Kategori: Skogstur ski

Vinterferie i Femundsmarka – fra koie til koie gjennom herlig furuskog. Med fyr på ovnen inne og bål under stjernene ute. Sol, baksing gjennom nysnø og god glid over islagt Femunden.

Dato:  19.-22. februar 2015

Sted: Femundsmarka, fra utløpet av Røa og nordover til Synnervika

Privat/organisert: privat

Hvem var med: Mari, jeg, Varg

Overnatting: Roastbekkbua (Roastkoia), Skarpholet, Gubbtjønnbua

Kart: Turkart 1:50 000 Gausdal

Vinterferie i Femundsmarka – det var vi veldig klare for! Koie til koie – enda mer klar for! Etter et formiddagsbesøk på Rørosmartnan fikk vi skyss av Kåre og scooteren over en islagt Femunden med mye overvann, før vi fikk på oss skiene ved utløpet av Røa. Vi var spente på om noen andre hadde kommet før oss til Roastbekkbua. Det er ikke all verdens plass der, og vi så skispor som tok av fra scootersporet innover. Men – bua var tom og klar for besøk igjen. Vi måtte gå noen runder for å finne bekken som var under snøen et sted, men fant den til slutt og hadde ubegrenset tilgang på vann. En koselig kveld i bua med den obligatoriske (når man er i Femundsmarka…) surpølsa på menyen.

Våknet opp neste morgen til enda en strålende dag. Etter rolig morgen, frokost, vedhogst og hyttebokskriving begynte vi med godt mot oppover skråningen mot Skarpholet. Dagens etappe var kort, kun 3-4 km i luftlinje. Vi hadde all verdens tid, og det viste seg at vi visstnok skulle trenge… Vi fløt ikke oppå snøen – så langt ifra. Og når man i tillegg går gjennom tett bjørkeskog med mange fallgroper ble ikke gjennomsnittshastigheten den største. Men det gikk da fremover, og vi koste oss underveis. Det var likevel godt å finne koia til slutt – godt nedsnødd. Vi fikk gravd oss inn og flyttet inn i det sjarmerende krypinnet. Stjernene kom etter hvert frem, det var vindstille og vi tok med middagen ut, sanket inn nedfallsved og koste oss langt utover kvelden med bål, elgbiff, kaffe og sjokolade.

Sola var en trofast følgesvenn på hele turen og etter en relativt lang fotosession utenfor Skarpholet bar det videre nordover. Denne gangen mer i høyden, mellom store furutrær og med god utsikt. Snøen var betydelig fastere og vi kunne gått i evigheter. Dagens mål var koselige Gubbtjønnbua. Vi kom frem litt før mørket seg på og fikk oss en koselig lesestund på trappa. Inne ble det etterhvert godt og varmt. Dagens middag var laks og sjokoladefondant i appelsinskall stekt i ovnen til dessert. Deilig! Vi sovnet glade og mette denne kvelden også.

Mine trofaste Liv Arnesen-ski hadde fulgt meg i fem år – helt siden vår forrige februartur i Femundsmarka. Da vi krysset Gubbtjønna på søndagen røk plutselig den ene stålkanten på venstre ski! Og på Koltjønna, bare noen hundremeter lenger fremme røk sannelig den ene stålkanten på høyre skia også! Det var litt vemodig. Var dette siste turen på mine gode venner? Vel, vi hadde enda litt av turen igjen, og etter en god rast i strandkanten tok vi fatt på de siste kilometerne over Femunden. Nå heldigvis uten overvann, men med desto mer isete felter.

Mari rakk toget med akkurat god nok margin. Jeg fikk deilig middag hos Åge og Kristmar før jeg og Varg satte kursen mot Trondheim. Et nytt godt turminne knyttet til Femundsmarka. Takk for turen Mari!

Les Maris beskrivelse av turen.

Romjuls- og nyttårstur til vakre Femundsmarka. Skitur med hunder og pulk, litt lite snø men magisk tid for det. Korte dager, lange kvelder og morgener, nydelig lys, ingen folk, dyrespor og av og til en flott stjernehimmel. Overnatting i Statskogs koier. 

