Galdhøpiggen (2469 moh)

Tur til toppen av Norge – og for en dag!! Vindstille, sol og nydelig vær. En god del folk, forståelig nok med det været, og en finfin tur.

Dato:  16.-17. juli 2015
Sted: Galdhøpiggen, Jotunheimen
Privat/organisert: privat, men i taulag organisert fra Juvasshytta
Hvem var med: Bodil, Elisa, Lars Erik, jeg, Varg og Karo
Overnatting: Juvasshytta
Kart: turkart Jotunheimen vest (?) (1:50 000)

Vi kjørte fra Trondheim på torsdagen. Da vi tok av fra Dumdalen etter Lom kjørte vi oppover og oppover og kom inn i tåke og snøvær og dårlig sikt. Det var rundt 0 grader og det sluddet og var skikkelig surt da vi gikk ut av bilen ved Juvasshytta (1841 moh). Vi fikk likevel en koselig kveld på hytta med god 3-retters middag, lesing og kortspill.

Neste morgen kunne vi nesten ikke tro det vi så utenfor vinduet – knallblå himmel, sol, vindstille, noen få minusgrader og gnitrende hvit nysnø. Vi spiste en god frokost på hytta før det var oppmøte på plassen utenfor i nitida. Der fikk vi utdelt seler og så gikk vi oppover den godt merkede stien mot Styggebreen. Sola skinte og det var herlig å gå. Ved kanten av Styggebreen spiste vi lunsj før vi tok på selen og bandt oss inn i taulag på 20-30 personer i hvert tau. Deretter gikk det jevnt oppover breen. De siste 200 høydemeterne var vi på fast fjell igjen og løste oss ut av tauet. Deretter bar det opp siste bakken til toppen der vi ble belønnet med utrolig flott utsikt i alle himmelretninger.

Turen nedover gikk lett og vi var alle godt fornøyde da vi satte oss i bilen igjen. Vi kjørte ned til Lom der vi spiste pizza før vi satte Bodil på toget nordover mens vi andre reiste sørover til tur i Huldreheimen.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Reklamer

Tåkeheimen og Helgelandsbukken

Tur til en av Norges mest spektakulære turistforeningshytter, Tåkeheimen – institutt for uhentsiktsmessig vær. Været var langt fra uhensiktsmessig denne gangen og vi fikk en fantastisk tur oppover langs Svartisen og til hytta, koselig kveld på hytta og topptur til Helgelandsbukken (1454 moh) morgenen etter før returen til bilen.

Dato:  5.-6. juli 2015
Sted: Svartisen og Helgelandsbukken, Meløy kommune, Nordland
Privat/organisert: privat
Hvem var med: Lars Erik, jeg, Varg og Karo
Overnatting: Tåkeheimen (ubetjent hytte, BOT)
Kart: 1:50 000 over Svartisen

En kjempeflott tur med drøye 1000 meters oppstigning til hytta Tåkeheimen (1073 moh, Bodø og omegn turistforening). Vi hadde parkert på Holand på RV17. Der måtte vi ta båt over Holandsfjorden til Svartisen gård (15 min), og derfra følge vei ca 3 km innover til Engabreen. Her tok vi av og fulgte rødmerka sti oppover fjellet mot Tåkeheimen.

Dette var en av de få dagene hele juni og juli 2015 som jeg faktisk kunne gå i shorts og singlet – og vi nøt turen oppover. De siste par hundre høydemeterne til hytta gikk vi i snø. Da vi kom fram traff vi et nederlandsk par som hadde kommet litt tidligere på dagen og på kvelden kom det tre jenter som hadde vært med på brekurs på Engabreen tidligere på dagen. Veldig hyggelige folk og en fin kveld med sola som endret fargene over fjellene og sjøen.

Hytta var i seg selv veldig sjarmerende og godt utstyrt. Morgenen etter ble vi vekket av et helikopter som landet utenfor – den hadde med ekstra madrasser og nytt kjøkkenskap. Lars Erik, hundene og jeg stod opp tidlig (kl. 8) for å få med oss topptur til Helgelandsbukken før det skulle skye over senere på dagen. En herlig topptur – men vi gikk hele tiden på snø. Det var mye snø i fjellet i bl.a. Nord-Norge denne sommeren 2015.

Turen ned gikk lett, men da vi kom på kjerreveien fant vi ut at hvis vi sprang kunne vi kanskje rekke neste båt og ikke bli sittende og vente et par timer på neste båt. Så vi sprang og rakk neste båt – med blodsmak i munnen.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Stetind (1392 moh) – nesten…

En gammel drøm skulle (nesten) bli virkelighet. Vi skulle bestige Stetind! Problemet var bare at i år lå det snø og is mange uker lengre enn det normalt gjør, og forholdene gjorde at vi måtte snu på fortoppen. Men we´ll be back!

Dato:  29. juni 2015
Sted: Stetind, Tysfjord, Nordland
Privat/organisert: organisert med guide fra Nordland Turselskap
Hvem var med: Lars Erik, jeg, Ruth, guide (Joel?) og lærlingguide (Anders?)
Overnatting: telt på P-plassen ved foten av fjellet
Kart: 1:50 000 over Stetind og klatrefører for Stetind og Narvik

Vi kom fram til P-plassen ved Storelv, ved foten av Stetind søndag ettermiddag. Det plaskregnet så vi satte opp teltet med tarpen fra bilen og over teltet og fant fram campingstolene – glimrende! Her var det flatt og fint å telte og med sanitæranlegg rett ved. Utover sommeren pleier det visst å bli veldig fullt med teltcampere her som skal bestige Stetind, men dette var helt i starten av sesongen.

Mandag morgen var det skyet da vi møttes kl. 0700. På forhånd måtte vi ha oppgitt både primærdato for bestigning samt andre muligheter, da tur til Stetind forutsetter høyt skydekke og sikt. Dette var visst sesongens første tur til Stetind for Nordland Turselskap, oppstart en måned senere enn vanlig pga mye snø i fjellet. Vi traff heller ingen andre verken på tur opp eller ned.

Vi gikk oppover og oppover, satte fra oss Varg og Karo i skogen og fortsatte i ura. Til tider ganske bratt men ingen problem med klyving. Det var endel snøfonner vi måtte over og de siste hundre meterne opp til fortoppen gikk vi i snø. Guidene hadde aldri opplevd så mye snø før. Da vi kom til fortoppen (Halls fortopp, 1314 moh, ca 500 m sørøst for Stetind) gjorde guiden en rekke undersøkelser på veien videre, men kom dessverre tilbake med triste nyheter. Isen og snøen i området med de «ti fingertakene» var ikke forsvarlig å passere. Så da måtte vi snu… Det var en nydelig tur, men ganske skuffende at vi var så nær så nær men likevel ikke kom opp. Som kompensasjon fra Nordland Turselskap fikk vi tilbud om tur til Hamarøyskaftet dagen etter – noe vi takket ja til. Vi kjørte ut til Tranøy fyr og fant tidenes flotteste overnattingsplass med utsikt til fyret og hele Lofotveggen og knallvær og midnattssol!

Bilder fra turen til Stetind:

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Bilder fra overnatting ved Tranøy fyr:

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Syv søstre i Sandnessjøen

Fjellene Syv søstre i Sandnessjøen har stått og fristet i mange år. Nå var tiden inne for å bestige tre av dem. I temperaturer som hører en deilig sommerdag til og vind som hører de verste vinterstormer til hadde vi det som plommen i egget og fjellet nesten for oss selv. Utsikten var upåklagelig og humøret likeså.

De syv søstre på rad og rekke
De syv søstre på rad og rekke

Sted: Syv søstre i Sandnessjøen

Dato: 3.-5. oktober 2014

Privat/organisert: privat

Hvem var med: Rita, Geir, Lars Erik og jeg

Overnatting: Campinghytte på Offersøya

Kart: Norge-serien 10116, 1:50 000 Sandnessjøen, og lokale turbeskrivelser fått på turistinfoen i Sandnessjøen

Vi møttes på flyplassen fredag kl. 1030. Rita og Geir kom fra Oslo og Lars Erik og jeg fra Trondheim. Leiebil ble plukket opp 5 minutter etterpå før vi dro en snartur inn til Sandnessjøen ei lita mil fra flyplassen for å handle. Vi var kledd i turklær og halv ett var vi klare for å bestige den sørligste søsteren; Breitinden (kalt Stortinden blant lokale), 910 moh. Vi parkerte ved Søvik. Fjellet skiftet mellom svaberg, sti og steiner og steg ganske så jevnt oppover. Da vi var kommet rett over kraftlinja på ca 400 moh begynte vi å merke vinden betraktelig. Det var til tider vanskelig å holde seg på beina. Vi kom tidvis i ly, men på toppen var det best å krype for ikke å bli blåst av gårde. Men gøy var det!

Vel nede av fjellet kjørte vi til den forhåndsbestilte campinghytta på Offersøy camping. En nydelig plass og høy standard på hytte nr 5, med sjøutsikt tre rom, bad og kjøkken/stue. Det ble elgskav med tyttebærrømme i pitabrød til middag – som etterhvert fikk navnet «trønderkebab».

Lørdagen dro vi til den nordligste parkeringsplassen og gikk «Dronningruten»; til Botnkrona (1072 moh) og Grytfoten (1019 moh). Veldig fin runde med mye variert terreng. Sola kom også etterhvert og utsikten var like fin som dagen før.

Søndagen våknet vi opp til noe som kunne ligne en deilig sommerdag med sol fra skyfri himmel og nærmere 20 grader. Vi hadde en herlig morgenstund på terrassen til hytta før vi vasket oss ut, tok turen innom Alstahaug og en tur utendørs på området samt en snarvisitt innom kirka til Petter Dass før vi kjørte til flyplassen klare for avgang klokka halv to.

En herlig helgetur på en unormalt varm og fin oktoberhelg – men fire søstre gjenstår for Lars Erik og meg, og én for Rita og Geir – så vi må tilbake!

Rita i godt sig oppover til Breitind
Rita i godt humør og godt sig oppover til Breitind
Med vind i håret og godt selskap er det godt å leve
Med vind i håret og godt selskap er det herlig å leve
Fantastisk utsikt 1
Fantastisk utsikt 1
Fantastisk utsikt 2
Fantastisk utsikt 2
Fantastisk utsikt 3
Fantastisk utsikt 3
Fly with the wind - godt og luftig på toppen!
Fly with the wind – godt og luftig på toppen!
Vinden ga oss nye sveisne sveiser
Vinden ga oss nye sveisne sveiser
Ikke alltid like lett å fange vanndråper når vinden er konkurrenten
Ikke alltid like lett å fange vanndråper når du konkurrerer med vinden
Starten av Dronningruta på lørdagens tur
Starten av Dronningruta på lørdagens tur
Tidvis bratt og utlagt tau ga artige variasjoner på vei opp
Tidvis bratt og utlagt tau ga artige variasjoner på vei opp
Pustepause med Lovund i ryggen
Pustepause med Lovund i ryggen
Ypperlig utsikt mot Hurtigruteleia
Ypperlig utsikt mot Hurtigruteleia
Træna og Lovund i det fjerne
Træna og Lovund i det fjerne
Med trønderkebab til lunsj får man nye krefter
Med trønderkebab til lunsj får man nye krefter
To ganger T
To ganger T
Nesten oppe på Botnkrona
Nesten oppe på Botnkrona
Upåklagelig utsikt
Upåklagelig utsikt fra toppen av Botnkrona
Geir i godt driv
Geir i godt driv
Hoppebilde tatt litt i tidligste laget...
Hoppebilde tatt litt i tidligste laget…
Fornøyd turfølge
Fornøyd turfølge
Botnkrona sett fra Grytfoten
Botnkrona sett fra Grytfoten
Morgenstund på terassen
Morgenstund på terassen
Alstadhaug kirke mot Breitinden i bakgrunnen
Alstadhaug kirke mot Breitinden i bakgrunnen
Søndagstur på Alstadhaug
Søndagstur på Alstadhaug

Snøhetta

Jentetur til Snøhetta og Snøheim med høst i dalen og vinter på toppen.

