Årets romjulstur ble en hytte-til-hytte-tur i bil siden jeg var gravid i 8. måned. Bevegelsesradiusen var derfor meget begrenset… Lite snø, varmegrader og mye vind, men vi fikk to fine skiturer og en gåtur i snøen med bål. Late morgener og kvelder er en selvfølge på romjulstur.
Dato: 27.-31. desember 2015
Sted: Todalen og Storlidalen, Nordmøre
Privat/organisert: privat
Hvem var med: Lars Erik, jeg, Varg og Karo
Overnatting: Kårvatn (TT) og Bårdsgården (TT)
Kart: Trollheimen 1:50 000
Det hadde vært en snøfri jul over store deler av Norge, men 2. juledag kom det endelig noe. Vi kjørte innover Todalen, sør for Surnadal. Veien endte ved Kårvatn fjellgård (210 moh), der ett av husene fungerer som en selvbetjent hytte drevet av Trondhjems turistforening. En nydelig gård og sjarmerende tømmerhus som vi bodde i to netter, helt alene. Dette er tydeligvis ikke en hytte det er vanlig å tilbringe romjulsdagene i i følge både hyttenaboer og hyttebøkene.
Søndagen la vi turen til Naustådalsfossen, et par km fra Kårvatn. Det var helt nydelig landskap med nysnø, frossen foss og faktisk endel kuldegrader. Vi var også innom fjellbutikken som ligger i tilknytning til gården. En skikkelig bra utstyrt butikk med merkevarer innen fjellsport.
I løpet av natt til mandag steg temperaturen betraktelig og mye snø smeltet da det ble flere varmegrader. Det var mange blader og lesestoff på Kårvatn så etter en lang morgen og formiddag kjørte vi nordvestover til ferjeleiet Kvanne ved Stangvikfjorden. Det hadde begynt å blåse skikkelig og flere ferjer var innstilt. Vi fikk akkurat tatt ferja over til Rykkjem før vi hørte ca 15 min etter vi var kommet over til andre siden at denne ferja også ble innstilt. Vi kjørte videre gjennom Sunndalsøra og opp til Storlidalen og Bårdsgarden (625 moh, selvbetjent, Trondhjems turistforening). Der var det flere folk; en barnefamilie og ei dame. Dagen etter kom det ett par til og en voksen vennegjeng på 5 personer.
Vi hadde en koselig kveld på hytta mens vinden blåste ute. Både tirsdag og onsdag fikk vi fine skiturer; jeg fikk to skiturer med distanse 1-2 km på hver av de, mens Lars Erik, Varg og Karo la på en 0 på antall kilometer… Pga bekkenløsning var det ikke lange stykket jeg kunne gå, men jeg koste meg desto mer, og tidsmessig hadde vi like lange turer! Det var kjørt flotte spor innover mot Tovatna og scooterspor over til Vassendsetra, men det blåste visst godt når løypa kom opp i høyden i følge Lars Erik.
Nyttårsaften fikk vi som sagt en skitur før vi pakket sammen og dro til Trondheim for å feire nyttårsaften med venner der.
En tredagers hytte-til-hyttetur i nydelige Huldreheimen, med både fjell, skog, mygg, elver, hester, lange lunsjpauser og koselige hytter.
Dato: 17.-20. juli 2015
Sted: Langsua nasjonalpark (Huldreheimen)
Privat/organisert: Privat
Hvem var med: Elisa, Lars Erik, jeg, Varg og Karo
Overnatting: Storhøliseter, Storkvelvbu, Skriurusten
Kart: 1:50 000
Etter vi hadde vært på Galdhøpiggen kjørte vi rett videre til Vinstra, forbi Skåbu og opp i dalen helt frem til Storhøliseter (980 moh, selvbetjent hytte, DNT Oslo og omegn); et koselig setertun i utkanten av Langsua nasjonalpark (opprettet i 2011 som en vesentlig utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark). Det bodde allerede fire personer i den ene hytta, så vi tok den andre, der det også var tilrettelagt for hund. Elisa fant middag og førte regnskap over våre «selvplukkede» varer gjennom hele turen.
Lørdag morgen våknet vi til litt lavt skydekke og utrygt for regn. Vi fikk noen små gløtt av sol i løpet av dagen, men også litt lett regn, og mer regn når vi nærmet oss Storkvelvbu. Vi fulgte stien sørøstover til Storkvelvbu (12 km). Den gikk for det meste bortover eller oppover, først gjennom bjørkeskog, så mer oppover til fjellet. På veien; da vi var kommet på høyde med Statskogs hytte Svarttjønnholet traff vi på endel hingster som er på sommerbeite i dalen. Vi gikk forbi og tok en lunsjbit i passelig avstand så vi kunne se de. Men etterhvert ble de litt selskapssyke og kom for å besøke oss. Vi syntes etterhvert de ble litt vel innpåslitne og pakket kjapt sammen og gikk videre på stien. Da vi etter en stund traff på en mor og sønn og stoppet for å snakke med dem trodde vi hestene var blitt igjen i dalen. Men neida – idet vi skulle gå hver vår vei igjen kom sannelig den ene hesten etter den andre – 20-30 stykker totalt – pent på rad og rekke oppover stien. Det ble mange morsomme situasjoner, men det var litt godt å etterhvert slippe unna de. Vi var ikke helt trygge på sånne store dyr…
På Storkvelvbu (1200 moh, selvbetjent, DNT Oslo og omegn) var det hyttevakt og vi ble plassert i den nederste hytta sammen med hyttevakten og et nederlandsk ektepar. Det ble en koselig kveld. Det kom endel folk utover ettermiddag/kvelden, men de ble alle plassert i hovedhytta øverst. Varg og Karo fikk et eget hunderom i uthuset sammen med en annen hund, men Elisa var flink til å besøke de og lufte de utover kvelden og morgenen.
