Romjulstur til Todalen og Storlidalen

Årets romjulstur ble en hytte-til-hytte-tur i bil siden jeg var gravid i 8. måned. Bevegelsesradiusen var derfor meget begrenset… Lite snø, varmegrader og mye vind, men vi fikk to fine skiturer og en gåtur i snøen med bål. Late morgener og kvelder er en selvfølge på romjulstur.

Dato:  27.-31. desember 2015
Sted: Todalen og Storlidalen, Nordmøre
Privat/organisert: privat
Hvem var med: Lars Erik, jeg, Varg og Karo
Overnatting: Kårvatn (TT) og Bårdsgården (TT)
Kart: Trollheimen 1:50 000

Det hadde vært en snøfri jul over store deler av Norge, men 2. juledag kom det endelig noe. Vi kjørte innover Todalen, sør for Surnadal. Veien endte ved Kårvatn fjellgård (210 moh), der ett av husene fungerer som en selvbetjent hytte drevet av Trondhjems turistforening. En nydelig gård og sjarmerende tømmerhus som vi bodde i to netter, helt alene. Dette er tydeligvis ikke en hytte det er vanlig å tilbringe romjulsdagene i i følge både hyttenaboer og hyttebøkene.

Søndagen la vi turen til Naustådalsfossen, et par km fra Kårvatn. Det var helt nydelig landskap med nysnø, frossen foss og faktisk endel kuldegrader. Vi var også innom fjellbutikken som ligger i tilknytning til gården. En skikkelig bra utstyrt butikk med merkevarer innen fjellsport.

I løpet av natt til mandag steg temperaturen betraktelig og mye snø smeltet da det ble flere varmegrader. Det var mange blader og lesestoff på Kårvatn så etter en lang morgen og formiddag kjørte vi nordvestover til ferjeleiet Kvanne ved Stangvikfjorden. Det hadde begynt å blåse skikkelig og flere ferjer var innstilt. Vi fikk akkurat tatt ferja over til Rykkjem før vi hørte ca 15 min etter vi var kommet over til andre siden at denne ferja også ble innstilt. Vi kjørte videre gjennom Sunndalsøra og opp til Storlidalen og Bårdsgarden (625 moh, selvbetjent, Trondhjems turistforening). Der var det flere folk; en barnefamilie og ei dame. Dagen etter kom det ett par til og en voksen vennegjeng på 5 personer.

Vi hadde en koselig kveld på hytta mens vinden blåste ute. Både tirsdag og onsdag fikk vi fine skiturer; jeg fikk to skiturer med distanse 1-2 km på hver av de, mens Lars Erik, Varg og Karo la på en 0 på antall kilometer… Pga bekkenløsning var det ikke lange stykket jeg kunne gå, men jeg koste meg desto mer, og tidsmessig hadde vi like lange turer! Det var kjørt flotte spor innover mot Tovatna og scooterspor over til Vassendsetra, men det blåste visst godt når løypa kom opp i høyden i følge Lars Erik.

Nyttårsaften fikk vi som sagt en skitur før vi pakket sammen og dro til Trondheim for å feire nyttårsaften med venner der.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Reklamer

Påske i Femundsmarka

Påsketur i Femundsmarka, først isfiske på Vonsjøen, deretter langtur øst i Femundsmarka til Feragen. Endel vind men for det aller meste fint vær og strålende sol.

Påskedager i Femundsmarka
Påskedager i Femundsmarka

Dato: 1.-6. april 2015

Sted: Vonsjøen til Feragen

Privat/organisert: privat

Hvem var med: Lars Erik, jeg, Varg, Karo og Åge og Stig Roar på Sylbuen

Overnatting: Sylbuen (ons-lør), Fautbua, Syndre Håbua

Kart: Femunden 1:100 000 (2002) og Femunden nord 1:50 000 (2008)

Vi kjørte til Käringsjön i Sverige på onsdagen der vi traff en fyr som kjørte oss over Rogen med scooter. Lars Erik, Stig Roar, Varg, Karo og jeg satt baki scooterhengeren og humpet et par timer. Han satte oss av i vestenden av Rogen, ved grensa mellom Norge og Sverige og derfra gikk vi de siste kilometerne til Litle Vonsjøen og Sylbuen, som ligger vest for vannet helt i sørenden..

Onsdag, torsdag og fredag prøvde vi fiskelykken på Lille Vonsjøen, uten det store utbyttet. Torsdagen gikk alle utenom Åge litt sørover til Vonsjøen og de små vannene sør for Søndre Litlevonsjøvola. Det var ikke større fiskelykke der, men en fin tur.

Lørdagen ryddet vi ut av bua. Åge og Stig Roar gikk mot Rogen for å bli kjørt ut, mens Lars Erik, Varg, Karo og jeg skulle bruke tre dager på å gå nordover gjennom Marken.

