Fjellene Syv søstre i Sandnessjøen har stått og fristet i mange år. Nå var tiden inne for å bestige tre av dem. I temperaturer som hører en deilig sommerdag til og vind som hører de verste vinterstormer til hadde vi det som plommen i egget og fjellet nesten for oss selv. Utsikten var upåklagelig og humøret likeså.
De syv søstre på rad og rekke
Sted: Syv søstre i Sandnessjøen
Dato: 3.-5. oktober 2014
Privat/organisert: privat
Hvem var med: Rita, Geir, Lars Erik og jeg
Overnatting: Campinghytte på Offersøya
Kart: Norge-serien 10116, 1:50 000 Sandnessjøen, og lokale turbeskrivelser fått på turistinfoen i Sandnessjøen
Vi møttes på flyplassen fredag kl. 1030. Rita og Geir kom fra Oslo og Lars Erik og jeg fra Trondheim. Leiebil ble plukket opp 5 minutter etterpå før vi dro en snartur inn til Sandnessjøen ei lita mil fra flyplassen for å handle. Vi var kledd i turklær og halv ett var vi klare for å bestige den sørligste søsteren; Breitinden (kalt Stortinden blant lokale), 910 moh. Vi parkerte ved Søvik. Fjellet skiftet mellom svaberg, sti og steiner og steg ganske så jevnt oppover. Da vi var kommet rett over kraftlinja på ca 400 moh begynte vi å merke vinden betraktelig. Det var til tider vanskelig å holde seg på beina. Vi kom tidvis i ly, men på toppen var det best å krype for ikke å bli blåst av gårde. Men gøy var det!
Vel nede av fjellet kjørte vi til den forhåndsbestilte campinghytta på Offersøy camping. En nydelig plass og høy standard på hytte nr 5, med sjøutsikt tre rom, bad og kjøkken/stue. Det ble elgskav med tyttebærrømme i pitabrød til middag – som etterhvert fikk navnet «trønderkebab».
Lørdagen dro vi til den nordligste parkeringsplassen og gikk «Dronningruten»; til Botnkrona (1072 moh) og Grytfoten (1019 moh). Veldig fin runde med mye variert terreng. Sola kom også etterhvert og utsikten var like fin som dagen før.
Søndagen våknet vi opp til noe som kunne ligne en deilig sommerdag med sol fra skyfri himmel og nærmere 20 grader. Vi hadde en herlig morgenstund på terrassen til hytta før vi vasket oss ut, tok turen innom Alstahaug og en tur utendørs på området samt en snarvisitt innom kirka til Petter Dass før vi kjørte til flyplassen klare for avgang klokka halv to.
En herlig helgetur på en unormalt varm og fin oktoberhelg – men fire søstre gjenstår for Lars Erik og meg, og én for Rita og Geir – så vi må tilbake!
Rita i godt humør og godt sig oppover til BreitindMed vind i håret og godt selskap er det herlig å leveFantastisk utsikt 1Fantastisk utsikt 2Fantastisk utsikt 3Fly with the wind – godt og luftig på toppen!Vinden ga oss nye sveisne sveiserIkke alltid like lett å fange vanndråper når du konkurrerer med vindenStarten av Dronningruta på lørdagens turTidvis bratt og utlagt tau ga artige variasjoner på vei oppPustepause med Lovund i ryggenYpperlig utsikt mot HurtigruteleiaTræna og Lovund i det fjerneMed trønderkebab til lunsj får man nye krefterTo ganger TNesten oppe på BotnkronaUpåklagelig utsikt fra toppen av BotnkronaGeir i godt drivHoppebilde tatt litt i tidligste laget…Fornøyd turfølgeBotnkrona sett fra GrytfotenMorgenstund på terassenAlstadhaug kirke mot Breitinden i bakgrunnenSøndagstur på Alstadhaug
Høsttur med Pappa i praktfulle Sylan. Vandring på både norsk og svensk side og besøk på fire særegne og flotte betjente turistforeningshytter.
Sylmassivet sett fra Blåhammarstugan
Sted: Sylan
Dato: 31. august – 4. sept 2014
Privat/organisert: privat
Hvem var med: Pappa og jeg
Overnatting: betjente hytter; Nedalshytta, Sylstationen (delvis betjent), Blåhammarstugan og Storerikvollen. NB: Overnatting på de svenske hyttene må bookes i forkant.
