Hytte-til-hyttetur i Huldreheimen

En tredagers hytte-til-hyttetur i nydelige Huldreheimen, med både fjell, skog, mygg, elver, hester, lange lunsjpauser og koselige hytter.

Dato: 17.-20. juli 2015
Sted: Langsua nasjonalpark (Huldreheimen)
Privat/organisert: Privat
Hvem var med: Elisa, Lars Erik, jeg, Varg og Karo
Overnatting: Storhøliseter, Storkvelvbu, Skriurusten
Kart: 1:50 000

Etter vi hadde vært på Galdhøpiggen kjørte vi rett videre til Vinstra, forbi Skåbu og opp i dalen helt frem til Storhøliseter (980 moh, selvbetjent hytte, DNT Oslo og omegn); et koselig setertun i utkanten av Langsua nasjonalpark (opprettet i 2011 som en vesentlig utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark). Det bodde allerede fire personer i den ene hytta, så vi tok den andre, der det også var tilrettelagt for hund. Elisa fant middag og førte regnskap over våre «selvplukkede» varer gjennom hele turen.

Lørdag morgen våknet vi til litt lavt skydekke og utrygt for regn. Vi fikk noen små gløtt av sol i løpet av dagen, men også litt lett regn, og mer regn når vi nærmet oss Storkvelvbu. Vi fulgte stien sørøstover til Storkvelvbu (12 km). Den gikk for det meste bortover eller oppover, først gjennom bjørkeskog, så mer oppover til fjellet. På veien; da vi var kommet på høyde med Statskogs hytte Svarttjønnholet traff vi på endel hingster som er på sommerbeite i dalen. Vi gikk forbi og tok en lunsjbit i passelig avstand så vi kunne se de. Men etterhvert ble de litt selskapssyke og kom for å besøke oss. Vi syntes etterhvert de ble litt vel innpåslitne og pakket kjapt sammen og gikk videre på stien. Da vi etter en stund traff på en mor og sønn og stoppet for å snakke med dem trodde vi hestene var blitt igjen i dalen. Men neida – idet vi skulle gå hver vår vei igjen kom sannelig den ene hesten etter den andre – 20-30 stykker totalt – pent på rad og rekke oppover stien. Det ble mange morsomme situasjoner, men det var litt godt å etterhvert slippe unna de. Vi var ikke helt trygge på sånne store dyr…

Storkvelvbu (1200 moh, selvbetjent, DNT Oslo og omegn) var det hyttevakt og vi ble plassert i den nederste hytta sammen med hyttevakten og et nederlandsk ektepar. Det ble en koselig kveld. Det kom endel folk utover ettermiddag/kvelden, men de ble alle plassert i hovedhytta øverst. Varg og Karo fikk et eget hunderom i uthuset sammen med en annen hund, men Elisa var flink til å besøke de og lufte de utover kvelden og morgenen.

Neste dag ble en skikkelig fin og solrik dag. Dette var også den korteste dagen, bare 6 km. Vi fulgte godt merket sti vestover til Skriurusten. Elisa ble en kløpper på kart og kompass utover dagen. Vi tok en laaang lunsjpause i sola, og stekte pannebrød og koste oss. Vi fikk også en fin kveld på Skriurusten (1040 moh, selvbetjent, DNT Oslo og omegn) der vi lå i annekset (tilrettelagt for hund) sammen med to andre nederlandske, hyggelige damer. Det ble middag, fruktsuppe, kortspill og god stemning utover dagen. Skriurusten lå lavere enn Storvelvbu og inne i bjørkeskogen – noe vi merket godt med massevis av mygg!

Siste dag gikk for det meste i skogen. Vi tok følge med myggen og stien var mye våt, myrete og gjørmete. Det var likevel et nydelig område med massevis av blomster. Det var likevel godt å komme fram til bilen til slutt. Vi vasket oss i bekken, skiftet tøy, satte på lydboken om Pym og kjørte 7-8 timer direkte sør til Søgne for videre sommerferie.

 

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Galdhøpiggen (2469 moh)

Tur til toppen av Norge – og for en dag!! Vindstille, sol og nydelig vær. En god del folk, forståelig nok med det været, og en finfin tur.

Dato:  16.-17. juli 2015
Sted: Galdhøpiggen, Jotunheimen
Privat/organisert: privat, men i taulag organisert fra Juvasshytta
Hvem var med: Bodil, Elisa, Lars Erik, jeg, Varg og Karo
Overnatting: Juvasshytta
Kart: turkart Jotunheimen vest (?) (1:50 000)

Vi kjørte fra Trondheim på torsdagen. Da vi tok av fra Dumdalen etter Lom kjørte vi oppover og oppover og kom inn i tåke og snøvær og dårlig sikt. Det var rundt 0 grader og det sluddet og var skikkelig surt da vi gikk ut av bilen ved Juvasshytta (1841 moh). Vi fikk likevel en koselig kveld på hytta med god 3-retters middag, lesing og kortspill.

Neste morgen kunne vi nesten ikke tro det vi så utenfor vinduet – knallblå himmel, sol, vindstille, noen få minusgrader og gnitrende hvit nysnø. Vi spiste en god frokost på hytta før det var oppmøte på plassen utenfor i nitida. Der fikk vi utdelt seler og så gikk vi oppover den godt merkede stien mot Styggebreen. Sola skinte og det var herlig å gå. Ved kanten av Styggebreen spiste vi lunsj før vi tok på selen og bandt oss inn i taulag på 20-30 personer i hvert tau. Deretter gikk det jevnt oppover breen. De siste 200 høydemeterne var vi på fast fjell igjen og løste oss ut av tauet. Deretter bar det opp siste bakken til toppen der vi ble belønnet med utrolig flott utsikt i alle himmelretninger.