Vi krysset Litle Vonsjøen og fulgte bekkedalen nordøst for sjøen ned mot Storfisktjønnan. Rett før vi kom til den østre tjønna kom vi til «Bjørnehiet», et lite krypinn uten ytterligere fasiliteter annet sjarmerende. Vi krysset den T-merkede stien der det var som smalest (ca midt på den østre Storfisktjønna) og gikk over til den vestre tjønna. Dreide derfra nordøstover og gikk over til Storrundhåen. Da vi hadde kommet på nordsiden av den tok vi en god og lang lunsj i sola. Lars Erik prøvde fiskelykken – igjen uten hell.

Vi tok en avstikker et par km nordøstover for at jeg fikk sett Møllerbua. Kjempekoselig og sjarmerende bu rett ved elva.

Vi gikk videre opp mot Styggsjøan og krysset disse. Vi gikk oppover den lange tynne tarmen i nordenden av vannet og krysset over til Revsjøen derfra. Videre gikk turen nordover over Revsjøen og videre nordover gjennom furuskogen og deretter stigning opp på fjellet vest for Skjebrofjelltangen. Sola gikk ned idet det begynte å flate ut og himmelen ble farget rosa. Vi gikk de siste kilometerne nordover, langs den østre av Volsjøan, og opp til Fautbua nordøst for denne. Fullmånen kom opp og vi hadde en koselig kveld i Fautbua. Fautbua er ei koselig koie med to brisker, bord mellom, vedovn og plankegulv.

Neste morgen tok vi rolig og vi fikk besøk av en dagsturist allerede før frokosten var fortært. Vi fikk nå etterhvert pakket sammen og forlatt Fautbua. Vi gikk rett nordover til Midtre Muggsjøen. Ingen fiskelykke der. Prøvde så rett vest, på Storhåen. Ingen fiskelykke der heller, men en fin plass for lunsj. Fulgte derfra tjønnene nordvestover til Stortjønna. Derfra fulgte vi videre oppover langs elva til vi fant Syndre Håbua. Også dette ei trivelig lita bu med to brisker, en ovn, et bord, og steingulv.

Værskiftet kom natt til mandagen. Det ble plutselig varmegrader, lummert, råtten snø og tungt føre. På kartet så det ut som en tilsynelatende grei tur vestover til Gjettjønna og videre til Halvortjønna, men denne etappen var tung og tidkrevende! Vi så litt mørkt på dagens etappe hvis det skulle fortsette slik. Vi hadde gått 4 km og hadde ca 16 igjen… Heldigvis fant vi scooterspor på Halvortjønna og dagen var reddet. Sporene gikk videre nordvestover mot Ljøsnåvollen, men dreide mer vestover et par km før Ljøsnåvollen. Vi fulgte sporene gjennom nydelig furuskog og tok lunsj rett før vi kom ned til Feragen, ca halvveis over vannet fra «Øya» innerst i østvika. Fra nå av ble både været og føret bare finere og finere og etter en god og lang lunsj tok vi fatt på siste etappe – 8 km på flatt vann over Feragen. Med litt vilje og en god porsjon tålmodighet kom vi til slutt over, og kom frem til sluttdestinasjonen rett før avtalt tid med Åge som kom og hentet oss med bil. Nok en herlig påske over.

Åge og Varg tålmodige ved fiskehullet på Lille Vonsjøen
Åge og Varg tålmodige ved fiskehullet på Litle Vonsjøen
Viktig å kle seg godt for isfiske...
Viktig å kle seg godt for isfiske…
Koselige Sylbuen
Koselige Sylbuen
Fullmåne over Vonsjøen
Fullmåne over Vonsjøen
«Bjørnehiet» øst for Storfisktjønnan
Bjørnehiets form for hyttebok
Bjørnehiets form for hyttebok
Lunsj på nordsiden av Storrundhåen
Lunsj på nordsiden av Storrundhåen
Oppe fra furuskogen, på vestsiden av Skjebrofjellet, med Storsvuku i bakgrunnen. Snart fremme på Fautbua.
Oppe fra furuskogen, på vestsiden av Skjebrofjellet, med Storsvuku i bakgrunnen. Snart fremme på Fautbua.
Karo er glad for å være fremme i Fautbua
Karo er glad for å være fremme i Fautbua
Lesing av hyttebok...
Lesing av hyttebok…
...og kaffekos
…og kaffekos
Isfiske på Midtre Muggsjøen - uten fiskelykke
Isfiske på Midtre Muggsjøen – uten fiskelykke
Syndre Håbua
Syndre Håbua
Lunsj med kaffebål på barrabb i snøen og sola som varmer - dette er starten på våren i fjellet!
Lunsj med kaffebål på barrabb i snøen og sola som varmer – dette er starten på våren i fjellet!
Ca 8 km kryssing av Feragen - men nå er vi snart over!!
Ca 8 km kryssing av Feragen – men nå er vi snart over!!

Vinterferie i Femundsmarka

Vinterferie i Femundsmarka – fra koie til koie gjennom herlig furuskog. Med fyr på ovnen inne og bål under stjernene ute. Sol, baksing gjennom nysnø og god glid over islagt Femunden.

