inn til Leirvassbu. Vi hadde tatt en sjefsavgjørelse da vindusviskerne gikk på full styrke på at det var mer sosialt å tilbringe kvelden innendørs enn i hvert vårt telt.

Fredagen var det opphold fram til lunsj. Vi la turen til Visbretinden (2234 moh, norges 41. høyeste topp). Vi gikk på nordsiden av Kyrkja langs vannene, og etter Kyrkjevannet tok vi av stien og gikk opp nordryggen til Visbretinden. Ved ca 1700 moh tok vi lunsj og det begynte å regne så smått. Etter dette var det tåke til vi omtrent var nede ved Leirvassbu igjen. Mye klyving – en veldig gøy rygg, men rimelig utfordrende med to hunder der det måtte en god porsjon samarbeid til for å få de opp. Men alle kom til topps! Nedover gikk vi «merket» løype. De første hundremetrene nedover var det veldig tydelig sti, men den ble litt mindre tydelig når det flatet ut over Kyrkjeoksle. Vi hadde tenkt å gå oppom Kyrkja også på vei tilbake, men da det lå an til at vi ville bruke 10 timer i stedet for de 6-8 timene turen var estimert til, droppet vi det.

Vi kom tilbake til Leirvassbu i halv ni tida – og der stod Torstein og ønsket oss velkommen med fantastiske boller fra bakeriet i Lom – gjett om det smakte! Vi var rimelig gjennomvåte og sultne og hørte også i dag om det var ledig på Leirvassbu. Det var fullt, men vi kunne få sove på madrasser på loftet til uthuset. Helt topp – vi fikk hele etasjen for oss selv og kunne boltre oss godt der! Det var Lars Erik og jeg som stod for dagens middag, og Torstein ble med oss og laget elgbiff og soppsaus ute på primus før vi hadde et herremåltid innendørs.

Både Varg og Karo var rimelig slitne etter fredagens tur. Toppturer i Jotunheimen er nok ikke det beste for små poter. Og Karo var nok også preget av et hoggormstikk en uke tidligere (som vi enda ikke visste at var et hoggormbitt). Birgitte, jeg, Varg og Karo la dagens tur innover dalen mot Skogadalsbøen mens de andre fem gikk oppover i tåka til Midtre (2106 moh) og Store Tverrbottind (2161 moh). Det klarnet opp da de var på toppen og Torstein, Harald og Lars Erik gikk også ut på Vestre Tverrbottind (2113 moh) – visstnok en rimelig luftig opplevelse! Da de var tilbake var det klarnet helt opp, vi pakket sammen og kjørte nedover dalen et par-tre km til Storflye, dit man går inn til Storebjørn, og slo opp teltene der. Vi fikk en fantastisk flott kveld med den flotteste utsikten man kan tenke seg – tinder på alle kanter!

Søndagen hadde vi god frokost med egg og bacon før vi pakket sammen. Dagens tur gikk opp mot/til Stetinden (2028 moh). Lars Erik og jeg ble bare med et lite stykke på veien da vi skulle rekke en bursdag, men de andre kom seg helt opp. Litt tåkete i dag også, men sikt innimellom.

En topp Valdresgjengtur, slik det alltid er med disse turene!

IMG_2741
Middag utenfor Expert i Lom
IMG_2749
Kyrkja sett fra nordvestsiden – på stien mot Spiterstulen
IMG_2756
Noen få øyebilkk i løpet av langhelga så vi sol og blå himmel – dette på starten av oppstigningen mot Visbretinden.
IMG_2760
Visbretinden til høyre, bak skydotten.
IMG_2765
Varg og onkel Geir ble gode venner på turen oppover
IMG_2770
Det ble endel klyving. En veldig fin, men tidvis litt krevende rygg – særlig med to hunder med i følget.
IMG_2786
Mange småtopper underveis oppover Nordryggen.
IMG_2790
Allemannalle på toppen! Bak Birgitte, Harald, Varg, foran: Rita, Geir, jeg, Karo, Lars Erik
IMG_2791
Superhelten Torstein møtte oss på trappa til Leirvassbu med ferske boller fra Bakeriet i Lom.
IMG_2793
Vestre Tverrbottind besteget.
IMG_2809
Monas gryte er et must på Valdresturene. Bedre og bedre år for år!
IMG_2810
En fantastisk avslutningskveld på turen – opphold, skyfritt og utsikt mot den ene toppen etter den andre.

Skjækerfjella

Ukestur i det flotte Skjækerfjellområdet. Et område med veldig få folk, men vel verdt et besøk. Grønnkledde fjell, fiskerike vann og Norges geografiske midtpunkt.

Skjækerfjella, sett fra Skjækerhatten og sørover
Skjækerfjella, sett fra Skjækerhatten og sørover

Dato: 28. juli – 3. august 2013

Sted: Skjækerfjella

Privat/organisert: privat

Hvem var med: Lars Erik, jeg, Varg og Karo

Overnatting: Setertjønnhytta, Skjækerdalshytta og fire netter i telt

Kart: Skäckerfjällen 1:50 000 (Norge-serien 10096, 2011) og Snåsa 1:50 000 (Norge-serien 10099, 2012)

Søndag 28. juli: Lakavatnet – Setertjønnhytta (9,5 km)

Vi kjørte til den store parkeringsplassen ved Lakavatnet (60 kr for én dag, 100 kr for flere dager, betaling med mobiltlf.) ved Gaulstad, drøye 3 mil øst for Steinkjer. Kjørte så bilen til Mokk gård (ca 8 km på vei), hadde med sykkel så Lars Erik syklet tilbake til parkeringsplassen. Så startet vi å gå i åtte-tida på kvelden. Vi fulgte svillelagt sti og gikk tørrskodd hele veien fram til Setertjønnhytta (NTT, selvbetjent) der det var godt tilrettelagt for hunder og eiere i annekset. En fantastisk kveld, varmt og godt og nydelig vær så middagen/nattmaten ble fortært på trappa.

På svillestien inn mot Setertjønnhytta
På svillestien inn mot Setertjønnhytta

Mandag 29. juli: Setertjønnhytta – Hattjønna (sør for Skjækerhatten) – Skjækerhatten (1139 moh) (14 km)

Vi startet dagen med en morgentur til Norges geografiske midtpunkt, bare 600 meter fra Setertjønnhytta. Etter dette fulgte vi «stien» som er merket av på kartet som går på norsiden av Skjækervatnet. Vi fant bare stedvis noe som kunne minne om sti, men det var enkelt å orientere seg i terrenget, med flott utsikt mot Skjækerfjellan fremfor oss. Vi steingikk elva mellom Skjeldbreien og Skjækervatnet, helt i nord. Vi tok lunsj ved Kokfisktjønna, gikk over Grønhaugen og opp til Hattjønna på sørsiden av Hattjønnbekken. Det var rimelig bratt opp siste del opp til Hattjønna men vi ble belønnet med en fantastisk plass å slå opp telt på. Vi prøvde fiskestanga litt før vi tok en kveldstur opp til Skjækerhatten. Derfra så vi innover i Sverige, til Gaundalen fjellgård (bebodd veiløs gård) og vestover «over de sju blåner».

IMG_2493
På vei mot Norges geografiske midtpunkt
Mer midt i Norge kommer vi ikke!
Mer midt i Norge kommer vi ikke!
IMG_2499
Kryssing av elva mellom Skjeldbreien og Skjækervannet
IMG_2510
Skjækerfjella i det fjerne – med Skjækerhatten til venstre
IMG_2521
Vannpause i Storbrenta før oppstigning til Grønhaugen
IMG_2528
Ingenting er som et avkjølende bad synes Varg
IMG_2538
…mens Karo liker seg best i sola og varmen
IMG_2544
Skjækerhatten i det fjerne – som kommer stadig nærmere
IMG_2551
Bedre teltplass skal man lete lenge etter! Ved Hattjønna mellom Sukkertoppen og Skjækerhatten.
IMG_2576
Alle fire på toppen av Skjækerhatten kl ni på kvelden
Den bebodde Gaundalen på den lyse flekken midt på.
Utsikt fra toppen av Skjækerhatten. Gaundalen fjellgård er den gule flekken omtrent midt i bildet, mens Sverige ligger bakom der.