Neste dag ble en skikkelig fin og solrik dag. Dette var også den korteste dagen, bare 6 km. Vi fulgte godt merket sti vestover til Skriurusten. Elisa ble en kløpper på kart og kompass utover dagen. Vi tok en laaang lunsjpause i sola, og stekte pannebrød og koste oss. Vi fikk også en fin kveld på Skriurusten (1040 moh, selvbetjent, DNT Oslo og omegn) der vi lå i annekset (tilrettelagt for hund) sammen med to andre nederlandske, hyggelige damer. Det ble middag, fruktsuppe, kortspill og god stemning utover dagen. Skriurusten lå lavere enn Storvelvbu og inne i bjørkeskogen – noe vi merket godt med massevis av mygg!
Siste dag gikk for det meste i skogen. Vi tok følge med myggen og stien var mye våt, myrete og gjørmete. Det var likevel et nydelig område med massevis av blomster. Det var likevel godt å komme fram til bilen til slutt. Vi vasket oss i bekken, skiftet tøy, satte på lydboken om Pym og kjørte 7-8 timer direkte sør til Søgne for videre sommerferie.
Rago nasjonalpark er en av Norges minste nasjonalparker, men et fantastisk flott område med mye ulik natur på lite område. Både smaragdgrønn elv, variert skog, høyfjell, spektakulære fosser, myke svaberg og små og større fjellvann. Her tilbragte vi fire flotte dager med alt mulig av vær.
Dato: 30. juni – 4. juli 2015
Sted: Rago nasjonalpark, Nordland; fra Lakshol – Storskogvatnet – Litlverivatnet – Bakken – Lakshol
Privat/organisert: privat
Hvem var med: Lars Erik, jeg, Varg og Karo
Overnatting: tarp og jordgamme
Kart: 1:50 000 over Rago
Vi kjørte av E6 ved Nordfjorden (ca 2-3 mil nord for Fauske) og innover dalen et stykke til omtrent Nordfjord. Det var blitt sen kveld, så vi fant en koselig gresslette å sette opp teltet på rett ved elva. Det var midnattssol, så klokka hadde egentlig ikke så mye å si, men vi ville vente med å starte turen til dagen etter. Vi satt ute og koste oss i sola og selv om vi hadde satt opp teltet var det så fint ute at vi la soveposene utenfor teltet. I ett-to-tida våknet jeg plutselig av at jeg var blitt våt – det var elva som hadde steget betraktelig og hele den gresskledde sletta var nå under vann… Det ble en kjapp evakuering og en litt mindre behagelig natt enn vi først hadde sett for oss… Men det meste tørket ila natta, så neste morgen var vi klare for tur!
Vi kjørte de gjenværende få kilometerne til Lakshol, hvor veien endte og parkerte bilen der. Vi fulgte stien innover til Storskogvasshytta. Den startet med en kraftig oppstigning før det flatet ut og vi så den grønneste av grønne elver, Storskogelva, bre seg ut i landskapet foran oss. Vi gikk fra furuskog til bjørkeskog, i daler og i fjellsider, langs elva og med utsikt til flotte fosser. Da vi kom fram til Storskoghytta var det allerede «flytta inn» et par-tre karer. Med et lite rom og fire (?) senger og fint vær fant vi ut at vi heller la oss under tarpen et lite stykke unna, rett ved ei speiderhytte og fin strand ved Storskogvannet (helt sørvest). Vi hadde en finfin ettermiddag og kveld der, men det var lite fisk som bet på, rett og slett ingenting.
Neste dag ble en skikkelig latmannsdag. Vi lå i soveposen under tarpen til langt på dag, kun akkompagnert av regnet som trommet på tarpen. Da klokka nærma seg middagstid fant vi ut at vi jo kunne forflytte oss et par km opp i siden og se om vi fant en jordgamme vi hadde lest om. Og det gjorde vi. Vi fulgte stien østover mot Ragohytta, og etter et par km på rett under 400 høydemeter gikk stien rett forbi jordgamma (rett før et lite vann på 392 moh). Det hadde fortsatt å regne, så vi slo oss til i jordgamma og satte opp tarpen utenfor så vi fikk et fint uteområde under tak.
Her ble vi to netter. Dag tre gikk vi dagstur litt innover mot Ragohytta. Det var skikkelig tåkete denne dagen og endel snø i fjellet, så det ble ikke så lange turen, men vi fikk nå luftet oss og gikk tilbake til gamma og lagde pannekaker.
Siste dagen endret været seg og sola kom fram og skinte og det ble en nydelig dag. Vi satte kursen sørvestover til vi traff stien som gikk fra Storskoghytta mot Litlerivatnet. Etterhvert gikk vi på en egg og så utover Storskogdalen – et mektig skue. Mektig var også den over 100 meter høye fossen som rant fra vest i Litlerivatnet og ned i Storskogelva.
Etter dette gikk det en sti langs bratte fjellsider med tidvis litt vel god utsikt nedover… Da vi nærmet oss kraftlinja ble det veldig vått og myrete helt til vi kom inn på traktorveien som gikk bratt nedover Sandfjellet til Bakken. Jeg, Karo og bagasjen ventet der på en P-plass med infotavle, mens Lars Erik og Varg jogget oppover dalen og hentet bilen ved Lakshol.