Vinterferie i Femundsmarka - bedre kan det ikke bli.
Vinterferie i Femundsmarka – bedre kan det ikke bli. Utsikt fra Skarpholet.

Dato:  19.-22. februar 2015

Sted: Femundsmarka, fra utløpet av Røa og nordover til Synnervika

Privat/organisert: privat

Hvem var med: Mari, jeg, Varg

Overnatting: Roastbekkbua (Roastkoia), Skarpholet, Gubbtjønnbua

Kart: Turkart 1:50 000 Gausdal

Vinterferie i Femundsmarka – det var vi veldig klare for! Koie til koie – enda mer klar for! Etter et formiddagsbesøk på Rørosmartnan fikk vi skyss av Kåre og scooteren over en islagt Femunden med mye overvann, før vi fikk på oss skiene ved utløpet av Røa. Vi var spente på om noen andre hadde kommet før oss til Roastbekkbua. Det er ikke all verdens plass der, og vi så skispor som tok av fra scootersporet innover. Men – bua var tom og klar for besøk igjen. Vi måtte gå noen runder for å finne bekken som var under snøen et sted, men fant den til slutt og hadde ubegrenset tilgang på vann. En koselig kveld i bua med den obligatoriske (når man er i Femundsmarka…) surpølsa på menyen.

Våknet opp neste morgen til enda en strålende dag. Etter rolig morgen, frokost, vedhogst og hyttebokskriving begynte vi med godt mot oppover skråningen mot Skarpholet. Dagens etappe var kort, kun 3-4 km i luftlinje. Vi hadde all verdens tid, og det viste seg at vi visstnok skulle trenge… Vi fløt ikke oppå snøen – så langt ifra. Og når man i tillegg går gjennom tett bjørkeskog med mange fallgroper ble ikke gjennomsnittshastigheten den største. Men det gikk da fremover, og vi koste oss underveis. Det var likevel godt å finne koia til slutt – godt nedsnødd. Vi fikk gravd oss inn og flyttet inn i det sjarmerende krypinnet. Stjernene kom etter hvert frem, det var vindstille og vi tok med middagen ut, sanket inn nedfallsved og koste oss langt utover kvelden med bål, elgbiff, kaffe og sjokolade.

Sola var en trofast følgesvenn på hele turen og etter en relativt lang fotosession utenfor Skarpholet bar det videre nordover. Denne gangen mer i høyden, mellom store furutrær og med god utsikt. Snøen var betydelig fastere og vi kunne gått i evigheter. Dagens mål var koselige Gubbtjønnbua. Vi kom frem litt før mørket seg på og fikk oss en koselig lesestund på trappa. Inne ble det etterhvert godt og varmt. Dagens middag var laks og sjokoladefondant i appelsinskall stekt i ovnen til dessert. Deilig! Vi sovnet glade og mette denne kvelden også.

Mine trofaste Liv Arnesen-ski hadde fulgt meg i fem år – helt siden vår forrige februartur i Femundsmarka. Da vi krysset Gubbtjønna på søndagen røk plutselig den ene stålkanten på venstre ski! Og på Koltjønna, bare noen hundremeter lenger fremme røk sannelig den ene stålkanten på høyre skia også! Det var litt vemodig. Var dette siste turen på mine gode venner? Vel, vi hadde enda litt av turen igjen, og etter en god rast i strandkanten tok vi fatt på de siste kilometerne over Femunden. Nå heldigvis uten overvann, men med desto mer isete felter.

Mari rakk toget med akkurat god nok margin. Jeg fikk deilig middag hos Åge og Kristmar før jeg og Varg satte kursen mot Trondheim. Et nytt godt turminne knyttet til Femundsmarka. Takk for turen Mari!

Les Maris beskrivelse av turen.

Herlige Roastbekkbua
Herlige Roastbekkbua
...med en enda herligere utedo
…med en enda herligere utedo
Flott utsikt utover Roasten
Flott utsikt utover Roasten
Kveldskos med Varg og Mari
Kveldskos med Varg og Mari
Og mer lesing av hyttebøker. Foto Mari Kolbjørnsrud
Obligatorisk lesing av hyttebøker. Foto Mari Kolbjørnsrud
Ved må kappes før vi kan forlate hytta
Ved må kappes før vi kan forlate hytta
Nydelig lunsjpause i sola etter en strabasiøs ferd i løssnø og skog. Foto Mari Kolbjørnsrud
Nydelig lunsjpause i sola etter en strabasiøs ferd i løssnø og skog. Foto Mari Kolbjørnsrud
Reinskinnene Ante og Mattis er våre gode følgesvenner på vinterturer. Foto Mari Kolbjørnsrud
Reinskinnene Ante og Mattis er våre gode følgesvenner på vinterturer. Foto Mari Kolbjørnsrud
Skarpholet! Vi fant det - nå var det bare å grave oss inn...
Skarpholet! Vi fant det – nå var det bare å grave oss inn…
To vedkubber og gamma var omgjort til badstu
To vedkubber og gamma var omgjort til badstu
Good morning!
Good morning!
Fotosession i fantastiske omgivelser
Fotosession i fantastiske omgivelser
Og fotoobjektet prøver alle tenkelige triks. Foto Mari Kolbjørnsrud
Og fotoobjektet prøver alle tenkelige triks. Foto Mari Kolbjørnsrud
Barflekk og sol - bedre kan det ikke bli
Barflekk og sol – bedre kan det ikke bli
Lunsjtid. Foto Mari Kolbjørnsrud
Lunsjtid. Foto Mari Kolbjørnsrud
Fremme ved Gubbtjønnbua. Foto Mari Kolbjørnsrud
Fremme ved Gubbtjønnbua. Foto Mari Kolbjørnsrud
Hytteboklesing og kaffe på trammen. Foto Mari Kolbjørnsrud
Hytteboklesing og kaffe på trammen. Foto Mari Kolbjørnsrud
På vei tilbake fra do...
På vei tilbake fra do…
Nok en lunsj i lyngen. Foto Mari Kolbjørnsrud
Nok en lunsj i lyngen. Foto Mari Kolbjørnsrud
Siste etappe over en islagt Femunden. Foto Mari Kolbjørnsrud
Siste etappe over en islagt Femunden. Foto Mari Kolbjørnsrud