Snøheim i forgrunnen og Snøhetta i bakgrunnen
Snøheim i forgrunnen og Snøhetta i bakgrunnen

Dato: 27. – 29. september 2013

Sted: Dovre, Snøhetta

Privat/organisert: privat

Hvem var med: Elisabeth, Mari, jeg og Karo

Overnatting: Snøheim (betjent turistforeningshytte)

Kart: Snøhetta (M711 og turkart)

Vi kom med tog fra hhv Oslo og Trondheim og gikk av på Hjerkinn. Daglig går det 5 avganger med buss fra Hjerkinn stasjon til Snøheim som korresponderer med togene – helt suverent. Det var ca 15 km inn med bussen, gjennom området som har vært stengt siden 1958 da Forsvaret tok over området som ble til Hjerkinn skytefelt. Skytefeltet ble nedlagt på 2000-tallet, men det pågår fortsatt rydding etter bl.a. miner, et arbeid som er planlagt å holde på til 2020. I 2007 ble Snøheim tilbakeført til DNT Oslo og omegn. I juli 2012 ble Snøheim åpnet igjen etter en omfattende restaurering. Historien til turisthytta i Snøhettaområdet går helt tilbake til 1880-årene da en lokal mann bygget en liten privat turisthytte litt lenger mot Snøhetta, kalt Reinheim (nå: gamle Reinheim). Denne ble overtatt av DNT i 1922. I 1952 bygget DNT en ny Reinheim der hytta Snøheim står i dag og den gamle Reinheim ble revet. Men allerede i 1958 ble bygningen overtatt av Forsvaret og hytta skiftet da navn til Snøheim. I 1961 ble dagens Reinheim åpnet, i Stroplsjødalen, 7 km på sti nord for Snøheim.

Mari og Elisabeth var kommet noen timer før Karo og jeg kom opp, i fem-halvseks tida. Vi hadde fått plass i Larsbu, ei lita hytte litt utenfor hovedhuset – der var det lov å ha med hund. Det var et fantastisk vær og Elisabeth og jeg fikk tid til en liten runde rundt det lille vannet foran huset før middag kl. 1830 (neste servering var kl. 2000). Det var en deilig treretters middag med aspargessuppe, svinesteik og fruktsalat. Etter det ble det god tid i den koselige peisestuen før vi tok kvelden.

Lørdag var det toppturdag. Vi drøyde frokosten godt så hovedhopen fikk kommet seg av gårde fra hytta – trodde vi. Men det kom nok en busslast akkurat i det vi skulle begynne å gå, så vi gikk ikke akkurat alene oppover… Vi startet i lavt skydekke og grått, og så ikke toppen. Det var jevn og fin stigning og da vi kom til 1800 moh begynte snøen å legge seg og det ble riktig så greit å gå i ura derfra – særlig når et stort antall folk hadde gått i forkant og tråkket vei! Ved ca 2000 moh begynte det å lette og like etter ble det knall blå himmel og vi så over skyen fra sørøst til nordvest, mens det var helt klart fra nordvest til sørost og vi så flotte Trollheimens topper ikke langt unna. Vi så imidlertid Høgronden og Rondeslottets topper som stakk opp over skyene. Det var helt vindstille på toppen (2286 moh) og vi ble der i 2,5 time (inkludert en tur mot Midttoppen) før vi tok turen nedover igjen.

Vi fikk tid til en dusj før middag, i dag var det soppsuppe, ørret og byggrynsgrøt. Deilig. Koselig kveld i peisestua der vi kom i prat med noen av de andre gjestene.

Søndagen dro vi på vår egen Moskussafari sørøstover i dalen. Vi gikk den gamle veien på sørsiden av elva Stridåi nedover til Svånålegret og nyveien på nordsiden av elva på vei tilbake. Elisabeth fikk øye på en Moskusflokk på 15 dyr ca 3 km borte i dalen. Vi var fornøyde – vi hadde sett moskus. Men da vi gikk oppover og kom i svingene 2-3 km før Snøheim så vi plutselig en veldig hårete stein bare 70-80 meter foran oss. Det viste seg at det var 5 moskus, inkl. 1 eller 2 barn. Vi følte vi kom litt vel nære så vi gikk litt videre før vi stod og betraktet de – flotte dyr, men rart å tenke på at de kan løpe fort, de ser litt massive ut liksom. I motsetning til andre dyr som flykter hvis de føler seg truet, går moskusen i forsvar hvis den føler seg truet. Derfor er det ikke lurt å gå for nærme moskusene.

Vi fikk tid til et par timer i sola før vi dro med bussen tilbake til Hjerkinn stasjon; Mari og Elisabeth med halv fire bussen og Karo og jeg med halv seks bussen. En super helg med supert selskap!

På tur oppover, rett over skyene
På tur oppover, rett over skyene
Jentene på tur, f.v. Elisabeth, Mari og jeg
Jentene på tur, f.v. Elisabeth, Mari og jeg
Karo satte ny høyderekord med bestigningen av Snøhetta (2286 moh)
Karo satte ny høyderekord med bestigningen av Snøhetta (2286 moh)
Jeg og Karo på toppen
Jeg og Karo på toppen
Trollheimen i nord
Trollheimen i nord
Lunsj på toppen
Lunsj på toppen
Toppen sett fra vest
Toppen sett fra vest

Traversen mellom Vesttoppen og Midttoppen

Følelsen av å være i himmelen...
Følelsen av å være i himmelen…
Nesten fremme på Snøheim
Nesten fremme på Snøheim
Snøheim sett fra nordvest
Snøheim sett fra nordvest
Snøhetta i kveldssol
Snøhetta i kveldssol
Storsølnkletten i Alvdal og Rondane sett ut gjennom vinduet på Larsbu søndag morgen
Storsølnkletten i Alvdal og Rondane sett ut gjennom vinduet på Larsbu søndag morgen
Et eventyrrike... Med Storsølnkletten rett til høyre for Mari og Rondane helt til høyre i bildet
Et eventyrrike… Med Storsølnkletten rett til høyre for Mari og Rondane helt til høyre i bildet
Fem moskus i litt for nær avstand fra oss...
Fem moskus i litt for nær avstand fra oss…
På Snøheim har de egen røykeovn der Kjell bestyrer røyker fisk og kjøtt til frokost og middag
På Snøheim har de egen røykeovn der Kjell bestyrer røyker fisk og kjøtt til frokost og middag

Jotunheimen – Leirdalen

– Topdog – 

Toppturer i Jotunheimen med utgangspunkt i Leirdalen og Leirvassbu. 

Jotunheimens indrefilet
Jotunheimens indrefilet – med Storebjørn midt i bildet og Smørstabbtindene til høyre for for Storebjørn.

Dato: 8. – 11. august 2013

Sted: Jotunheimen øst

Privat/organisert: privat, Valdresgjengen

Hvem var med: Rita, Geir, Harald, Birgitte, Torstein, Lars Erik, jeg, Varg og Karo

Overnatting: Leirvassbu (2 netter), telt (1 natt)

Kart: Turkart Jotunheimen øst

Årets Valdrestur tok utgangspunkt i Leirdalen. Planen var NVE-hytta på Storbreen, men et voldsomt regnvær og lavt skydekke gjorde at vi endret planene. Etter en deilig middag på trappa til Expert i Lom (der var det tak…), kjørte vi inn til Leirvassbu. Vi hadde tatt en sjefsavgjørelse da vindusviskerne gikk på full styrke på at det var mer sosialt å tilbringe kvelden innendørs enn i hvert vårt telt.

Fredagen var det opphold fram til lunsj. Vi la turen til Visbretinden (2234 moh, norges 41. høyeste topp). Vi gikk på nordsiden av Kyrkja langs vannene, og etter Kyrkjevannet tok vi av stien og gikk opp nordryggen til Visbretinden. Ved ca 1700 moh tok vi lunsj og det begynte å regne så smått. Etter dette var det tåke til vi omtrent var nede ved Leirvassbu igjen. Mye klyving – en veldig gøy rygg, men rimelig utfordrende med to hunder der det måtte en god porsjon samarbeid til for å få de opp. Men alle kom til topps! Nedover gikk vi «merket» løype. De første hundremetrene nedover var det veldig tydelig sti, men den ble litt mindre tydelig når det flatet ut over Kyrkjeoksle. Vi hadde tenkt å gå oppom Kyrkja også på vei tilbake, men da det lå an til at vi ville bruke 10 timer i stedet for de 6-8 timene turen var estimert til, droppet vi det.

Vi kom tilbake til Leirvassbu i halv ni tida – og der stod Torstein og ønsket oss velkommen med fantastiske boller fra bakeriet i Lom – gjett om det smakte! Vi var rimelig gjennomvåte og sultne og hørte også i dag om det var ledig på Leirvassbu. Det var fullt, men vi kunne få sove på madrasser på loftet til uthuset. Helt topp – vi fikk hele etasjen for oss selv og kunne boltre oss godt der! Det var Lars Erik og jeg som stod for dagens middag, og Torstein ble med oss og laget elgbiff og soppsaus ute på primus før vi hadde et herremåltid innendørs.

Både Varg og Karo var rimelig slitne etter fredagens tur. Toppturer i Jotunheimen er nok ikke det beste for små poter. Og Karo var nok også preget av et hoggormstikk en uke tidligere (som vi enda ikke visste at var et hoggormbitt). Birgitte, jeg, Varg og Karo la dagens tur innover dalen mot Skogadalsbøen mens de andre fem gikk oppover i tåka til Midtre (2106 moh) og Store Tverrbottind (2161 moh). Det klarnet opp da de var på toppen og Torstein, Harald og Lars Erik gikk også ut på Vestre Tverrbottind (2113 moh) – visstnok en rimelig luftig opplevelse! Da de var tilbake var det klarnet helt opp, vi pakket sammen og kjørte nedover dalen et par-tre km til Storflye, dit man går inn til Storebjørn, og slo opp teltene der. Vi fikk en fantastisk flott kveld med den flotteste utsikten man kan tenke seg – tinder på alle kanter!