Kart: Sylan 1:100 000, 2007 (NB: ruta slik den er lagt om fra Storerikvollen – Nedalshytta (lengre opp mot Sylmassivet) var ikke tegnet inn på dette kartet)
Pappa og jeg hadde lenge ønsket å bli kjent med Sylan, så første uka i september gjorde vi alvor av det. Hyttene holdt fremdeles åpent (de to norske stengte 14. september), og «firkanten» så svært så fristende ut. Firkanten består av turen mellom hyttene Nedalshytta (TT), Sylstationen (svensk), Blåhammarstugan (svensk) og Storerikvollen (TT). Vi startet fra Nedalshytta. Kom dit søndag ettermiddag og overnattet til mandag. Etter rømmegrøt og spekemat i magen var vi klare morgenen etter. Vi var veldig heldige på hele turen værmessig. Det var meldt litt nedbør i løpet av uka, men det eneste vi fikk av nedbør var noen dråper i 5 minutter rett før Blåhammarstugan. Temperaturene var også veldig behagelige, mellom 12-17 grader, så absolutt ikke noe å si noe på.
Vi kryssa grensa til Sverige etter bare ca 5 km fra Nedalshytta. Hele veien fulgte vi mer eller mindre «andreaskorsene», helårsstaker med rødt kryss på, som er vanlig merking i Sverige. Turen var lett å gå og eneste vesentlige stigning var fra Ekorrdörren og opp noen hundre meter. Fra toppen og ned mot Sylstationen var det mest steinete partiet i løpet av turen. Ingen problem å gå på, men mer krevende enn de mykere stiene som det stort sett var resten av runden.
Sylstationen var langt finere innvendig enn utvendig. Der så den ut som en nedlagt fjellstation der det godt kunne spøke en vinternatt… Vi fikk kjøpt oss matvarer i den lille butikken, som vi selv tilberedte på et velutstyrt kjøkken – det ble pizza i kveld. Da Sylstationen ble bygget opp igjen etter en brann rundt 1980 (?) måtte de velge mellom kjøkken for å kunne servere middag eller sanitæranlegg med vannklosett, dusj og badstu. De valgte det siste alternativet, og derfor er Sylstationen kun delvis betjent. På kvelden fikk vi også med oss et infomøte om turer i området. Det går fint an å gå opp til Storsylen fra Sylstationen også, og er nok en litt kortere og mindre bratt tur enn fra norsk side, men relativt krevende denne også.
Tirsdag morgen spiste vi frokost som ble servert i matsalen, og fikk med oss en god og variert lunchpaket. Det skal de ha, svenskene, de vet å lage spennende nistepakker. Vi måtte selv smøre med oss brødskiver, men i tillegg fikk vi med oss en rett i koppen hver, en pakke rosiner, et eple eller appelsin og en sjokolade. Tilsvarende opplevde vi på Blåhammarstugan neste morgen også.
Dagens etappe bød på rolige og jevne opp- og nedstigninger. Vi gikk forbi flere koselige vann. Det var påfallende langt flere folk i Sylan på svensk side enn på norsk side. Vi var bare 8-10 stykker som overnattet på de norske hyttene, mens de to svenske hyttene var stappfulle, 60-100 overnattende! Og ikke var det noe offentlig ferie heller. Og – de holdt seg på svensk side, så her har de norske hyttene et stort potensiale for å få markedsført firkanten.
Blåhammarstugan imponerte både med utstikt, et rikholdig utvalg øl fra små bryggerier og ikke minst maten – både middag og frokost. Vi nøt både gourmetrestauranten og utsikten.
Onsdagen gikk stien hovedsakelig nedover mot Norge igjen og til Storerikvollen. Vi hadde en laaaang lunsj i den røde lyngen og nøt dagen til det fulle før vi koste oss om kvelden på Storerikvollen med andre hyggelige gjester.
Torsdagen var det siste og lengste etappe som gjensto. Stien er i løpet av de siste årene lagt litt mer opp i lia enn det kartet viste. Det var ingen problem når vi fulgte merkingen men vær obs dersom kartet er av eldre dato. Vi traff kun på én annen fjellvandrer i dag, omtrent halvveis på strekningen. Vi gikk ganske nærme opptil Storsylen og så stien oppover – rimelig bratt! Sola skinte hele dagen, men ikke lenge etter vi hadde satt oss i bilen på vei hjem fra Nedalshytta kom regnskuren! Men vi var fornøyde over å ha oppdaget et område som absolutt frister til gjenvisitt.
Dagsetappene var på ca 20-25 km. Hyttene er godt tilrettelagt for hund.
Vi startet fra NedalshyttaPå vei mot SverigeReinsdyr møtte vi mye avSvenskemerkingSylmassivet sett fra SylstationenPå vei opp mot BlåhammarstuganLønn som fortjent!Blåhammarstugan er kjent for maten – og det forstår vi godt!Blåhammarstugan – øverst på fjellet med utsikt i alle himmelretningerGodt merket og gode stier å gå påNorge – vi kommer hjem igjen!Djupholmvika, et par km før Storerikvollen, med Sylmassivet i horisontenStorerikvollenStorerikvollen er en nydelig plassGod skilting underveisNydelige farger på fjellet og et herlig terreng å gå iStorsylen – et nytt turmål på ønskelistaKveldssol over Storsola på vei nedover mot NedalshyttaNesten fremmeKart over Sylmassivet. Nedalshytta er nede i venstre hjørne, Sylstationen sees øverst i midten, Blåhammarstugan NV for Sylstationen og Storerikvollen øverst i venstre hjørne
Kanotur på elva Sølna. Fra late svingerog stille vann til lekne stryk gjennom rolig landskap i et nydelig område med fjellene Elgspiggen i nord og Sølnmassivet i sør.