Hådalen/Feragselva – Femundsmarka

Perfekt avslutning på påska – en drøy måned før termin. Sol, sol, sol og skikkelig deilig temperatur, leirliv, lavvo, kano og beversafari.

 

Senpåske ved Gjetstraumen
Senpåske ved Gjetstraumen

Sted: Hådalen/Feragselva (Gjetstraumen) – Femundsmarka (ca 4 km før Langen Gjestegård)

Dato: 20.-21. april 2014

Privat/organisert: privat

Hvem var med: Lars Erik, jeg og Karo

Overnatting: lavvo

Kart: Ut.no

 

 

Etter en finfin påskeferie i Oslo, Hønsehuset og Røros måtte vi ha litt teltliv. Vi kjørte utover mot Langen Gjestegård i Femundsmarka og parkerte bilen ca 4 km før. Vi lastet opp pulken med lavvo, Alley-kano og god mat og gikk 3-400 meter på ski (relativt råtten snø, men det gikk et scooterspor akkurat dit vi skulle). Deretter lastet vi av og begynte å bygge Alley-kanoen. Da den var ferdig sjøsatte vi den, padlet over til andre siden og fant en helt perfekt leirplass der lavvoen ble satt opp og reinskinnene rullet ut. Så var det bare å finne fram solkrem, solbriller og bok og nyte stillheten og livet på tur. Vi fikk ettermiddagsbesøk av Åge og Kristmar som vi inviterte på kaffe. Da de dro tok vi kanoen og padlet nedover elva mot Håsjøen for å se etter bever. Det var masse felte trær langs elva. Furutrær først og fremst. Ganske spesielt for beveren akkurat her i denne elva. Vi kom oss nesten ned til utløpet av elva, men der lå det is. Vi så imidlertid en liten bever som svømte, dukket og koste seg. Vi padlet litt oppover etterpå og kom oss et lite stykke før vi snudde tilbake, tenkte bål, stekte pølser og så stjernehimmelen komme fram. Det hadde vært kaldt om natta, men det tok ikke lange tiden etter sola var stått opp før det var samme shortsvær som dagen før. Vi rakk imidlertid et koselig kaffebål før det, og stekte pannekaker til frokost. Lars Erik hadde en liten tur oppover langs Gjetelva i den råtne snøen. Etter en herlig og lat formiddag satte vi kursen mot Røros igjen og fikk servert deilig middag før turen gikk videre til Trondheim og tilbake til hverdagen igjen.

Skitur på bare 3-400 meter kan være fin den også!
Skitur på bare 3-400 meter kan være fin den også!
Pulkfører Schunemann
Pulkfører Schunemann
Båtbygger med stor mage - drøye 7,5 mnd på vei
Båtbygger med stor mage – drøye 7,5 mnd på vei
Herlig på tur!
Herlig på tur!
Leirplassen vår på andre siden av elva
Leirplassen vår på andre siden av elva
En fantastisk leirplass
En fantastisk leirplass
Karo var ikke helt komfortabel i kanoen...
Karo var ikke helt komfortabel i kanoen…
Kaffebesøk langs elvebredden
Kaffebesøk langs elvebredden
Tydelige spor etter bever langs elva
Tydelige spor etter bever langs elva
Fint langs elva
Fint langs elva
Herlig kveldstur
Herlig kveldstur
For en dag!
For en dag!
Her møtte vi isen - nesten ute i Håsjøen
Her møtte vi isen – nesten ute i Håsjøen
Beversafari i kano i kveldinga
Beversafari i kano i kveldinga
Og her var den lille beveren!
Og her var den lille beveren!