Tirsdag 30. juli: Hattjønna – Lakavatnet (12 km)

Vi våknet til en gråere dag i dag, men temperaturen var helt ideell for en sommerfjelltur. Vi hadde ingen hast med å komme tilbake og litt fisking ble det tid til. Det ble storfangst på Lars Erik, en over 2 kg stor ørret fikk han på kroken! Etter sløying og filetering forlot vi Hattjønna, satte kursen nedover elva mot Sukkertoppskardet, men tok av fra dalen opp mot vannet på 800 moh vest for Tjaerhvie hvor vi spiste pannekaker til lunsj. Vi fortsatte over et småkupert terreng og grønnkledde fjell, mot alle småvannene øst for Tilhengaren, på ca 690 moh. Vi prøvde fiskestanga her også, men her var det ikke noe napp. Det kom noen smådråper, så vi bestemte oss for å ta korteste vei ned til Lakavatnet og gikk ganske rett sør-østover. Regnet kom i mengder idet vi satte opp teltet. Perfekt fiskevær tenkte Varg og Lars Erik, mens jeg og Karo koste oss innendørs i teltet. Fisket ga napp og de kom tilbake litt senere med 3 fine ørreter.

IMG_2617
Varg er imponert over storfangsten – denne holdt til middag et par dager.
IMG_2625
Førsteklasses fisk.
IMG_2646_2
«Alt dette, min sønn, skal en gang bli ditt…»
IMG_2650
Til tider var myggen veldig interessert i oss… Det hjalp heldigvis med regnet etterhvert.

Onsdag 31. juli: Lakavatnet – Lakatjønna (10 km)

I dag regnet det. Og regnet. Og regnet enda litt mer. De første par dagene på turen tenkte vi at «i Skjækerfjella er det ganske tørre myrer». Vi forstod at det hadde en sammenheng med en tørr finværsperiode dagene før vi ankom… Nå fikk vi erfart at myrer i Skjækerfjella er som myrer flest – rimelig våte når det regner eller nettopp har regnet! Det surklet i skoene og hvert skritt krevde ekstra krefter for å komme videre i myra. Lavt skydekke ga oss lite sikt. Vi gikk på østsida av Bellingtjønnin. Ved enden av vannet var det lunsjtid, men i mangel av annen god ly for regn og vind slo vi opp teltet. Vi fortsatte på sørsiden av Hestryggen i retning Lakatjønna. I løpet av det siste døgnet hadde det kommet mye nedbør og bekkene var blitt til elver og elvene var blitt store og til tider stri elver. Vi ble mindre og mindre optimistiske på hvordan og OM vi fikk til å krysse elva fra Lakatjønna som vi måtte over for å komme videre. Alternativet var å gå en flere mils omvei. Vi bestemte oss for å prøve sør for Lakatjønna. Elva hadde mye vannføring og med god drift, men vi fant et sted der det så ut til at vi skulle klare å vade over. Vi var da så gjennomvåte at det ikke var noe vits i å ta av oss noe som helst. Og vi kom over! Det var en veldig god følelse å vite at vi var på rette sida av elva. Vi slo opp teltet på sørsida av Lakatjønna.

IMG_2661
Våt!
IMG_2668
Kryssing av elva sør for Lakatjønna – vi kom oss over alle fire!
IMG_2665_2
Vannstanden var for høy og strømmen for stri for Varg og Karo, så da ble det spesialtransport over!

Torsdag 1. august: Lakatjønna – Skjækerdalshytta (9 km)

Vi gikk i terrenget rett vestover mot stien som gikk fra Vera og nordover til Skjækerdalshytta. Vi stoppet underveis og fisket litt. Da vi kom til Storbekktjønnin (Midtre) tok vi lunsj. Det var et nydelig vann og vi laget bål og kokte kaffe før vi gikk siste halvdel av dagens økt. Etter lunsj klarnet det opp og ble en nydelig ettermiddag. Vi gikk gjennom et nydelig landskap med masse små vann, men vi måtte også krysse/steingå noen elver, bl.a. Tverråa som var ganske stor. Men når det er varmt i været er det ingen problem. Da vi kom til Skjækerdalshytta (NTT, selvbetjent) traff vi for første gang siden søndag noen folk. Det var to hyggelige menn som etappevis gikk Norge på langs fordelt på en rekke år. Årets tur gikk altså gjennom Skjækerfjella. Også her var det veldig godt tilrettelagt for overnatting med hund. Skjækerdalshytta ligger inne i skogen, men likevel ganske høyt opp så litt utsikt er det også.

IMG_2669
Fisking ved Lakatjønna en torsdags morgen
IMG_2681
Ingenting er som en liten «av-med-sekken-pause» med vann og nøtter
IMG_2689
Nydelige småvann på platået før Skjækerdalshytta.
IMG_2693
Speidiing utover det vakre landskapet

Fredag 2. august: Skjækerdalshytta – Heimtjønna (8 km)

En strålende dag i dag. Vi gikk den første km over en furukledd dal og tenkte at her må det være flott å gå på ski om vinteren også. Over Skjækra var det hengebro før vi passerte Kulsliseteren og begynte oppstigningen. Vi kom til toppen og kom til Storbekktjønnin der vi tok lunsj ved den midterste tjønna. Stekte ørret til lunsj og koste oss lenge før vi gikk videre langs godt merket sti og forbi mange og fine småvann før vi slo opp teltet ved Heimtjønna. Her fikk vi begge to fisk og det vaket hele kvelden.

IMG_2703
Frokostgrøt med nyplukkede blåbær på trammen til Skjækerdalshytta
IMG_2705
Straks klar for avmarsj
IMG_2723
Turens siste teltplass.
IMG_2735_2
Stolt fisker
IMG_2738
Det ble noen ørreter på tampen av turen også

Lørdag 3. august: Heimtjønna – Mokk (5 km)

Turen i dag var også langs sti. Da vi begynte nedstigningen kom vi forbi et felt der det hadde vært gruvedrift for en god del år siden før vi gikk inn i skogen. Til sist var vi fremme ved Mokk og bilen. Vi pakket inn og kjørte tilbake til P-plassen ved Lustadvatnet for å hente sykkelen før vi kjørte de drøye 2,5 timene hjem igjen.

Skjækerfjella var et utrolig flott område. Grønne fjell. Småkupert. Myrer. Opp og ned. Fiske. Furuskog. Fjell. Lite folk.

Familiehelg på Storerikvollen

Familiehelg på Storerikvollen med Barnas Turlag Trondhjems Turistforening. En herlig sommerhelg på fjellet med fint vær, bading, popcorn på bål, topptur, god mat, mange barn og masse mygg…

Popcorn på bålet utenfor Storerikvollen
Popcorn på bålet utenfor Storerikvollen

Dato: 5. – 7. juli 2013

Sted: Sylan

Privat/organisert: Barnas Turlag, Trondheim Turistforening

Hvem var med: Elisa, Lars Erik, Varg, jeg og ca 25 andre barn og voksne

Overnatting: Storerikvollen (betjent hytte, TT)

Fredag 5. juli: Sjursvollen – Storerikvollen (4 km)

Elisa og jeg reiste opp på ettermiddagen, parkerte på P-plassen på Sjursvollen og syklet de fire km inn til idylliske Storerikvollen på grusvei. Vi kom fram akkurat kl. seks, da middagen ble servert, og Elisa traff ei venninne fra korpset som også skulle på Familiehelga. En deilig treretters middag ble fortært før spill, lek, kaffe og kake før leggetid.

På sykkel på vei innover til Storerikvollen
På sykkel på vei innover til Storerikvollen
Ingen tvil om hvem som har inntatt Storerikvollen denne helga!
Ingen tvil om hvem som har inntatt Storerikvollen denne helga!

Lørdag 6. juli: Storerikvollen – Djupholmvika – Storerikvollen (4-5 km)

Jeg var med som aktivitetsleder på Familiehelga sammen med Morten, og etter frokost var det samling ute på vollen utenfor hytta. Det var knallvær og godt humør, og etter blikjentleker og informasjon gikk vi hele gjengen (ca 30 stykker) på stien 2-3 km til Djupholmvika. Det var barn i alderen 0-12 år sammen med foreldre/besteforeldre. Djupholmvika var en utrolig flott plass. En stor sandstrand i vika og en stor hengebro over elva Djupholma.

Det ble bål og steking av ostesmørbrød, leker på stranda, bading i vannet, fisking og mye moro. Vi var der i flere timer før vi tok turen tilbake til hytta, fyrte opp bålet og poppet popcorn før det klart for en nydelig treretters middag igjen.  Det var god stemning og kaffen ble tatt på vollen utenfor. Lars Erik og Varg hadde vært på jaktprøve denne dagen men kom opp på ettermiddagen og ble med oss på resten av kvelden.