Romjulstur til Finnskogen. Planen var snø, bål, korte dager, hyttekos, turer, koier. Planen slo ikke helt til – bortsett fra hyttekos og turer, om enn hovedsakelig på beina og ikke så mye ski og snø…
Naturens eget kunstverk – Høgsjøen ved Gravberget
Sted: Finnskogen, med utgangspunkt Gravberget
Dato: 27. desember 2013 – 1. januar 2014
Privat/organisert: privat
Hvem var med: Rita, Geir, Lars Erik, jeg, Varg og Karo
Overnatting: Smalberget (DNT) og Høgsjøhytta (Statskog)
Kart: Finnskogen (?) 1:50000
Romjulsturen i år gikk til Finnskogen. På denne tida var det ingen mygg, og mest sannsynlig snøgaranti – trodde vi. Men så feil kan man altså ta! Det var lite snø både på Østlandet og Trøndelag denne jula, men vi holdt fast på planene for det. Fredag 27. desember kjørte Lars Erik, jeg, Varg og Karo til Gravberget via Elverum. Vi kom frem i skumringen og hadde planlagt tur oppgjennom skogen fra Gravberget kirke og rett nordover til Smalberget (ubetjent, Finnskogen turistforening). Vi møtte imidlertid en mann på Gravberget som sa at nå gikk det an å kjøre nesten helt inn. Sent som det var, og usikre snøforhold så tok vi tipset hans og fortsatte veien et par km videre før vi tok av til venstre mot Halberget (bomveg, går an å betale med sms). Vi kjørte oppover på rimelig glatte veier og parkerte i krysset rett etter Furubekkoia. Der var det ikke brøytet lenger innover mot Smalberget. Vi tok ski, sekker og pulken fatt og vandret ca 3 km innover på snølagte traktorveier. De siste 500 meterne måtte vi ta av fra veien og inn i skogen og opp mot hytta. Det så tilsynelatende enkelt ut men å orientere i skog i rotten snø i mørket er ikke alltid like enkelt… Til slutt måtte vi fram med GPS-en og gikk på skattejakt. Vi fant skatten etter noen omveier – for ei koselig lita koie!! Helt perfekt. En køyeseng, vedovn, bord, stoler og kjøkkenbenk.
Det var lite med ved, men det stod lapp om at det fantes mer ved i Vasskoia (ubetjent, privat) ca 1 km sørover. Så vi tok en morgentur der før den store toppturen til Smalberget på hele 641 moh! Det blåste på toppen så vi dro nedover til ei myr, satte opp tarpen, tente bål, kokte kaffe, drakk kaffe og dro tilbake til Smalberget via Vasskoia. Ganske hustrig dag, men fint å kjenne skia under beina.
Søndag etter frokost pakka vi oss ut av den idylliske hytta og gikk på ski tilbake til bilen, kjørte ned til Gravberget der vi møtte Rita og Geir. Vi hadde leid Høgsjøhytta (Statskog) for tre netter. Denne hytta lå ca 300 meter lavere enn Smalberget – og snø var et fremmedord. Vi prøvde oss først på å gå inn veien fra Slettmoen, men ble frarådet det på det sterkeste av en lokal helt. Han sa at broa lå nå under vann og det var store isblokker som sperret. Dagen etter fikk vi selv sett at dette var et godt råd, da vi gikk på tur til elva fra Høgsjøhytta og altså kom andre veien… Vi kjørte derfor ca 3-4 km forbi Gravberget mot Elverum, parkerte bilene og gikk de 3 km inn til hytta på ganske så isbelagte veier. Stavene ble til stor hjelp, og jeg som hadde fått brodder til jul fikk virkelig et postivt forhold til disse!
Livet i Høgsjøhytta – som forøvrig lå idyllisk til ved Høgsjøen – var fint; god mat, masse spill og latter, turer i området (til fots med staver…) på dagtid og real nyttårsfeiring med pinnekjøtt, øl og aquavit på selve nyttårsaften.
Første mann oppe må fyre i ovnenHer i Smalberget har vi alt vi trengerGrøt til frokostVedhogst ved SmalbergetKoselige, lille Smalberget – med spennende historie bl.a. fra andre verdenskrigVår eneste lille skitur til nærmeste utsiktspunktUtsikt utover Finnskogen på veg opp til det 641 meter høye SmalbergetSå langt gikk Rita på ski… det var bare stavene som ble med fra bilen.Vakre, islagte HøgsjøenIngen snø, men utrolig fint med frost ogsåHer så det ut på kartet som at vi kunne komme over. Heldigvis ble vi advart mot å ta denne veien av en lokal fyr vi traff ved bilen.Ved elvens bredd – glade for at vi slapp å krysse denneTuren ble lagt til glattlagte skogsveier og stavene ble svært så kjære hjelpemidlerKveldsstemning over HøgsjøenIngen romjulstur uten bålFinnes det finere motiv?Nyttårsmiddag med pinnekjøtt, øl og akvavitJa, så var det det med pulk på grus…
De første skrittene – bort fra Rena sentrumLøpsjøkoia var en koselig, enkel hytte med åpent ildsted og brisker til overnattingLøpsjøkoia ca 7 km fra Rena sentrum. Idyllisk plassert langs elva.Nydelig start på fredags morgen.Vi gikk langs skoger med reinmose og røde tyttebærStien snodde seg gjennom furuskogen oppover langs Rena-elvaUnderveis traff vi bl.a. på noen høner og haner som villig lot seg fotografereEn fantastisk høsthelgVelkommen til Perskoia – nok et trivelig lite overnattingsstedFrokosten tilberedt på vedovnenLunsjplassen vi ikke hadde lyst til å forlateFine skilt innimellom som viste oss veien videreEn liten rast ved Trollhytta på vei oppover fra EriksbekkenPå veien traff vi på en forlatt utedoVi kom fram til Netsjøen i skumringa og fant hytta før det ble helt mørktNetsjøhytta inside outMorgenstund har gull (og pannekaker) i munnNetsjøhytta – nok en idyllisk beliggenhet
Pinsehelg med sommervarme og lyse netter i Femundsmarka. Isen gikk på Femunden i løpet av helga og fisket var godt.