Dato: 27. desember 2011 – 1. januar 2012

Sted: Femundsmarka nord, fra Langen sør til Roastbekken

Privat/organisert: privat

Hvem var med: Lars Erik og jeg, Varg og Karo

Overnatting: Gubbtjønnbua (3 netter) og Roastbekkbua (2 netter)

Kart: Femunden nord, turkart (1:50 000, 2009)

Tirsdag 27. desember: Langen – Gubbtjønnbua (12 km)
Lars Erik henta meg på toget på Røros kl halv fire. Det var ganske mildt, men heldigvis under null grader så nedbøren (som det var en del av) kom ned som snø og ikke regn, og det var en del vind. Vi gjorde de siste innkjøpene og kjørte en halv times tid innover til Langen gjestegård der vi parkerte. Pulkene ble gjort klare og hodelyktene funnet frem. Greit med Lars Erik som kjentmann så turen over åsen til broa ved Lorthølbua gikk i fint driv forbi Stortalla og skiltet med Carl von Linnés rute på 1700-tallet. En liten mat- og drikkestopp ved broa, deretter gikk turen videre mot Nordvika med en svipptur innom Nordviksandhytta der Lars Erik og jaktlaget holder til under elgjakta.

Fra Nordvika tok vi ikke ut retninga tidlig nok, så det endte med at vi gikk en omvei i en sløyfe nordøstover. Men da vi kom til reingjerdet ved nasjonalparkgrensa ved de tre små tjernene 1 km vest for Koltjønna var vi på rett vei igjen. Turen gikk østover over myrene til Koltjønna, over tjønna, videre sørøstover over myrene til Gubbtjørna der vi kom til Gubbtjønnbua helt sørøst av vannet. Ingen folk og godt å være fremme. Vi startet kvart over seks og var fremme ca halv elleve. Det var lite snø i marka, noe som gjorde det litt trøblete å finne gode veier mellom steinene med pulkene. Vannene var heldigvis frosset – oppi 15-20 cm tykk is, så det gikk fint å gå over. Jeg var heldig å få Karo til å trekke foran meg, og så sant det ikke var noen veldig spennende spor som fanget interessen, gikk han rett fram og trakk godt! Det var rett under null grader i dag.

Gubbtjønnbua var ei utrolig koselig lita tømmerkoie. To køyesenger med et bord imellom, en ovn med plass til lange vedkubber og som varmet godt, og en benk i høyde med senga. I tillegg tre vinduer, så en relativt lys koie.

Onsdag 28. desember: rundtur ut fra Gubbtjønnbua (8 km)
Vi sov lenge og hadde en lang frokost og morgen ved hytta, og var ikke i gang før i totiden. Tanken var å gå sørøstover til Roastbekkbua, men i dag var det et ordentlig tungt sugeføre. I tillegg ble vi også i dag lurt av det indre kompasset som gikk mer mot venstre enn tanken var, og vi fikk en god ekstra sløyfe østover i stedet for ganske rett sørover mot Svartsjøen. Da klokka var halv fire (sola gikk ned ca 1520) og jeg i tillegg fant ut at jeg hadde mistet anorakken ett eller annet sted på veien (den hadde ligget under strikken på pulken…) gjorde vi om på planen. Vi slo oss til under ei furu og fyrte bål, stekte egg og bacon og kokte kaffe og koste oss der en stund før det begynte å snø og vi snudde og fulgte sporene våre tilbake til Gubbtjønnbua  mens vi også lette etter anorakken min. Vi fant den ca 1 km før vi kom til Gubbtjønnbua. Det hadde begynt å snø ganske tett, men det var stille og fint å gå, og herlig å følge allerede oppgåtte spor! Temperaturen var rett over null grader.

Vi kom tilbake til Gubbjønnbua i sekstida, fint med en lang kveld foran oss. Lars Erik hadde med røykovn, så vi røkte elgkjøtt som vi hadde både til pålegg og til middag denne dagen, sammen med poteter, gulrøtter, rosenkål, blomkål og fløtesaus – nydelig!