På tur mot Djupholmvika
På tur mot Djupholmvika
Djupholmvika - en super plass for en lengre lunsjpause
Djupholmvika – en super plass for en lengre lunsjpause
Toastjern på bål gir de beste ostesmørbrød
Toastjern på bål gir de beste ostesmørbrød
Tydelig at Storerikvollen ligger nært svenskegrensa, med Maistang på tunet!
Tydelig at Storerikvollen ligger nært svenskegrensa, med Maistang på tunet!
Idylliske Storerikvollen er verdt et besøk
Idylliske Storerikvollen er absolutt verdt et besøk
Spisestua som disket opp med de beste retter
Spisestua som disket opp med de beste retter
Fantastisk utsikt mot Sylmassivet
Fantastisk utsikt mot Sylmassivet

Søndag 7. juli: Storerikvollen – Blåkkåkleppen (909 moh) – Storerikvollen – Sjursvollen (7 km)

Etter frokost var hele gjengen klar for topptur til Blåkkåkleppen. Opp dit var det ca 1,5 km og 150 høydemeter fra hytta. På toppen er det fantastisk utsikt til alle kanter og store varder. Underveis på turen fant vi rypeunger, gjemt Kvikk Lunsj og blomster til å fylle inn i Fjellpasset. Lunsjen ble fortært på toppen. Deretter delte gruppa seg – noen gikk direkte til parkeringsplassen, mens vi og noen andre gikk ned til Storerikvollen og dro derfra til parkeringsplassen. Elisa og jeg hadde syklene våre der, så mens Lars Erik og Varg tok stien til parkeringsplassen tok vi veien. Vel tilbake på parkeringsplassen dro vi ned til Sankåvika i Esandsjøen og tok et bad før vi skiftet til fintøy og dro dirkte til Farmors/Oldemors 99-årsdag på Røros.

En super tur med Barnas Turlag og Elisa fikk fylt på med både ny hytte, ny fjelltopp, nye blomster og nye dyr i Fjellpasset sitt. Fjellpasset gis ut av Barnas Turlag, DNT, og er en super motivasjon for barn. Etter fem hytte-besøk kan fjellpasset sendes inn og du får en overraskelse i posten – kan anbefales!

Gutta på tur på vei mot Blåkkåkneppen
Gutta på tur på vei mot Blåkkåkneppen
Utsikt fra toppen - ned til Storerikvollen, Esandsjøen og Sylmassivet
Utsikt fra toppen – ned til Storerikvollen, Esandsjøen og Sylmassivet

Pinse i Femundsmarka

Pinsehelg med sommervarme og lyse netter i Femundsmarka. Isen gikk på Femunden i løpet av helga og fisket var godt.

Femundsmarka en stille sommerkveld
Femundsmarka en stille sommerkveld

Dato: 17. – 21. mai 2013

Sted: Femundsmarka; Langen – Reva og Svenskagrensa

Privat/organisert: privat

Hvem var med: Åge, Lars Erik, jeg, Varg og Karo

Overnatting: telt, under åpen himmel og i Styggsjøkoia

Kart: Biter av et gammelt Femundsmarkakart (M711 1:50 000)

Fredag 17. mai: Langen – litt sør for Nordvika (7 km)

Vi dro fra Trondheim på kvelden 17. mai, plukket opp Åge på Røros og startet og gå fra Langen kl 2200. Det var lyst i lange tider, og litt over midnatt slo vi oss til på stranda rett sør for Nordvika. Vi kokte opp vann, spiste Real turmat og fikk en liten kaffekok. Det var mørke skyer i horisonten, men Lars Erik og jeg prøvde oss på å sove ute. Etter et par timer krøp vi inn i teltet til Åge da vi kjente regndråpene komme. Det var en kraftig byge, men forbigående. Da var vi langt inne i drømmeland!

Tømmerrenna ved broa ved Lorthølbua
Tømmerrenna ved broa ved Lorthølbua ved midnatt 17. mai

Lørdag 18. mai: Litt sør for Nordvika – Styggsjøkoia (16-17 km)

Vi våknet opp til en strålende sommermorgen. Shorts og singlet var på med en gang. Lang og god frokost ved bålet før vi begynte turen vår mot Revsjøen. Vi startet de første 7-8 km på sti gjennom furuskogen mot Nørdre Skarpåstjønna. Vi passerte høyeste punkt 782 moh med en flott utsikt nordvestover. Vi fortsatte vestover over myrene til nordsiden av Skarpåsen og tok lunsj ved det lille vannet rett nordøst for Skarpåsen. Etter dette var det myrterreng mot Stormyråsen og videre ned mot Revsjøen. Åge hadde fått låne en båt som lå ved naustet i sørvestenden av Revsjøen. Vi fant båten og transporterte folk, hunder og bagasje over i denne til andre sida der vi gikk opp til Styggsjøkoia. Styggsjøkoia ble vår base et par dager, en liten koie med fin uteplass og ikke langt til «badeplassen» i Styggsjøen, bare noen hundre mteter vestover. Vi tok en kveldstur til bekken rett øst og koste oss ute i den lyse sommernatta. Lars Erik, Varg og jeg sov ute både denne og neste natt mens Åge og Karo overnattet i koia.

Frokostutsikt utover Femunden
Frokostutsikt utover Femunden
Finfin teltplass
Finfin teltplass
Karo og Varg koser seg på tur
Karo og Varg koser seg på tur
Innover stien i furuskogen
Innover stien i furuskogen
Det er mange fine bålplasser i Femundsmarka
Det er mange fine bålplasser i Femundsmarka

Søndag 19. mai: Styggsjøkoia – Reva/Revsjøkoia – Styggsjøkoia (12-15 km)

I dag startet jeg dagen med morgenbad i Styggsjøen. Herlig og forfriskende… men faktisk mindre kaldt enn jeg hadde trodd. Til dagens utflukt ble båten benyttet. Det var godt over 20 grader og en flott sommerdag. Vi rodde over Revsjøen og nedover mot Reva til vi kom til Revsjøkoia (også kalt Badstua). Den stod bare et par hundre meter fra Svenskegrensa, så da fikk vi oss en Sverigetur også. Revsjøkoia var en sjarmerende koie som lå omtrent på påler ut i vannet. Vi fyrte opp primusen og koste oss med pannekaker til lunsj. På vei tilbake fikk vi harr som ble til et skikkelig herremåltid den kvelden. Lars Erik og jeg tok oss en rotur ut på Revsjøen på kvelden – blikk stille vann og nydelig solnedgang.

Rotur på Revsjøen
Rotur på Revsjøen
Revsjøkoia eller Badstua som den også er kalt
Revsjøkoia eller Badstua som den også er kalt
Revsjøkoia er koselig også innendørs
Revsjøkoia er koselig også innendørs
En vakker plass
En vakker plass
Jippi - fangst!
Jippi – fangst!
Storsvuku i horisonten
Storsvuku i horisonten
Stille oppover elva
Stille oppover elva
Deilig harrmiddag
Deilig harrmiddag

Mandag 20. mai: Styggsjøkoia – Langen (25 km)

Dagen i dag var mer grå og det kom en regnskur bare minutter etter vi hadde pakket ned soveposen i åttetida. Temperaturen var imidlertid god, og etter vi hadde lagt båten tilbake på plass ved båthuset tok vi fatt på de mange myrer… Vi hadde bestemt oss for å legge ruta sør for Skarpåsen på tilbaketuren. Det ble en veldig fin tur, men litt lengre og tyngre enn nord for Skarpåsen (der vi gikk da vi kom på lørdagen). Vi tenkte å krysse elva midt mellom Midtslåttjønnan, men det viste seg at det ble en utfordring. Det var langt mellom steinene og sigebunn og dyp elv. Det var bare Lars Erik og hundene som kom seg over, mens Åge og jeg etter flere forsøk fant ut at vi måtte gå på sørsiden av nedre Midtslåttjønn. Vi traff Lars Erik igjen ved den lille tjønna nordvest for nederste tjønna og fortsatte i skogen/myrene mot nordre Langeggtjørnan. Vi fulgte stien en drøy km over kammen mellom tjønnene til det lille huset ved vestsida av vannnet på 784 moh. Der tok vi av og fortsatte nordvestover mot Skarpholet, ei godt gjemt koie i en steinrøys. Her tok vi lunsj før vi fortsatte mot Nordre Skarpåstjønna. Etter lunsj klarnet det opp og sola kom fram igjen. Da vi var vel forbi Nordvika og kom til broa ved Lorthølbua var det igjen en skikkelig flott sommerkveld med god varme og sol. Veien over åsen til Langen var imidlertid gjort om til mer eller mindre en elv, så vi ble gode og fuktige på føttene. Da vi hadde ca 100 meter igjen til bilen kjente vi de første regndråpene. Og i sekundet vi satte oss inn i bilen åpnet himmelen seg og vindusviskerne måtte settes på maks. Snakker om flaks!

Skarpåskoia
Skarpholet

En fantastisk tid å være i Femundsmarka – ingen mygg, bart og fint å gå, god temperatur og det var så vidt begynt å komme museører på bjørka. Herlige dager!