Femundsmarka en stille sommerkveld
Dato: 17. – 21. mai 2013
Sted: Femundsmarka; Langen – Reva og Svenskagrensa
Privat/organisert: privat
Hvem var med: Åge, Lars Erik, jeg, Varg og Karo
Overnatting: telt, under åpen himmel og i Styggsjøkoia
Kart: Biter av et gammelt Femundsmarkakart (M711 1:50 000)
Fredag 17. mai: Langen – litt sør for Nordvika (7 km)
Vi dro fra Trondheim på kvelden 17. mai, plukket opp Åge på Røros og startet og gå fra Langen kl 2200. Det var lyst i lange tider, og litt over midnatt slo vi oss til på stranda rett sør for Nordvika. Vi kokte opp vann, spiste Real turmat og fikk en liten kaffekok. Det var mørke skyer i horisonten, men Lars Erik og jeg prøvde oss på å sove ute. Etter et par timer krøp vi inn i teltet til Åge da vi kjente regndråpene komme. Det var en kraftig byge, men forbigående. Da var vi langt inne i drømmeland!
Tømmerrenna ved broa ved Lorthølbua ved midnatt 17. mai
Lørdag 18. mai: Litt sør for Nordvika – Styggsjøkoia (16-17 km)
Vi våknet opp til en strålende sommermorgen. Shorts og singlet var på med en gang. Lang og god frokost ved bålet før vi begynte turen vår mot Revsjøen. Vi startet de første 7-8 km på sti gjennom furuskogen mot Nørdre Skarpåstjønna. Vi passerte høyeste punkt 782 moh med en flott utsikt nordvestover. Vi fortsatte vestover over myrene til nordsiden av Skarpåsen og tok lunsj ved det lille vannet rett nordøst for Skarpåsen. Etter dette var det myrterreng mot Stormyråsen og videre ned mot Revsjøen. Åge hadde fått låne en båt som lå ved naustet i sørvestenden av Revsjøen. Vi fant båten og transporterte folk, hunder og bagasje over i denne til andre sida der vi gikk opp til Styggsjøkoia. Styggsjøkoia ble vår base et par dager, en liten koie med fin uteplass og ikke langt til «badeplassen» i Styggsjøen, bare noen hundre mteter vestover. Vi tok en kveldstur til bekken rett øst og koste oss ute i den lyse sommernatta. Lars Erik, Varg og jeg sov ute både denne og neste natt mens Åge og Karo overnattet i koia.
Frokostutsikt utover FemundenFinfin teltplassKaro og Varg koser seg på turInnover stien i furuskogenDet er mange fine bålplasser i Femundsmarka
Søndag 19. mai: Styggsjøkoia – Reva/Revsjøkoia – Styggsjøkoia (12-15 km)
I dag startet jeg dagen med morgenbad i Styggsjøen. Herlig og forfriskende… men faktisk mindre kaldt enn jeg hadde trodd. Til dagens utflukt ble båten benyttet. Det var godt over 20 grader og en flott sommerdag. Vi rodde over Revsjøen og nedover mot Reva til vi kom til Revsjøkoia (også kalt Badstua). Den stod bare et par hundre meter fra Svenskegrensa, så da fikk vi oss en Sverigetur også. Revsjøkoia var en sjarmerende koie som lå omtrent på påler ut i vannet. Vi fyrte opp primusen og koste oss med pannekaker til lunsj. På vei tilbake fikk vi harr som ble til et skikkelig herremåltid den kvelden. Lars Erik og jeg tok oss en rotur ut på Revsjøen på kvelden – blikk stille vann og nydelig solnedgang.
Rotur på RevsjøenRevsjøkoia eller Badstua som den også er kaltRevsjøkoia er koselig også innendørsEn vakker plassJippi – fangst!Storsvuku i horisontenStille oppover elvaDeilig harrmiddag
Mandag 20. mai: Styggsjøkoia – Langen (25 km)
Dagen i dag var mer grå og det kom en regnskur bare minutter etter vi hadde pakket ned soveposen i åttetida. Temperaturen var imidlertid god, og etter vi hadde lagt båten tilbake på plass ved båthuset tok vi fatt på de mange myrer… Vi hadde bestemt oss for å legge ruta sør for Skarpåsen på tilbaketuren. Det ble en veldig fin tur, men litt lengre og tyngre enn nord for Skarpåsen (der vi gikk da vi kom på lørdagen). Vi tenkte å krysse elva midt mellom Midtslåttjønnan, men det viste seg at det ble en utfordring. Det var langt mellom steinene og sigebunn og dyp elv. Det var bare Lars Erik og hundene som kom seg over, mens Åge og jeg etter flere forsøk fant ut at vi måtte gå på sørsiden av nedre Midtslåttjønn. Vi traff Lars Erik igjen ved den lille tjønna nordvest for nederste tjønna og fortsatte i skogen/myrene mot nordre Langeggtjørnan. Vi fulgte stien en drøy km over kammen mellom tjønnene til det lille huset ved vestsida av vannnet på 784 moh. Der tok vi av og fortsatte nordvestover mot Skarpholet, ei godt gjemt koie i en steinrøys. Her tok vi lunsj før vi fortsatte mot Nordre Skarpåstjønna. Etter lunsj klarnet det opp og sola kom fram igjen. Da vi var vel forbi Nordvika og kom til broa ved Lorthølbua var det igjen en skikkelig flott sommerkveld med god varme og sol. Veien over åsen til Langen var imidlertid gjort om til mer eller mindre en elv, så vi ble gode og fuktige på føttene. Da vi hadde ca 100 meter igjen til bilen kjente vi de første regndråpene. Og i sekundet vi satte oss inn i bilen åpnet himmelen seg og vindusviskerne måtte settes på maks. Snakker om flaks!