Søndagen hadde vi god frokost med egg og bacon før vi pakket sammen. Dagens tur gikk opp mot/til Stetinden (2028 moh). Lars Erik og jeg ble bare med et lite stykke på veien da vi skulle rekke en bursdag, men de andre kom seg helt opp. Litt tåkete i dag også, men sikt innimellom.

En topp Valdresgjengtur, slik det alltid er med disse turene!

IMG_2741
Middag utenfor Expert i Lom
IMG_2749
Kyrkja sett fra nordvestsiden – på stien mot Spiterstulen
IMG_2756
Noen få øyebilkk i løpet av langhelga så vi sol og blå himmel – dette på starten av oppstigningen mot Visbretinden.
IMG_2760
Visbretinden til høyre, bak skydotten.
IMG_2765
Varg og onkel Geir ble gode venner på turen oppover
IMG_2770
Det ble endel klyving. En veldig fin, men tidvis litt krevende rygg – særlig med to hunder med i følget.
IMG_2786
Mange småtopper underveis oppover Nordryggen.
IMG_2790
Allemannalle på toppen! Bak Birgitte, Harald, Varg, foran: Rita, Geir, jeg, Karo, Lars Erik
IMG_2791
Superhelten Torstein møtte oss på trappa til Leirvassbu med ferske boller fra Bakeriet i Lom.
IMG_2793
Vestre Tverrbottind besteget.
IMG_2809
Monas gryte er et must på Valdresturene. Bedre og bedre år for år!
IMG_2810
En fantastisk avslutningskveld på turen – opphold, skyfritt og utsikt mot den ene toppen etter den andre.

Besshø (2258 moh)

Besshø besteget på lørdagen under Fjellfilmfestivalen 2012. Snø, sol, vind, utsikt, rett opp og rett ned. 

Besshø 2258 moh

Dato: 14.-16. september 2012

Sted: Gjendesheim, Jotunheimen

Privat/organisert: organisert, Fjellfilmfestivalen

Hvem var med: Rita og jeg

Overnatting: telt ved Gjendesheim

Kart: Jotunheimen Aust (turkart 1:50 000)

Fredag 14. september: Oslo – Gjendesheim
Reiste opp fra Oslo via Gardermoen og plukket opp Rita som kom fra jobbreise, via Gjøvik, Dokka, Fagernes og over Valdresflya til Gjendesheim. Min syvende Fjellfilmfestival men første uten noe ansvar og kun som deltaker. Vi slo opp teltet rett ovenfor Gjendesheim og var med på endel av programmet på kvelden, samt traff mange kjente.
Lørdag 15. september: Besshø (2258 moh)
Vi møtte opp på ferjekaia og tok båten til Memurubu kl. 0930, sammen med Besshø-gruppa, ca 30 stykker og tre turledere. Vi startet å gå fra Memurubu ca kl. 1000 og gikk bratt oppover de første 4-500 meterne, samme sti som den som fortsetter over Besseggen. Da vi tok av fra stien og gikk nordover mot Besshø delte gruppa seg i to. 20 av oss gikk videre oppover mot toppen. Vi fulgte sør-eggen rett oppover til toppen. Det var steinete, bratt og urete og de snøen begynte på ca 1600 moh. Men det var herlig å gå, det blåste friskt, sola stakk av og til innom og utsikten var fantastisk når det av og til var litt sprekker i skydekket vi gikk inni. Høydemeterne fløy fort oppover, men da vi nærmet oss toppen begynte vinden å tilta noe voldsomt. Da vi var oppe på platået med toppen, på ca 2200 var vinden så sterk at vi ble blåst over ende. Det ble ingen lang rast på toppen, men vi følte alle at vi hadde fått en god dose alkohol innabords slik som vi sjanglet! Turen nedover var ganske glatt men gikk overraskende bra i steinura. Høsten var så absolutt til stede med all sin prakt av fine farger nedover bjørkeskogen mot Memurubu. Vi rakk akkurat båten som gikk kl. 1640 og var tilbake til Gjendesheim ca 1715. Ca 8 timer totalt t/r Gjendesheim. Da kom regnbuen fram, sola skinte på oss og vi hadde lagt en herlig tur bak oss. Middagen ble tilberedt utenfor teltet og var som seg hør og bør Monas gryte. Og resten av kvelden ble fylt av festivalprogram – men vi kjente turen i både bein og øyne, så vi var langt fra de siste i seng…
Utsikten fra Gjendesheim lørdag morgen
På vei opp fra Memurubu var høstfargene absolutt til stede
Den glade vandrer
På stien med Besshø i bakgrunnen
Vi møtte snøen ved ca 1600 moh
En herlig dag!
Toppen av Besshø – et vindfullt sted
Hetta var god å ha på toppen, det var så vidt vi klarte å ta bilde så mye blåste det
Utsikt mot Knutshø
Herlige høstfarger

Søndag 16. september: Gjendesheim – Flagget i Leira – Oslo

Deilig morgen og frokost utenfor teltet, før vi tok en tur ned på festivalområdet. Vi reiste mot Oslo på formiddagen og tok en stopp i Leira for en liten luftetur opp til Flagget som vi regelmessig besøkte da vi gikk på Valdres folkehøgskole. Men når vi jukset og tok bilen så langt vi kunne var det bare 300 meter (men stort sett høydemetre) opp til Flagget… Halv time t/r inkl. mimring på toppen, så var vi klare for resten av turen tilbake til Oslo.

Gaustatoppen

Værmeldingen sa sludd, dårlig sikt og -8 grader, virkeligheten var sol, fantastisk utsikt, -1 grad og pudder, pudder, pudder!

En fin dag å tilbringe på Gaustatoppen

Dato: 21. april 2012

Sted: Gaustatoppen

Privat/organisert: privat

Hvem var med: Kristin W, Hildegunn D, Ivar E og jeg

Overnatting: dagstur

Kart: Gaustatoppen (1:25 000, 2006)

Lørdag 21. april – Gaustatoppen (1883 moh)

Vi kjørte fra Oslo ca halv ni og brukte 2,5 time effektiv kjøring til Gaustatoppen. Vi kjørte om Kongsberg, Notodden, Tinnsjøen og Rjukan. Værmeldingen hadde vist lite vind, men også lite sikt/lavt skydekke, sludd og ganske kaldt. Virkeligheten viste seg å bli noe helt annet. Idet vi parkerer stikker sola frem, og den blir der resten av dagen. Vi gikk i kun ulltrøye helt til toppen og temperaturen var meget behagelig! Det var forsåvidt resten av dagen også! Det har vært lite snø på Gaustatoppen gjennom hele vinteren, skarete den lille snøen som har vært og mye stein som har stukket opp. Men den siste uka har det snødd ganske mye så det var mye nysnø som lå og ventet.

Vi startet å gå fra bunnen av Gaustabanen (1160 moh), kabelbanen som går inne i fjellet opp til Gaustatoppen. Denne stod ferdig i 1959 men åpnet for allmenn turisme først i 2010. Den ble bygget for turisme men bl.a. den kalde krigen bidro til at turistene forsvant. Det ble derfor et NATO anlegg som også etterhvert ga plass til værvarsling og kringkasting. Billettprisen for én tur med banen opp til toppen koster 350 kr (litt rimeligere ved kjøp av klippekort), og den var tydelig populær. Vi var ikke alene om nedkjøringen fra Gaustatoppen den dagen for å si det sånn…

Det var en fin tråkket løype oppover Langefonn ettersom vi ikke var de første opp. Vi brukte i underkant av 2 timer på de drøye 700 høydemeterne opp. Og et fantastisk skue over store deler av landet møtte oss på toppen. Lunsjen ble fortær ute før vi tok en tur utover ryggen for å besiktige første renna. Det var kun denne og nr 2 samt den stikka ruta, øst ned Langefonn som var kjørbare nå. Rennene lengre vest var det visst for mye stein i. Vi hentet skiene og sekkene og gjorde oss klare for å kjøre ned.

Gaustatoppen og de 7 rennene det går an å renne ned, vi rant ned renne nr 1

Første renna har en helning på 35-40 grader i starten, og er relativt smal. Det lå litt steiner ut i sidene så det var best å holde seg i midten. Etter den første bratte nedstigningen gikk det over i 30 grader +/- og bakken videt seg ut. Snøen var ganske oppkjørt lengst opp i det smaleste men jo lengre ned vi kom jo mer pudder lå igjen og vi danset og frydet oss nedover! Vi traverserte litt østover før vi igjen tok nedover slik at vi kom ned til kabelbanen. En fantastisk tur var tilbakelagt!

Oppturen
Snart på topen
Oppe ved Gaustatoppen turisthytte
Fantastisk utsikt i alle retninger
Marie, Hildegunn, Kristin, Ivar
Eggen fra tårnet og utover mot rennene
Øverste del av renne 1
Ivar godt fornøyd med forholdene
Da vi fant denne tøffe, lille beltebilen sa det seg selv at vi måtte ta et pose-bilde sammen med den

Nordmarka – Sinnerdammen

Hyttetur på senhøsten innerst i Oslomarka – på grensa mellom Nordmarka og Krokskogen, til koselige Sinnerdammen og med retur over Pershusfjellet.

Sinnerdammen nord i Oslomarka

Dato: 26.-27. november 2011

Sted: Nordmarka/Krokskogen i Oslomarka, se kart

Privat/organisert: privat

Hvem var med: Rita, Geir, Lars Erik og jeg

Overnatting: Sinnerdammen

Kart: Oslo Nordmark, sommer (turkart 1:50 000)

Lørdag 26. november: Tverrsjøstallen – Sinnerdammen (5 km)

Vi startet litt utpå formiddagen og kjørte  fra Oslo oppover via Nittedal og Grua til Jevnaker, og derfra inn til Tverrsjøstallen (bomvei 50 kr) hvor vi parkerte. Vi fulgte grusveien videre rett sørover i 3-4 km. Deretter tok vi blåmerket sti på østsiden langs Store Sinnerdammen 1,5 km til vi var fremme ved hytta Sinnerdammen (ubetjent, 4 senger, DNT Oslo og omegn). Den lå på vestsiden av elva som renner mot Spålen, med tydelige spor av tidligere tømmerflåtevirksomhet. Vi kom fram til hytta i skumringen, fyrte opp i ovnen på et kjempekoselig kjøkken, og tilbragte resten av kvelden på kjøkkenet. Nydelig, stjerneklar nattehimmel.