Finnmarksvidda

Vårskitur over Finnmarksvidda, fra Kautokeino til Alta. Vi fikk oppleve både vest- og østvidda og fikk fantastiske dager med ulikt vær, føre og opplevelser.

FinnmarksviddaDato: 19. – 28. april 2013

Sted: Finnmarksvidda; Kautokeino – Alta

Privat/organisert: privat

Hvem var med: Lars Erik og jeg

Overnatting: 7 netter i telt, Molliesjok fjellstue og Joatkajávrí fjellstue (Statens fjellstuer)

Kart: Guovdageaidnu (Norge-serien 10165, 2012), Máze (Norge-serien 10170, 2012), Nábár (Norge-serien 10169, 2012) og Øvre Stabbursdalen (Norgeserien 10175, 2011), alle 1:50 000

Fredag 19. april: Trondheim – Alta – Kautokeino

Reisen begynte med det kjipeste på turen – da vi stod på Værnes, klare til å sjekke inn i relativt god tid, fikk vi beskjed om at Varg ikke kunne være med. Vi hadde bestilt hund i kabin, og ikke i lasterom og det var ikke plass. Vi ble rimelig oppgitte, og har lært av bitter erfaring at det må sjekkes NØYE neste gang vi skal fly med hund. Så Varg måtte bli hentet av Bestemor og Bestefar og vi måtte reise uten 1/3 av reisefølget med oss. Utrolig trist, og helt rart å være på tur uten hund. Godt han ikke vet hva han gikk glipp av!

Vi kom oss til Alta via Gardermoen med Norwegian, og var framme på flyplassen kl. 1100. Der ble vi hentet av Espen og fikk oss en hyggelig lunsj og en kopp kaffe ved kjøkkenbordet deres. Vi hadde noen ærender som måtte gjøres i Alta, bl.a. matinnkjøp, og vi fikk låne bil av Espen og handlet. Etter en prat rundt lunsjen ble ruta lagt litt om, så vi måtte til bokhandelen i Bossekop for å kjøpe kart (som visstnok er det stedet med best utvalg av kart i Alta). Barna og Line kom hjem fortløpende fra kl. to og vi fikk servert en nydelig reinstyrsgryte med buljong og tunge og det hele og fikk en utrolig hyggelig start på turen hos familien.

Kl. 1915 gikk (mini)bussen til Kautokeino. Vi hadde ringt på forhånd og sagt at vi kom med pulk og store sekker og ski, men det hadde visstnok bussjåføren glemt, men flaks at han hadde med en stor henger for det… Både bagasjen og oss fikk oss en real hompetittentur da fartsgrense var et fremmedord for sjåføren. Han hadde nok noe han skulle rekke på fredagskvelden, for bussen var inne i god tid før ankomsttiden tilsa…

Vi stoppet utenfor Thon hotell i Alta, og fikk ei hyggelig resepsjonist til å foreslå teltplass for oss. Vi tok av veien ved barnehagen, mot flyplassen, gikk et par hundre meter og la oss opp på haugen mellom fjellbjørk. Resepsjonisten sa det hadde regnet to dager i Kautokeino og vi fikk raskt erfare at snøen var råtten tvers igjennom da vi beveget oss utenfor scootersporet.

Lørdag 20. april: Kautokeino – Ávjasjávri (11 km)

Når vi først var i Kautokeino brukte vi formiddagen på å se litt av plassen. Men også det råtne føret gjorde at vi ville forhøre oss litt mer om forholdene på vidda. Vi gikk nedom den lokale Essostasjonen og fikk god hjelp av ekspeditrisa samt flere lokale mannfolk med gode tips og ferske scootererfaringer. På bakgrunn av dette og snøforholdene bestemte vi oss for å følge scotterledene over vidda i stedet for å gå utenfor. Noe vi raskt erfarte at var en smart avgjørelse.

Vi gikk til Juhl Sølvsmie (2,5 km fra Essostasjonen) og fikk en omvisning der. Et utrolig spennende hus bygget av Regine og Frank Juhl der hver del av huset speiler ulike årtier og deres engasjement både innen sølv, kunst, arkitektur, samer og nasjonalt og internasjonalt engasjement. Vi gikk tilbake til sentrum og spiste sen lunsj/tidlig middag på Villmarkssenteret (med et navn som ga assosiasjoner til en del mer enn det dessverre kunne tilby…).

Ca kl. 1600 hadde vi pakket teltet og begynte å gå. Det var blitt sol og blå himmel og fint føre, selv om det begynte å ise litt etter hvert. Vi fulgte sporet langs flystripa og gikk en drøy mil før vi slo leir ved et lite vann rett øst for sørlige del av Ávjasjávri.

Råtten snø utenfor løypene fra Kautokeino til Alta
Teltplassen i Kautokeino
Teltplassen i Kautokeino
Kautokeino City
Kautokeino City
Gode tips å få på Esso´n
Gode tips å få på Esso´n

Søndag 21. april: Ávjasjávri – Geshjávri (22 km)

Vi våknet til overskyet. Det hadde vært frost om natta, som gjorde at vi kunne bevege oss litt utenfor sporet de første par timene. Det var et nydelig føre. Vi tok lunsj ved Davit Guhkesjávri og prøvde fiskelykken der. Det kom en røslig same på scooter som stoppet og slo av en prat. Hyggelig fyr! Han sa at det ikke var noe fisk i dette vannet, det var ikke så mye fisk før man kom til Geshjávri, bortsett fra noe harr. Men Geshjávri og Charajávri var bra fiskevann sa han.

Etter noen km på ski igjen stoppet en ny scooter – en familie der minstemann var 5 mnd. ”Tidlig krøkes” som faren sa. Da vi sa vi skulle gå på ski opp til Alta så han bare rart på oss og lo ”dokker é gale”.

Terrenget var ganske kupert til vi kom oss opp til Geshjávri. Vi så fjell og daler og hadde litt stigning. På Geshjávri var første gang i fikk ”viddefølelsen”. Et stort vann med horisonten i øst, der visstnok folk fra Kautokeino pleier å dra for å feste 1. mai. Vi gikk til nordenden av vannet og slo leir rett ved to campingvogner som var plassert ut der. Det hadde vært noen der tidligere så hullene sto klare til oss, og vi dro opp 1 røye denne kvelden. Det var til tider vindstille på kvelden og en gang vi kikket ut av teltet fikk vi øye på en rev som lusket like ved.

Campingvognene på Geshjávri
Campingvognene på Geshjávri
Fiks ferdig fiskeplass
Fiks ferdig fiskeplass

Mandag 22. April: Geshjávri – elvesving 2 km NV for Soagnjojávri (40 km)

Vi våknet til nok en flott dag med sol, men en del vind. Lars Erik trakk opp 3 fine røyer før frokost. Ruta i dag gikk 3 mil rett nordover mot Carajávri, og med vinden rett sørfra, 6-8 m/s spente vi opp fjellduken med det samme. Vi festet en stav på hver side og bant fast i duken med stropper oppe og nede og holdt mellom oss. I dag var det virkelig viddelandskap som sto på kartet, og høydeforskjellene var minimale. I sol og medvind surfet vi over vidda i ca 10 km/t. Perfekt!

Da vi kom til Carajávri var det tid for lunsj. ”Seilet” vårt ble satt opp som en levegg, vi laget en god lunsjsofa, kokte opp kaffe og stekte røya fra Geshjávri. Etter en lang lunsj og etter å ha prøvd fisket uten videre hell satte vi kursen litt mer nordøst. Vinden hadde faktisk dreid litt mer mot sørvest så da vi var kommet opp de ca100 høydemeterne fra vannet satte vi seil igjen. Vinden hadde økt på, så farten økte og vi måtte til tider ta rev i seilene for ikke å miste kontrollen! Scooterløypa gikk en del mer nordover enn vi ville anta tatt kartet i betraktning, men vi valgte å følge denne og ble glade da den endelig endret retning mer mot sørøst ved Badjeluoppal. Vi pakket sammen seilet og gikk ytterligere 3,5 km før vi slo leir. Det var en idyllisk leirplass og vinden avtok utover kvelden og blodpudding, med pannekaker til dessert smakte fortreffelig!

Reinsgjerdene strakk seg langt innover fjellet.
Reinsgjerdene strakk seg langt innover fjellet.
Herlig seilvind i 3 mil denne dagen.
Herlig seilvind i 3 mil denne dagen.
Lunsj på Carajávri
Lunsj på Carajávri
Stekt røye til lunsj
Stekt røye til lunsj
Solnedgang på vidda etter 4 mils forflytning.
Solnedgang på vidda etter 4 mils forflytning.