Skarpholet
En fantastisk tid å være i Femundsmarka – ingen mygg, bart og fint å gå, god temperatur og det var så vidt begynt å komme museører på bjørka. Herlige dager!
Fra Kornsjø på svenskegrensa sør i Østfold til Halden, fulgte vi delvis pilegrimsleden fra Holtet (svenskegrensa) til Oslo. Tre dager med tidenes sommervær og -temperatur gikk vi gjennom nydelig bjørkeskog, på skogsveier, gårdsveier og stier, skog og kulturlandskap, og opplevde en utrolig flott – og for meg ny – del av Norge.
Vandring gjennom de Østfoldske skoger
Dato: 25.-27. mai 2012
Sted: Sør i Østfold: Kornsjø – Prestebakke – Idd – Halden
Jeg ble med på første del av en ti-dagers pilegrimstur fra Kornsjø til Oslo der Mari skulle være turleder. Værmeldinga viste ti dager med stor sol og over 20 grader! Vi møtte opp på Thomasgården på fredag morgen. Jeg kom med toget som gikk fra Oslo kl. 0600, og videre fra Halden med buss (minibuss kjørt av Halden taxi ved bestilling senest 2 timer før avgang, tlf 69 21 32 00) til Prestebakke der jeg ble hentet og kjørt den siste drøye milen til Thomasgården i Kornsjø. En nydelig oase av et sted, rett ved et vann som skal være veldig fint å padle kano i.
Etter morgensamling i kapellet kl 1000 begynte ferden nordover. Vi gikk gjennom et område som defineres som innlandsvillmark og har bl.a. ulv. I dag så vi imidlertid bare stålorm, to hoggormer og en frosk, og en nydelig skog. Vi gikk nordover fra Thomasgården, på østsiden av Løksvann, vest for Bjørnholtet og opp til veien, krysset denne og fortsatte oppover bomveien og videre vestover forbi Lille Rabbemoen til Pålsbu. Rett før dette hadde vi en herlig lunsj i skyggen. Vi fortsatte 1,5 km langs RV101 nordvestover til Sætre. Der gikk vi inn en grusvei forbi Mosekasa, forbi Myrvang og Lasætre. Fra krysset 200 m nord for Lasætre gikk vi rett nordover og kom inn på den blåmerka Karl XIIs vei. Vi gikk 2-300 m forbi et gårdstun. Der skulle det etter kartet gå en tydelig blåmerka sti. Vi kom derimot til et 2 km langt stykke krattskog… Vi så vel to blå merker underveis, men ikke antydning til sti. Men den skulle følge jernbanen så vi gikk parallelt med den, forbi to hogstfelt og kom oss gjennom til slutt! Etter dette var det herlig å gå på grusvei siste biten til Prestebakke.
Det var så mange grønnfarger på veien. Nyutsprungen bjørk, nye skudd på grantrærne, mose, blader og blomster, og sola som skinte ned gjennom trekronene. Utrolig vakkert! Det var sol hele dagen og deilig å gå i skyggen, termometeret viste 30 grader i skyggen! Heldigvis var det også litt vind til å kjøle oss ned.
Da vi kom frem til menighetshuset der vi skulle overnatte i Prestebakke, et lite, koselig tettsted, var det første vi gjorde å skifte til badetøy og dra ned til Ørsjøen rett ved kirka og bade. Sjøen var såpass stor at den ikke akkurat hadde nådd noen sommertemperatur (14-15 grader), men det var bare deilig med et forfriskende bad etter en varm dag. Vi spiste deilig middag ute, hadde fin kveldssamling i kirka der vi bl.a. fikk litt historiefortelling om Prestebakke kirke fra en lokal, og Ulla spilte gitar, gikk en liten kveldstur for å lete etter ny badeplass for morgenbad og flyktet til slutt inn når myggen kom i ni- halv titida…!
Idylliske ThomasgårdenIrrgrønne nyskudd på granenKoselig med løvetannKarl gikk ikke alltid den enkleste veien gjennom skogene fikk vi raskt erfare…Lene Mari leser kartHer skulle det altså etter kartet gått en god, blåmerka og tydelig sti…
Lørdag 26. mai: Prestebakke – Idd (17 km)
Tormod og jeg startet morgenen med morgenbad på badeplassen vi fant kvelden før – kun rett over fotballbanen og ned til sjøen. Herlig og kald start på en dag som snart ble varm!
Turen gikk videre fra Prestebakke forbi kirka, deretter tok vi veien til høyre og fulgte denne forbi Bøkevangen og ca 1 km videre før vi tok inn en grusvei vestover ved Stenersrød (Karl XIIs vei) øst for Brønnekollen. Deretter gikk vi vestover forbi Buer, på en nydelig vei med mye bjørk og grønt og koselige hus og gårder. Vi tok den lille stikkveien NV ca 500 m etter Buer. Her var det litt vanskelig å finne stien etter huset i enden av veien, men i skogholtet bak fant vi stien brått til høyre (NV). Stien var dårlig merket men den var så vidt synlig og vi fant traktorveien etter 500 m der vi tok til venstre og satt oss ned i skyggen og spiste lunsj.