 

Romjulstur til Finnskogen

Romjulstur til Finnskogen. Planen var snø, bål, korte dager, hyttekos, turer, koier. Planen slo ikke helt til – bortsett fra hyttekos og turer, om enn hovedsakelig på beina og ikke så mye ski og snø…

Naturens eget kunstverk
Naturens eget kunstverk – Høgsjøen ved Gravberget

Sted: Finnskogen, med utgangspunkt Gravberget

Dato: 27. desember 2013 – 1. januar 2014

Privat/organisert: privat

Hvem var med: Rita, Geir, Lars Erik,  jeg, Varg og Karo

Overnatting: Smalberget (DNT) og Høgsjøhytta (Statskog)

Kart: Finnskogen (?) 1:50000

 

Romjulsturen i år gikk til Finnskogen. På denne tida var det ingen mygg, og mest sannsynlig snøgaranti – trodde vi. Men så feil kan man altså ta! Det var lite snø både på Østlandet og Trøndelag denne jula, men vi holdt fast på planene for det. Fredag 27. desember kjørte Lars Erik, jeg, Varg og Karo til Gravberget via Elverum. Vi kom frem i skumringen og hadde planlagt tur oppgjennom skogen fra Gravberget kirke og rett nordover til Smalberget (ubetjent, Finnskogen turistforening). Vi møtte imidlertid en mann på Gravberget som sa at nå gikk det an å kjøre nesten helt inn. Sent som det var, og usikre snøforhold så tok vi tipset hans og fortsatte veien et par km videre før vi tok av til venstre mot Halberget (bomveg, går an å betale med sms). Vi kjørte oppover på rimelig glatte veier og parkerte i krysset rett etter Furubekkoia. Der var det ikke brøytet lenger innover mot Smalberget. Vi tok ski, sekker og pulken fatt og vandret ca 3 km innover på snølagte traktorveier. De siste 500 meterne måtte vi ta av fra veien og inn i skogen og opp mot hytta. Det så tilsynelatende enkelt ut men å orientere i skog i rotten snø i mørket er ikke alltid like enkelt… Til slutt måtte vi fram med GPS-en og gikk på skattejakt. Vi fant skatten etter noen omveier – for ei koselig lita koie!! Helt perfekt. En køyeseng, vedovn, bord, stoler og kjøkkenbenk.

Det var lite med ved, men det stod lapp om at det fantes mer ved i Vasskoia (ubetjent, privat) ca 1 km sørover. Så vi tok en morgentur der før den store toppturen til Smalberget på hele 641 moh! Det blåste på toppen så vi dro nedover til ei myr, satte opp tarpen, tente bål, kokte kaffe, drakk kaffe og dro tilbake til Smalberget via Vasskoia. Ganske hustrig dag, men fint å kjenne skia under beina.

Søndag etter frokost pakka vi oss ut av den idylliske hytta og gikk på ski tilbake til bilen, kjørte ned til Gravberget der vi møtte Rita og Geir. Vi hadde leid Høgsjøhytta (Statskog) for tre netter. Denne hytta lå ca 300 meter lavere enn Smalberget – og snø var et fremmedord. Vi prøvde oss først på å gå inn veien fra Slettmoen, men ble frarådet det på det sterkeste av en lokal helt. Han sa at broa lå nå under vann og det var store isblokker som sperret. Dagen etter fikk vi selv sett at dette var et godt råd, da vi gikk på tur til elva fra Høgsjøhytta og altså kom andre veien… Vi kjørte derfor ca 3-4 km forbi Gravberget mot Elverum, parkerte bilene og gikk de 3 km inn til hytta på ganske så isbelagte veier. Stavene ble til stor hjelp, og jeg som hadde fått brodder til jul fikk virkelig et postivt forhold til disse!

Livet i Høgsjøhytta – som forøvrig lå idyllisk til ved Høgsjøen – var fint; god mat, masse spill og latter, turer i området (til fots med staver…) på dagtid og real nyttårsfeiring med pinnekjøtt, øl og aquavit på selve nyttårsaften.

 

Første mann oppe må fyre i ovnen
Første mann oppe må fyre i ovnen
Her i Smalberget har vi alt vi trenger
Her i Smalberget har vi alt vi trenger
Grøt til frokost
Grøt til frokost
Vedhogst ved Smalberget
Vedhogst ved Smalberget
Koselige, lille Smalberget - med spennende historie bl.a. fra andre verdenskrig
Koselige, lille Smalberget – med spennende historie bl.a. fra andre verdenskrig
Vår eneste lille skitur til nærmeste utsiktspunkt
Vår eneste lille skitur til nærmeste utsiktspunkt
Utsikt utover Finnskogen på veg opp til det 641 meter høye Smalberget
Utsikt utover Finnskogen på veg opp til det 641 meter høye Smalberget
Så langt gikk Rita på ski... det var bare stavene som ble med fra bilen.
Så langt gikk Rita på ski… det var bare stavene som ble med fra bilen.
Vakre, islagte Høgsjøen
Vakre, islagte Høgsjøen
Ingen snø, men utrolig fint med frost også
Ingen snø, men utrolig fint med frost også
Her så det ut på kartet som at vi kunne komme over. Heldigvis ble vi advart mot å ta denne veien av en lokal fyr vi traff ved bilen.
Her så det ut på kartet som at vi kunne komme over. Heldigvis ble vi advart mot å ta denne veien av en lokal fyr vi traff ved bilen.
Ved elvens bredd - glade for at vi slapp å krysse denne
Ved elvens bredd – glade for at vi slapp å krysse denne
Turen ble lagt til glattlagte skogsveier og stavene ble svært så kjære hjelpemidler
Turen ble lagt til glattlagte skogsveier og stavene ble svært så kjære hjelpemidler
Kveldsstemning over Høgsjøen
Kveldsstemning over Høgsjøen
Ingen romjulstur uten bål
Ingen romjulstur uten bål
Finnes det finere motiv?
Finnes det finere motiv?
Nyttårsmiddag med pinnekjøtt, øl og akvavit
Nyttårsmiddag med pinnekjøtt, øl og akvavit
Ja, så var det det med pulk på grus...
Ja, så var det det med pulk på grus…