Padling gjennom vakkert landskap
Sted: Elva Sølna i Sølndalen, Hedmark
Dato: 5.-7. august 2014
Privat/organisert: privat
Hvem var med: Mamma, Pappa, Lars Erik, jeg og Karo
Vi tok av fra Rendalen ved Unset og kjørte østover. Dette er en bomvei, men en flott vei ca 3 mil over fjellet til Sølendalen. Vi kom fram til broa over til Storlægda der vi skulle starte turen. Pappa og Lars Erik kjørte en bil sør til Sølenkroken der vi skulle ende turen mens Mamma og jeg inspiserte elva og området. Siden vi allerede var kommet ganske langt ut på ettermiddagen, regnskyene kom stadig nærmere og vi fant en koselig gapahuk og leirplass rett ved broa bestemte vi oss for å starte rolig med å campe første natta her. Der fikk vi også sjøsatt kanoene og tok en rolig tur litt oppover elva – greit siden det var 15-20 år siden Mamma og Pappa sist satt i kano, og elva sørover startet med et stryk… Vi fikk en flott kveld og feiring av Mammas 64-årsdag med rundstykker og kakao selv om regnet kom, etterhvert ganske kraftig.
Onsdagen startet med mye mindre regn enn meldt, og en god frokost i gapahuken. Deretter startet turen sørover. Mamma og Pappa måtte prøve vanntemperaturen i første stryk, og vi fant fort ut at vanntette pakkposer ikke alltid er vanntette… Men humøret var på topp og vi fortsatte nedover elva. Det hadde regnet ganske kraftig de siste dagene så det var en ganske høy vannstand i elva. Dette var nok en fordel i visse stryk da det nok kan bli ganske grunt med lavere vannstand. Det ble mer action nedover, men vi ble stadig bedre i strykene. Men man kan ikke la det gå for lang tid mellom hvert bad, og vi skjønte at Mamma og Pappa hadde valgt et nytt bad da vi plutselig så et liggeunderlag og en caps komme flytende med strømmen…
Da vi kom fram til broa ved Skjellåvollen var det slutt på strykene på dagens etappe. Vi kom til nok en fin gapahuk og tok lunsjen der. I løpet av lunsjen holdt det også opp å regne og det klarnet opp og ble en fantastisk flott ettermiddag og kveld. Elva ble langt roligere og vi fikk en veldig fin og udramatisk etappe videre til Vesle Sølnsjøen. På veien fikk vi også sett en elg på ganske nært hold som stod og avkjølte seg i elva. På sør-østsiden av vannet fant vi en veldig flott leirplass med utsikt over solnedgangen. Her ble det bål, middag og gjedde på første kast! Det var en nydelig kveld og natt og flere av oss sov ute under åpen himmel.
Torsdagen begynte med en rolig morgen med lesing, kaffe og morgenbad før vi pakket i kanoene og satte kursen sørover siste del før Sølnkroken. Vi traff på flere stryk denne siste delen, og alle gode ting er tre, så i siste stryket tok Mamma og Pappa en siste velt. Det var et flott vær og lunsjen ble fortært foran de fine båthusene i Sølnkroken før vi satte kursen hjemover, godt fornøyde etter en artig kanotur. Totalt var turen ca 20 km.
Elgspiggen godt synlig fra broa over Sølna ved StorlægdaFin gapahuk ved broa som var veldig grei å krype inn i når regnet satte inn på kveldenDagens jubilant – Mamma 64 år!Det er luksusen med kano – at man trenger ikke spare på maten!Frokostkokken igang med egg og baconElva bukta seg nedover gjennom nydelig landskapGodt fornøyde – 20 år siden sist kanotur!Flotte båthus på vestsiden av Vesle SølensjøenPlutselig så vi en elg som stod og avkjølte seg i vannet……men helt stille klarte vi ikke å være, så den fant ut det var best å løpe videreStille på Vesle SølensjøenLeiren på sør-østsiden av Vesle SølensjøenEtter et par velt i løpet av dagen var det greit å henge tøyet til tørk!Snart er middagen klar – sodd i dag!Stor gjedde på første kast!Godt å ha Lars Erik med hoven rett ved sidenStolt fisker med min første gjedde!Kveldsstund har også gull i munn!Veldig koselig leirplass! Frister til gjenvisitt!Dagens egg og baconHar de klart seg ned dette stryket tro?Ned Sølna med Sølenmassivet midt imotSiste stryk før turens mål – da måtte jo en tredje og siste kanovelt til!Turens endestopp; Sølenkroken