Etter lunsjen kom vi inn på Olavsveien, og her møtte vi pilegrimsleden som går fra Holtet ved svenskegrensa til Oslo. Denne ble fulgt videre. Denne pilegrimsleden ble beskrevet første gang i nyere tid i 2005 og den er ikke blitt så veldig kjent enda. Den er varierende godt merket, noen steder veldig bra, andre dårlig, som herfra til Idd. Tormod som var med på turen har vært med og skrevet boka med beskrivelse av hele leden, så han hadde masse spennende informasjon og historie å komme med.
Da vi kom inn på Olavsleden steg vi opp til 200 moh og kom til et stort granittplatå over hele Vestfjellet. Vi fulgte kraftlinja og så noen blå merker her og der, men de var ikke alltid så lette å se. Etter vi krysset bekken noen få hundre meter sør for høyden 208 moh ble det tett krattskog. Vi gikk på østsiden av en kolle vi hadde rett foran oss etter vi krysset bekken, gikk på umerket sti gjennom skaret vest for høyde 208 moh og etter myra kom vi til en bedre sti. Ikke lenge etter kom vi til Liholttjernet og der var det en god og bred sti. Vi tok en pause her og Tormod og jeg benyttet sjansen til å bade igjen. Denne ganga var det oppe i 20 grader og deilig å bade i!
Videre fulgte vi god sti gjennom bjørkeskogen og kom etterhvert til Tjernholt, over på vei til Holt. Deretter nordover gjennom hyttefeltet Pettersborg. Vi fulgte bilveien oppover helt til topps (her var det mye granitt) og kom etterhvert inn på kyststien. Ved et t-kryss helt øverst tok vi til høyre og kom inn på en kjerrevei vi fulgte nedover (igjen kom vi inn på Karl XIIs vei). Kom til en nydelig allé der Mari overraskende trakk frem rester fra kringle vi hadde fått etter et møte på menighetshuset kvelden før! Herlig! Vi gikk videre forbi Haugland, Fagerholt og ned til Snekketorp. Kom ut på RV22 og gikk på fortauet 2,5 km forbi Idd kirke og til Idd menighetshus på Ås. Her ventet Nils med ferdig middag og jordbær! Ved Idd kirke så vi det første pilegrimsmerket som vi neste dag skulle finne flere av.
Idd er kjent for sine mange steinbrudd og granitt. Granitt har den egenskapen at det ofte deler seg i 90 graders vinkler, slik at denne steinen brukes mye i jernbanebroer, kirker og grunnmurer. Det er herfra stein til Monolitten og resten av skulpturene i Vigelandsparken er hentet fra.
Bjørka er på sitt fineste nå og ga deilig skyggeGranitten var godt synlig da vi kom inn på OlavsledenIdyllisk skogsholtLiholttjernet der vi tok formiddagsbadet vårtVannpåfyll rett ved HoltDet var så varmt at knekkebrødet kunne brettes i to uten den minste knekk!Kaffe og kringle i skyggen!
Søndag 27. mai: Idd – Halden (6 km)
Nok en herlig dag med sol fra skyfri himmel og varmt selv tidlig på morgenen. Fuglene begynte å synge kl fire og vi var klare til å gå kl ti. Vi tok gårdsveien bak menighetshuset på Ås og fulgte denne forbi to andre steder som het Ås og ned til Øberg. Her krysset vi RV22 og fortsatte inn ved Rishagen. Vi gikk langs den gruslagte kongeveien forbi golfbanen og Risum og kom opp til Fredriksten festning der vi kunne skue utover Halden. Dagens første is ble kjøpt her før vi gikk nedover til byen. Jeg forlot gruppa i sentrum og de gikk videre mot Oslo. Før toget gikk rakk jeg en stor kuleis sammen med Anne som kjørte bagasjen, på brygga.
En kjempeflott tur med herlige folk, flott landskap, gode samlinger og et bekjentskap til pilegrimsvandring. Tormod har beskrevet turen på pilegrim.no.
I dag begynte vi å se pilegrimsmerkingen av veienIs på festninga er ikke dumt!Hele gjengen utenom Tormod: bak f.v.: Helga, Mari, Lene Mari, foran f.v.: jeg, Margrethe, Dinah, Nils og Ulla
To dagers vandring på starten og slutten av ruta St. Cuthberts way – en pilegrimsled som endte opp på tidevannsøya Lindisfarne helt nord-øst i England – med påfølgende to dager på Lindisfarne. Åpne landskap, milevis med hekker, skoger, åkre, fjelloverganger, sauer, gress, gjørme, sjø og sand. Flotte dager med masse inntrykk.
Siste biten – sanden over til Lindisfarne
Dato: 7.-11. mai 2012
Sted: St. Cuthberts way, fra Melrose i sør-Skottland til Lindisfarne i nord-England
Privat/organisert: organisert, personaltur med IKF/NKF
Hvem var med: Tor, Arvid, Arild, Marit, Odd, Hilde, Johan og jeg
Overnatting: B&B og hotell
Kart: (1:25 000 og 1:50 000)
Mandag 7. mai: Oslo – Edinburgh – Melrose
Fly fra Gardermoen kl. 1930 til Edinburgh. Flyturen tok knappe to timer, og med klokka stilt en time tilbake var vi i Edinburgh litt over åtte lokal tid. Reisen var bestilt gjennom Walkingsupport ved John Handerson, som personlig kom og hentet oss på flyplassen i minibuss og kjørte oss en drøy time sørover til Melrose og Tweedknowe Bed & Breakfast. Melrose er et lite tettsted med ca 3000 innbyggere, mange som pendler til Edinburgh eller som er pensjonister. Vi kom inn på et kjempehyggelig B&B, med seks soverom. Marit og jeg fikk suiten – eller det føltes slik i alle fall – og sov veldig godt første natt i Skottland.