Middagslaging på kjøkkenet
Om litt er kaffen klar

Søndag 27. november: Sinnerdammen – Pershusfjellet – Tverrsjøstallen (6-7 km)

Før frokost fyrte vi opp i den store peisen i den kombinerte stua og soverommet, kokte kaffe og hadde en lang og god morgen før avreise. Vi fulgte blåmerket sti rett østover mot Finntjern, over en høyde i en utrolig fin, lys og åpen skog. Der kom vi ned til skogsveien og Finnstad. Vi tok blåmerket sti som gikk parallelt med skogsveien nordover, over Pershusfjellet. Først stigning noen km før småkupert bortover fjellet. Stien snirklet seg frem over fjellet og etterhvert fikk vi en kjempeflott utsikt over Nordmarka. Høyeste punkt var 650 moh, nesten høyest i Nordmarka (høyest er Svarttjernhøgda 717 moh, rett nord for Tverrsjøstallen). Det var en kald og klar dag med lav sol. Et kjempespennende område, med furuskog, skrenter, koller og små myrer. Vi traff på skogsveien igjen i den sørvestlige enden av Tverrsjøen, og fulgte denne tilbake siste km til Tverrsjøstallen. Noen hundre meter før vi kom fram var det en tilrettelagt fiskeplass for rullestolbrukere. Temperaturen var rundt null denne helga, og vi kjente at vinteren lå på lur!

Frokost og klar for en ny dag
Fra Finnstad tar stien av fra skogsveien og oppover mot Pershusfjellet
Nydelige høstfarger over Pershusfjellet
Kart over ruta Tverrsjøstallen til Sinnerdammen og Pershusfjellet

Solund

Solund med Råkeneset i forgrunnen

Dato: 8.-12. august 2011

Sted: Solund, Sogn og Fjordane

Privat/organisert: privat, Valdrestur

Hvem var med: Rita, Geir og jeg (Torstein og Kristin kom da jeg dro)

Overnatting: Råkeneset (DNT-hytte, 2 netter), under åpen himmel (1 natt), telt (1 natt)

Kart: Utskrift fra UT.no, OPPTUR Sogn og Fjordane-boka, Sjøkart 1:50 000 over Solund.

Mandag 8. august: Oslo – Sogndal – Råkeneset (5-6 km fra Hardbakke i Solund)
Jeg møtte Rita og Geir på flyplassen i Sogndal. Jeg kom med fly fra Oslo, de med bil fra Solvorn. Vi kjørte langs nordsiden av Sognefjorden vestover mot Solund. Vi møtte på en liten halvtimes venting pga veiarbeid ved Vadheim, og bomma litt på tida på de to ferjene vi tok. Den siste – Rysjedalsvika – Krakhelle går ganske sjelden, 2-3 timer mellom hver, så der ventet vi i godt over en time. Men vi hadde all verdens tid. Fra Krakhelle på øya Sula i Solund, til Hardbakke – sentrum i Solund (også på Sula) – var det 22 km, men vi brukte godt over halvtimen, da veiene er svært smale og kun én fil. Men sjarmerende og nydelig landskap. Vi kom til Harbakke rett før seks, og rakk så vidt innom Spar på Hardbakke (som stenger kl. 1800). Sentrum er ikke stort – et «kjøpesenter» med noen få og små butikker og en havn med bl.a. kommunehus og turistinfo (som er åpen om sommeren i begrenset åpningstid). Det var en utrolig flott kveld, og vi hadde bestemt oss for å overnatte på Råkeneset – en ubetjent DNT hytte som åpnet som turistforeningshytte i 2009, drives av Sogndal Turlag, og er en av seks husmannsplasser i Norge som er vernet av riksantikvaren. En utrolig nydelig plass! Og DNTs vestligste hytte.

Vi kjørte dit, parkerte ved veien der det var et lite, hjemmelaget skilt inn til Råkeneset. Vi fulgte stien noen hundre meter utover mot sjøen, og kom ned til Råkeneset. Vi laget maten inne og satt oss ut for å spise – det var en utrolig nydelig kveld. Men – der ble vi ikke lengre enn strengt tatt nødvendig. Knotten kom og var utrolig irriterende. Så vi nøt den nydelige kvelden gjennom vinduene.

Ved parkeringa og skiltet inn til Råkeneset til venstre
This way...
Råkeneset
Middag ute - før knotten tar oss!
mmmm
Kveld i stua

Tirsdag 9. august: Pollatinden (541 moh)

Vi hadde en lang frokost før vi kjørte noen km sør-østover og parkerte ved Pollen. I boka Opptur Sogn og Fjordane står det at det er dårlig merket opp til Pollatinden. Løypa har nok blitt merka etter boka ble skrevet, for det manglet ikke på merking av stien opp til toppen. Vi møtte på litt tåke på toppen, men så potensialet i en utrolig fin utsikt langt utover til Utvær – Norges vestligste punkt. Det begynte å blåse noe veldig på toppen, og selvfølgelig kom dagens eneste regnbyge da vi var på toppen. Men den sluttet etter hvert og vi tok lunsj før vi kom til bilen. Fin og kort tur, brukte en times tid opp til toppen. Pollatinden er Solunds nest høyeste topp. Krakhellenipa er høyest, på 569 moh, begge på hovedøya Sula.

Vi avtalte å møte Nils Bjørgo i Hardbakke, som vi skulle leie kajakker fra (Kajakk i Solund). Vi traff han og fikk vist hvor vi kunne hente kajakkene neste dag. En hyggelig fyr, som i samarbeid med Kystakademiet har begynt å leie ut kajakker. Vi betalte 700 kr hver for to døgns leie.

Deretter kjørte vi tilbake til Råkeneset, og fant en annen bil som nettopp hadde parkert. Vi tenkte at vi kom til å få selskap i kveld, og hvem andre enn Hallgrim fra jobb pluss tre til var det? Utrolig morsomt, og vi fikk en finfin kveld på hytta. Vi prøvde oss på å spise maten ute i kveld også, men løp inn igjen ganske fort. Hallgrim og co dro ut for å prøve fiskelykken senere på kvelden og kom inn med en fisk til nattmat! Det skal visstnok være lite med både fugle- og dyreliv i Solund iflg naboen til Råkeneset, så de var heldige som fikk napp.

Utsikt sørvestover på vei opp til Pollatinden
Utsikt nordvestover fra toppen - mot Råkeneset og der vi padlet de neste to dagene
Masse vind på toppen!

Onsdag 10. august: Hardbakke – Hognefjorden – Kjerringøyna i kajakk (ca 12 km)

Vi kom oss ikke av gårde før litt utpå dagen, men i tretida dro vi av gårde med kajakkene. Det var nydelig vær, men ganske kraftig nordavind – som kom rett imot oss da vi padlet ut Liasundet. Vi rundet Hogneneset og tok «lunsj» på Kjerringøyna. Etter det padlet vi innover i Hognefjorden. Helt i enden, ved Storeglåmen, var det en fin, potensiell teltplass, med plass til flere telt og en fin strand å trekke kajakkene opp på. Men med vinden rett inn var den uaktuell for i dag. Solund er et øyrike med masse øyer, men øyer som er ganske bratte og vanskelige å både komme i land på og ikke minst å slå opp telt på. Så man bør gjerne forhøre seg med kjentfolk for å finne aktuelle overnattingsplasser. Vi endte opp med å padle tilbake til Kjerringøyna, og gikk inn i bukta på sør-østsida. Vi gikk over til vestsida av øya, og fant en okei plass med litt vind. Knotten (eller smikka som det het på Solundsk) hadde allerede begynt å gjøre seg gjeldende. Vi lagde middag og nøt en fantastisk solnedgang over Pollatinden og det ble nesten fullmåne. Men vi brant også myggspiral til den store gullmedalje. Det var ikke noe sted å sette opp telt på, så vi overnattet ute under åpen himmel. Det var en fantastisk kveld og fin natt, så værmessig var det ingen problem å ligge ute. Men knotten…! Vi lovet hverandre at neste natt skulle det bli telt – uansett!

Kajakkrigging i Hardbakke
Bukta der vi la kajakkene for natta, på Kjerringøyna
Etter lunsj
Kveldsstemning
Utsikt sørover
Nydelig måneskinn over øyene

Torsdag 11. august: Kjerringøyna – Olderneset – Langøysundet – Færøyna – Råkeneset – Hardbakke i kajakk (drøye 2 mil)

Vi tok et morgenbad, spiste frokost og kom oss fort ut i kajakkene – der var det ingen knott! I dag var det utrolig nydelig vær og veldig lite vind. Vi padla rett vestover til Olderneset, og så nordover og gjennom Langøysundet. Der tok vi lunsj, på Langøyna, før vi kryssa fjorden østover til Lågøystraumen, nord for Færøyna. Her så vi også en potensiell fin teltplass på nordsiden av Færøyna. Ikke langt unna ligger litle Færøyna. Her har det vært spilt inn en serie av «der ingen kunne tru at nokon kunne bu». Vi padla sørover, rundet Hågøyna og padlet inn til Råkeneset. Der traff vi naboen til hytta og fikk en prat med han før vi padla inn til Hardbakke – godt fornøyde etter en finfin dag på sjøen.

Vi skylte kajakker og utstyr, pakka inn i bilen og kjørte utover mot Hersvikbygda nord på Sula. Vi prøvde å finne en teltplass på vei ut, men det er et ganske kupert og myrete landskap, så vi fant ikke noe før vi var fremme. Der møtte vi en ganske stille bygd (de fleste husene er visst sommerhus). Kun 14-15 innbyggere, men med egen landhandel og bensinpumper. Tidligere var det også skole, post og telefon her. Veien hit kom i 1979, samme år som landhandelen åpnet der den er nå. Før det var landhandelen nede på brygga. Vi fant en mulig teltplass ved kirkebrygga, og fant et hus med noen hjemme som vi ringte på og spurte om lov. Det var ingen problem sa de, så vi dro ned og slo opp teltet og gledet oss til å nyte kvelden ute på brygga. Vi lærte visst aldri…Det var jo ikke råd i det hele tatt å sitte ute – i kveld var det bittesmå fluer som erta oss. Og de bet ikke på myggspiral heller! Så vi slukte maten og skyndte oss inn i teltet med myggnettingen godt lukket. Litt synd, for det var en fantastisk kveld – men (dessverre!) ingen vind! Så det ble en ganske tidlig kveld!

Rita klar for dagens økt
Herlig dag og område!
Hersvikbygdas kirke
Hersvikbygda
Camping på kirkebrygga

Fredag 12. august: På tur med Postbåten: Hersvikbygda – Kråkøysundet – Saltskår – Færøyna – Buskøyna – Hersvikbygda

Vi hadde lest i hytteboka på Råkeneset at noen hadde tatt postbåten ut til øyene. Så vi hadde spurt oss fram og fått rutetider og ringt postmannen og spurt om vi kunne være med. Det var bare hyggelig, sa Jan Henrik postmann, bare møt opp på brygga litt før kl tolv. Så vi ble med (helt gratis!) og fikk en skikkelig bra omvisning av Jan Henrik, og var med på å levere posten på postkasser på privatbrygger eller fellesanlegg på fellesbrygger. Jan Henrik var oppvokst på Buskøy, der også mor hans hadde butikk. Denne ble lagt ned for et års tid siden. En periode var det også butikk på andre siden av sundet, på Steinsøy. Det var mor til Klara (som jeg traff på bussen senere på dagen) som drev den. Færøyna (den nordligste, en annen enn den vi hadde padlet forbi dagen før) er den med flest innbyggere. Barna som har bodd her har gått på ungdomskole på Hardbakke. Yngstemann går siste år på ungdomsskolen nå. Etter dette er det ingen barn igjen på Færøyna.