Tirsdag 23. april: elvesving 2 km NV for Soagnjojávri – Masi (30 km)

Vi våknet til skyet vær og mye vind. Det blåste jevnt gjennom hele dagen og vinden var oppe i kuling, sørlig retning. Til tider fikk vi vinden rett i mot. Vi så verken scootere eller annet liv denne dagen, bortsett fra hele tre rever til sammen. Sikten var også til tider dårlig, føret var glatt og med lite feste og nedbøren kom tidvis i form av regn. Skiene slukte klister. Lunsjpausen tok vi inne i vindsekken. Det var godt å få litt ly for vinden. Likevel var det en god dag, en dag da vi kjente kreftene i naturen og så landskapet på en ny måte.

De siste km gikk gjennom skogen og ned til Masi. Vi fulgte scooterløypa så langt det lot seg gjøre, krysset riksvegen og fortsatte nedover. Løypa endte opp på en gårdsplass… Der var det stopp og vi lurte litt på hva vi skulle gjøre videre. Klokka var nå seks om ettermiddagen. Mannen på gården, som presenterte seg som Per, var ute i traktor. Vi spurte han om veien til Oves nærmat og åpningstidene. Vi hadde fått tips i Kautokeino om å ta en prat med Ove for tips om veien videre. Dessuten trengte vi mer skismøring. Det var noen km på snøfri vei og vi så litt mørkt på hvordan vi skulle få fraktet oss og pulken dit. Butikken var åpen fra 10-16, og fra 19-20 og Per og Bjørg som var hjelpsomheten selv kjørte oss til Ove. Snakker om mer flaks enn forstand! Hos Ove fikk vi gode råd, men ingen skismøring. Vi hadde feilberegnet bruken av klister og tørrvoks til temperaturer rundt null og måtte innføre restriksjoner på bruken herfra. Det var et vanskelig føre; tørrsnø, skare og sugeføre. Per fortalte oss at ”april” heter ”skaremåneden” på samisk. Jaja, ingen regel uten unntak… Per og Bjørg kjørte oss videre et par km til der scooterløypa på andre siden av dalen startet og vi slo opp teltet på et jorde i bunnen av scooterløypa. Masi opplevde vi som et langstrakt, grått sted, der alt fra skole til bibliotek enten var nedlagt eller planlagt nedlagt. Men en rekke varme og hjelpsomme mennesker!

Dagen det blåste og var surt men dog flott lys
Dagen det blåste og var surt
Der postveiene over vidda møtes...
Der postveiene over vidda møtes…
Overnatting på et jorde i Masi
Overnatting på et jorde i Masi
Innomhus
Innomhus

Onsdag 24. April: Masi – øverst i Ragesluobbalet (ved huset til Josef) (26 km)

Vi drøyde til kl ti før vi var av gårde. I dag var den store viddedagen. Vi startet imidlertid med 150 høydemeter stigning før vi var på vidda. Det gikk vi på bena da det var en sikksakkvei/scooterløype opp til fjellet. Det var en varm dag, men med et slør foran sola, men med solgløtt innimellom. Vi var glad for scooterspor for det var fortsatt skikkelig råtten snø utenfor sporene. Fremdeles helt alene, vi møtte ingen scootere i dag heller. Det var nesten ikke vind og vi følte oss som på toppen av verden, helt nær himmelen. Det var tydelig at dagens rute ikke var den mest scootertrafikkerte da det tidvis var vanskelig å se scootersporet. Heldigvis var det akkurat nok scooterspor til å ha ”hardtrampet” leden tilstrekkelig – bortsett fra de siste fem km der det holdt akkurat og snøen ble såpass råtten at vi holdt pusten når vi gikk for ikke å gå gjennom.

Lunsjen hadde vi på Ellesbuolzzajávri. Vi boret hull til isfiske men her fant vi kun myrvann. Vi prøvde fiskelykken på Ruollajávri også og før Lars Erik hadde fått kroken i bunn fikk han napp. En diger gjedde på 2-3 kg!

Da vi kom fram til huset til Josef var det ingen hjemme, men vi slo opp teltet 2-300 m fra huset i håp om å se når han kom hjem – men han må nok ha vært ute på en lengre tur for han kom ikke innen vi dro neste dag. Her møtte vi leden som går i nord-sør-retning fra Joatkajávrí til Soussjávrí, men ikke om Molliesjok.

Det var en fantastisk kveld og vi lagde skinnsofa ute med snø og reinskinn og spiste stekt gjedde til middag. Stekt i smør med godt med salt og pepper på smakte det utsøkt! Vi fikk med oss sola som gikk ned bak ”fjellene” og hørte rypene kakle i buskene.

Vidda på sitt beste
Vidda på sitt beste
Dagens fangst - diger gjedde!
Dagens fangst – diger gjedde!
Huset til Josef
Huset til Josef
Herlig leirplass med sol til langt på natt
Herlig leirplass med sol til langt på natt

Torsdag 25. april: Ragesluobbalet – Molliesjok (19 km)

Det var frost om natta. Heldigvis. Vi hadde to valg, enten å følge leden nordover mot Joatkajávrí eller satse på at snøen holdt oss de 5 km østover over åsen som tok oss ned til Molliesjohka og leden nord-sør mellom Joatkajávrí og Suossjávri.  Pga frosten om natta bestemte vi oss for å komme oss tidlig av gårde og krysse fingrene for at skara holdt til å komme oss over. Vi var av gårde litt over kl åtte og ble fort tatt igjen av en reinsame på scooter som hadde benyttet natta til å flytte rein. Han bekreftet at det ikke fantes noen vei over til Molliesjohka. Vi tok oss tid til en liten prat og fikk høre litt om reinflytting. Vi fikk bl.a. vite at grunnen til at reingjerder ofte ligger på topper og ikke i daler er at reinen av natur søker oppover hvis den blir redd eller skremt.

Han var enig i at vi ikke burde vente for lenge og vi kjente at sola begynte å ta allerede. Det var et nydelig føre på skara, og vi måtte innrømme at det kjentes litt rart å haste gjennom utrolig nydelig fjellbjørkeskog og se dyrespor fare forbi, men vi visste at det bare var et tidsspørsmål til vi måtte ha blitt værende i denne skogen. Vi kunne ikke ha startet et minutt tidligere – Lars Erik (med pulken) rakk å gå gjennom et par ganger de siste hundre meterne før vi kom ned på vannet. Vel nede på elva traff vi på en brei scooterled som vitnet om mye trafikk. Og vi pustet lettet ut. Vi klarte det – og tross høy fart over åsen var det en nydelig etappe.

Ikke lenge etter vi hadde nådd elva og begynt på veien nordover (1,5 km) fant vi en nydelig barflekk – perfekt til en lengre lunsjpause. Og sola hadde gitt tegn om at den ikke hadde tenkt å gi seg med å skinne resten av den dagen. Det ble til en 4-timers lunsj. Kaffebål, lesing, fisking, pannekaker…

Etter lunsjen fulgte vi elva oppover stort sett hele veien til Molliesjok fjellstue. Vi gikk forbi Nedre Molliesjok – en privat fjellstue. Vi var for så vidt glad vi hadde valgt øvre som overnattingsplass, da dette virket mer som et scootersted, noe vi fikk bekreftet av andre vi traff.

Vi kom fram til Molliesjok klokka seks. Molliesjok er en av statens fjellstuer, for tiden drevet av Margit. Det var en idyllisk plass med elva som rant rett forbi og badstue nede ved elva man kunne bestille. Det er som DNT hytte, at det alltid er plass, men her foretrekkes det at man bestiller på forhånd. Rommene der man bor har både ovn og propanapparat og man kan stelle seg selv hvis man vil det, eller bestille middag. Vi gikk for det sistnevnte og fikk servert nydelig bidos (samenes ”nasjonalrett” bestående av reinkjøtt, poteter og gulrøtter). Og sannelig traff jeg kjentfolk! Monica fra Troms turlag var der sammen med en vennegjeng som hadde som tradisjon å gå over vidda hver april.

Det var fullmåne og lyst omtrent hele døgnet, en fantastisk kveld og natt midt på Finnmarksvidda!

En natt med frost! Perfekt for dagens første økt som måtte foregå utenfor scootersporet.
En natt med frost! Perfekt for dagens første økt som måtte foregå utenfor scootersporet.
Den ideelle lunsjplass
Den ideelle lunsjplass
Lykken er en lang lunsj på en barrabb i snøen
Lykken er en lang lunsj på en barrabb i snøen
Fremme på Mollisjok, nyting i sola med deilig bidosmiddag i vente
Fremme på Mollisjok, nyting i sola med deilig bidosmiddag i vente

Fredag 26. april: Molliesjok – NV av Iesjávri (20 km)

Vi spiste frokost på rommet og fikk servert stekt egg av Monica. Vi var av gårde litt over kl ti og oppdaget raskt at det ikke bare var Monica og gjengen som hadde dette som en tradisjonstur i slutten av april. Vi møtte utrolig mange gjenger, hovedsakelig damegjenger, som gikk ”E6-en” over Finnmarksvidda; fra Joatkajávrí om Molliesjok til enten Ravnastua og til Karasjok eller ned mot Soussjávrí eller Jergul.