Tirsdag 8. mai: Melrose – St. Boswells – Harestanes – Jedburgh (26 km)
Vi startet opp med en kraftig Scottish breakfast: speilegg, bacon, tomatbønner, blodpudding, haggis (en slags lungemos?), tomat, champignon og pølser. I tillegg til toast og kornblanding, te og kaffe. Da var vi klare til første etappen; Melrose – St. Bosswells. Vi startet opp med Abbey-en i Melrose, og der begynte merkingen. Det er også her St. Cuthberts way begynner. St. Cuthbert er en helgen som levde på midten av 600-tallet. Han var munk og levde bl.a. flere år på Lindisfarne, bl.a. som biskop, selv om han trivdes best som eneboer. Han ble helgen allerede mens han levde og det ble fortalt at han utførte flere mirakler.
Stien startet oppover mot Eilden hills, to «fjelltopper» der stien går midt gjennom de. Det er også mulig å gå opp på de, de er ikke mer enn 3-400 moh. Det var massevis med gule rapslignende blomster oppover, men disse var kraftigere som trær og med barnåler på. Flott var det uansett! Men sleipt var det også på stien. Den var til tider ganske gjørmete, og med regnskurer som kom innimellom ble det glatt. For det meste var det fint vær, men været skiftet veldig raskt, og som vertinnen på Tweedknowe sa, så kan du gjerne oppleve tre årstider på en dag her – det skal være sikkert og visst!
Etter vi hadde passert det høyeste punktet gikk vi nedover og gjennom en nydelig skog før vi kom til mer åpne marker og sauejorder og etterhvert også River Tweed som vi fulgte helt inn til St. Boswells. Etter 13 km var vi kommet til den lille byen St. Boswells der det var tid for lunsj. Vi spiste lunsj på en koselig bokkafé som lå i «hovedgata» (det var kanskje ikke så mye mer enn én gate her…?), Main Street Trading Company. Det regnet under lunsjen, så det var fint å sitte inne!
Vi fortsatte mot Harestanes, og regnet sluttet omtrent da vi gikk. Vi gikk gjennom nydelig kulturlandskap hele veien. Øde og fint for det meste, med endel sauer og kuer riktignok! Vi gikk også gjennom små landsbyer og litt på asfalt. Da vi nærmet oss Harestanes gikk vi imidlertid parallelt med motorveien noen få km, men den plaget oss ikke nevneverdig. Vi kom til Harestanes ca kl 1800. Harestanes er ingen stor plass, kun et Visiting Centre fant vi ut av, da Marit og Hilde gikk rett gjennom det uten å merke at de var kommet fram! Her ble vi hentet og kjørt de neste tre km til Jedburgh, da St. Cuthberts way går i en litt annen retning herfra.
Vi overnattet på Spread Eagle Hotel i Jedburgh, også dette en liten, men koselig by med forsåvidt lite liv på kveldstid. Etter middag på hotellet gikk Tor, Arvid og jeg ut for å se oss rundt, og de eneste vi møtte var noen lokale ungdommer og tre-fire personer på en fotballpub.
Utsikten opp mot Eildon hills fra rommet i MelroseTuren merket med St. Cuthbert´s way-merketUtsikt bakover mot MelroseIdyll på den skotske landsbygdaStien gikk store deler av veien langs med jorder og skogkanterEn rast på veien, Johan, Arvid, Hilde og MaritPostkontoret i St BoswellsDet var masse blomster langsmed veien, tydelig at våren var kommet lengre enn i Norge, selv om temperaturen sa det motsatte…
Onsdag 9. mai: Jedburgh – St. Cuthberts Cave – Lindisfarne (16 km)
Vi ble hentet på hotellet halv ni og kjørte en drøy time sørøstover, ca 1 km fra St. Cuthberts Cave hvor vi ble sluppet av. Underveis krysset vi grensen over til England fra Skottland. Det var en gedigen grotte der det er sagt at St. Cuthberts selv aldri var her, men legemet hans da han ble fraktet til Durham 2-300 år etter hans død. Rett etter grotta kom vi til en liten høyde der vi så langt utover, og så både havet og målet i det fjerne; Lindisfarne. Vi gikk over åpne sletter og inn i skog og fant en utrolig idyllisk lunsjplass under noen trær på gresset med utsikt utover! Videre gikk vi langs milevise hekker (som det forresten er veldig mye av her) og kom til slutt ut til sjøen. Lindisfarne ligger på en øy (Holy Island) som er tilgjengelig med bil/på vei fra fastlandet ved fjære, men blir en øy med sjø rundt alle kanter ved flo. Så her må man passe tidevannet hvis man skal komme tørskodd over! Det er også lagt en rute med store påler over sanden, slik at man ved fjære sjø kan gå over. Vi skiftet sko (det beste er egentlig å gå barbeint) og gikk de siste 4-5 km over sanden. Det var flott – å se Lindisfarne og målet for vandringen vår komme stadig nærmere.
Da vi kom over på andre siden var det ikke lange biten opp til hotellet, The Lindisfarne Hotel. Et koselig lite hotell med flotte rom og god mat! Det ble sagt at de hadde åpnet (vet ikke om det bare var nye eiere eller hotellet som sådan) for bare noen få måneder siden. Vi spiste middag på hotellet – enorme porsjoner men veldig god mat. Særlig desserten! Jeg og Odd delte en «mini marengue» – som bestod av to gedigne marengs med krem og bær til – veldig godt!!