Da vi var tilbake etter halvannen times tid, gikk vi tilbake til teltet og spiste lunsj og slakka på brygga før vi pakka teltet sammen. Rita og Geir skulle tilbake til Råkeneset der Torstein og Kristin kom senere på kvelden. Jeg skulle til Førde, og hadde funnet ut at det gikk buss (minibuss) fra Hersviksbygda halv seks (tror jeg det var), som korresponderte med hurtigbåten inn til Askvoll (nordover). Vi hadde en lang prat med Berit Hersvik, eier og driver av landhandelen. Hun var over 80 år og hadde drevet landhandelen siden 1979. Dette var en landhandel i ordets rette betydning, og virkelig en butikk med sjel og historie. Veldig spennende å prate med Berit. Da Rita og Geir dro, var det enda en liten time til bussen kom. Berit stengte landhandelen og bød meg inn på kaffe i huset hennes – nabo med butikken. Det var et kjempekoselig besøk hos ei veldig hyggelig dame. Hun kom opprinnelig fra Oslo, men dro til sjøs og traff mannen hennes, som var fra Solund. Da jeg spurte hvordan det var å komme fra Oslo og ut hit sa hun at det var «som å komme til himmelen!». Hun kom hit i 1959. Datteren hennes, Mona, var bussjåføren, og hjalp henne daglig i butikken. Herlig dame det og!

Fra Hersvik, og huset til Berit så man helt ut til Alden (også kalt Norskehesten) – en flott fjellformasjon øst for Bulandet. I hele Solund er det totalt 850 innbyggere – flere øyer enn innbyggere som Nils Bjørgo sa. Solund er et ganske spesielt geologisk sett. Det består for det meste av konglomerat, visstnok samme «akse» som de har funnet igjen i Australia. På 60-tallet var det mange geologer i Solund. Av arbeidsplasser i Solund er det 30 stykker som jobber på Taretrålere (en egen tarefabrikk holder til på Buskøy), oljearbeidere, fiskere/sjøfolk, jobber i kommunen – skole, barnehage, aldershjem…

Da bussen skulle gå takket jeg Berit for kaffen og tok bussen til Krakhella. Båten skulle gå kl. 1820. Lite vant som jeg er med hurtigbåter tenkte ikke jeg på å spørre om den gikk i riktig retning. Jeg så på klokka, den var 1820 og der kom en hurtigbåt. Tanken på at to hurtigbåter kom til samme tidspunkt slo meg ikke… Så da vi var godt igang og det spraket i høytaleranlegget som annonserte at vi var på vei til Bergen (altså sørover!) fikk jeg litt småpanikk… Jeg skulle inn til Førde og overnatte der til neste dag da jeg skulle ta fly hjem. Men heldigvis fikk vi ordna det – fra Eivindvik i Gulen (neste stopp etter Krakhella) tok jeg båten som gikk innover Sognefjorden, hoppet av på Lavik, og den ene styrmannen syntes så synd på meg som hadde tatt så feil, at han ordnet haik til meg fra brygga og inn til Førde!! Herlige folk! Så jeg satt på inn og besøkte og overnattet hos Ingeborg og Håvard og hadde en hyggelig kveld og frokost der før jeg dro med flyet hjem lørdag morgen.

Posten skal fram!
Buskøy brygge med (tidligere) butikken i det hvite huset
Brygga på Færøy
Postbåten som kjører daglige turer ut til øyene
Landhandelen til Berit Hersvik
Landhandelen - bygdas sentrum. Her kommer også folk fra øyene og handler.

Sykkylven

En sommeruke i slutten av juli med toppturer og andre turer på Sunnmøre med utgangspunkt i Velledalen.

Utsikt mot Skopphornet på vei mot Hundatinden

Dato: 25.-30. juli 2011

Sted: Utgangspunkt i Velledalen, Sykkylven, turer i området rundt

Privat/organisert: organisert, Tråkk (turene er gradert fra * til *****)

Hvem var med: ca 250 pers, Mari, Signvor, jeg

Overnatting: Telt i Velledalen

Kart: Sunnmørsalpane, turkart (1:50 000, 1997)

 

Mandag 25. juli – Vassætra (*)

Kjørte gjennom Sykkylven sentrum og oppover mot Vellesætra. En lettgått og fin liten tur. Veldig mye tåke i dag, så vi så ikke stort lengre enn 50-100 meter. Var turleder.

Tirsdag 26. juli – Blåfjellet – Roaldshornet – Kleivedalsfjellet (1154 moh) (****)

Vi kjørte nordøstover Velledalen til vi kom til en veldig krapp sving, da tok vi rett frem opp langs Sunndalselva. Kjørte inn forbi Fitjastølen og Dravlausstølen og på sørsiden av Nysætervatnet. Vi gikk først opp østover til Blåfjellet, så videre vestover til Roaldshornet (på fremsiden er «Roalden» – skitrekket i Stranda) og avsluttet med Kleivedalsfjellet og så ned. Det var ganske tåkete hele dagen, men noen ganger fikk vi litt glimt utover. Var turleder.

Onsdag 27. juli – Hovdeåsen (*)

Fellestur med friluftsgudstjeneste på toppen av Hovdeåsen. Denne dagen var det knallvær og vi fikk super utsikt i alle retninger. Tok ikke lange tida opp fra P-plassen (en liten time?).

Torsdag 28. juli – Hundatinden (1234 moh) (****)

Vi kjørte til Hundeid, i Hundeidvika lengst nord-øst i Hjørundfjorden. Vi gikk opp Megardsdalen. Litt før Megardsstølen tok vi av stien og gikk rett vestover mot Keipen. Det var tåke helt til vi var oppe på ca 6-700 moh, da «gikk vi gjennom» tåka og kom over den og fikk et fantastisk skue utover et tåkelandskap under oss og topper og blå himmel over oss. Vi hadde lunsjen på platået øst for Keipen, og gikk deretter opp til Hundatinden. Tåka var kommet tilbake, men sola trengte gjennom med varmen. Vi gikk ned samme vei til platået, men gikk noen hundre meter lengre nord da vi skulle ned fra Keipen. Vi gikk nedover i en bregneskog og tåkeland, men tåka letta da vi var nesten nede ved bilene igjen.

Fredag 29. juli – Ålesund

Tanken var tur (Straumshornet), men på onsdag punkterte jeg, så jeg måtte inn til Ålesund for å få nytt dekk, og det ble et dagsprosjekt å få tak i det. Fikk til slutt tak i det på en forretning på Moa som måtte bestille dekk fra Kristiansund. Så mens jeg ventet på at timesekspressen skulle komme fra Kristiansund til Moa med dekket, tok jeg turen inn til Ålesund.

Lørdag 30. juli – Sykkylven – Oslo

Hjemreisedag. Pakke telt og kjøre sørover.

Mari rett over tåka
Nabotoppen på Hundatinden
Ned fra Hundatinden gikk vi gjennom en stor bregneskog
Den ustelde ulovlege veg... på vei ned fra Hundatinden
Ålesund by en dag i juli

Grotli – Geiranger – Åndalsnes

Nesten på toppen av Trollstigen, f.v. Hallgrim, Berit og Kjartan

Dato: 01.- 05. juni 2011

Sted: Sykkel Grotli – Geiranger, skitur Alnestind (Trollstigen), sykkel Geiranger – Åndalsnes

Privat/organisert: privat/organisert ifm DNTs landsmøte i Geiranger

Hvem var med: Sykkelturen: Berit, Hallgrim, Kjartan, meg, Alnestind: ca 15 stk

Overnatting: Union hotell Geiranger og Hotell Geiranger

Kart: Valldalen 1319 IV (M711) 1:50 000 (for tur til Alnestind)

Onsdag 1. juni: Grotli – Geiranger (38 km)

Kjartan og jeg tok buss fra Oslo til Grotli (NorWay bussekspress til Måløy om Strynefjellet). Berit og Hallgrim satt på med Christian, og lå litt etter bussen, så vi startet å sykle mot Geiranger. De første 15 km på Rv 15 vestover ble syklet i grått vær, regn, og kraftig motvind (7-8 m/s). Det var litt av en overgang å komme fra sommervarme Oslo og opp til snøen igjen. Rett før vi skulle svinge av nordover på Rv 63 traff vi Berit og Hallgrim. Regnet ga seg, og etterhvert fikk vi en og annen antydning til solstråle! Vi fortsatte den neste mila ganske flatt, med brøytekanter på opp mot 2-3 meter høye. Og mange døde lemen på veien! Så begynte nedoverbakkene den siste mila. Det var et fantastisk flott område og sykle i, og skikkelig hårnålssvinger her også. Og så grønt det ble når vi kom lenger ned i dalen – med utsikt mot Geiranger og Geirangerfjorden! På søndagen var det noen som gikk på ski til Blåtind (1632 moh), startet fra Djupvasshytta, ved vestsiden av Djupvatnet. På torsdag syklet Oddvin og Kjell Arne opp til Dalsnibba (1476 moh) – det var fritt for snø på veien hele veien opp. Vi ankom Hotell Union Geiranger, traff de andre, spiste en veldig god middag (buffet) og rigget opp utstillingslokalet. Første natta fikk vi overnatte på dette hotellet – flotte rom med fantastisk utsikt mot fjorden!

Fra vinter på Strynefjellet...
...til sommer i Geiranger
...til sommer i Geiranger
Godt fornøyde med valgt transportmiddel til landsmøtet, f.v. Kjartan, Berit, Hallgrim, meg
Godt fornøyde med valgt transportmiddel til landsmøtet, f.v. Kjartan, Berit, Hallgrim, meg

Torsdag 2. juni – Alnestind på ski (1665 moh)

Vi kjørte av gårde opp til Trollstigen, og traff resten av folkene som kom fra litt ulike steder, ved foten av Alnestind. Vi startet på ca 850 moh, og skrådde ganske rett vestover oppover. Det var en kraftig vind i dag, men den var sørlig, så vi gikk i le store deler av tiden. Det var kr. himmelfartsdag, og mange folk på ski mot Alnestind. Ganske så fint vær også, litt skya, men endel sol innimellom. Det hadde gått mange småras. Vi gikk opp mot toppen den «vanlige» veien, i skaret på østsiden av toppen. Fantastisk flott utsikt fra toppen. Det var godt med snø fremdeles hele veien opp. Men da vi rant ned kom vi til et parti med tydeligvis ganske ny snø som ikke hadde satt seg ordentlig. Den var dyp og tung. Det gikk et skred da vi var på toppen, der det var en person som ble tatt med. Han klarte å holde seg på toppen av skredet, men det var et relativt stort skred ift tiden på året. Fin tur nedover i gode forhold for det meste. Vi kjørte tilbake til Grotli. Denne dagen flyttet administrasjonen ned til Geiranger Hotell.