Vi gjentok suksessen med en fire timers lunsj, denne gang ved Jorbaluoppal. Det var litt mer trekk og litt kaldere, men sol og fint vær. Så begynte vi på kryssingen av Iesjávri. Drøye 10 km var ruta over vannet, og det var laaangt. Vi møtte masse både folk på ski og scootere og følte virkelig på at dette var hovedveien. Vi hadde fått tips om å fiske ved den lille holmen vi traff på etter ca 7 km (Guovdosuolu). Der var det mange åpne hull og hadde tydelig vært stor aktivitet tidligere på dagen. Vi slo oss ned ved hvert vårt hull og dro opp den ene røya tykkere og finere enn den andre! Etter to timer og syv røyer hadde temperaturen falt såpass at vi pakket sammen og gikk de tre siste km inn til land. Der fant vi en stor barflekk og slo opp teltet på den, og fikk virkelig vårfølelse! Det ble en nydelig kveld med stekt røye til middag og vi satt ute lenge. I ti-ellevetida så vi noen lys på andre siden av det lille vannet og fant etter hvert ut at det var samer som flyttet reinen på natta, noe vi fikk bekreftet da vi våknet midt på natta og så reinsdyr ikke langt fra teltet. Planen var å sove ute, men det skyet etter hvert til og kom en sluddbøye så vi trakk inn.

Vi forlater nydelige Molliesjok
Vi forlater nydelige Molliesjok
Vi prøver fiskelykken - uten hell denne ganga
Vi prøver fiskelykken på Jorballuoppal – uten hell denne ganga.
Over (endeløse...) Iesiejávri
Over (endeløse…) Iesiejávri
Fiskelykka var desto større på Iesiejávri
Fiskelykka var desto større på Iesiejávri

Lørdag 27. april: NV av Iesjávri – Joatkajávrí fjellstue (12 km)

Vi hadde bestemt oss for å ha en lang morgen, noe vi også hadde, inne i teltet denne dagen da det blåste en del i dag. Vi var av gårde først i tretida, men etappen var kort og vi var fremme ved Joatkajávrí fjellstue i sekstida. Det var noe stigning og noe nedoverkjøring i dag, men store deler gikk over et stort vann. Klisteret var det imidlertid nesten slutt på, men vi fikk noe av noen forbipasserende skifolk.

Joatkajávrí var også en utrolig koselig plass, med det stort og koselig rom med propanapparat, kjøkkenbenk, fire sengeplasser, bord, stoler og vedovn. Fjellstua (som også er en statens fjellstue) drives av et ungt par med barn. De har ca 30 hunder og kjører hundespann og har tenkt på kanskje å begynne med mer organiserte hundesledeturer ut fra Joatkajávrí fjellstue.

Klokka åtte fikk vi servert middag; fantastisk reinkjøtt, margbein, tunge, løksaus og buljong med riskrem til dessert. Vi spiste middag sammen med et hyggelig par fra Havøysund som skulle gå en ukes tid sørover.

Joatkajávri fjellstue var også en nydelig plass.
Joatkajávri fjellstue var også en nydelig plass.
Tørke av reinkjøtt! Effektivt og dekorativt!
Tørke av reinkjøtt! Effektivt og dekorativt!

Søndag 28. april: Joatkajávri fjellstue – Tytteberget (5 km)

Etter en rolig morgen og frokost på rommet gikk vi de siste 5 km ut til veien. Det var strålende sol og vindstille og vi hadde slett ikke lyst til å forlate vidda. Vi hadde avtalt med Espen at han skulle komme og hente oss kl. 1300, så vi fikk et par timer på en barrabb ved nordenden av Joatkajávri (også kalt Tytteberget, det er en parkeringsplass der og mange campingvogner) med kaffekoking, lesing og soling.

Bilturen nedover forbi Stilla, til Tverrelvdalen og ned til Elvebakken og Alta er en utrolig nydelig tur i seg selv. Fra vidde til juv og med våren i emning.

Vi fikk tid til en rask dusj og kaffekopp hos Espen og Line før vi ble kjørt til flyplassen. Ti fantastiske dager i Finnmark og over vidda lå bak oss. Vi fikk det vi hadde drømt om og mer til!

...og alle var enige om at det hadde vært en fin tur!
…og alle var enige om at det hadde vært en fin tur!
Kart over scooterledene på Finnmarksvidda (de røde strekene)
Kart over scooterledene på Finnmarksvidda (de røde strekene)

Alvdal Vestfjell

Påsketur i Alvdal Vestfjell, området mellom Alvdal og Rondane med Storsølnkletten i midten. Et nytt, spennende og utrolig flott område, både for tur og fiske – og i veldig flott vær.

Storsølnkletten i solnedgang, sett fra øst
Storsølnkletten i solnedgang, sett fra øst

Dato: 23. – 27. mars 2013

Sted: Alvdal Vestfjell

Privat/organisert: privat

Hvem var med: Lars Erik, jeg, Varg og Karo

Overnatting: Telt, Breisjøstølen og Korsberghytta (DNT Oslo og omegn)

Kart: Sollia, turkart 1:50 000, 2011

Lørdag 23. mars: (Trondheim -) Dølbekksætran – Veslsølnsjøen (12 km)

Vi startet fra Trondheim i strålende solskinn, noe som skulle sette standarden for hele påska 2013. Ca 20 mil og 3 timer senere var vi framme etter et stopp på G-sporten i Alvdal sentrum for å kjøpe fiskekort. Det var ett fiskekort som gjaldt for hele området vi skulle være i (område 3, 70 kr dagen). I to-tida starta vi å gå fra P-plassen på Dølbekksætran. Hadde vi gått en halvtimes tid sørøstover retning Geitryggen hadde vi visstnok kommet til et flott sted å grave snøhuler etter hva vi ble fortalt. Men vi tok kvistet rute sørvestover, som fulgte sommerveien inn mot Kvislåsætra ca 3 km. Vi tok av fra kvistet rute sør for Dølbekkhøa og fortsatte mer eller mindre langs (den nå usynlige) sommerveien sør for Fjøshøa og nord for Kjelkedalen til vi kom til Kvislåsætra. Sætra lå nydelig til og vi krysset elva over helårsbrua og steg opp fra 1100 moh til 1223 moh, sør for Kampen. Vi fulgte sommerløypa vestover og kom frem til Veslsølnsjøen (1052 moh) hvor vi slo leir for natta. Et par km før vi var fremme så vi en reinsdyrflokk på ca 200 dyr i dalen ved Veslsølnsetra. Vi la oss nordøst på vannet, rett ved ei lita hytte. Sola var gått ned bak Storsølnkletten og det var begynte å blåse litt og kuldegradene hadde for alvor satt inn. Vi fikk satt opp teltet, Lars Erik fikk fiska litt (og fikk noen småfisk), mens jeg laget klar maten inne i teltet, og det ble kaffe og sjokolade til dessert!

Oppstigningen fra Dølbekksætran
Oppstigningen fra Dølbekksætran

Søndag 24. mars: Veslsølnsjøen – Storsølnkletten (1827 moh) – Breisjøseter (12 km)

Det ble langt fra så kaldt om natta som vi fryktet da et lite skylag kom og sørget for en god natts søvn. Litt lett skydekke da vi krøp ut av teltet, men sola var i komminga. Etter frokost gikk vi ut på vannet et par timer for å isfiske. Vi fikk til sammen ca 15 små fisk – på størrelse med en sardin +… Men vi (i alle fall jeg!) var godt fornøyd med dagens fangst. Det hadde snødd lett i løpet av natta, så da vi fikk på skiene etter å ha pakket leiren gled vi gjennom silke over vannet og oppover mot foten av Storsølnkletten. Plutselig stoppet Karo og ca 20 meter foran stod det ei rype. Den ble stående lenge før den fløy – utrolig flott å komme så nær.

Vi satte pulken fra oss omtrent i veikrysset der sommerløypa går, tok med oss en dagstursekk og begge hundene og bega oss oppover. Skiene måtte vi sette fra oss på drøye 1300 moh, deretter gikk det bratt oppover i røysa. Vi fulgte T-merkingen helt opp. Selv om det lå et fint lag med snø og skare oppover var det ingen problem å følge merkingen. Etter ca 1,5 time var vi på toppen og fikk en fantastisk utsikt mot Rondane, Snøhetta og Sverige. Det lå noen skyer under oss, men over oss var det kun blå himmel. Etter en liten time var vi nede igjen til pulken, og da var det bare å renne ned til Breisjøseter der vi hadde bestemt oss for å overnatte denne natta. Vi kom fram kl 1810 og middagen startet kl. 1800, så vi rakk det akkurat. Vi fikk servert deilig trerettersmiddag og hadde godt selskap i en barnefamilie og et litt yngre par på tur. Etterpå var det luksusen med å ta med seg kaffekoppen og gå inn i peisestua, finne noe lesestoff og sitte og småsove i stolen. Vi hadde fått en egen hytte med to rom og en gang der hundene kunne bo i midten. Dette fungerte helt supert. Veldig koselig vertskap på Breisjøseter og god stemning.