Torsdag 29. desember: Gubbtjønnbua – Roastbekkbua (12 km)
Vi startet litt tidligere denne dagen, ca halv elleve (det ble lyst halv ti), etter å ha hugget opp ved og ryddet i bua. Vi fulgte i sporene våre den første km, men så tok vi mer sør-østover på vestsida av de to litt større tjernene 1 km nord for Nordre Skarpåstjønna. Deretter fulgte vi myrdraget rett sørover til Nordre Skarpåstjønna og gikk over vannet rett sørover. Ved det smaleste punktet tok vi lunsj og fant frem pilkestengene. Vi fyrte bål og laget pannekaker og stekte opp restene av elgkjøttet og potetene fra dagen før. Men fisk fikk vi ikke noe av. Vi fortsatte rett sørover over hele Syndre Skarpåstjønna, fulgte over den lille åsen i retning sørøstover mot nedre Heggrøsttjønnan på østsiden av Granbekkhøgda. Vi passerte rett vest for det lille vannet vest for øvre Heggrøsttjønna. Vi gikk på langs av hele nedre Heggrøsttjønna og videre sørover mot T-merket sti mot Røvollen (DNT Oslo og omegn, selvbetjent) . Dette var en litt kronglete vei med pulker da det gikk nedover mellom trær og steiner, og av og til med Karo i full fart… Men vi kom oss ned, og kom frem til Røvollen før vi måtte finne fram hodelyktene. Deretter var det bare å følge stien gjennom skogen som var godt merket med røde T-er.  Der stien tar en krapp sving sørvestover tok vi av stien og fortsatte ca 350-400 meter rett østover. På ca 486 157 lå Roastbekkbua, en utrolig sjarmerende liten koje som første gang ble satt opp i 1934 av Kåre Grådal. Den ble overtatt av Statskog i 1984/1985, består av en liten vedovn, et bord og en brink med tre madrasser. Utenpå ser den ut som en jordgamme med to vinduer i. Temperaturen i dag var rett under null grader.

Denne kvelden var det indre- og ytrefilet av hare som stod på menyen, sammen med poteter, gulrøtter, blomkål, rosenkål og løk- og fløtesaus. Utrolig godt!

I dag lot vi den ene pulken og mye av utstyret stå i Roastbekkbua, planen var en dagstur opp til nedre Heggrøsttjønna for å fiske og kose oss med bål. Temperaturen hadde falt litt i dag, så det var ca minus 5 grader og fint å være ute. Det var litt overskyet, men ble etter hvert et utrolig flott lys da sola gikk ned i tre-halv fire tida. Vi fulgte sporet vårt forbi Røvollen, men ville prøve en litt annen vei opp til Heggrøsttjønna for å se om vi fant en bedre vei å gå opp med pulkene neste dag. Vi gikk litt mer østover, men fant ut at det ikke var noe bedre her. Vi gikk til et lite nes ca 100-200 hundre meter utpå tjønna der vi slo oss til, boret hull i isen, hentet ved – det er utrolig mye god tyrived som lukter fantastisk! – og etter hvert kokte kaffe og laget lunsj. Ingen fisk i dag heller, men vi satte ut to snører som skulle stå til neste dag, for å plukke de opp på veien nordover mot Gubbtjønnbua igjen. Det var litt overvann nærme land, men ikke noe av betydnlng.

Vi rant ned samme vei som dagen før og fulgte i sporet til Roastbekkbua. I kveld var det surpølsa som stod for tur, med poteter og kålrabistappe – en skikkelig Rørosrett som vi bare måtte ha når vi var i Femundsmarka ifølge Lars Erik. Og det var et herremåltid dette også! I tillegg ble pinnekjøttet til neste dag lagt i vann over natta. Det ble helt stjerneklart denne kvelden, og med (nesten) halvmånen som lyste klart og fint, og det ble betydelig kaldere mot kvelden.