På vei oppover
På vei oppover
Alnestind, sett fra veien
Alnestind, sett fra veien
Marino og Børre på vei ned fra Alnestind
Marino og Børre på vei ned fra Alnestind

Fredag 3. og lørdag 4. juni – Forum og landsmøte DNT

Fredag kveld var vi på fjordcruise på Geirangerfjorden. Så opp til fjellgårdene Gumsdalen, Skageflå og Knivsflå, samt flotte fosser, som de syv søstre. Les artikkelen fra UT.no.

Søndag 5. juni – Geiranger – Åndalsnes (ca 80 km)

Vi hadde bestilt taxi til hotellet kl 0900, og fikk skyss opp 700 høydemeter opp Ørnesvingene. Det var helt ok ikke å starte med de…Vi hoppet av rett etter Oppskredtunnelen (ca 10-12 km), og startet sykkelturen ca halv ti. Den første mila var det flatt, og sola varmet etterhvert mer og mer. Det var sol fra nesten skyfri himmel, og knallgrønt gress og på trærne! Et nydelig landskap. Siste mila ned til Eidsdal og ferja var en eneste lang nedoverbakke, og vi rakk ferja kl. 1000 med 1 min margin. Vi kjøpte den obligatoriske svela, og fikk masse energi til å begynne oppstigningen da vi kom i land i Linge ca 10 (20?) min etterpå. Vi syklet langs fjorden til vi kom til Sylte. Da svingte vi nordøstover og startet turen opp den frodige og vakre Valldal – som også er kjent for sine ekstremt gode jordbær (men det var dessverre for tidlig for sesongen for at vi fikk glede av de…). De første par milene steg vi sakte men sikkert. Vi var også innom og så Gudbrandsjuvet, et sted Veivesenet har gjort til et flott «utkikkspunkt». Det skal visstnok også ligge et veldig spesielt hotell rett ved juvet, men det fant vi ikke. Vi fortsatte oppover, hadde lunsj ved elva som fulgte oss langs nesten hele veien, og hadde en fantastisk utsikt mot topper og tinder. Det var fint å sykle på denne tida. Perfekt temperatur til sykkelbukse og ull t-skjorte, forholdsvis lite trafikk ift det det nok er på det meste med bobiler, turistbusser og biler som kjører over Trollstigen om sommeren, samt flotte grønnfarger oppover dalen. Etter fire mil og 900 høydemeter stigning stod vi på toppen – på kommunegrensa mellom Norddal og Rauma kommune, som også er skillet mellom Sunnmøre og Romsdalen. På toppen her er det også en vardejungel uten like! Deretter var det nedover, nedover og nedover – en liten isstopp på veikroa på toppen av Trollstigen – og så ned alle svingene, og ut Isterdalen, en stopp på bensinstasjonen for å kjøpe med hamburger, og så bort tilRaumabanen og stoppet i Åndalsnes. Toget gikk kl 1616, vi kom dit 1610! Toget var rimelig fullt, og det hadde ikke vært mulig å bestille billetter til syklene på forhånd, så det var så vidt det gikk. Men vi fikk plass, satt oss inn og spiste burgeren, og sovnet rimelig kjapt mens toget sneglet seg oppover Romsdalen langs Rauma og vi fikk informasjon på både norsk, engelsk og tysk! Vi byttet tog på Dombås og var i Oslo ca halv elleve. Veldig fornøyde etter en veldig fin sykkeltur og fine dager i vakre Geiranger og området rundt!

Oppover Valldal
Oppover Valldal
Vakkert!
Vakkert!
Turens høyeste punkt og kommunegrensa mellom Norddal og Rauma kommune
Turens høyeste punkt og kommunegrensa mellom Norddal og Rauma kommune
På vei ned Trollstigen, med Bispen i bakgrunnen
På vei ned Trollstigen, med Bispen i bakgrunnen
Trollstigen sett ovenfra
Trollstigen sett ovenfra

For flere bilder, se her

Romsdalen

Mina med Stigbottshornet og Breitinden i bakgrunnen

Dato: 13.- 17. mai 2011

Sted: Basecamp på Bjorli, turer i området, kajakk ved Åndalsnes en dag, toppturer på toppen av Trollstigen to dager

Privat/organisert: organisert, KRIK Basecamp

Hvem var med: Totalt ca 120 personer

Overnatting: Bjorliheimen

Kart: Valldalen 1319 IV (M711) 1:50 000

KRIK Basecamp ble arrangert i 17.mai helga, med utgangspunkt i Bjorliheimen på Bjorli. Det var en rekke ulike aktiviteter, som kiting, elvepadling, riding, fallskjermhopping, seilfly, kajakk og toppturer på ski. Jeg var med som kajakkinstruktør lørdag, deltaker på topptur søndag og turleder på topptur mandag. Trollstigen åpner vanligvis i siste del av mai/starten av juni, men i år hadde den åpnet rett før helga. Veldig bra, da det ikke var særlig med snø før oppe i 7-800 moh, så det hadde blitt lang anmarsj dersom vi skulle gått topper rundt Isfjorden. Reisetiden fra Bjorli til Åndalsnes ca 45 min, fra Bjorli til Alnestinden/Ringshornet ca 1 time.

Fredag 13. mai: Oslo – Bjorli

Kjørte fra Oslo til Bjorli, ca 350 km, 6 timer inkl. middagsstopp.

Lørdag 14. mai: kajakkurs i Åndalsnes

Jeg var kajakkinstruktør sammen med Andreas og Vegard, og vi hadde introkurs havkajakk i våttkortstigen, med 13 deltakere pluss oss. Vi kjørte ned til Åndalsnes, til togstasjonen. Litt bortenfor båthavna var det fint å sjøsette kajakkene. Vi hadde litt teori på land, tok på oss våtdrakter, dro ut på vannet og hadde mer om åretak før vi padlet litt vestover, til vi nesten rundet neset på Åndalsneshalvøya. Der var en fin rullesteinsstrand, så vi tok inn der og hadde lunsj. Det ble ikke så lange padlinga i antall km, ca 2-3 km hver vei. Vi kokte kaffe og koste oss under et halvtak – det var litt utrygt for regn, men for det meste opphold og helt ok vær. Vi dro ut på vannet igjen, gikk gjennom noen flere åretak, noen padlet videre inn til utløpet av elva Rauma, mens de fleste av oss padlet tilbake til bilene. Så var det tid for kameratredning. Alle var uti, og fikk prøvd både å velte og å redde. Mye godt humør og god stemning!

Kajakkene på rullesteinsstrand i Åndalsnes

Søndag 15. mai: Ringshornet (1532 moh)

I underkant av 20 personer dro opp til Ringshornet (som faktisk er over grensa til Sunnmøre). Vi kjørte til p-plassen ved broa ved Slettvikane (720 moh). Derfra gikk vi ganske rett vestover til det lille vannet mellom 1120 og 1140 moh, tok lunsj der, før vi fortsatte opp i en bue først vestover så sørover opp breen og mot toppen på Ringshornet. Helt på slutten tok vi av skiene. Det var herlig snø de første hundremetrene nedover igjen, men ved ca 1100 ble det skikkelig sugeføre. Vi fulgte omtrent samme vei ned som vi hadde gått opp. Noe fjell og steiner som stakk opp, men ikke noe problem. Vi kunne gå på ski helt fra bilen. Turledere i dag var Torbjørn, Kristin W og Harald. Ganske grått, og vi så ikke toppen før vi var ferdige med lunsjen. Under lunsjen kom det også noen snøfiller. Ikke noe særlig utsikt på toppen, men nok sikt til at det gikk helt fint å gå. Da vi kom ned på parkeringa igjen begynte det å regne litt. Ingen vind, og ca 5 grader ved bilene. Vi gikk ca kl 1000, var nede ca kl 1530, inkl. lang lunsjpause og var en god stund på toppen.

På vei opp til Ringshornet, med Alnestinden i bakgrunnen
Gunnhild med den obligatoriske toppturbokskrivinga.
Kristin W nesten på toppen!
Ringshornet sett fra Alnestind (to uker senere)
Ringshornet sett fra Alnestind (to uker senere)

Mandag 16. mai: Alnestinden (1665 moh)

Vi kjørte til nesten samme sted som dagen før. Vi stoppet på veien ved ca 780 moh, rett nordvest for Alnesvatnet. Deretter gikk vi ganske rett vestover oppover (vi fulgte forslag/traseen fra toppturboka «toppturer i Romsdalen»). Da vi kom til breen, tok vi lunsj, og sola kom fram. Det var litt småskyet i dag også, men absolutt bedre enn dagen før. Ved breen tok vi litt sørvestover opp passet  sør for det utstikkende fjellet rett øst for toppen. Dette var det bratteste partiet, med 37 grader helling på det bratteste. Snøen hadde satt seg godt, og svært liten skredfare1, så det vurderte vi som trygt. Vi fortsette oppover, og tok nord-vestover igjen da vi var over det bratteste, til vi stod på toppen. Vi så over til Finnan der en annen tur gikk denne dagen, samt over til Breitinden og Stigbottshornet østover. Vi fulgte samme trasé nedover som der vi hadde gått opp. Denne dagen var snøen veldig god nesten helt ned til bilen. Ca samme temperatur i dag som i går. Varmt å gå, man trengte ikke noe særlig med klær, men overskyet. I dag var jeg turleder sammen med Fredrik, Mina og Bjørnulf. Vi dro opp ca halv elleve, og var tilbake ca kl 1600 – en gruppe på 20 personer, med lunsjpause og en god pause på toppen. Også i dag, da vi satt godt og tørt inne i bilene igjen, kom regnet virkelig, og sendte en lang og våt skur – og vi var enda mer fornøyde!

Utsikten nesten fra toppen. Til venstre står Stigbottshornet (1583 moh).
På vei opp mot det bratteste partiet, nesten fremme på toppen av Alnestinden.
På toppen av Alnestind! F.v. Mina, Anne Marit og Fredrik
Finnan sett nordvestover, fra Alnestinden (1786 moh)
Herlig! På toppen av Alnestinden, med utsikt bakover (østover) mot Trollveggen!
Takk for fine turer!

Tirsdag 17. mai: Bjorli – Oslo

Tirsdagen ble 17. mai feiret med flaggheising, god frokost, 17.-mai gudstjeneste, tog, potet- og sekkeløp og grilling før folk satte turen hjemover.

Gloppen

Dato: 9.-15. august 2010

Sted: Gloppen kommune, Sogn og Fjordane. Basecamp på Hope.