Isfiskeren gjør seg klar
Isfiskeren gjør seg klar
Dagens første fangst
Dagens første fangst
Finnes det noen fiskelykke mon tro?
Finnes det noen fiskelykke mon tro?
Nedpakking av leir på Vesølnsjøen søndag formiddag
Nedpakking av leir på Vesølnsjøen søndag formiddag
Glad jente og hund med Storsølnkletten i bakgrunnen
Glad jente og hund med Storsølnkletten i bakgrunnen
Lang, lang rekke på vei mot foten til Storsølnkletten
Lang, lang rekke på vei mot foten til Storsølnkletten
Bratt oppstigning til Storsølnkletten
Bratt oppstigning til Storsølnkletten
Karo i fin positur
Karo i fin positur
Toppen!
Toppen!
Utsikt mot Rondane
Utsikt mot Rondane

Mandag 25. mars: Breisjøseter – Holmsjøen (3 km)

Etter en lang og spesielt god frokost (startet kl. 0830) smurte vi oss nok en gang inn med solkrem, gikk ut i sola som skinte fra den knall blå himmelen, pakket pulken og satte av gårde. Dagens mål lå rimelig nært. Vi fulgte beltevognsporene noen hundre meter til vi kom til ei lita trehytte der sporene tok en høyresving. Vi fortsatte rett fram på høyre sida av hytta og gikk langs med elva på vestsiden. Vi kom etter et par km ut på Holmsjøen. Det var helt vindstille og godt og varmt når sola varmet. Vi fant en perfekt leirplass i bukta på østsida rett nord for to hytter. Her slo vi opp teltet, gravde sofa i snøen, rullet ut reinskinnene og satte på kaffen. Dagens mål var isfiske og lating i sola. Det ble god tid til begge deler da det var skyfritt hele dagen og Holmevatnet hadde mye fisk. Gårsdagens fangst ble raskt mindre verdt etterhvert som Lars Erik dro opp den ene halvkilos ørreten etter den andre. Etterhvert kom det et par røyer også. Jeg prøvde meg litt og fikk også noen halvkilos ørreter, før jeg plutselig kunne dra opp en kilosørret! Gjett om jeg var stolt!! Det ble steking av sylfersk fisk i panna, stekt i mye smør og krydret med salt og pepperblanding – stort bedre kan det ikke bli! Vi fikk også besøk av familien vi hadde blitt kjent med på Breisjøseter kvelden før. De hadde ei jente på 6 år og en gutt på 3. De var på tur og hadde akkurat tenkt å sette seg ned for lunsj da de møtte på oss. Så de laget en sofa like ved og tente opp bål. Jenta på 6 fikk være med Lars Erik ut på isen og fiske, og dro opp to flotte fisker som vi stekte og alle fikk smake. Middagen ble etter hvert laget ute, sola gikk ned, månen kom opp og kulda satte etter hvert inn.

Breisjøseter
Breisjøseter
Breisjøseter med Storsølnkletten i bakgrunnen
Breisjøseter med Storsølnkletten i bakgrunnen
På plass i (rein)skinnsofaen
På plass i (rein)skinnsofaen
Fisk av et større kaliber på Holmsjøen
Fisk av et større kaliber på Holmsjøen
Turens største og min rekord i ferskvannsfiske
Turens største og min rekord i ferskvannsfiske
Idyllisk teltplass
Idyllisk teltplass
Røye og ørret
Røye og ørret

Tirsdag 26. mars: Holmsjøen – Korsberghytta (14 km)

Det ble målt godt under 20 minus på Breisjøseter denne natta, og vi kjente også i soveposen at det var skyfritt den natta… Kl 0630 følte begge hundene for å lufte seg litt ekstra, og smatt ut av teltet og stakk av gårde før vi fikk stoppet de… Det var lite å gjøre med det, så vi sov litt videre før vi stod opp og gikk ut av teltet (til nok en fantastisk dag). Lars Erik gikk en runde opp i fjellet og lette etter hundene, det hørtes ut som om Karo fikk los et par ganger. Han kom tilbake etter et par timer uten å ha sett de. Vi satt oss ut i skinnsofaen og laget en god frokost før jeg gikk min tur for å se etter de. Jeg la turen til Breisjøseter, og da jeg kom opp mot hytta møtte det meg to blide hunder som hadde vært på morgentur! De hadde kommet til Breisjøseter litt tidligere på morgenen, og var blitt satt i bånd der. Så bar det tilbake til leiren der Lars Erik hadde fått enda mer fisk, og vi laget oss en god fiskelunsj før vi forlot Holmsjøen. Vi la ruta nordøstover oppover dalen, og møtte på kvistaløypa ved Indre Kvolvet. Det var en kald dag i dag, noe vi merket dersom vi var i skyggen. Vi fortsatte ned i Sølndalen før løypa gikk oppover igjen og inn Skårdalen før den gikk nordover over Kvislåfløyet og til slutt en siste oppstigning på ca 100 meter opp til Kvislåtjønna og Korsberghytta. Sola var i ferd med å gå ned da vi gikk det siste stykket og det var så kaldt at selv blå ekstra ble klabbete! Da var det fint å komme inn i den minste av de to Korsberghyttene. I tillegg til gang og matlager var det ett stort rom med kjøkken, spisebord og fire senger. Akkurat passe stor for oss, med mange gamle Fjell og Vidde og kose oss med utover kvelden.

Og så passerer vi Storsølnkletten igjen, denne gangen fra vest mot øst...
Og så passerer vi Storsølnkletten igjen, denne gangen fra vest mot øst…
Lille Korsberghytta i solnedgang og mange minus
Lille Korsberghytta i solnedgang og mange minus

Onsdag 27. mars: Korsberghytta – Dølbekksetra (8 km) – Trondheim

Vi våknet av at sola kom over åskammen og inn i stua. Frokostgrøten ble laget og spist før vi vasket oss ut av hytta. Vi gikk ut på Kvislåtjønna, der Lars Erik borret isfiskehull mens Varg og jeg tok turen opp til Storgrønhøgda (1314 moh). Det ble ikke noe særlig fiske å skryte av her, vi var nede igjen på sardin+-størrelsen, men været var igjen fint og det var herlig å være ute. Etter å ha spist litt selet vi på igjen og gikk oppover de ca 100 høydemeterne til det høyeste passet, Korsberghøa. Og deretter var det ca 7 km med så godt som bare nedoverbakke til bilen. Så hundene fikk springe og vi fikk nyte den lange nedoverbakken. Midt i bakken traff vi på en mann som var fjelloppsyn i området. Han lå og så på endel reinsdyr, og vi så igjen reinflokken på ca 200 dyr øst for Vestre Korsbergriset, i siden opp mot Geitryggen. En flott avslutning på en finfin tur!

Varg og jeg på topptur
Varg og jeg på topptur
Karo og Lars Erik på fisketur
Karo og Lars Erik på fisketur

Skarvan

Nyttårstur i Selbu og Skarvan-Roltdalen nasjonalpark og områdene rundt. Snøfattig men en herlig tid å være på fjellet og på tur på.