Lørdag 31. desember: Roastbekkbua – Gubbtjønnbua (12 km)
Temperaturen var falt til 10-12 minus, og det var en fantastisk morgen med frost på trærne og et tynt og eventyraktig tåkelag over trærne. Vi forlot Roastbekkbua etter frokost. Rett før Røvollen møtte vi plutselig på en flokk reinsdyr på 15-20 dyr. De hadde tydeligvis kost seg på tunet til Røvollen for snøen var helt tråkket flat foran der. Veien opp fra Røvollen til Heggrøsttjønna gikk overraskende lett, og der plukket vi opp de to fiskesnørene – også disse uten fisk… Tydelig at fisken også hadde tatt juleferie! Vi fulgte i sporene våre (noen steder var de litt gjensnødd/blåst igjen, men for det meste gikk det greit å følge de), og tok lunsjen ved Nordre Skarpåstjønna, samme sted som på torsdagen.  Over Syndre Skarpåstjønna traff vi på en ny flokk med reinsdyr, enda flere denne ganga, som løp over vannet. Flott å se! Det var også et helt magisk lys denne dagen, først med tåka, så gjennom frostlaget på trærne, og etter hvert når sola begynte å gå ned ble den blå timen virkelig gjeldende. Ingen fisk her heller, men desto bedre ostesmørbrød på bålet idet sola gikk ned. Det var en fantastisk stjernehimmel, så vi lot lyktene ligge og gikk siste timen til Gubbtjønnbua i stjerneskinn. Da vi kom fram viste termometeret nærmere 20 minus.

Vi satte pinnekjøttet på kok et par timer, og gikk en tur ut på Gubbtjønna for å sette ut fire nattsnører og håpe på at det nye året ville bringe mer fisk. Deretter var det inn og gjøre klar festmåltidet – pinnekjøtt med poteter, kålrabistappe og bacon. Til dessert var tanken moltekrem, men Lars Erik hadde fått med rabarbarasyltetøy i stedet for molter – men rabarbarakrem var ingen nedtur! Vi hadde litt problemer med å holde oss våkne helt til midnatt, men klarte det akkurat, og gikk ut og tenkte stjernerabber da klokka bikka over til 2012.

Søndag 1. januar: Gubbtjønnbua – Langen (12 km)
Vi måtte opp ganske tidlig denne første dagen i det nye året, for å rekke å pakke og rydde og gå tilbake til Langen og kjøre til Røros før toget mitt gikk kl 1629 – og for ikke å måtte stresse for å nå det! Vi var av gårde kl ti, også i dag uten fisk etter å ha plukket opp de fire snørene fra Gubbtjønna. Vi møtte på noe overvann på Gubbtjønna, temperaturen var steget til oppimot null igjen denne dagen.  Vi fulgte sporene våre fra tirsdagen – ganske nedsnødd/gjenblåst  men for det meste tydelig nok – til reinsgjerdet/nasjonalparkgrena. Der tok vi mer rett vestover mot Nordvika. I Nordvika traff vi eieren av gården, han var forøvrig første og eneste person vi møtte i marka disse seks dagene. Vi gikk til Lorthølbua der vi tok lunsj. Det var begynt å snø ganske våte, store filler, så vi var ganske våte og det var greit med rast innendørs. Det ble en rask lunsj der vi varmet restene av pinnekjøttmiddagen fra dagen før på primus. Et herremåltid før vi fortsatte siste 50 minuttene til Langen, og var fremme litt før halv tre. Der var selvfølgelig batteriet på bilen flatt, men ved hjelp av Erik Langen og bilen hans ble det en ordnings på det, og vi kunne kjøre til Røros. Litt før halv fem var jeg og pulken plassert på toget, og nok en herlig turuke var tilføyd i minneboka!

I løpet av turen så vi masse mårspor og en del spor av elg, rein, ekorn, hare, et par-tre orrfugler og ryper og også et rykende ferskt jervespor. Det var jevnt over lite snø, noe som gjorde fremkommeligheten litt mer utfordrende, men det var absolutt nok til å kunne ferdes på ski og med pulk. Femundsmarka er et fantastisk område med masse gammelskog og furu, og romjula er en utrolig flott tid å være ute på og oppleve de få lyse timene som er om dagen, og ikke minst den lave sola og de flotte solnedgangene og lyset som oppleves på denne årstiden. I tillegg finnes det mange åpne buer og koier i Femundsmarka, eid av Statskog, åpne for de som vil til å overnatte i. Noen er merket av på kartet, andre ikke. Uansett – de er vel verdt et besøk og noe av det som gjør Femundsmarka til det Femundsmarka er.