 

 

Femundsmarka

Romjuls- og nyttårstur til vakre Femundsmarka. Skitur med hunder og pulk, litt lite snø men magisk tid for det. Korte dager, lange kvelder og morgener, nydelig lys, ingen folk, dyrespor og av og til en flott stjernehimmel. Overnatting i Statskogs koier. 

Nyttårsaften i nærheten av Skarpåstjønna

Dato: 27. desember 2011 – 1. januar 2012

Sted: Femundsmarka nord, fra Langen sør til Roastbekken

Privat/organisert: privat

Hvem var med: Lars Erik og jeg, Varg og Karo

Overnatting: Gubbtjønnbua (3 netter) og Roastbekkbua (2 netter)

Kart: Femunden nord, turkart (1:50 000, 2009)

Tirsdag 27. desember: Langen – Gubbtjønnbua (12 km)
Lars Erik henta meg på toget på Røros kl halv fire. Det var ganske mildt, men heldigvis under null grader så nedbøren (som det var en del av) kom ned som snø og ikke regn, og det var en del vind. Vi gjorde de siste innkjøpene og kjørte en halv times tid innover til Langen gjestegård der vi parkerte. Pulkene ble gjort klare og hodelyktene funnet frem. Greit med Lars Erik som kjentmann så turen over åsen til broa ved Lorthølbua gikk i fint driv forbi Stortalla og skiltet med Carl von Linnés rute på 1700-tallet. En liten mat- og drikkestopp ved broa, deretter gikk turen videre mot Nordvika med en svipptur innom Nordviksandhytta der Lars Erik og jaktlaget holder til under elgjakta.

Fra Nordvika tok vi ikke ut retninga tidlig nok, så det endte med at vi gikk en omvei i en sløyfe nordøstover. Men da vi kom til reingjerdet ved nasjonalparkgrensa ved de tre små tjernene 1 km vest for Koltjønna var vi på rett vei igjen. Turen gikk østover over myrene til Koltjønna, over tjønna, videre sørøstover over myrene til Gubbtjørna der vi kom til Gubbtjønnbua helt sørøst av vannet. Ingen folk og godt å være fremme. Vi startet kvart over seks og var fremme ca halv elleve. Det var lite snø i marka, noe som gjorde det litt trøblete å finne gode veier mellom steinene med pulkene. Vannene var heldigvis frosset – oppi 15-20 cm tykk is, så det gikk fint å gå over. Jeg var heldig å få Karo til å trekke foran meg, og så sant det ikke var noen veldig spennende spor som fanget interessen, gikk han rett fram og trakk godt! Det var rett under null grader i dag.

Gubbtjønnbua var ei utrolig koselig lita tømmerkoie. To køyesenger med et bord imellom, en ovn med plass til lange vedkubber og som varmet godt, og en benk i høyde med senga. I tillegg tre vinduer, så en relativt lys koie.

Gubbtjønnbua

Onsdag 28. desember: rundtur ut fra Gubbtjønnbua (8 km)
Vi sov lenge og hadde en lang frokost og morgen ved hytta, og var ikke i gang før i totiden. Tanken var å gå sørøstover til Roastbekkbua, men i dag var det et ordentlig tungt sugeføre. I tillegg ble vi også i dag lurt av det indre kompasset som gikk mer mot venstre enn tanken var, og vi fikk en god ekstra sløyfe østover i stedet for ganske rett sørover mot Svartsjøen. Da klokka var halv fire (sola gikk ned ca 1520) og jeg i tillegg fant ut at jeg hadde mistet anorakken ett eller annet sted på veien (den hadde ligget under strikken på pulken…) gjorde vi om på planen. Vi slo oss til under ei furu og fyrte bål, stekte egg og bacon og kokte kaffe og koste oss der en stund før det begynte å snø og vi snudde og fulgte sporene våre tilbake til Gubbtjønnbua  mens vi også lette etter anorakken min. Vi fant den ca 1 km før vi kom til Gubbtjønnbua. Det hadde begynt å snø ganske tett, men det var stille og fint å gå, og herlig å følge allerede oppgåtte spor! Temperaturen var rett over null grader.