Nyttårstur i Skarvan-området
Nyttårstur i Skarvan-området

Dato: 25. desember 2012 – 1. januar 2013

Sted: Selbu/Skarvan

Privat/organisert: privat

Hvem var med: Lars Erik, jeg, Varg og Karo

Overnatting: hytta til LE, Kvitfjellhytta (NTT) og Prestøyhytta (NTT)

Kart: Skarvan (?) (1:50 000)




Tirsdag 25. desember: Trondheim – Stubbvollen
Vi kjørte fra Trondheim på ettermiddagen 1. juledag og parkerte på Vekta (ca 20 min fra Selbu). Vi begynte å gå i åttetiden om kvelden og gikk nesten hele turen kun i skinnet fra månen, hodelyktene var bare nødvendige helt på slutten. Vi gikk de fire km til hytta til Lars Erik på Stubbvollen med pulker med mat og utstyr for gode romjulsdager i fjellet.
Onsdag 26. desember: Stubbvollen – rundt Holmfjellet – Stubbvollen
Dagstur i dag etter sen morgen og god frokost. Planen var fisketur sør for Turrularsfjellet, så pulk og isbor var med. Snø var det desto verre med. Vi gikk sør for Brenntopp og rant ned i dalen mellom Brenntopp og Holmfjellet. Men i etterhvert mer stein enn snø på vei oppover nordøstsiden av Knippen fant vi ut at vi la om planene, returnerte til dalen der det var litt mer snø og fant oss ei fin furu og laget bål. Returen la vi rundt Holmfjellet. Månen kom fram da vi var øst for Holmfjellet og det var nydelig å skøyte over myra og Øyelva sør for Stråsjøen i hodelyktlyset. Kveldens meny var elgsteik.
Bålkos i stedet for isfiske
Bålkos i stedet for isfiske
Torsdag 27. desember: Stubbvollen – Kvitfjellhytta
Vi lot pulkene være igjen ved hytta – det var ikke snø nok til pulkføre – og pakket sekkene for fire dager. Vi satte kursen ganske rett nordover. Over myrene vest for Stråsjøen, over Storvollen, øst for Stentjenna og Gråvassåsen og over Størsettjenna til vi fant Kvitfjellhytta. Det var et utrolig flott område med etterhvert litt småvoller med furutrær på og fine elveløp som snirklet seg over myrene, samtidig som det var åpent og vidt landskap med god utsikt innover Sylane. Ca 2 km før hytta fant vi en fin liten voll med furutrær og masse god ved. Vi lagde bål og spiste lunsjen der og ble der til det var nesten mørkt. Da gikk vi de par siste km og kom fram til ei fin Kvitfjellhytte (Nord-Trøndelag turistforening, 505 moh, selvbetjent, 11 senger, plass til hund). Vi fyrte opp og koste oss etterhvert med nydelig rakfisk og alt av tilbehør som seg hør og bør. En herlig kveld foran peisen og med lesing i hyttebøker og gamle Fjell og Vidde.
Fra Stubbvollen og nedover skogen
Fra Stubbvollen og nedover skogen
Over myrene ved Stråsjøen med Stubbvollen i bakgrunnen
Over myrene ved Stråsjøen med Stubbvollen i bakgrunnen
Over Storkjølen
Over Storkjølen
Mmm - deilig furuved
Mmm – deilig furuved
...og kaffekok før siste etappe til Kvitfjellhytta
…og kaffekok før siste etappe til Kvitfjellhytta
Kvitfjellhyttas kombinerte anneks, do og hundeavdeling
Kvitfjellhyttas kombinerte anneks, do og hundeavdeling
Kveldens meny - rakfisk med tilbehør
Kveldens meny – rakfisk med tilbehør
Fredag 28. desember: Kvitfjellhytta – Prestøyhytta
Da vi våknet neste morgen våknet vi til ca 20 cm etterlengtet hvitt utenfor vinduet. Nydelig puddersnø hadde lagt seg som et teppe over trærne og myrene og det var bare vidunderlig å oppleve. Ganske rart, dagen før hadde vi gått på omtrent frossen myr, i dag måtte vi «stampe» oss fram og lage spor i masse, deilig nysnø. Vi så også to steder soveplasser til elg, som etter sporene å bedømme, nok befant seg ganske i nærheten. Vi la ruta sørøstover mot Eidemsvollen, og videre sørover over myrene og i retning øst for Bårsetknippen. Det var et ganske kupert terreng, med endel bekkedaler og småhøyder og spredt skog. Og med 20 cm nysnø og til tider ikke så alt for godt feste på skiene ble det litt baksing, men det gikk veldig fint og vi oppdaget et nydelig og storslagent terreng der det ikke er lagt noen stier eller løyper. Veien gikk videre mellom Bårsetknippen og Svartåsen og ned til myrene nordøst for Stråsjøen. Der kom månen fram og vi gikk i mørket og måneskinn de siste fire km, sør for Svartåsen der det var staker til scooterløype, men ikke noe oppkjørt enda. Det var en drøy bakke de siste 100 høydemeterne rett opp til hytta, langs ryggen vest for bekken. Herlig å komme fram til Prestøyhytta (Nord-Trøndelag turistforening, 620 moh, selvbetjent, 12 senger, plass til hund). Det var helt stille da vi gikk oppover i fire-femtida. Men utpå kvelden blåste det skikkelig opp og rev og slet i hytta. Da var det godt å være inne, fyre i peisen og høre på radioen. Hytta hadde en fantastisk flott utedo, lignet på en gamme! Og en utrolig flott utsikt – selv om vi ikke så så mye denne kvelden. Kveldens meny var Surpølse, potet og kålrabistappe. Nydelig!
Kvitfjellhytta
Kvitfjellhytta
Og i dag var det vassing i nysnø
Og i dag var det vassing i nysnø
Lørdag 29. desember: dagstur fra Prestøyhytta
Den opprinnelige planen var topptur til Storskarven (1171 moh), som, etter vi så snøforholdene i fjellet, ble endret til Litjskarven (1098), som, etter vi våknet til særdeles mye vind denne dagen og gikk et stykke oppover mot Litjskarven, ble endret til en liten rundtur på platået mellom Litjskarven og Gråfjellet. Herlig å kjenne vinden, men surt var det. Det ble ikke så lange turen, men vi hadde oppdaget noen rompeakebrett på hytta, så etter en god lunsj inne i hytta gikk vi ut og fant fine akebakker på andre sida av elva som renner forbi hytta. Vinden fortsatte utover kvelden og natta.
Prestøyhytta med flott utsikt
Prestøyhytta med flott utsikt
Finfin utedo
Finfin utedo
Vindfullt i fjellet - i Skarvanmassivet
Vindfullt i fjellet – i Skarvanmassivet
Søndag 30. desember: Prestøyhytta – Holmfjellet (707 moh) – Brenntopp (694 moh) – Stubbvollen
Da jeg kikket ut av vinduet i syvtida regnet det! Jeg snudde meg og sov videre, og da vi stod opp litt senere var regnet borte og sola kommet fram! Det ble en kjempeflott dag og et utrolig fint skiføre. Vi surfet over myrene og hadde veldig godt feste oppover Holmfjellet. Vi tok en skikkelig tinderangling, over både Holmfjellet og Brenntopp 🙂 Flott utsikt og fint å komme tilbake til hytta etter en herlig, liten rundtur i et kjempeflott fjellområde. I kveld var det festmiddag – dagen før dagen – og på menyen stod hare med mye godt attåt.
En nydelig nestsiste dag i 2012
En nydelig nestsiste dag i 2012
Utsikten fra Prestøyhytta
Utsikten fra Prestøyhytta
Utsikt mot Turrularsfjellet
Utsikt mot Turrularsfjellet
Starten på oppstigningen av Holmfjellet
Starten på oppstigningen av Holmfjellet
På vei opp mot Brenntopp
På vei opp mot Brenntopp
Toppen av Brenntopp i solnedgang
Toppen av Brenntopp i solnedgang
Mandag 31. desember: harejakt og bålkos
Vi rant ned myrene øst for Liahøgda, forbi fine furuer og et par jakttårn, til vi fant ei storfuru med fin utsikt. I dag var det Karo som skulle få løpt seg, og vi slapp han, fyrte opp bål, kokte kaffe og ventet på å høre losen. Det ble en lang og god bålstund, med flere kaffekok og vaffelsteiking og god temperatur, rundt null grader. Men losen lot vente på seg, og Karo løp ut av dekning for GPS-en. Så etter en stund tok vi på skiene og gikk vestover for å se om vi fant Karo. Vi fikk en fin tur rundt Liahøgda, men Lars Erik måtte ta seg en ekstratur for å få inn Karo. Varg og jeg gikk tilbake til hytta, mens mørket seg på og månen kom opp. Da vi alle var tilbake i hytta var det bare å sette på pinnekjøttet og la dette godgjøre seg en god stund mens den herlige duften fylte hytta. Det ble en fin nyttårsaften med fyr på peisen, god mat og god drikke. Ved midnatt gikk vi ut på høyden og så ned mot Selbusjøen og fikk med oss endel av fyrverkeriet.
Vaffel på bålet nyttårsaften
Vaffel på bålet nyttårsaften
Tirsdag 1. januar: Stubbvollen – Vekta – Trondheim
Fin 1. nyttårsdagsmorgen, utrydding av hytta og etter det var det bare å spenne for pulkene og renne nedover, over Stråsjøvollen og opp bakkene mot Vekta. Det var en utrolig fin himmel, skyet og med nydelig vintersol som ga fine farger i et nydelig landskap med nysnø og for første gang på denne uka hørte vi (men ikke så…) noen mennesker. Vi var eneste bil igjen på P-plassen på Vekta, nest siste bilen kjørte idet vi kom. En fin uke, fin tur og fin nyttårsfeiring som gjorde oss klare for 2013.