Turen nedover gikk lett og vi var alle godt fornøyde da vi satte oss i bilen igjen. Vi kjørte ned til Lom der vi spiste pizza før vi satte Bodil på toget nordover mens vi andre reiste sørover til tur i Huldreheimen.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Familiehelg på Storerikvollen

Familiehelg på Storerikvollen med Barnas Turlag Trondhjems Turistforening. En herlig sommerhelg på fjellet med fint vær, bading, popcorn på bål, topptur, god mat, mange barn og masse mygg…

Popcorn på bålet utenfor Storerikvollen
Popcorn på bålet utenfor Storerikvollen

Dato: 5. – 7. juli 2013

Sted: Sylan

Privat/organisert: Barnas Turlag, Trondheim Turistforening

Hvem var med: Elisa, Lars Erik, Varg, jeg og ca 25 andre barn og voksne

Overnatting: Storerikvollen (betjent hytte, TT)

Fredag 5. juli: Sjursvollen – Storerikvollen (4 km)

Elisa og jeg reiste opp på ettermiddagen, parkerte på P-plassen på Sjursvollen og syklet de fire km inn til idylliske Storerikvollen på grusvei. Vi kom fram akkurat kl. seks, da middagen ble servert, og Elisa traff ei venninne fra korpset som også skulle på Familiehelga. En deilig treretters middag ble fortært før spill, lek, kaffe og kake før leggetid.

På sykkel på vei innover til Storerikvollen
På sykkel på vei innover til Storerikvollen
Ingen tvil om hvem som har inntatt Storerikvollen denne helga!
Ingen tvil om hvem som har inntatt Storerikvollen denne helga!

Lørdag 6. juli: Storerikvollen – Djupholmvika – Storerikvollen (4-5 km)

Jeg var med som aktivitetsleder på Familiehelga sammen med Morten, og etter frokost var det samling ute på vollen utenfor hytta. Det var knallvær og godt humør, og etter blikjentleker og informasjon gikk vi hele gjengen (ca 30 stykker) på stien 2-3 km til Djupholmvika. Det var barn i alderen 0-12 år sammen med foreldre/besteforeldre. Djupholmvika var en utrolig flott plass. En stor sandstrand i vika og en stor hengebro over elva Djupholma.

Det ble bål og steking av ostesmørbrød, leker på stranda, bading i vannet, fisking og mye moro. Vi var der i flere timer før vi tok turen tilbake til hytta, fyrte opp bålet og poppet popcorn før det klart for en nydelig treretters middag igjen.  Det var god stemning og kaffen ble tatt på vollen utenfor. Lars Erik og Varg hadde vært på jaktprøve denne dagen men kom opp på ettermiddagen og ble med oss på resten av kvelden.

På tur mot Djupholmvika
På tur mot Djupholmvika
Djupholmvika - en super plass for en lengre lunsjpause
Djupholmvika – en super plass for en lengre lunsjpause
Toastjern på bål gir de beste ostesmørbrød
Toastjern på bål gir de beste ostesmørbrød
Tydelig at Storerikvollen ligger nært svenskegrensa, med Maistang på tunet!
Tydelig at Storerikvollen ligger nært svenskegrensa, med Maistang på tunet!
Idylliske Storerikvollen er verdt et besøk
Idylliske Storerikvollen er absolutt verdt et besøk
Spisestua som disket opp med de beste retter
Spisestua som disket opp med de beste retter
Fantastisk utsikt mot Sylmassivet
Fantastisk utsikt mot Sylmassivet

Søndag 7. juli: Storerikvollen – Blåkkåkleppen (909 moh) – Storerikvollen – Sjursvollen (7 km)

Etter frokost var hele gjengen klar for topptur til Blåkkåkleppen. Opp dit var det ca 1,5 km og 150 høydemeter fra hytta. På toppen er det fantastisk utsikt til alle kanter og store varder. Underveis på turen fant vi rypeunger, gjemt Kvikk Lunsj og blomster til å fylle inn i Fjellpasset. Lunsjen ble fortært på toppen. Deretter delte gruppa seg – noen gikk direkte til parkeringsplassen, mens vi og noen andre gikk ned til Storerikvollen og dro derfra til parkeringsplassen. Elisa og jeg hadde syklene våre der, så mens Lars Erik og Varg tok stien til parkeringsplassen tok vi veien. Vel tilbake på parkeringsplassen dro vi ned til Sankåvika i Esandsjøen og tok et bad før vi skiftet til fintøy og dro dirkte til Farmors/Oldemors 99-årsdag på Røros.

En super tur med Barnas Turlag og Elisa fikk fylt på med både ny hytte, ny fjelltopp, nye blomster og nye dyr i Fjellpasset sitt. Fjellpasset gis ut av Barnas Turlag, DNT, og er en super motivasjon for barn. Etter fem hytte-besøk kan fjellpasset sendes inn og du får en overraskelse i posten – kan anbefales!

Gutta på tur på vei mot Blåkkåkneppen
Gutta på tur på vei mot Blåkkåkneppen
Utsikt fra toppen - ned til Storerikvollen, Esandsjøen og Sylmassivet
Utsikt fra toppen – ned til Storerikvollen, Esandsjøen og Sylmassivet