Sauer så vi mange av……veldig mangeSt. Cuthbert´s caveLindisfarne i det fjerneHele gjengen samlet bortsett fra Odd. F.v. Arvid, meg, Tor, Hilde, Johan, Marit, ArildLunsj i det fri…under a treeKun 4-5 km på våt sand igjen før vi er fremmeOver hele sanden stod det påler med 35 meters mellomrom som viste veiThe Lindisfarne Hotel, med rommet til Marit og meg oppe til venstreEn halv minimarengs – skulle tro vi var i junaiten på størrelsen!
Torsdag 10. mai: Lindisfarne
Lindisfarne er både et religiøst sted, et turiststed, et naturreservat og et sted med mye historie. Bl.a. var dette stedet der Vikingene først kom i 793, og som markerte starten på Vikingtiden. På 600-tallet ble klosteret på Lindisfarne grunnlagt av St. Aiden, og dette ble en base for kristningen av det nordlige England. Det er 140 innbyggere på øya, og de har hele 5 (?) kirker. Klosteret er mest ruiner, mye av steinene fra klosteret ble brukt til å bygge et slott litt utenfor selve sentrum i 1550-årene, Lindisfarne Castle. Dette slottet skulle brukes til å beskytte grenseområdet mellom Skottland og England, men ble ikke mye brukt til det. I 1901 ble slottet kjøpt opp av Edward Hudsen (grunnlegger av Country Life Magazine) og brukt som fritidsbolig. Det ble senere solgt videre til et par forretningsmenn før det på midten av 1900-tallet ble gitt tilbake til England og forvaltes nå av National Trust og er åpent for publikum.
Da vi var på Lindisfarne var vi med på både kvelds- og morgenbønn i St Marys church. Denne dagen hadde vi også endel faglig opplegg på morgen og formiddag og på ettermiddagen var vi ute og besøkte slottet. Det regnet omtrent ustanselig og var ganske surt og kaldt. Middagen spiste vi på The Crown and Anchor, og det ble fish and chips for min del, og en utrolig god «ingefærpudding» med vaniljesaus til dessert.
En gate i LindisfarneGule blomster også her på øyaLindisfarne Castle i bakgrunnen, bygd av stein fra bl.a. klosteret i forgrunnenVakkert i LindisfarneDet meste styres etter tidevannetUtsikten fra Lindisfarne castle inn mot sentrum av Lindisfarne – på en gårværsdag, som det visstnok er mange av også her…
Fredag 11. mai: Lindisfarne – Edingburgh – Oslo
Alt på øya er avhengig av tidevannet, også gjaldt det når vi skulle bli hentet for å bli kjørt til Edinburgh. Vi var av gårde litt før kl 1100 og kjørte en halvannen time (inkl. litt kø) inn til byen. Vi fikk med oss The Castle før det begynte å regne. Det ble skikkelig surt og kaldt, så vi satt oss inn for å spise lunsj/middag, og der ble vi sittende til vi tok flybussen ut til flyplassen. Flybussen går omtrent kontinuerlig fra broa over jernbanen, og kostet kun 3,5 pund.
Oversikt over hele St. Cuthbert´s way, fra Melrose til Lindisfarne, totalt ca 100 km. Vi gikk første og siste del på denne turen.
Lørdag 26. november: Tverrsjøstallen – Sinnerdammen (5 km)
Vi startet litt utpå formiddagen og kjørte fra Oslo oppover via Nittedal og Grua til Jevnaker, og derfra inn til Tverrsjøstallen (bomvei 50 kr) hvor vi parkerte. Vi fulgte grusveien videre rett sørover i 3-4 km. Deretter tok vi blåmerket sti på østsiden langs Store Sinnerdammen 1,5 km til vi var fremme ved hytta Sinnerdammen (ubetjent, 4 senger, DNT Oslo og omegn). Den lå på vestsiden av elva som renner mot Spålen, med tydelige spor av tidligere tømmerflåtevirksomhet. Vi kom fram til hytta i skumringen, fyrte opp i ovnen på et kjempekoselig kjøkken, og tilbragte resten av kvelden på kjøkkenet. Nydelig, stjerneklar nattehimmel.
Middagslaging på kjøkkenetOm litt er kaffen klar
Søndag 27. november: Sinnerdammen – Pershusfjellet – Tverrsjøstallen (6-7 km)
Før frokost fyrte vi opp i den store peisen i den kombinerte stua og soverommet, kokte kaffe og hadde en lang og god morgen før avreise. Vi fulgte blåmerket sti rett østover mot Finntjern, over en høyde i en utrolig fin, lys og åpen skog. Der kom vi ned til skogsveien og Finnstad. Vi tok blåmerket sti som gikk parallelt med skogsveien nordover, over Pershusfjellet. Først stigning noen km før småkupert bortover fjellet. Stien snirklet seg frem over fjellet og etterhvert fikk vi en kjempeflott utsikt over Nordmarka. Høyeste punkt var 650 moh, nesten høyest i Nordmarka (høyest er Svarttjernhøgda 717 moh, rett nord for Tverrsjøstallen). Det var en kald og klar dag med lav sol. Et kjempespennende område, med furuskog, skrenter, koller og små myrer. Vi traff på skogsveien igjen i den sørvestlige enden av Tverrsjøen, og fulgte denne tilbake siste km til Tverrsjøstallen. Noen hundre meter før vi kom fram var det en tilrettelagt fiskeplass for rullestolbrukere. Temperaturen var rundt null denne helga, og vi kjente at vinteren lå på lur!
Frokost og klar for en ny dagFra Finnstad tar stien av fra skogsveien og oppover mot PershusfjelletNydelige høstfarger over PershusfjelletKart over ruta Tverrsjøstallen til Sinnerdammen og Pershusfjellet
Maries tur(b)logg 