Privat/organisert: privat, Valdresgjengen

Hvem var med: Jon, Fenny, Rita, Harald, Ester, Torstein, Kristin, meg

Overnatting: Gjegnabu 2 netter, telt 4 netter

Kart: Turkart 1:50 000 Bremanger (2009), Breim 1318 III, 1:50 000 + boka Opptur i Sogn og Fjordane (Anne Rudsengen og Finn Loftenes, Selja forlag, 2008)

Mandag 9. august: Hyen – Gjegnabu (65 moh – 1174 moh)

Tur nr 23-11 i Opptur Sogn og Fjordane

Rita og jeg møtte Jon og Fenny i Hyen (33 km fra Sandane), kjørte 2-3 km videre mot Nausdal til Hope. Inn grusvei (gjennomgående) skiltet mot Gjegnabu. Parkerte bilen rett etter ei lita bro over elva (ca 65 moh). Gikk oppover mot Skordalen – gjennom to porter, så til venstre på kjerreveien gjennom en port til. Deretter sti innover i dalen, på vestsiden av Skordalselva. Umerket sti, til tider litt vanskelig å finne. Vi fortsatte innover til ”fjellet stenger”, jfr Opptur-boka… Der lurte vi på hvor veien gikk videre! Vi fant noen røde ringer og merker her og der, og klatret oppover en bratt side med store steiner. Vi var glade det ikke regnet. Et par steder måtte vi løfte sekkene og klyve rundt en stein og opp i noen renner. Det var lagt ut tau rundt én stein. På ca 600 moh ble vi veldig i tvil om veien, da det tilsynelatende bare var to bratte renner opp. Men det viste seg at vi måtte gå noen meter ned og til venstre, og så runde en stein med bratt parti under oss. Etter dette gikk det lettere, opp i en ur med litt store steiner, før de siste par hundre høydemeterne gikk på sandstein og konglomerat med god friksjon. Her kan det nok bli litt glatt dersom det regner. Ganske vilt å se bare svabergene forsvinne ned i dalen!

Da vi kom opp i ca 1050 moh kom tåka, og de siste hundre høydemeterne gikk vi i ganske dårlig sikt. Da vi kom på høyde med 1147-vannet, fant vi noen varder og etter hvert et par T-er, og veien til Gjegnabu (1174 moh, Flora Turlag) var enkel å finne.Gjegnabu var ei skikkelig koselig hytte med 6 sengeplasser og en utrolig utsikt (når det var sikt). Utedoen var også en artig do med lufting og utsikt! Middag, rødvin og lesing i hytteboka. Det viste seg at turen om Lavesteinen fra Hope var blitt T-merka helga før. Siden Gjegnabu ligger i et landskapsvernområde har Flora Turlag måtte søke ekstra om lov til merking opp til Gjegnabu. De har fått innvilget lov til å merke om Lavesteinen, men må gjøre den ferdig i løpet av 2010. Veien vi gikk, via Skordalen, var dårlig merket, og det er ikke noe å stole på merkingen der dersom det er dårlig sikt! Denne ruta er også visstnok ganske utsatt for snø- og isras på svabergene tidlig på sommeren, og derfor er det ekstra viktig at den andre ruta om Lavesteinen nå blir merket. Vi brukte ca 5 timer opp, inkl lunsj og pauser.

Tirsdag 10. august: Forsøk på Gjegnen (1670 moh)

Tur nr 23-11 i Opptur Sogn og Fjordane

Vi våknet opp til tett tåke og litt yr i lufta. Spiste frokost og var av gårde i halv tolv tida med kart, kompass og GPS. Vi fulgte beskrivelsen fra Opptur-boka, og gikk rundt hammeren nord for 1147-vannet. En til tider luftig sti, særlig når du ikke ser så langt foran deg om dette er riktig vei… Da vi var forbi hammeren tok vi ut kompasskurs til 1170 moh-toppen, og videre til 1106-punktet. Det var veldig ”hyllete” landskap, og ganske vanskelig å orientere i da vi stadig måtte finne beste vei opp/ned hyllene. Vi fikk litt bedre sikt etter 1106 moh-punktet, og så veien langs med hylla på ca 1200 moh. En rimelig smal stripe med bratt stup ned til X-vannet. Siden tåka lå tykk på ca 1300 moh bestemte vi oss for ikke å gå videre da vi ikke ville ha noe glede av utsikten uansett, og snudde. Vi hadde også brukt ca 3 timer bort hit pga vanskelige forhold, så vi så for oss en lang tur hvis vi fortsatte. På vei hjemover kom imidlertid sola frem og fortrengte skyene og ga oss en fantastisk utsikt i alle retninger! Vi kom fram til hytta, og fant Martin, tilsyn på hytta, i solveggen. Han kom opp et par dager før noen andre dugnadsfolk skulle komme for å klargjøre Gjegnabu til lørdagen, da de skulle ha 20-årsjubileum for hytta. Veldig hyggelig selskap. Vi koste oss med en treretters ute på ”terrassen” og fikk med oss en nydelig solnedgang.

Onsdag 11. august: Gjegnabu – Hope (1174 moh – 65 moh)

Tur nr 23-11b i Opptur Sogn og Fjordane

Tåke og yr i lufta også i dag. Er visst ofte sånn her, i følge Martin – tåke på morgenen og at det klarner opp på formiddag/ettermiddag. Vi startet ut og valgte å følge den nyoppmerkede ruta om Lavesteinen nedover. Denne ruta stod ikke inntegnet på kartet, men vi fikk Martin til å tegne inn ca-ruta. Det var til tider ganske langt mellom T-ene og vardene, men har forstått det som at de ikke er helt ferdige med merkingen enda, så det blir nok bedre. Vi fulgte nedover i ganske urete og vått landskap, så det gikk litt sent. Vi lurte på hvordan Lavesteinen så ut, da det både i beskrivelser og hytteboka hadde stått mye om denne. Vi forstod det ganske raskt da vi så den – ikke hvorfor den heter ”Lave”-steinen, men at det var en markert stein som henger utover fra ca 700 moh. Her tok vi lunsj, og skrev oss også inn i turboka som ligger under Lavesteinen. Etter dette gikk det bratt nedover en ”skitten” sti som Martin sa – mao gjørmete! Og det var den! Vi hang og slang litt i gress og tuster og hva vi ellers kunne finne å holde oss fast i da vi gled nedover… men sola var kommet fram, det var veldig godt og varmt og egentlig bare deilig med de små dusjene greiene ga da vi rista i trærne.

Vi kom ned til  veien rett ved ”stein med busk på” som står beskrevet i Opptur-boka (ca 360 moh). Det er en diger stein som ligger på nedsiden av veien, med noen busker/trær på. Vi fant ut at Martin også må ha satt opp skilt til Gjegnabu her og to

andre steder nedover veien, for nå var det veldig lett å finne riktig vei opp fra broa der vi hadde parkert bilen. Man kan kjøre opp til parkeringsplassen på ca 150 moh. Veien ned til bilen var bratt, men med deilige bringebær ved siden av veien. Vi dro ned til Hyen sentrum, tok et herlig bad i fjorden på ”Columbusplassen” – en veldig fin park ved utløpet av elva til fjorden i Hyen, og handla inn mat til de neste dagene i Jokeren i Hyen (åpen til kl. 1700 mandag-onsdag, til kl. 1800 torsdag og fredag, og til ? lørdag). Ca 3,5 timer inkl lunsj og pauser.

Vi kjørte langs med Hopselva (rv 615) for å finne leirplass. Vi var også innover mot Gjengedalen, men der var det skygge i sekstida. Etter halvannen times leting fant vi en bra plass 3-4 km vest for Hyen, på nedsida av veien, rett ved elva. En fin ”steinstrand” og plass til noen telt, selv om Jon og Fenny sitt telt viste seg å være plassert i en grop der vannet samla seg da det senere på kvelden kom et kraftig regnskyll…! Sol til syvtida, og god middag ble laga før regnet i åttetida gjorde en brå slutt på kvelden! Elva er regulert, så et par ganger i løpet av kvelden ble nivået både senket og økt, så vi nesten kunne hente vann rett ut fra teltdøra…

Torsdag 12. august: Gjengedalstølen – Styggedalsvatnet – Gjengedalstølen

Litt av tur nr 23-07 i Opptur Sogn og Fjordane

Rolig dag i dag. Herlig vær – sol og varmt og godt. Lang frokost. Jon og Fenny ble i leiren for å tørke soveposer og slakke. Jeg og Rita kjørte inn Gjengedalen til Gjengedalstølen (bomvei etter Dalheim, 40 kr). Ganske annet terreng – mye mer åpent og ”flatere”. Vi hadde problemer med å finne stien. Skiltet stod på østsida av broa, men der fant vi ingen sti. Vi fant ut da vi kom tilbake at man må gå ca 50-100 meter på østsida av elva før man krysser den ved det øverste huset og finner stien på vestsida av elva. Det står i Oppturboka at stien ble merket under ”Klypeløpet” som gikk i 2003 og 2004, men

mye av rødfargen på merkinga er blitt borte, og det er ikke alltid den er så godt synlig… I alle fall klarte vi å komme ganske langt bort fra stien, men fikk sånn sett en rundtur, da vi etter Styggedalsvatnet fant den riktige stien nedover igjen. Til tider er den veldig tydelig, og andre steder må man lete litt mer for å finne merke, særlig når det går over myrer. Det var ganske herlig å ha en roligere dag i et mykt og lettgått terreng. Dagens bad ble i Storevatnet rett ved parkeringsplassen ved Gjengedalstølen.

I halv tolvtida, etter middag og en herlig kveld ved bålet i elvekanten, kom Harald og Ester.

Fredag 13. august: Eggjenibba (530 moh – 1338 moh, 9 km)

Tur nr 23-02 i Opptur Sogn og Fjordane

Torstein og Kristin kom idet vi skulle spise frokost, i titida. Vi kjørte via Sandane, forbi Byrkjelo og sørover til Egge gård, og opp en bratt bomvei (30 kr) til starten av turen til Eggjenibba (eller Eggenipa som det stod her), ca 560 moh. Når man kjører fra Byrkjelo ser man fjellet som en bratt og spiss formasjon, skikkelig flott fjell. Fjellet er også malt på en silo litt etter avkjørselen til Egge hvis man forsetter mot Jølster.

De første trehundre høydemeterne, opp til ca 800 moh gikk på en bratt sti gjennom skogen. Etter det kom vi over tregrensa og fikk en utrolig utsikt nordover mot Byrkjelo. Vi fulgte eggen oppover. En ganske så bred egg, men bratt ned på begge sider. Vi fortsatte over toppen (1338 moh) og gikk ned på sørsiden. Ganske slakt og småkupert, og vi kom ned i en fin, grønn dal med Heggheimsvannet, gikk på sørsiden av den vesle toppen på 1050 moh, før vi gikk ganske bratt nedover Øvredalen på en tydelig sti. Fra Gåsemyrstølen til Eggestølen og parkeringsplassen er det ca 3 km med ganske flatt terreng. Vi brukte 5,5 timer totalt inkludert pauser og lunsj.

Det ble sen middag, men med bål og oppholdsvær var det ingen som klagde på det!

Lørdag 14. august: Ryssdalshornet (100 moh – 1201 moh, 9 km)

Tur nr 23-04 i Opptur Sogn og Fjordane

Sol fra helt blå himmel i dag, og utover dager fant vi ut at vi var glade for at det ikke hadde vært så stekende sol alle dager! Vi hadde en lang morgen også i dag og var ikke av gårde fra leirplassen før tolv-halv ett tida. Vi kjørte mot Sandane, og et par km før Sandane svingte vi inn til venstre mot Ryssdal. Vi kjørte noen km, og svingte inn på en grusvei noen hundre meter før man kjører over elva. Startet på ca 100 moh.