Vi kom tilbake til Gubbjønnbua i sekstida, fint med en lang kveld foran oss. Lars Erik hadde med røykovn, så vi røkte elgkjøtt som vi hadde både til pålegg og til middag denne dagen, sammen med poteter, gulrøtter, rosenkål, blomkål og fløtesaus – nydelig!

Lars Erik gjør klar en sen lunsj på bålet
Stekt egg og bacon på bål

Torsdag 29. desember: Gubbtjønnbua – Roastbekkbua (12 km)
Vi startet litt tidligere denne dagen, ca halv elleve (det ble lyst halv ti), etter å ha hugget opp ved og ryddet i bua. Vi fulgte i sporene våre den første km, men så tok vi mer sør-østover på vestsida av de to litt større tjernene 1 km nord for Nordre Skarpåstjønna. Deretter fulgte vi myrdraget rett sørover til Nordre Skarpåstjønna og gikk over vannet rett sørover. Ved det smaleste punktet tok vi lunsj og fant frem pilkestengene. Vi fyrte bål og laget pannekaker og stekte opp restene av elgkjøttet og potetene fra dagen før. Men fisk fikk vi ikke noe av. Vi fortsatte rett sørover over hele Syndre Skarpåstjønna, fulgte over den lille åsen i retning sørøstover mot nedre Heggrøsttjønnan på østsiden av Granbekkhøgda. Vi passerte rett vest for det lille vannet vest for øvre Heggrøsttjønna. Vi gikk på langs av hele nedre Heggrøsttjønna og videre sørover mot T-merket sti mot Røvollen (DNT Oslo og omegn, selvbetjent) . Dette var en litt kronglete vei med pulker da det gikk nedover mellom trær og steiner, og av og til med Karo i full fart… Men vi kom oss ned, og kom frem til Røvollen før vi måtte finne fram hodelyktene. Deretter var det bare å følge stien gjennom skogen som var godt merket med røde T-er.  Der stien tar en krapp sving sørvestover tok vi av stien og fortsatte ca 350-400 meter rett østover. På ca 486 157 lå Roastbekkbua, en utrolig sjarmerende liten koje som første gang ble satt opp i 1934 av Kåre Grådal. Den ble overtatt av Statskog i 1984/1985, består av en liten vedovn, et bord og en brink med tre madrasser. Utenpå ser den ut som en jordgamme med to vinduer i. Temperaturen i dag var rett under null grader.

Denne kvelden var det indre- og ytrefilet av hare som stod på menyen, sammen med poteter, gulrøtter, blomkål, rosenkål og løk- og fløtesaus. Utrolig godt!

Nydelig formiddag på Skarpåstjønna
To gode venner - Varg og Lars Erik
Lite fisk, men herlig å være ute!
Hare på menyen
Fredag 30. desember: Roastbekkbua – Heggrøsttjønnan – Roastbekkbua (7 km)

I dag lot vi den ene pulken og mye av utstyret stå i Roastbekkbua, planen var en dagstur opp til nedre Heggrøsttjønna for å fiske og kose oss med bål. Temperaturen hadde falt litt i dag, så det var ca minus 5 grader og fint å være ute. Det var litt overskyet, men ble etter hvert et utrolig flott lys da sola gikk ned i tre-halv fire tida. Vi fulgte sporet vårt forbi Røvollen, men ville prøve en litt annen vei opp til Heggrøsttjønna for å se om vi fant en bedre vei å gå opp med pulkene neste dag. Vi gikk litt mer østover, men fant ut at det ikke var noe bedre her. Vi gikk til et lite nes ca 100-200 hundre meter utpå tjønna der vi slo oss til, boret hull i isen, hentet ved – det er utrolig mye god tyrived som lukter fantastisk! – og etter hvert kokte kaffe og laget lunsj. Ingen fisk i dag heller, men vi satte ut to snører som skulle stå til neste dag, for å plukke de opp på veien nordover mot Gubbtjønnbua igjen. Det var litt overvann nærme land, men ikke noe av betydnlng.

Vi rant ned samme vei som dagen før og fulgte i sporet til Roastbekkbua. I kveld var det surpølsa som stod for tur, med poteter og kålrabistappe – en skikkelig Rørosrett som vi bare måtte ha når vi var i Femundsmarka ifølge Lars Erik. Og det var et herremåltid dette også! I tillegg ble pinnekjøttet til neste dag lagt i vann over natta. Det ble helt stjerneklart denne kvelden, og med (nesten) halvmånen som lyste klart og fint, og det ble betydelig kaldere mot kvelden.

