En tredagers hytte-til-hyttetur i nydelige Huldreheimen, med både fjell, skog, mygg, elver, hester, lange lunsjpauser og koselige hytter.
Dato: 17.-20. juli 2015
Sted: Langsua nasjonalpark (Huldreheimen)
Privat/organisert: Privat
Hvem var med: Elisa, Lars Erik, jeg, Varg og Karo
Overnatting: Storhøliseter, Storkvelvbu, Skriurusten
Kart: 1:50 000
Etter vi hadde vært på Galdhøpiggen kjørte vi rett videre til Vinstra, forbi Skåbu og opp i dalen helt frem til Storhøliseter (980 moh, selvbetjent hytte, DNT Oslo og omegn); et koselig setertun i utkanten av Langsua nasjonalpark (opprettet i 2011 som en vesentlig utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark). Det bodde allerede fire personer i den ene hytta, så vi tok den andre, der det også var tilrettelagt for hund. Elisa fant middag og førte regnskap over våre «selvplukkede» varer gjennom hele turen.
Lørdag morgen våknet vi til litt lavt skydekke og utrygt for regn. Vi fikk noen små gløtt av sol i løpet av dagen, men også litt lett regn, og mer regn når vi nærmet oss Storkvelvbu. Vi fulgte stien sørøstover til Storkvelvbu (12 km). Den gikk for det meste bortover eller oppover, først gjennom bjørkeskog, så mer oppover til fjellet. På veien; da vi var kommet på høyde med Statskogs hytte Svarttjønnholet traff vi på endel hingster som er på sommerbeite i dalen. Vi gikk forbi og tok en lunsjbit i passelig avstand så vi kunne se de. Men etterhvert ble de litt selskapssyke og kom for å besøke oss. Vi syntes etterhvert de ble litt vel innpåslitne og pakket kjapt sammen og gikk videre på stien. Da vi etter en stund traff på en mor og sønn og stoppet for å snakke med dem trodde vi hestene var blitt igjen i dalen. Men neida – idet vi skulle gå hver vår vei igjen kom sannelig den ene hesten etter den andre – 20-30 stykker totalt – pent på rad og rekke oppover stien. Det ble mange morsomme situasjoner, men det var litt godt å etterhvert slippe unna de. Vi var ikke helt trygge på sånne store dyr…
På Storkvelvbu (1200 moh, selvbetjent, DNT Oslo og omegn) var det hyttevakt og vi ble plassert i den nederste hytta sammen med hyttevakten og et nederlandsk ektepar. Det ble en koselig kveld. Det kom endel folk utover ettermiddag/kvelden, men de ble alle plassert i hovedhytta øverst. Varg og Karo fikk et eget hunderom i uthuset sammen med en annen hund, men Elisa var flink til å besøke de og lufte de utover kvelden og morgenen.
Neste dag ble en skikkelig fin og solrik dag. Dette var også den korteste dagen, bare 6 km. Vi fulgte godt merket sti vestover til Skriurusten. Elisa ble en kløpper på kart og kompass utover dagen. Vi tok en laaang lunsjpause i sola, og stekte pannebrød og koste oss. Vi fikk også en fin kveld på Skriurusten (1040 moh, selvbetjent, DNT Oslo og omegn) der vi lå i annekset (tilrettelagt for hund) sammen med to andre nederlandske, hyggelige damer. Det ble middag, fruktsuppe, kortspill og god stemning utover dagen. Skriurusten lå lavere enn Storvelvbu og inne i bjørkeskogen – noe vi merket godt med massevis av mygg!
Siste dag gikk for det meste i skogen. Vi tok følge med myggen og stien var mye våt, myrete og gjørmete. Det var likevel et nydelig område med massevis av blomster. Det var likevel godt å komme fram til bilen til slutt. Vi vasket oss i bekken, skiftet tøy, satte på lydboken om Pym og kjørte 7-8 timer direkte sør til Søgne for videre sommerferie.
Maries tur(b)logg 