De første 400 høydemeterne gikk vi opp en bratt, bratt og svingete traktorvei. I starten var det utrolig masse villbringebær langs veien! Ved ca 500 moh kom vi til Ryssdalsstølen. Her kunne man finne vann fra en liten bekk som rant her. Man må lete litt, men det står skilt til hvor man finner vei, ca 100 m fra stølen. Heretter gikk det bratt oppover fjellsida gjennom skogen på en tydelig sti. Et sted gikk vi over en liten steinur, men for det meste var det en god skogssti. Rett før man kommer til tregrensen er det ei skikkelig bratt kneik med klyving. Ingen problem å komme opp, men det går ganske rett opp.

Over tregrensa var det en flott utsikt ut mot Sandane og ut fjorden. Her gikk vi over til fjell, men fortsatt gode stier. Man kommer først til utkikkstoppen (1160 moh), og mange nøyer seg med denne, da det er en karakteristisk topp med god utsikt. Vi fortsatte litt lenger innover sør-øst for utkikkstoppen, og kom til selve toppunktet på 1201 moh. Ca 5 timer t/r inkludert lunsj og pauser.

Vi gikk ned samme vei, og spiste masse bringebær på veien ned! Siste kveld på «stranda» vår med god mat og bål også i kveld.

Søndag 15. august: Hole – Oslo

Nydelig og varm dag – og det føltes litt bortkastet å tilbringe denne i bilen! Men – vi hadde mange gode dager å se tilbake på, så da gikk det greit likevel!

Rana – Tortenviktinden og Høgtua

På vei opp mot Høgtua med Svartisen i bakgrunnenDato: 5.-6. september 2009

Sted: Vest og nord-vest for Mo i Rana

Privat/organisert: privat

Hvem var med: Kristin W og jeg

Overnatting: hos Kristin i Mo i Rana

Kart: Rana Vest (turkart, 1:50 000)

Lørdag 5. september: Tortenviktinden (1023 moh)

MilliondoenVi våknet til ganske grått og lavt skydekke – lå vel på rundt 800 moh. Vi kjørte utover mot Nesna, men svingte nordover ved Utskarpen (RV 17), og kjørte på nordsiden av fjorden Sjona. Etter å ha kjørt ca 50 min, stoppet vi og parkerte ved ”Milliondoen” i Tortenvika, på parkeringsplassen ved fjorden (231 559). Milliondoen er en rasteplassdo som visstnok har kostet en million kroner. Vel var den fin og flott, men tror jeg ville prioritert pengebruken litt annerledes…

Vi gikk på sva hele veien opp til TortenviktindenVi gikk oppover (ikke sti) ganske rett nordover, kanskje litt nord-nord-vest. Vi hodt oss på østsiden av Grøveldalen. Det var store sva oppover som gjorde det ganske enkelt å gå, god friksjon, selv om fjellet var ganske vått. På grunn av masse nedbør siste tida var det masse småbekker og små vann, som ikke vises på kartet. Ved ca 800 moh kom tåka, men den var ikke tettere enn at vi så et godt stykke fremfor oss. Etter 2 timer og 20 min var vi på toppen (toppen var merket på 1023 moh, men høyeste punkt like bortenfor var på 1027 moh). Utsikten var ingenting å skryte av – tåke og litt regn. Mot toppen (1027 moh) over toppen (1023 moh)Men vi var fornøyde! Kristin fortalte at herfra kan vi se ut til øya Tomma og ut til havet. Lovund ligger ganske rett vest herfra. Så jeg prøvde å forestille meg utsikten, som visstnok skal være utrolig flott i godvær og sikt.

Nedover var det litt glattere på grunn av regnet som etter hvert kom så smått. Og i myrene ganske så vått. Krattskogen kom først de siste meterne ned til bilen. Utsikt vestover mot havet og øya TommaMasse blåbær i skogen, men ikke så smakfulle. Vi brukte ca 2 timer ned igjen. Deretter var det en liten time i bilen tilbake til Mo i Rana og om kvelden dro vi ut på festivalen ”Verket”, der både Kaizers Orchestra, The September When og Marit Larsen spilte. En skikkelig utendørs folkefest i Mo.

Søndag 6. september: Høgtuva (1268 moh)

1000 meters oppstigning til vi er på Høgtua som skimtes i bakgrunnenEtter en god og lang frokost i Mo dukket etter hvert sola frem. Vi kjørte fra Mo forbi flyplassen, innover mot Melfjordbotn (der det er kun 2 fastboende) og svingte til venstre i krysset der man kan kjøre av til Marmorgrottene ved å ta til høyre. Vi parkerte i den sørvestvendte ”V”-svingen ved Leirdalen (465 704), ca 45 min etter vi forlot Mo. Vi hadde kjørt delvis på grusvei, til tider litt hullete og smal. Ingen bensinstasjon etter Mo, så lurt å fylle der hvis det trengs.

Endel klyving oppoverSola var til stede, det var blå himmel og vi hadde utsikt til Svartisen. Vi gikk langs et reingjerde (?) og måtte krysse elva som var ganske dyp og stri enkelte steder. Vi fant et sted hvor elva var bred og relativt grunn, men måtte av med skoene for å vade (ca 459 703).

Etter elva var det ca 1 km med ganske flatt, mye myr og små vann i Leirdalen og litt fjellbjørkekratt før Oppover i "gryta" mot toppenoppstigningen begynte. Vi gikk oppover ganske rett mot Høgtuva (ingen sti), ganske rett sør-vest. En del klyving opp til ca 600 moh. Vi gikk i ”gryta” opp mot toppen. Det var en del sva, men brattere og mer klyving helt på slutten siste stykket før toppen.

Det var også her veldig godt fjell og god friksjon. På toppen (1268 moh og 1276 Flott utsikt fra toppen over til Svartisenmoh) så vi nordover til Svartisen og ytterst ute helt til havet. Vestover så vi Høgtuvbreen, en del blåis og sprekker. Vi brukte tre timer opp – fra kvart på to til kvart på fem.

Vi gikk nedover litt mer øst i gryta enn da vi gikk opp. Det var mer utfordrende å finne god nedstigningsrute da vi ikke alltid så hva som lå nedenfor skrentene, men det gikk veldig bra, vi hadde klarvær, sol og god sikt. Pannekaker i måneskinnVi brukte ca 2 timer og 45 min. ned, og var ved bilen litt før kl. åtte. Vi fant maten i bilen, gikk ned til elva igjen og stekte pannekaker og bacon. Det ble mørkt ca kl. ni, og fullmånen kom frem! Kjempenydelig kveld ved elva.

Det var ca 5 km én vei, så en drøy mil til sammen. Vi startet på ca 260 moh, og hadde en stigning på ca 1000 meter.

Dette – i likhet med Tortenviktind – er visst et veldig fint skifjell, med store flater, ikke alt for bratt, men veien er stengt ved Vardfjelltjønna (ca 488 697).

Kristin på vei opp mot Høgtua med Svartisen i bakgrunnen

Kinsarvik Hardanger

Leirplassen vår på Ulsnes med ustikt mot Utne«Kimsing i Kinsarvik – med munker og moreller»

Dato: 6. – 8. august 2009

Sted: Basecamp på Ulsnes i Kinsarvik, tur opp Munketrappene og mot Toraldsnuten

Privat/organisert: privat, Valdresgjengen

Hvem var med: Rita, Harald, Torstein, Kristin, Georg, Heidi, Anna (3,5), Jakob (8 mnd), Asbjørn, Siri, Vebjørn (1), Audun, Magni, Sondre (15 mnd), Lars, Mette, Agathe (8 mnd), Jon, Fenny, Mona, Sverre og meg

Overnatting: telt

Kart: Turkart 1:50 000, Hardangervidda Vest (2005) og 1:100 000 Hardanger (?)

 

God steming i kveldssolaTorsdag 6. august

Rita og jeg kom ned Husedalen og alle treftes i Kinsarvik. Dro ut til leirplassen, Harald, Torstein, Jon og Fenny hadde snakka med en eplebonde på Ulsnes, 5 minutters kjøring mot Eidfjord fra Kinsarvik, og fått lov til å campe nede med fjorden. En fantastisk kveld i fjæra med grilling og sol – tross regn på værmeldinga.

opp MunketrappeneFredag 7. august – Munketrappene

Etter frokost dro vi mot Lofthus og svingte av til venstre ved turistinformasjonen, forbi skolen og fulgte skiltinga mot Nosi opp 200 høydemeter til P-plassen. Fulgte merket T-sti bratt oppover lia i sikksakk svinger og gjennom skogen. Ved ca 700 moh begynte Utsikt fra Nosi mot SørfjordenMunketrappene. En avdeling av Lyse kloster lå i Lofthus, og det sies at munkene hjalp til med å gjøre veien opp til fjellet mer tilgjengelig med å bygge trapper oppover. Flotte trapper og sti var det i alle fall. Vi kom opp til Nosi – som visstnok ligner en nesetipp – med flott utsikt utover Sørfjorden og Folgefonna på andre side av fjorden, og gikk oppom Rjukandefossen før vi dro ned igjen.

Lørdag 8. august – mot Toraldsnuten

Rita, Fenny og jeg stod opp klokka seks og dro inn til Eidfjord for å se første del av Norseman (triatlon som går ut på å svømme 3,8 km i fjorden inn til Eidfjord, sykle 18 mil over Hardangervidda til Rjukan, og løpe maraton (42 km) opp til Gaustadtoppen). God stemning på brygga tidlig om morgenen – og vi var glade det ikke var oss som deltok…

oppe på ca 600 moh mot ToraldsnutenVi delte oss i to, barnefamiliene gikk inn Husedalen for å plukke blåbær, mens vi andre gikk rett opp fra leirplassen, oppover mot Toraldsnuten (1200 moh). En bratt men fin sti her også. Vi gikk opp en traktorvei i svingen vest for Ulsnes, og fulgte eplehagen til vi fant stien ved ca 70 moh. Det var hun som eide gården vi campet på som hadde merket stien oppover. Vi gikk gjennom furuskog og senere bjørkeskog de første 500 høydemeterne. Etter dette fikk vi en utrolig flott utsikt utover Sørfjorden og fjellene rund. Det var masse og store blåbær oppover lia. Vi gikk opp til vi kom til hengedalen og et platå på ca 750 moh, der det også var en liten støl. Det hadde begynt å regne ganske bra, så vi spiste lunsjen her og gikk nedover etterpå. Da vi kom til campen igjen fikk vi beskjed om at vi måtte rive leiren, for de skulle slå gresset før det varslede stornedbøren skulle komme. Siden alt var vått av regnet, det var meldt regn hele kvelden og neste dag og søndagen likevel skulle brukes hovedsakelig til hjemreise, dro vi like godt hjemover lørdag kveld. En brå slutt, men noen av oss fikk i alle fall laget en deilig middag på kaia i Kinsarvik – og da kom sola… På tross av alle værmeldinger!

Nesten hele gjengen på toppen av Munketrappene med Folgefonna i bakgrunnen