Roastbekkbua
Varg prøver kjøkkenveien inn i koja...
Isfiske - nok en dag uten fisk
Utstyret er i alle fall på plass
En fantastisk solnedgang litt over kl tre
Bål og Femundsmarka hører sammen
Stjerneklar kveld med måne over Roastbekkbua denne kvelden

Lørdag 31. desember: Roastbekkbua – Gubbtjønnbua (12 km)
Temperaturen var falt til 10-12 minus, og det var en fantastisk morgen med frost på trærne og et tynt og eventyraktig tåkelag over trærne. Vi forlot Roastbekkbua etter frokost. Rett før Røvollen møtte vi plutselig på en flokk reinsdyr på 15-20 dyr. De hadde tydeligvis kost seg på tunet til Røvollen for snøen var helt tråkket flat foran der. Veien opp fra Røvollen til Heggrøsttjønna gikk overraskende lett, og der plukket vi opp de to fiskesnørene – også disse uten fisk… Tydelig at fisken også hadde tatt juleferie! Vi fulgte i sporene våre (noen steder var de litt gjensnødd/blåst igjen, men for det meste gikk det greit å følge de), og tok lunsjen ved Nordre Skarpåstjønna, samme sted som på torsdagen.  Over Syndre Skarpåstjønna traff vi på en ny flokk med reinsdyr, enda flere denne ganga, som løp over vannet. Flott å se! Det var også et helt magisk lys denne dagen, først med tåka, så gjennom frostlaget på trærne, og etter hvert når sola begynte å gå ned ble den blå timen virkelig gjeldende. Ingen fisk her heller, men desto bedre ostesmørbrød på bålet idet sola gikk ned. Det var en fantastisk stjernehimmel, så vi lot lyktene ligge og gikk siste timen til Gubbtjønnbua i stjerneskinn. Da vi kom fram viste termometeret nærmere 20 minus.

Vi satte pinnekjøttet på kok et par timer, og gikk en tur ut på Gubbtjønna for å sette ut fire nattsnører og håpe på at det nye året ville bringe mer fisk. Deretter var det inn og gjøre klar festmåltidet – pinnekjøtt med poteter, kålrabistappe og bacon. Til dessert var tanken moltekrem, men Lars Erik hadde fått med rabarbarasyltetøy i stedet for molter – men rabarbarakrem var ingen nedtur! Vi hadde litt problemer med å holde oss våkne helt til midnatt, men klarte det akkurat, og gikk ut og tenkte stjernerabber da klokka bikka over til 2012.

Forbi Røvollen på veien lørdag morgen
Og vi prøver igjen... resultatet sier vel seg selv!
Magisk tåkelandskap over Heggrøsttjønna
Herlig nyttårsaftendag!
Tåkebelagt, magisk landskap
Vinterkunst
Den blå timen på årets siste dag, retning nordover fra Skarpåstjønna mot Storviggelen

Søndag 1. januar: Gubbtjønnbua – Langen (12 km)
Vi måtte opp ganske tidlig denne første dagen i det nye året, for å rekke å pakke og rydde og gå tilbake til Langen og kjøre til Røros før toget mitt gikk kl 1629 – og for ikke å måtte stresse for å nå det! Vi var av gårde kl ti, også i dag uten fisk etter å ha plukket opp de fire snørene fra Gubbtjønna. Vi møtte på noe overvann på Gubbtjønna, temperaturen var steget til oppimot null igjen denne dagen.  Vi fulgte sporene våre fra tirsdagen – ganske nedsnødd/gjenblåst  men for det meste tydelig nok – til reinsgjerdet/nasjonalparkgrena. Der tok vi mer rett vestover mot Nordvika. I Nordvika traff vi eieren av gården, han var forøvrig første og eneste person vi møtte i marka disse seks dagene. Vi gikk til Lorthølbua der vi tok lunsj. Det var begynt å snø ganske våte, store filler, så vi var ganske våte og det var greit med rast innendørs. Det ble en rask lunsj der vi varmet restene av pinnekjøttmiddagen fra dagen før på primus. Et herremåltid før vi fortsatte siste 50 minuttene til Langen, og var fremme litt før halv tre. Der var selvfølgelig batteriet på bilen flatt, men ved hjelp av Erik Langen og bilen hans ble det en ordnings på det, og vi kunne kjøre til Røros. Litt før halv fem var jeg og pulken plassert på toget, og nok en herlig turuke var tilføyd i minneboka!

I løpet av turen så vi masse mårspor og en del spor av elg, rein, ekorn, hare, et par-tre orrfugler og ryper og også et rykende ferskt jervespor. Det var jevnt over lite snø, noe som gjorde fremkommeligheten litt mer utfordrende, men det var absolutt nok til å kunne ferdes på ski og med pulk. Femundsmarka er et fantastisk område med masse gammelskog og furu, og romjula er en utrolig flott tid å være ute på og oppleve de få lyse timene som er om dagen, og ikke minst den lave sola og de flotte solnedgangene og lyset som oppleves på denne årstiden. I tillegg finnes det mange åpne buer og koier i Femundsmarka, eid av Statskog, åpne for de som vil til å overnatte i. Noen er merket av på kartet, andre ikke. Uansett – de er vel verdt et besøk og noe av det som gjør Femundsmarka til det Femundsmarka er.